Store norske leksikon

elektronystagmografi

Elektronystagmografi.

Elektronystagmografi. Forstyrrelser i balanseorganets funksjon kan oppdages ved hjelp av nystagmografi, dvs. registrering av øyebevegelser. Da øyebevegelsene står i nær forbindelse med balanseorganet, får man på denne måten god innsikt i organets funksjon. Den mest brukbare metode til registrering av nystagmus (urolige øyne) er å måle den elektriske spenningsforskjell mellom hornhinne og netthinne. Hornhinnen er positivt ladet i forhold til netthinnen. Takket være denne spenningsforskjellen kan øyeeplets bevegelser måles ved hjelp av elektroder som er plassert i nærheten av øyet og som er koblet til en forsterker.

Elektronystagmografi.
Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Elektronystagmografi er en metode for å registrere øynenes bevegelser under nystagmus (urolige øyne). Man måler den elektriske spenningsforskjellen mellom netthinne og hornhinne. Hornhinnen er positivt ladet i forhold til netthinnen. Forskjellen er cirka en tusendels volt. Man fester hudelektroder (ved hjelp av plaster) på tinningene og i pannen. Ved hjelp av den elektriske spenningsforskjellen kan man så måle øyebevegelser som opptrer i det horisontale plan. Disse horisontale øyebevegelsene er de viktigste for den kliniske undersøkelsen.

Faktaboks

Uttale
elˈektronystagmografˈi

Gjennomføring

Som forberedelse til målingen må pasienten først sitte i halvmørke i ett kvarter, fordi spenningsforskjellen mellom hornhinne og netthinne er forskjellig i lys og mørke. Legen lar pasienten (med hodet i ro) rette blikket mot to punkter etter hverandre, så langt fra hverandre at øynene må bevege seg over en vinkel på 20 grader. De elektriske opptegningene av disse øyebevegelsene tas opp i nystagmogrammet og tjener som målestokk for de følgende målingene. Pasienten lukker nå øynene for å hindre at blikket blir holdt fiksert ved undersøkelsen av øyereaksjoner. Man undersøker med pasienten i sittende stilling med normal hodestilling (spontan nystagmus) og med pasientens kropp og hode i forskjellige andre stillinger (posisjonsnystagmus): liggende på ryggen, på magen, liggende på en side med hodet hengende. I alle stillinger blir pasienten undersøkt minst ett minutt. Dersom en spontan nystagmus eller en posisjonsnystagmus opptrer, blir den bedømt etter farten i den langsomme fase, antallet øyereaksjoner per sekund, deres retning og mulige mønster i bevegelsenes rekkefølge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Syn og øyesykdommer

Gunnar Høvding
Professor emeritus i øyesykdommer, Universitetet i Bergen