Personlighetstest

Personlighetstest er en psykologisk metode som tar sikte på å vurdere en persons egenskaper og karakteristiske reaksjonsmåter. Den vanligste type personlighetstest er spørreskjemaet, som består av et stort antall spørsmål eller såkalte testledd. På bakgrunn av besvarelsen genereres en personlighetsprofil. Forskning har vist at en like gjerne kan bruke loddtrekning for å velge egnede kandidater til stillinger.

I løpet av de siste hundre årene har forskningen innen psykologi generelt og personlighet generelt utviklet seg kraftig, og det eksisterer i dag en rekke forskjellige type tester. Noen tar sikte på å beskrive alle sider ved personen, mens andre bare beskriver spesifikke områder.

Personlighetstester benyttes i helsevesenet, i arbeidslivet og i skoleverket. I helsevesenet benyttes tester av psykologer og psykiatere til diagnostisering, forskning og terapi. I arbeidslivet benyttes testene i rekruttering, lederutvikling og karriererådgivning. I de senere år har personlighetstester også dukket opp i skoleverket, oftest i forbindelse med karriereveiledning og yrkesvalg.

Personlighetstesters nytteverdi har vært omdiskutert, og i henhold til Norsk Psykologforening så finnes det svært mange useriøse personlighetsttester.^{[trenger referanse]} En av de som har vært mest kritiske til bruk av personlighetstester er den amerikanske forfatteren Annie Murphy Paul i boken The Cult of Personality Testing. For å gjøre noe med de useriøse testene har Det Norske Veritas utviklet en sertifiseringsordning for å sikre god kvalitet i det norske testmarkedet basert på Sertifiseringsrådet for testbruk i Norge (STN) sitt faglige rammeverk for sertifisering av tester. For øyeblikket^[når?] er det kun 6 Veritassertifiserte arbeidspsykologiske testbatterier: Shapes, OPQ32r, Hogans Personlighets Inventorium, Master Person Analyse, B5-Plus og Scales.

Ifølge psykologspesialist og professor Paul Moxnes har forskning vist at loddtrekning i praksis er like passende for å vurdere egnethet.^[1]

Stiftelsen Det Norske Veritas (DNV) er et uavhengig sertifiseringsorgan i Norge som gransker psykometriske tester og sørger for at testene lever opp til internasjonale retningslinjer for hva en god test skal være. DNV-sertifisering fungerer som et kvalitetsstempel og en garanti for at testen leverer det som loves. DNV har sertifisert personlighetstester og andre psykometriske tester siden 2007. Siden den gang har DNV benyttet seg av European Federation of Psychologists' Associations (EFPA) sine krav for testmetoder. DNV har på mange måter overtatt den posisjonen svenske Stiftelsen för Tillämpad Psykologi (STP) tidligere hadde i Norden vedrørerende kvalitetssikring av seriøse testleverandører og testverktøy. For å kunne konkurrere på det norske markedet har for eksempel svenske Assessio sine tester gjennomgått DNV-sertifisering i 2013, deriblant testene MiNT, Matrigma og Measuring and Assessing Individual Performance (MAP).^[2][3]

Felles for de fleste tester er at det er standardiserte målemetoder som beskriver personer gjennom en numerisk skala eller en systematisk kategorisering. Litt forenklet kan det sies at standardisering går ut på at informantene får

• Samme spørsmål eller oppgaver.
• Like instruksjoner.
• Sjanse til å gjennomføre testen under like betingelser.
• Svarene evaluert på identisk måte.

Informantens svar, eller testresultat, presenteres som et tall på en skala, eller som en kategori. Dette tallet kan for eksempel illustrere hvor utadvendt en kandidat er sammenliknet med andre.

Historisk og annet

• Woodworth Personal Data Sheet, publisert i 1919 og ofte omtalt som «verdens første personlighetstest»
• DISC assessment, et pseudovitenskapelig verktøy for selvvurdering av atferd publisert i 1928, hvis grunnlag ikke har vist seg å kunne forsvares vitenskapelig
• Myers-Briggs Type Indicator (MBTI), en svært kjent test, men som har blitt kritisert som pseudovitenskapelig^[4][5]
• EQSQ,^[klargjør] test bestående av emosjonell intelligens (EQ) og sosial intelligens-kvotient (SQ),^{[trenger referanse]} eller eventuelt i en annen betydning empatikvotient (EQ) og systematisering (SQ).^{[trenger referanse]}

Dagligliv

To kjente tester i populærkulturen er Big Five og 16-Personality:^[6]

• 16PF, også kjent som Sixteen Personality Factor Questionnaire. Deler inn i 4 personlighetsgrupper som igjen deles i 4 grupper, totalt 16.
• Five Factor Personality Inventory (FFPI), som er basert på femfaktormodellen

Arbeidsliv

• Shapes, en personlighetstest som har blitt brukt i det norske arbeidslivet^[7]
• Occupational Personality Questionnaires (OPQ), test rettet mot rekruttering og utvikling av ledere og fagspesialister^[7]
• Hogans Personlighets Inventorium (Hogan Personality Inventory),^[7] utviklet av amerikaneren Robert Hogan
• Master Person Analyse (Master Person Analysis)^[7]
• B5-Plus^[7] eller AB5, norskutviklet test basert på femfaktormodellen
• Personality and Preference Inventory (PAPI), en yrkesrettet personlighetstest brukt for å finne passende stillinger og arbeidsoppgaver
• Measuring and Assessing Individual Potential (MAP), svenskutviklet test utviklet av Assessio i 2009. DNV-sertifisert og brukt i det norske arbeidslivet.^[8]

Medisinsk

• Minnesota Multiphasic Personality Inventory (MMPI), en personlighetstest til medisink bruk og etterforskning
• Personality Assessment Inventory (PAI), en personlighetstest til medisink bruk, etterforskning, og rehabilitering av kriminelle

• Mabon, H. (2002): Arbetspsykologisk testning. Om urvalsmetoder i arbetslivet. Psykologförlaget, Stockholm. ISBN 91-7418-268-4
• Murphy Paul, Annie (2004): The cult of personality testing. How personality tests are leading us to miseducate our children, mismanage our companies and misunderstand ourselves. Free Press, New York. ISBN 0-7432-4356-0
• Skorstad, E (2008): Rett person på rett plass. Psykologiske metoder i rekruttering og lederutvikling. Gyldendal Akademisk, Oslo. ISBN 978-82-05-32620-0

• Produktsertifisering hos Det Norske Veritas
• Personlighetstester i arbeidslivet på finnstillinger.no
• Norsk Psykologforenings hjemmeside