Hopp til innhold

Serpentin (kanon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Serpentin fra 1400-tallet.
Nürnberger Feldslange rundt 1500, (Albrecht Dürer)

Serpentin (via fransk serpentine eller tysk Serpentine, til middelalderlatin serpentinus, til latin serpens (genitiv serpentis), «slange»)[1] var opprinnelig et opphav til den håndholdte arkebuse, men ble senere brukt til å beskrive en type middelalder- og renessansekanoner. Den har et mangfold av betegnelser på ulike språk, men de fleste har samme opphav. På engelsk er den kalt for en culverin, avledet fra det franske couleuvrine (fra couleuvre «gresslange»),[2]svensk kalt slanga (fra tysk schlange, «slange/orm»).[3] Fra dets opprinnelse som et håndholdt våpen ble det tilpasset for bruk som artilleri av franskmennene på 1400-tallet, og for bruk i marinen av engelskmennene på 1500-tallet. Serpentin som artilleristykke hadde et langt glattløpsløp med relativt lang rekkevidde og flat bane, og fyrte av solide rundskuddsprosjektiler med høy munningshastighet.

Håndholdte serpentiner

[rediger | rediger kilde]

Håndholdte serpentiner besto av et enkelt metallrør med glatt boring. Dette var så godt som lukket i den ene enden, kun åpent i et lite berøringshull formet for å kunne tenne kruttet. Røret ble festet til en forlengelse av tre eller metall som kunne holdes under armen. Den ble lastet med krutt og blykuler og avfyrt ved å stikke en brennende fyrstikk/tennstikke sakte inn i berøringshullet.

Kong Jakob IV av Skottland var en entusiastisk bruker av håndholdte serpentiner i 1508. Han holdt skytekamper i de store salene i Holyrood Palace og Stirling Castle, brukte en serpentin for å jakte på hjort i parken til Falkland Palace, og skjøt tilsvarende på sjøfugler fra en robåt utenfor Isle of May.[4]

I tillegg til arkebuse, utviklet serpentinen seg også til den tyngre baklastende svingbass, som veide rundt 40 kg (88 lb), og krevde en gaffel for støtte og sikting. Dette våpenet ble formet for å benytte avtakbare krusformede kamre, som var forhåndsfylte med krutt og prosjektiler for å framskynde omlastingen. Svingbare kanoner av typen svingbass ble ofte brukt på skip mot fiendens mannskap.

Tyngre serpentiner

[rediger | rediger kilde]

Serpentiner, som hadde en lengde motsvarende 30–50 x kaliber, inndeles i tre typer tyngre artilleristykker, og kjennetegnes ved deres størrelse: hele, halve og korte.[5] De lettere, vanligvis sekspund eller trepund, kalles felt-serpentiner og ble benyttet av feltartilleriet. Betegnelsen «fältslangor» ble anvendt ennå på 1700-tallet i Sverige og forsvant først i 1766. I Armémuseum i Stockholm finnes de to danske «metallslangor», fra 1542 og 1543, samt en ekstremt kunstnerisk utført polsk serpentin, framstilt i 1602. Den minste typen var håndholdte serpentiner eller «handrör» på svensk. De ble ladet med ladestokk av jern og skjøt kuler av bly. Vekten deres var bare 4–5 kg.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Serpentin», NAOB; «Serpentin», Ordbøkene
  2. ^ «culverin», Oxford English Dictionary. Oxford University Press. (abonnement nødvendig)
  3. ^ a b «Slanga», Nordisk familjebok, 1904–1926.
  4. ^ Paul, James Balfour (1902): Accounts of the Treasurer, bind 4, Edinburgh, s. Lxvii-lxxi, 115, 130.
  5. ^ Chambers, Ephraim, red. (1728): «Culverin». Cyclopædia: or, An Universal Dictionary of Arts and Sciences (1. utg.). James and John Knapton, et al.

Videre lesning

[rediger | rediger kilde]
  • Aarsand, Johs (1999): Materiellforvaltning i Hæren : en historisk oversikt, [Kolsås] : Hærens forsyningskommando, ISBN 82-995310-0-4. Lesning som blabok via Nasjonalbiblioteket (krever norsk IP-adresse)
  • Michael, Nicholas; Embleton, Gerry (1983): Armies of Medieval Burgundy 1364–1477, Osprey Publishing, ISBN 0-85045-518-9.
  • Mortensen, Michael H. (1999): Dansk Artilleri indtil 1600 1999, Tøjhusmuseet, ISBN 87-89022-38-6
  • Norris, John (2003): Early Gunpowder Artillery 1300-1600, The Crowood Press; 1. utg., ISBN 1-86126-615-4.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]