Fjernsyn

Fjernsynsapparat med flatskjerm i formatet 16:9. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Fjernsyn

Da fjernsynet kom i 1950-årene, først i USA, senere i Europa, ble folks hjem og hverdag grunnleggende forandret. Det ble sagt at familiekretsen ble omgjort til en halvsirkel. Kinoenes besøkstall sank, mens folk satt fascinert foran fjernsynsskjermene hjemme. I en tid med en eller få kanaler kunne gatene bli nesten folketomme mens populære programmer ble sendt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

TV var elektronisk overføring av levende bilder og tilhørende lyd. Nå blir TV-innhold distribuert digitalt. TV er et massekommunikasjonsmiddel og er basert på en rekke kunstarter og på journalistiske, håndverksmessige og artistiske ferdigheter.

Faktaboks

Uttale

te've

Etymologi
forkortelse for ‘televisjon’, fra fransk ‘télévision’, opprinnelig etter gresk ‘tèle’ (fjern) og latin ‘visio’ (syn)
Også kjent som

fjernsyn

Fjernsynet vokste i andre halvdel av 1900-tallet frem til å bli et av de aller viktigste massemedier. Det har endret menneskers tidsbruk og lesevaner og har satt sitt preg på andre kultur- og ytringsformer. Fjernsynet har lenge vært definert av egenskaper som direkte overføring og sendeskjemaenes flyt. Tekstbaserte medier, som bøker og aviser, har møtt økt konkurranse om menneskenes tid; mange aviser har fulgt etter i visualisering og vektlegging av underholdningsstoff. Selv har fjernsynsmediet de siste årene møtt en stadig sterkere konkurranse fra internett. Tilbydere av nettbasert video og film som Netflix og Youtube tar stadig større markedsandeler fra tradisjonell lineær-TV. Norsk mediebarometer viser at andelen TV-seere i befolkningen i 2023 var falt til 47 prosent, mot 82 prosent i 2010.

De viktigste norske fjernsynskanalene er NRKs kanaler NRK1, NRK2 og NRK3/NRK Super. Utenfor NRK har spesielt TV 2, TV 2 Zebra, TV Norge, FEM, TV 3 og Viasat 4 mange seere. NRK og NRK Super, TV2 Play, MAX (TVN) og Viaplay (TV3) er kanalenes egne strømmetjenester/nett-TV plattformer.

Utbyggingen av norsk fjernsyn startet i 1958, og i 1960 startet NRK med regulære fjernsynssendinger. Prøvesendinger med fargefjernsyn startet i 1972.

Fjernsyn sendes fra 2009 ikke lenger over analogt bakkenett. De viktigste distribusjonsformene er digitalt bakkenett, kabelfjernsyn og satellittfjernsyn.

TVs kulturelle betydning

Som medium har TV vært definert av muligheten for direkte overføring, og programflatens flyt. Opplevelsen av TV har dermed blitt kjennetegnet som et umiddelbart og flyktig medium hvor segmenter konstant flyter inn i hverandre og forsvinner ut i eteren. TV er også kjennetegnet av å bringe verden inn i folks hjem. Om mindre sentralt enn før, er direkte overføringer fremdeles definerende for fjernsynet, og er mediet folk samles rundt ved store begivenheter som sportsarrangementer (1,5 milliarder mennesker så for eksempel VM finalen i 2022) og hendelser som terroren 22. juli 2011 eller stormingen av den amerikanske kongressen i 2021.

I land som Norge hvor statlige kringkastere fremdeles har stor oppslutning kan TV-innhold fremdeles virke samlende og skape felleskap og felles opplevelser. Dette var spesielt tydelig under koronapandemien hvor seere flokket seg NRKs underholdningsprogrammer som Maskorama (NRK, 2020–).

