Hopp til innhold

Steinskvett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steinskvett
voksen hann
Nomenklatur
Oenanthe oenanthe
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
steinskvett,
steindulp
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
InfraordenPasserida
FamilieFluesnapperfamilien
SlektOenanthe
Økologi
Habitat: åpent steinete landskap, hekker i steinhuler og kaninhull
Utbredelse:

Steinskvett (Oenanthe oenanthe) er en art i fluesnapperfamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl. Arten inngår i slekten Oenanthe, som teller 28 arter i delgruppen Saxicolinae. Steinskvett består som fire taxa, hvorav nominatformen hekker i Norge og ssp. leucorhoaJan Mayen.

Steinskvett hunn
Ungfugl av Steinskvett.

Steinskvetten er utbredt i Europa, Russland, Sentral-Asia, Alaska, Canada og Grønland. Den lever i åpent og steinet terreng. I Norge fins steinskvetten over hele landet, men den er mest tallrik i fjellet. Noen få steinskvetter hekker så langt nord som på Svalbard. Steinskvetten trekker til tropisk Afrika i august-september og kommer tilbake i april-mai.

Fuglen er ca. 14 cm lang og 21-30 gram tung. Hannen har hvit panne og en mørk stripe over øyet. Vingene er svarte. Hannen har blågrå isse og rygg og ei svart stripe gjennom øyet. Hunnen har brungrå overside. Sangen består av melodiske kvitre- og skurelyder.

Steinskvetten spiser larver, insekt og edderkoppdyr. Om høsten kan de også spise bær.

Reiret lages av plantedeler og ligger i hulrom i bakken, under steinheller eller på lignende steder. Hunnen legger 5-7 lyseblå egg i mai-juni. Rugetiden er 14 døgn. Ungene blir i reiret to uker. Steinskvetten blir kjønnsmoden etter ett år og kan leve i sju år. Par kan holde sammen i flere år og komme tilbake til det samme hekkeområdet, men hannen parer seg gjerne med flere hunner. Røyskatt og kråker tar egg fra steinskvettreir når sjansen byr seg.

Et annet navn på fuglen er steindulp.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]