Stifoss kraftverk

Stifoss kraftverk
Land		Norge
Sted		Risør[1]
Vassdrag		Gjerstadvassdraget
Magasin		Vasstøvannet
Prod.start		1939[2]
Eier		AS Egelands Verk[2]
Operatør		AS Egelands Verk[2]
Tekniske data
Slukeevne		6.5 m³/s[3]
Fallhøyde		17 meter
Effekt		0,75 megawatt[3]
Årsproduksjon		3.47 GWh[3]
Stifoss kraftverk 58°47′26″N 9°05′21″Ø

Stifoss består tre bygninger, tresliperiet fra 1893, tørkeriet fra 1910 og kraftstasjonen (et vannkraftverk) bygd i 1939. Stedet ligger langs det vernede Gjerstadvassdraget på grensen mellom Gjerstad og Risør kommuner i Agder fylke.

Det var et tresliperi her fra 1893 til 1950. Kraften kommer fra et vannfall på 17 meter fra Vasstøvannet til Brøbøvann. Kraftstasjonen ble anlagt i 1939, og drives fortsatt. Installert effekt er 750 kW. Årsproduksjon er 3,5 GWh. Dagens eiere er AS Egelands Verk som igjen eies av Fossberg Kraft AS.

Navnet Stifoss kommer trolig av ”Stige” – trinn^[4], som forteller at fossen faller i flere trinn mellom Vadstøvannet og Storelva nedenfor. Før fossen ble regulert var den samlede fallhøyden ca 15 meter, etter reguleringen ca. 17 meter.

I Stifoss har det vært sagbruk helt fra begynnelsen av 1600-tallet, kanskje også på 1500-tallet. Sagbruket ble for det meste eid av byborgere i Risør. I 1870 kjøpte Jacob Prebensen seg inn i sagbruket, og i 1883 overtok han hele eierskapet. Fallrettighetene i Øvre Stifoss hadde Henrik Carstensen sikret seg allerede i 1793. I 1855 solgte Carsten Henrik Carstensen enke fallrettighetene til Nicolai Aall, eieren av Egelands Jernverk.

I dag er det ingen spor tilbake etter sagbruksvirksomheten i Stifoss.

Det første tresliperi i Norge ble bygget ved Akerselven i Oslo i 1863. Mot slutten av 1870-årene begynte tremasseindustrien for alvor å vokse i Norge. Innen 1895 var det reist 69 sliperier i landet. I tidligere Aust-Agder fylke var Rygene Brug det første, anlagt i 1871. Deretter fulgte Egelands Verk (Revet) og Kalvild Tresliperi (Nedbrent) i 1888 og Stifoss Tresliperi i 1893.

Da det ble utarbeidet nye metoder for produksjon av stål i utlandet, ble de gamle norske jernverkene utkonkurrert, og i 1884 gikk Egelands Jernverk konkurs. I 1888 ble boet kjøpt av Egelands Værks Interessentskab, som var eid av en gruppe finans- og industrifolk, og det ble bygd tresliperi. Sentral i eiergruppen var ingeniøren H.C. Hansen, som først bodde på Verket, senere i mange år på Søndeled Gård. De nye eierne bygget sliperi på den gamle jernverkstomten på Verket i 1888. Etter kort tid viste det seg at vanntilførselen til det nye sliperiet var for lite og en besluttet å bygge et nytt sliperi i Nedre Stifoss, en eiendom som interessentskapet hadde tilegnet seg i forbindelse med konkursoppgjøret. Arbeidet med å bygge sliperiet begynte i 1893, men driften kom først i gang i 1894. I 1907 ble det også bygget tresliperi i Søndeled. Tremasseproduksjonen i Stifoss ble nedlagt i 1939, men gjenopptatt etter at sliperiet på Søndeled brant i 1944. Driften i Stifoss tok endelig slutt i 1949.

Sliperibygningen fra 1893 er reist i 2 1/2 etasje av teglstein. Grunnmuren er satt opp av huggen granitt. I pilastre, gesimser og vindusomramninger er det brukt glasserte stein som utsmykning stein som utsmykning. Disse ble visstnok forordnet av Gunnar Knudsen, som var medlem av interessentskapet (og seinere statsminister). Vinduene er av støpejern. I den nordvestre gavlveggen fra andre etasje gikk det bru inn til fjellet over tømmerrenna og fra tredje etasje over til veien. Bygningen kan være tegnet av ingeniør H.C. Hansen som var en av interessentene og hadde bred erfaring med tresliperier. Interiørmessig har bygningene sveitserstildetaljer.

Det første tørkehuset fra 1893 var bygget i bindingsverk og brant ned i 1910. Det nye tørkehuset, tegnet av H.C. Hansens sønn, ingeniør Peder Arnold Hansen, ble bygget samme år og oppført tilnærmet likt sliperibygningen med grunnmur av huggen granitt, støpejernsvinduer og skorstein til fyrhuset. Bygningen ble oppført av murmester Ludvig Christensen fra Bosvik i Risør.

Den tredje bygningen reist i teglstein er kraftstasjonen. Den ble bygd i 1939, og utstyrt med en francisturbin. Da kraftstasjonen ble anlagt ble røret delvis lagt i tunnel på innsida av sliperiet. Denne delen av røret er i klinket stål. Den øvre delen av røret er av kreosotimpregnert plank bundet sammen med jerngjorder. Dette ble fornyet i 1950-åra. Turbinen var i daglig drift frem til 2014, da en hadde et generatorhaveri. Nye eiere vil i løpet av 2020 forsøke å få drfit på turbinen igjen, i påvente av bygging av en ny kraftstasjon. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) gav AS Egelands Verk konsesjon til å bygge nytt kraftverk på Stifoss våren 2019. Disse konsesjonene er påklaget og det forsøkes nå å få disse konsesjonene tilbake.

I forbindelse med byggingen av damanlegget og tremassefabrikken i Stifoss ble det i 1893 bygget ny tømmerrenne forbi fossen. Den nåværende, som ble fornyet i 1950-årene, er i forfall og er flere steder rast sammen eller fjernet. Det første turbinrøret ble bygget i forbindelse med anleggelsen av tresliperiet. Ny demning i betong med inntak til turbinrør, skåtrene og ålekar ble bygget i 1949.

Stifossveien fra daværende Vestlandske Hovedvei, forbi Stifoss og til Stifossbrygga ved Vadstøvann ble anlagt samtidig med at tresliperiet ble bygget i 1893. Veien viser flere fine eksempler på oppmurte steinmurer og forstøtningsmurer. Brua ved Katthola like nedenfor Stifossmoen har bevart de gamle steinmurte brukarene fra 1893.^[5]

• «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
• NVE vannkraftdatabase
• Informasjonsplakat ved stasjonen.