TVs organisering

Europa og USA organiserte TV-institusjonene sine svært ulikt. I USA er TV et regionalt medium, med privatdrevne stasjoner som er knyttet sammen i nasjonale nettverk (ABC, CBS og NBC). Disse har lisens til å drive kommersielle TV-sendinger. De fleste europeiske land opprettet derimot statlige allmennkringkastere som NRK i Norge. Disse hadde monopol på TV-sendinger.

Imidlertid har også privatdrevne fjernsynsstasjoner en lang historie i Europa, og avreguleringen i europeisk samfunnsliv i 1980-årene førte til en oppmykning. De statlige selskapene har fått en friere stilling, det er blitt åpnet for mer privat fjernsynsvirksomhet, og i enkelte tilfeller (for eksempel i Frankrike) har statlige kanaler blitt solgt. Dette førte til at amerikansk TV-innhold var sterkt kommersielt drevet av seertall mens europeiske statlige kringkastere ofte ønsket å drive med folkeopplysning og senere infotainment.

Man skiller gjerne mellom allmennfjernsyn og kommersielt fjernsyn. Det er ulike definisjoner på hva allmennkringkasting (engelsk: public service broadcasting) er, men et kjennetegn er at det dreier seg om en programpolitikk der også programstoff med forholdsvis lave seertall har sin plass. De kan også være private og reklamefinansierte, som norske TV 2 eller britiske ITV og Channel Four.

TV-innhold

På TV sendes det TV-program innen en rekke sjangere og formater. De viktigste TV-sjangrene er:

Nyheter og sport blir fremdeles for det meste sett via direktesendinger, men ofte overført via strømmetjenester. De andre sjangrene lever gode liv på strømmetjenestene. Strukturen og de formale kjennetegnene på TV-programmene og TV-sjangrene har imidlertid holdt seg ganske uforandret i migrasjonen til digital-TV og strømmetjenestene.

TV-programmene er fremdeles episodiske fordelt over sesonger. De holder seg også til programskjemaets begrensninger med episoder som forholder seg til standardlengdene på henholdsvis 20–30 eller 42–60 minutter. Slik kan det se ut til at TV er definert av programmenes form og innhold mer enn distribusjonsform.

TV-fiksjon

Forståelsen av TV som medium har vært kjønnet på grunn av mediets plassering i hjemmet og en rekke programformater som henvender seg til et kvinnelig publikum. Innholdet har gjerne vært sett på som mindreverdig, og tilnavn som «idiotboksen» har vært en gjenganger. TV-fiksjonen har vært sett som en en mindreverdig fiksjonsform sammenlignet med filmen som er anerkjent som et kunstnerisk medium. Estetisk var TV-fiksjonen definert av skjermens størrelse og oppløsning som førte til et fokus på dialog, relasjoner og reaksjoner heller en filmens mulighet for storslått handling og estetisk kompleks bildekomposisjon. TV-fiksjonens urformer er situasjonskomedien og såpeoperaen.

På 1990-tallet og utover 2000-tallet vokste imidlertid TV-seriens anseelse med en rekke amerikanske TV-serier som Twin Peaks (ABC, 1990–1991), The Sopranos (HBO, 1999–2007) og The Wire (HBO, 2002–2008). Dette kom av en økt nisjeorientering av publikum og en søken etter høyt utdannede og kjøpesterke seere, utviklingen av større TV-skjermer og mulighet for opptak, samt utbredelsen av abonnementbaserte kabelselskaper som HBO. Denne perioden i amerikansk TV-historie blir gjerne omtalt som den andre gullalderen. Den første gullalderen var 1947–1959 og bestod av fjernsynsteater.

Også i Norge har det i perioden blitt produsert kunstnerisk interessante serier som Koselig med peis (NRK, 2011), Kampen for Tilværelsen (NRK, 2014–2015), Skam (NRK, 2015–2017) og Makta (NRK, 2023–2024).

