Femundsmarka nasjonalpark

Elver og innsjøer i Femundsmarka har gode naturlige betingelser for fiskeproduksjon, og fiskebestanden er til dels god. På grunn av forbindelsen via Trysilelva med de store svenske innsjøene er artsrikdommen stor, med ørret, røye, sik, harr, abbor, gjedde og lake som de viktigste artene. Området er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl og har i landssammenheng stor betydning for fiskeørn. Den gamle furuskogen gir livsrom for sjeldne arter, for eksempel ulvelav.

Hele nasjonalparken er preget av kvartsitt og nærstående bergarter som alle er nokså harde og sure. Det gjør at det er lav biologisk biodiversitet sammenlignet med fjellområdene lenger vest. Store områder er også preget av bunnmorener med blokkmark, og fast fjell er nesten bare blottet langs elver og bekkedrag.

Nedenfor utløpet fra Rogen, en innsjø Norge deler med Sverige, ligger det en serie morenerygger på tvers av elvas lengderetning. I tidenes løp har elva brutt gjennom disse ryggene og dannet en nett av lange loner før den igjen samler seg ned mot Roasten. Mange tversgående grus- og sandrygger gjør løpet usedvanlig lite oversiktlig, og mellom lonene er det bare korte stryk eller elveløp. Disse parallelle moreneryggene på tvers av breens bevegelsesretning kalles rogenmorener etter innsjøen, og navnet brukes om tilsvarende brefenomener over hele Skandinavia.

Under den enorme breen som dekket Skandinavia under siste istid, dannet det seg etter hvert store elveløp. På bunnen av dem, særlig der fallet var svakt, ble det etter hvert avsatt sand og stein. Da isen forsvant, ble disse gamle elvebunnene, som kalles eskere, liggende som lange slyngende rygger i landskapet. Femundsmarka kan framvise en av landets flotteste. Den starter ved Revsjøen, går på nordsiden av Røa og blir særlig tydelig ved Langeggtjerna (navn etter nettopp eskeren). Her går turstien mellom Røvollen og Ljøsnåvollen flerfoldige hundre meter på toppen av ryggen, som enkelte steder er over 20 meter høy. Eskeren går stykkevis og delt helt ut til Røros.

Det er lite biologisk mangfold, fordi nasjonalparken ligger i et av de tørreste områdene av landet. Dette preger plante- og derved dyrelivet. Det sure bergartsgrunnlaget forsterker dette. Løsmassene som dekker store deler av parken påvirker også dette.

Fiskefaunaen har allikevel høyere biologisk mangfold enn de fleste andre av landets fjellnære vassdrag. Det er på grunn av forbindelsen til svenske vassdrag.

Femundsmarka ligger nær Røros, hvor det i sin tid var stor gruvedrift (Røros kobberverk) med stort behov for tømmer. Etter at Rørosvidda var snauhogd, ble Femundsmarka det viktigste tømmerområdet for gruvene. For å lette fløtingen ned til Femunden ble det bygget lange steinmurer langs elvene, særlig langs Røa, hvor de er lette å observere.

For å få tømmeret enda lettere fram til Røros ble en kanal, Feragenkanalen, i 1764 bygget mellom nordenden av Femunden til Feragen, en innsjø med avløp til Glomma ved Røros. Til alt hell ligger Femunden åtte meter høyere enn Feragen, slik at tømmeret rant av seg selv. Kanalen består delvis av en trerenne, slik at stokkene ikke skulle henge seg opp i stein og myr. I dag er rennen restaurert som kulturminne. Stien fra Ljøsnåvollen til Langen krysser kanalen, slik at den er lett å beskue. I dag har Glommen Brukseierforening rett til å la det renne 500 liter vann per minutt fra Femunden og over i Glommavassdraget. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det blir noen hestekrefter av det gjennom alle kraftverkene nedover Glomma til Fredrikstad.

Femundsmarka er landets sørligste samedistrikt, og området har vært utnyttet som reinbeite siden 1600-tallet. Femundsmarka nasjonalpark er også et av Norges mest populære friluftsområder med flere turisthytter, merkede stier og aktiviteter knyttet til vann og fjellsport.

Planene om kraftutbygging og regulering av Femunden oppstod i slutten av 1960-årene i forbindelse med utbyggingen av Klarälven på svensk side av grensen. Konsesjon ble endelig avslått i 1973. Det var første gang en slik konsesjon ble avslått av naturvernhensyn.

Femundsmarka nasjonalparksenter ble etablert i 2005 med avdelinger på Doktortjønna i Røros og på Elgå i Engerdal. I 2020 ble avdelingen på Doktortjønna lagt ned, og i dag er det kun besøkssenter på Elgå. Senteret har også ansvar for formidling av informasjon om Gutulia nasjonalpark.

• nasjonalparker i Norge
• nasjonalparker

• Femundsmarka og Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka Gutulia

• Grotdal, Sven: Alt du bør vite om Østerdalen og Femunden, 2008 (Aschehougs reiseguider), isbn 978-82-03-23557-3
• Lauritzen, Per Roger: Femundsmarka og Gutulia, 2007
• Møllebak, Tor, red.: Rondane og Femundsmarka : med tilgrensende fjellstrøk, 1998 (Gyldendals fjellguider)
• Åsheim, Stein P., red.: Femundsmarka : og omkringliggende fjellstrøk, 1987 (Den Norske turistforenings årbok)