apotek – Store medisinske leksikon

Apotekenes viktigste oppgave er å ekspedere legemidler. For noen legemidler trenger man resept. Farmasøyter er helsepersonell som jobber på apotek og som finner rett medisin, kontrollerer den og informerer kjøperen om produktet.

Farmasøyt

Av Gorm Kallestad/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Apotek er et utsalgssted for legemidler. Apotekenes selger reseptpliktige og reseptfrie legemidler til mennesker og dyr over hele landet. På apoteker kan man også få råd og veiledning knyttet til behandling av enkle symptomer og sykdommer. Noen apotek tilbyr også vaksinasjon, blodtrykksmåling og enkelte andre helsetjenester.

Faktaboks

Uttale: apotˈek
Etymologi: av gresk apotheke, ‘forrådsrom’

Det er bare farmasøyter som kan selge legemidler på apotek. Farmasøyter er autorisert helsepersonell. De er eksperter på hvordan legemidler lages (galenisk farmasi), og hvordan de virker i kroppen (farmakologi).

Alle apoteker er medlem i bransjeorganisasjonen Apotekforeningen.

Oppgaver

Ekspedisjon av legemidler

«Blå resept» kommer av at disse reseptene tidligere ble skrevet på en reseptblokk som hadde blå farge.

Blå resept

Av Jens Sølvberg / Samfoto/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Et apoteks viktigste oppgave er å ekspedere elektroniske resepter og papirresepter slik at kunden kan hente ut legemidler og andre varer på resept. Farmasøytene skal bidra til at den som mottar legemidler får tilstrekkelig med opplysninger om legemiddelet til at det kan brukes riktig.

Apotekenes arbeid med resepter, farmasøytiske kontroll og klargjøring av legemidler er regulert i Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler med mer. Farmasøytene kan også melde fra om eventuelle bivirkninger.

Veiledning og salg av reseptfrie legemidler

En del av legemidlene på apotek er ikke reseptbelagt. For eksempel kan en del smertelindrene legemidler kjøpes uten resept.

Smertestillende midler

Av Berit Roald/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Myndighetene forventer at befolkningen har god helsekompetanse og kan behandle alminnelige helseplager uten å ta kontakt med helsetjenesten. Dette er i tråd med LEON-prinsippet som innebærer at innbyggerne skal behandle sine helseplager på det laveste effektive omsorgsnivået. Personalet på apotekene er utdannet helsepersonell og kan derfor gi råd og veiledning for personers egenomsorg av enkle symptomer og sykdommer. Eksempler på dette er smerte, feber og forkjølelse, forstoppelse, diare, hemoroider, tørre øyne, pollenallergi og dårlig ånde.

Foreldre kan også be om råd til egenomsorg for barn, for eksempel bleieutslett, barnemark, vannkopper, hodelus og skabb. Apotek selger også kosttilskudd, graviditetstester, angrepiller og andre helsetjenester knyttet til seksuell helse.

Andre helsetjenester

En rekke apotek setter vaksiner, gir veiledning om inhalasjonsteknikk av astmamedisiner eller ved oppstart av nye medisiner. Noen tilbyr blodtrykksmåling, føflekkscanning eller multidosepakkede legemidler. Mange apotek leverer også legemidler til hjemmesykepleien, sykehjem og lokale sykehus.

Hvis apotekansatte anser helseplagene til ikke å egne seg for egenomsorg, vil de henvise kunden til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell.

Personal

Det er alltid en leder for apotek som kalles en apoteker. Hen må ha mastergrad i farmasi eller tilsvarende utdanning fra Norge eller utlandet. På apotek jobber det ofte også provisorfarmasøyter, reseptarfarmasøyter og apotekteknikere. Disse har også autorisasjon som helsepersonell og er underlagt helsepersonellovens krav.

Organisering og eierskap

Retten til å drive apotek avhenger av bevilling. For å eie og drive apotek kreves offentlig godkjenning i form av konsesjon til eierskap og drift av apoteket. Dette er regulert i apotekloven. Det er Direktoratet for medisinske produkter som registrerer og gir godkjenning for apotekdrift.

Det er over 1000 apotek i Norge. Disse er organisert enten som del av en kjede, frittstående apotek, sykehusapotek eller nettapotek. De største apotekkjedene er Apotek 1, Vitusapotek og Boots apotek. I tillegg finnes ulike varianter av nettapotek hvor varene bestilles for hjemsending, for så å hentes i et vanlig apotek, på postkontor eller i post i butikk. De kan også leveres på døren.

Sykehusapotek

Sykehusapotek er samlokalisert med et offentlig sykehus og har legemiddelforsyning til sykehuset som sin primæroppgave. De er en del av spesialisthelsetjenesten, er organisert som egne helseforetak og eies av de regionale helseforetakene (RHF). Det er til sammen 33 sykehusapotek i Norge.

Sykehusapotek selger legemidler og handelsvarer både til sykehusets pasienter, ansatte og andre kunder. I tillegg produserer de legemidler skreddersydd den enkelte pasients behov for dosering og legemiddelform. De tilbereder også legemidler og ernæringstilskudd med kort holdbarhetstid.

Historikk

Den norske apotekbransjen har siden år 2000 gjennomgått store endringer i både antall apotek og hvordan disse drives. Endringene skjedde etter at myndighetene i 2001 vedtok en av Europas mest liberale apoteklover.

Det har vært apotek i Norge i over 400 år. Norsk Farmasihistorisk Selskap dokumenterer og forvalter historien gjennom tidsskriftet Cygnus og Norsk Farmasihistorisk Museum. De eldste apotekene i Norge er Svaneapoteket i Bergen (1595), Svaneapoteket i Oslo (1628), Hygiea i Stavanger (1650), Elefantapoteket i Kristiansand (1651) og Løveapoteket i Trondheim (1661).

Det finnes flere titalls samlinger og utstillinger i alle landets fylker, ofte i tilknytning til ulike bymuseer og urtehager. Slike samlinger inneholder gamle legemidler, droger, krukker, protokoller, resepter og reseptkonvolutter, produksjonsutstyr med mer. I urtehager og klosterhager finner man forskjellige urter, trær og busker benyttet i tradisjonell folkemedisin. Norges største apotekmuseum, Farmasimuseet, ligger på Norsk folkemuseum i Oslo. Norsk Farmasihistorisk Selskap har laget oversikt over de fleste samlingene og åpningstider.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

DigitaltMuseum
Norsk Farmasihistorisk Selskap
Farmasimuseet ved Norsk folkemuseum
Bibliotekkatalogen Oria (Farmasimuseets boksamling)

Litteratur

Hamran, Olav (2010). Riktig medisin? – en historie om apotekvesenet.
Johannessen, Finn Erhard & Jon Skeie (1995). Bitre piller og sterke dråper : norske apotek gjennom 400 år.
Sverre, Nic. Aagaard (1982). Et studium av farmasiens historie, 2. utgave.
Sæter, G. (red.)(2024). Farmasimuseet forteller. Oslo: Norsk Farmasihistorisk Museum.
Torud, Y., redaktør (1981). Apotekfarmasi gjennom 100 år : en samling historiske oversiktsartikler over farmasøytiske emner.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Farmasi

Anne Gerd Granås

Professor, Universitetet i Oslo