Finansiering

Ved siden av lisensfinansiering, som brukes av de offentlige kanalene i blant annet Skandinavia og Storbritannia, er reklame den vanligste finansieringsformen innen fjernsynsvirksomhet. Spørsmålet om kringkastingsreklame var en sentral del av norsk mediedebatt i 1980-årene. Ved midten av 1990-årene ble det avklart at NRK skal være reklamefri, selv om det ble likevel åpnet for sponsorfinansiering av visse programmer, mens andre, private kanaler kan bringe reklame innen visse rammer. Det er blant annet regler for hvor stor del av sendetiden (totalt 15 prosent) som kan brukes til reklame, videre skal nyhetsproduksjoner og dramaproduksjoner ikke avbrytes av reklame, og reklame skal ikke sendes i forbindelse med barneprogrammer.

Mens reklamefjernsyn kan betegnes som «åpne» sendinger som enhver kan se på, var det i 1990-årene en vekst innen tilbudet av «lukkede» fjernsynskanaler, basert på betalingsfjernsyn. Disse ble koblet opp mot et dekodersystem der abonnentene betaler et månedlig abonnement. I begynnelsen var det særlig filmkanaler (FilmNet, TV 1000 og så videre) som baserte seg på betalingsfjernsyn, men etter hvert har også rene sportskanaler og nyhetskanaler blitt lukket. Det har vært en tendens til at internasjonalt kjente kanaler (som CNN og MTV) som har vært åpne, etter hvert krever høyere betaling fra kabelselskapene og dermed blir flyttet over blant kanalene man må betale ekstra for.

Fra 2020 ble kringkastingsavgiften avviklet og finansieringen av NRK flyttet til statsbudsjettet. I Norge og resten av den vestlige verden har husholdninger gått fra å betale for kabel-TV-pakker til å abonnere på diverse strømmetjenester.

Teknologisk utvikling

Etter andre verdenskrig skjøt utbyggingen av fjernsyn fart, særlig i USA, og etter hvert også i Europa og andre verdensdeler. I 1949 innledet en del europeiske land etter initiativ fra Nederland og Sveits, et samarbeid for valg av felles standard for fjernsyn. Disse kom etter hvert overens om stort sett å bygge på USAs standard, men med 625 linjer og 25 bilder per sekund. Denne standarden ble anbefalt av Den internasjonale teleunions (ITU) komité for radiokommunikasjon (CCIR), og systemet kalles CCIR 625-linjer System I. Standarden har fått stor utbredelse. For jordbunden distribusjon er den i bruk i de fleste land utenom Nord-Amerika, en del av Sør-Amerika og Det fjerne østen, som benytter 525-linjerstandard.

I 1954 ble det etablert et radiolinjesystem for programutveksling mellom Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland, Vest-Tyskland, Danmark, Sveits og Italia. Dette året ble en rekke fellessendinger gjennomført med et provisorisk teknisk koordinasjonssenter i Lille i Frankrike. Både programmene og den tekniske koordinasjonen hadde et noe tilfeldig preg, og samarbeidet ble derfor lagt under Den europeiske kringkastingsunion (European Broadcasting Union, EBU). Starten av Eurovisjon som fast organisasjon dateres til 6. juni 1954, og siden har systemet utviklet seg til å omfatte hele Vest-Europa.

Av de nordiske landene var det Danmark som først startet med prøvesendinger (1951) og regulære sendinger fra 1954. Sverige startet regulære sendinger i 1956, Finland i 1957, mens Norge startet regulære sendinger i 1960.

Fargefjernsyn

fjernsyn (fargefjernsynsbilde)

Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Parallelt med utviklingen av svart-hvittfjernsyn pågikk eksperimenter med fargefjernsyn. Den første demonstrasjon av fargefjernsyn ble utført i England av Blaird i 1928, bare fem år etter at han hadde demonstrert sitt monokrome fjernsyn. Han benyttet en nipkowskive med tre sett hull, ett sett for hver primærfarge. Selv om et slikt system utvilsomt virket, var det altfor mange problemer med et mekanisk system til at det noen gang fikk særlig utbredelse. I 1953 lanserte NTSC et helelektronisk system for fargefjernsyn, og dette skulle danne basis for alle dagens fargefjernsynssystemer.

