Skyggefugl
Skyggefugl | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Scopus umbretta Gmelin, 1789 | |||
Synonymi | |||
Scopidae, Scopus | |||
Populærnavn | |||
skyggefugl | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Pelikanfugler | ||
Familie | Skyggefugler | ||
Slekt | Scopus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | våtmarksområder | ||
Utbredelse: | Afrika sør for Sahel, Madagaskar og Sørvest-Arabia |
Skyggefugl (Scopus umbretta) er eneste art i slekten Scopus, som er eneste slekt i skyggefuglfamilien (Scopidae). Arten består av to taxa. Skyggefuglene utgjør sammen med pelikaner (Pelecanidae), treskonebber (Balaenicipitidae), hegrer (Ardeidae), og ibisfamilien (Threskiornithidae) ordenen pelikanfugler (Pelecaniformes).
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Skyggefuglen blir 50–56 cm lang og veier typisk 415–430 g. Det tyske artsnavnet 'hammerkopf', på engelsk også 'hamerkop', skildrer hodeforma, et lett nedbøyd nebb og en bakovervendt fjærtopp gjør at omrisset av hodet minner om en hammer. Arten har utbredelse i Afrika sør for Sahara, på Madagaskar og i sørvestre Arabia, den har habitat på våtmarkene i et bredt spekter, inkludert elvemunninger, innsjøkyster, fiskedammer, elvebredder og steinete kyster i Tanzania. Skyggefuglen er en standfugl som ofte gjør lokale forflytninger, den er ikke globalt truet og er lokalt tallrik i Afrika og på Madagaskar.[2]
Underarter
[rediger | rediger kilde]Arten består i kraft av to underarter, som er allment akseptert. To andre underarter er også foreslått, men disse mangler internasjonal aksept.[2]
- S. u. minor Bates, 1931 – utbredt langs kystbeltet av Vest-Afrika, fra Sierra Leone til Øst-Nigeria
- S. u. umbretta J. F. Gmelin, 1789 – nominatformen er utbredt i det meste av tropisk Afrika, Sørvest-Arabia og på Madagaskar
Fugler på Madagaskar blir av og til behandlet som en egen underart; S. u. tenuirostris. Det er forslått en nye underart fra Sørvest-Kenya (S. u. bannermani), men denne er inkludert i nominatformen.[2]
Systematikk
[rediger | rediger kilde]Skyggefuglens plassering i systematikken har vært usikker, og den har vanligvis hatt sin egen familie, men AOU mente den var en del av pelikanfamilien. HBW Alive plasserer den imidlertid i sin egen familie, noe kladogrammet nedenfor også reflekter.[2]
Aequornithes |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ BirdLife International. 2016. Scopus umbretta. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22697356A93610351. Scopus umbretta. Besøkt 22. januar 2018.
- ^ a b c d Elliott, A., Garcia, E.F.J. & Boesman, P. (2016). Hamerkop (Scopus umbretta) . In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- BirdLife International (2013) Species factsheet: Scopus umbretta. Henta fra http://www.birdlife.org den 27. oktober 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) skyggefugl i Encyclopedia of Life
- (en) skyggefugl i Global Biodiversity Information Facility
- (no) skyggefugl hos Artsdatabanken
- (en) skyggefugl hos Fossilworks
- (en) skyggefugl hos ITIS
- (en) skyggefugl hos NCBI
- (en) Kategori:Scopus umbretta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Scopus umbretta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Scopus umbretta – detaljert informasjon på Wikispecies