Simplicissimus

Simplicissimus var også hovedperson i ei bok av Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen og en skikkelse i et skrift av Galileo Galilei. Se også Simpl for kabareten i Wien.

Simplicissimus var et tysk, satirisk vittighetsblad som ble utgitt fra 1896 til 1944 og siden fra 1954 til 1967. Det ble kjent for høy kvalitet på karikaturtegninger og litteraturanmeldelser og hadde stor betydning for de velutdannede samfunnsklassene og som inspirasjonskilde for kunstnere, også for norske tegnere.

Simplicissimus ble grunnlagt som et illustrert, humoristisk ukeblad i München i april 1896 av forlagsbokhandler Albert Langen og tegneren Thomas Theodor Heine (1867–1948).^[2][3] Bladet kom blant annet som et mer radikalt motstykke til de eldre vittighetsbladene Fliegende Blätter og den forsiktig politiske Kladderadatsch i Berlin. Bladet kom ut ukentlig med åtte til 20 sider per nummer. Simplicissimus hadde sin storhetstid før første verdenskrig med et opplag på 85 000 i 1904. Det gikk inn 13. september 1944, men utkom på nytt fra 1954 til 1967.^[2]

Simplicissimus ble oppkalt etter helten «Simplicius Simplicissimus» i Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausens berømte tyske roman Der Abenteuerliche Simplicissimus Teutsch (1668) med handling fra like etter trettiårskrigen.^[2] «Simplicissimus» er latin og kan oversettes med «den oppriktigste» eller «den enfoldigste». Bladets kjennemerke og emblem var en truende, rød bulldog, opprinnelig tegnet av Th. Th. Heine.

Blant Simplicissimus' illustratører var samtidas største karikaturtegnere, blant andre Thomas Th. Heine (1867-1948), Edward Thöny (1866–1950), Bruno Paul (1874–1968), Karl Arnold (1883–1953), Ernst Barlach (1870–1938), Rudolf Wilke (1873–1908), Alfred Kubin (1877–1959), Jules Pascin (1885–1930), Josef B. Engl (1867–1907), Heinrich Kley (1863–1945), Käthe Kollwitz (1867–1945), Théophile Alexandre Steinlen (1859–1923) og George Grosz (1893–1959) samt nordmennene Olaf Gulbransson (1873–1958)^[3] og Ragnvald Blix (1882–1958).^[2] Av skribenter kan nevnes store navn som Thomas Mann, Hermann Hesse, Ludwig Thoma, Georg Queri, Frank Wedekind og Rainer Maria Rilke.^[3]

Simplicissimus var et borgerlig-demokratisk kampblad uten et eget politisk program, men målbar en hensynsløs kritikk av makthaverne i keisertidas Tyskland og under Weimar-republikken. Både monarkister og industriherrer, prøyssiske generaler og katolsk geistlighet, såvel som byens dekadente overklasse, ble hengt ut i tekst og tegning. Bladet støttet likevel tysk politikk under den første verdenskrig.^[2]

Da Adolf Hitler kom til makten tidlig i 1933, måtte Heine flykte utenlands etter å ha latterliggjort «der Führer» og den nasjonalsosialistiske propagandaen i flere tegninger i årene før. Redaktørstillingen ble da overtatt av karikaturtegneren Erich Schilling (1885–1945), som opprinnelig hadde vært kritisk, men ble tilhenger av nazismen og regimet. Flere av tegnere ble også værende, deriblant Gulbransson, Thöny og Arnold, som arbeidet videre i en mer ukritisk stil. Ofte var det skråblikk på den nye hverdagen i Hitler-Tyskland, gjerne komiske karakterer og uskyldige situasjoner fra sosietet eller landet, og ikke sjelden tegninger av lettkledte kvinner. Etter hvert kom flere karikaturer av utenlandske politikere og internasjonal storpolitikk, og under andre verdenskrig ble bladet gradvis fylt av myndighetenes krigspropaganda der fiendens ledere og soldater ble demonisert.

• Die Jugend, illustrert kulturtidsskrift som var en av Simplicissimus' viktigste konkurrenter

• (en) Simplicissimus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Simplicissimus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Alle utgaver fra 1896 til 1944 (høyoppløste, søkbare sider på tysk)