Robert Grosseteste
| Robert Grosseteste | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1168[1][2][3][4] Stradbroke | ||
| Død | 9. okt. 1253[5][2][6] Lincoln Buckden[7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, filosof, matematiker, fysiker, astronom, naturviter, katolsk prest (1235–), diakon (1210–), katolsk biskop (1235–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Oxford (–1198*)[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Lincolnshire Lincolnkatedralen[9] | ||
Robert Grosseteste (født ca. 1175, død 9. oktober 1253), engelsk statsmann, skolastisk filosof, teolog og biskop av Lincoln, ble født inn i en fattig familie i Stradbroke, Suffolk. A.C. Crombie kaller ham den egentlige grunnleggeren av den vitenskapelige tradisjon i middelalderens Oxford, og på noen måter, den moderne engelske intellektuelle tradisjonen.
Han vil forbli best kjent for sitt arbeid med og sine originale tanker rundt det vi i dag kaller den vitenskapelige metode.
Forskning og verker
[rediger | rediger kilde]Grosseteste skrev allerede tidlig i sitt virke en rekke verker på latinsk og fransk, før han ble biskop, blant dem Chasteau d'amour, et allegorisk dikt om verdens skapelse og den kristne forløsning, og en rekke dikt og tekster om husstyre og hoffetikette.
I perioden 1224–1231 var han rektor ved University of Oxford, og i 1235 ble han biskop i Lincoln. I dette embedet sto han bak flere reformer innen etikk, moral og kirkelig disiplin.
Han forfattet også en rekke teologiske verker, som en innflytelsesrik Hexaëmeronstudie i 1230-årene. Dessuten skrev han manualer for sjelesørgerisk arbeide og produserte traktater som omhandlet botspraksis, klosterliv, menigheter og biskoppelig hushold.
Fra om lag 1220 til 1235 forfattet han de vitenskapelige verker som han guskes best for, ikke minst på grunn av den vitenskapelige metodebruk. De viktigste er:
- De sphera. Om astronomi.
- De luce (1225). Om «lysets metafysikk» (som er det mest originale verk om kosmogoni i det latinske vesten)
- De accessu et recessu maris. Om tidevannet (skjønt noen forskere mener dette var en annens verk)
- De lineis, angulis et figuris. Matematisk tenkemåte i naturvitenskapen.
- De iride. Om regnbuen.
Særlig berømt ble hans skrift om regnbuen. Grosseteste foretok forskjellige eksperimenter med linser og forestilte seg at hele regnskyen fungerte som en sfærisk linse der lyset brytes. Han kom fram til at regnbuens farger oppstår ved at solens hvite lys suksessivt forsvakes på grunn av brytningens forskjellige vinkler.
'De Luce tar for seg materiens natur og kosmos. Her, allerede syv hundre år før Big Bang-teoriens tid, beskriver Grosseteste universets tilblivelse som en eksplosjon og krystallisering av materie til stjerner og planeter i en serie konsentrerte sfærer rundt jorden. De Luce representerer det første kjente forsøk på å beskrive himlene og jorden ut fra ett enkelt sett av fysiske lover.
Grosseteste hadde også tanker om at det i all materie finnes små lommer av fortynnet luft som omslutter lys. Ved et kraftig slag mot noe så rokkes det ved disse lommer og det innestengte lyset kommer i en vibrasjon som senere forplantes i den omgivende materien inntil den treffer mot et tett legeme og oppfattes av oss som lyd. Ifølge Grossetestes idéer kan hele verden sies å utgjøre en stor sammenhengende helhet som i sin innerste natur er lys. I det hele tatt spiller lys en sentral rolle i hans naturfilosofi; lyset er bære av den struktur som gjør verden mulig å oppfatte og begripe.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stanford Encyclopedia of Philosophy, URL plato.stanford.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Complete Dictionary of Scientific Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, oppført som Robertus Grosseteste, VcBA-ID 495/14417[Hentet fra Wikidata]
- ^ Documenta Catholica Omnia, oppført som Grosseteste, Robert, Documenta Catholica Omnia author ID 30_10_1168-1253-_Grosseteste,_Robert[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Grosseteste, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Grosseteste[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alistair Cameron Crombie: Robert Grosseteste and the Origins of Experimental Science, 1100-1700. Oxford: Clarendon Press 1953, ISBN 0-19-824189-5
- Richard C. Dales: Robert Grosseteste's Scientific Works, in: Isis 52 (1961), 381-402.
- John Flood (utg.): Robert Grosseteste and his intellectual milieu. New editions and studies. Pontifical Institute of Mediavel Studies, Toronto 2013. ISBN 978-0-88844-824-8
- (de) Klaus Kienzler: «Robert von Grosseteste» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 8, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-053-0, sp. 444–446.
- G. V. Lechler: Robert Grosseteste, Bischof von Lincoln. Leipzig 1867.
- James McEvoy: Robert Grosseteste, Oxford: Oxford University Press 2000.ledende innførende totalfremstilling
- James McEvoy: Robert Grosseteste. Exegete and Philosopher. 1994 artikkelsamling
- James McEvoy: The Philosophy of Robert Grosseteste, Oxford: Clarendon Press 1986.Standardverk
- Steven P. Marrone: William of Auvergne and Robert Grosseteste: New Ideas of Truth in the Early Thirteenth Century, Princeton N.J.: Princeton University Press 1983.
- Richard Southern: Robert Grosseteste: The Growth of an English Mind in Medieval Europe, Oxford: Clarendon Press 2. A. 1992.