Serov

Serov
Land		Russland
Grunnlagt		1894
Oppkalt etter		Anatolij Serov
Postnummer		624980–624999
Retningsnummer		34385
Areal		438 kvadratkilometer
Befolkning		93 192[1] (2023)
Bef.tetthet		212,77 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.		105 meter
Nettside		www.adm-serov.ru
Serov 59°36′00″N 60°34′00″Ø
Serov på Commons

Serov (russisk: Серо́в) er en by i Sverdlovsk oblast i Russland, og administrativt senter for Serovskij rajon. Innbyggertall: 99 804 (folketelling 2002), 104 158 (folketelling 1989).

Byen ligger på østsiden av Uralfjellene, på venstre bredd av elva Kakva (en sideelv til Sosva), noe over 300 km nord for Jekaterinburg.

Serov er et betydelig senter for ferrolegeringer, som utgjør 80 % av byens økonomi. De to største selskapene er A.K. Serov Metallurgiske fabrikk (russisk: Металлургический завод им. А. К. Серова – Metallurgitsjeskij zavod im. A. K. Serova) og Serov Ferrolegeringsfabrikk (russisk: Серовский завод ферросплавов – Serovskij zavod ferrosplavov). Det sistnevnte produserer rundt 5 % av verdens ferrokrom. Øvrige industrier er maskinbygging, tømmer og næringsmidler. Serov kraftverk (Serovskaja GRES) forsyner området med elektrisitet. Byen er senter for et stort gruveområde, med utvinning av lignitt, jern, bauxitt og gull.

I den første tiden av den russiske koloniseringen av Sibir var det bare noen få mindre landsbyer i området. Situasjonen endret seg i 1893, da lederen for Bogoslovsk Gruvedistrikt, Aleksander Auerbakh, foreslo å bygge en fabrikk for produksjon av støpejern og jernbaneskinner ved elva Kakva, nær enden av en eksisterende jernbane. Byggingen av en bosetning for arbeiderne begynte samme år. Den ble kalt Nadezjdinsk etter Nadezjda Mikhajlovna Polovtsova, eieren av Bogoslovsk Gruvedistrikt. Det første stål og skinner fra Nadezjdinsk ble produsert i 1896, og en stor del av skinnene til den transsibirske jernbanen kom herfra. Dmitrij Mendelejev, som besøkte Nadezjdinsk, var gledelig overrasket av den progressive teknologien som ble brukt ved fabrikken. Den første skolen i Nadezjdinsk åpnet i desember 1895, og det første kraftverket (415 kW) i 1907.

Nadezjdinsk berørt av den russiske revolusjonen i 1905, med uro som fortsatte til og med 1908. Ved starten på første verdenskrig ble industrien i Nadezjdinsk lagt om for å passe militære behov. Brødrene Kleins maskinbyggingsfabrikk ble flyttet til Nadezjdinsk fra Riga i 1917. Den økende etterspørselen etter arbeidskraft ble løst ved å ansette arbeidere fra Kina og Korea, i tillegg til krigsfanger. I 1917 var det 1266 kinesere og koreanere, og 3329 krigsfanger i Nadezjdinsk.

27. oktober 1917, to dager etter oktoberrevolusjonen i St. Petersburg, ble makten i byen overført til Arbeidernes sovjet uten kamp. 18. desember 1917 ble Bogoslovsk Gruvedistrikt, inkludert fabrikkene i Nadezjdinsk, nasjonalisert. I oktober 1918 ble Nadezjdinsk okkupert av hæren til Den midlertidige regjeringen i Sibir, som var motstandere av sovjetene under den russiske borgerkrigen. 20. november 1918, to dager etter at admiral Aleksandr Koltsjak ble leder for de hvite i Sibir, henrettet de hvite i Nadezjdinsk 23 av sine «røde» motstandere. 19. juli 1919 ble byen tatt tilbake av røde partisaner, som støttet sovjetene. Byen var ødelagt etter borgerkrigen, ingen fabrikker var i fungerende stand, og mange ingeniører hadde forlatt området. Den Sovjetiske regjeringen la ned mye anstrenger i å gjenopprette byen og dens økonomi, og ved slutten av 1925 gikk fabrikkene i Nadezjdinsk igjen på full kapasitet.

I 1926 fikk Nadezjdinsk innvilget bystatus. På 1930-tallet ble produksjonen av ferrolegeringer i Nadezjdinsk utvidet og diversifisert. I 1934 ble byens navn endret til Kabakovsk, etter I. D. Kabakov, lederen av bolsjevikpartiet i Sverdlovsk oblast. I 1937 ble Kabakov avsatt som følge av Stalins utrenskninger, og byen fikk tilbake sitt gamle navn Nadezjdinsk. I 1939 fikk byen igjen et nytt navn, Serov, etter flypiloten A.K. Serov, en tidligere arbeider ved Nadezjdinsk-fabrikken, og krigshelt fra den spanske borgerkrigen, som dødd tidligere samme år.

Serov var et viktig senter for stålproduksjon under andre verdenskrig. På grunn av mangelen på menn, som var utskrevet til aktiv krigstjeneste, var de fleste stålarbeiderne kvinner. Mange organisasjoner ble evakuert til Serov fra de sovjetiske territoriene som var okkupert av tyskerne, blant annet sykehus fra Polotsk og Smolensk, og et teater fra St. Petersburg.

Etter krigen økte etterspørselen etter stål ytterligere, på grunn av gjenoppbyggingen. Serov ble et hovedknutepunkt for den elektrifiserte jernbanen, og et nytt kraftverk ble bygget. I 1958 ble det produsert ferrosilisium i Serov for første gang. På 1970-tallet ble det bygget et treforedlingsanlegg og en gassrørledning.

Tidlig på 1990-tallet brakte de feilslåtte reformene til Gorbatsjov byens økonomi ned til et rekordlavt nivå. Byen opplevde betydelig økt arbeidsledighet og fattigdom, i likhet med mange små byer over hele Russland. Samtidig ble mange statlige selskaper privatisert eller ble lagt under kommunal kontroll. 14. juli 1993 brast en dam ved Kiseljovskoje-reservoaret, og 1373 familier mistet sine hjem. Etter årtusenskiftet har imidlertid utviklingen i byens økonomi igjen vært positiv, levestandarden har økt, og byen ser stadig bedre ut.

• Offisielt nettsted
• (en) Serov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Uoffisiell informasjonsportal for Serov (med utførlig historieseksjon) Arkivert 22. juni 2007 hos Wayback Machine. (russisk)
• Uoffisielt nettsted for Serov (russisk)
• A.K. Serov Metallurgiske fabrikk Arkivert 14. mars 2022 hos Wayback Machine. (russisk)
• Serov Ferrolegeringsfabrikk (russisk)