Fargefjernsynssendinger med NTSC-systemet startet i USA i 1954. Først mange år senere ble det regulære fargesendinger i europeiske land. Siktemålet for de europeiske land var å bli enige om en felles standard, men i 1965 ble det klart at landene ikke klarte det. Frankrike og Sovjetunionen tok bestemt stilling for SECAM, mens storparten av Europa for øvrig holdt på PAL. Landene i Sentral-Europa startet med fargefjernsyn i 1967–1968. I Norge ble en gradvis overgang til fargefjernsyn påbegynt i 1972.

Digitale fjernsynssignaler

De analoge fjernsynssignalene ble erstattet med digitale i 2009. Et system for dette DVB-T er utviklet av DVB-organisasjonen, og Stortinget vedtok 26. februar 2004 å erstatte det analoge jordnettet med et digitalt nett. Det er flere grunner til denne overgangen: økning av antallet kanaler for jordbundet distribusjon, bedre signalkvalitet, bedre utnyttelse av frekvensbåndene og mulighetene for utvidelse av tjenestene gjennom konvergens med de digitale telesystemene. (Se DVB).

Store jordstasjoner var nødvendig for å sende opp og ta ned signalene. Den første jordstasjon i Norden for satellittkommunikasjon ble bygd på Tanum i Sverige i 1971. Norge var tidlig ute med å ta i bruk satellitteknikken, og i 1984 ble fjernsyn overført til Svalbard via en av Eutelsat-satellittene. Senere kom direktesendende kringkastingssatellitter som er basert på individuell mottagning i det enkelte hjem.

Satellittsystemene var årsaken til at et nytt fjernsynssystem, MAC (Multiplexed Analogue Components), ble utviklet. Billedsignalet ble da sendt analogt, mens lydkanal(er) og annen informasjon ble sendt digitalt. MAC-systemet åpnet også for forbedret kryptering, som var viktig for betalingsfjernsyn og av hensyn til opphavsrettigheter for enkelte fjernsynsprogram. MAC-systemet benytter større båndbredde og muliggjør derfor en betydelig bedre billedkvalitet enn PAL, samt at lyden kan overføres som stereo. Av ulike grunner har MAC allikevel ikke fått noen utstrakt bruk. For kringkasting via satellitt er nå både PAL og MAC i stor grad byttet ut med et digitalt fjernsynssystem, DVB (Digital Video Broadcasting). Telenor gikk over til digital satellittoverføring den 15. oktober 2002.

Distribusjonsformer

Analog overføring

Prosessen med å overføre levende bilder for analogfjernsyn kan deles opp i tre faser:

  1. Punktvis å omsette lyssignalene fra bildet til elektriske signaler og samtidig tilsette informasjon om punktets posisjon i bildet.
  2. Distribuere signalene til fjernsynssendere, der de blir preget inn på radiobølger og sendt ut i eteren.
  3. Fange opp radiobølgene på en antenne og nytte informasjonsinnholdet i radiobølgen til å bringe frem et levende bilde på en bildeskjerm.

Digital overføring

Overføringsveiene for de digitale signalene til mottakerne er stort sett de samme som for de tidligere analoge fjernsynssignalene, men etter overgang til digitale signaler er det er plass til flere programmer over de eksisterende systemene, og det er mulig å tilby nye tjenester, som HDTV, forbedret tekst-TV og elektronisk programguide. Det signalformatet som benyttes i Europa og visse andre deler av verden er gitt av DVB-standarden.

Satelittoverføring

TV-sendinger fra satellitt kan mottas direkte ved hjelp av parabolmottakere. Fra 15. oktober 2002 kom all signaloverføring over Telenors TV-satellitt i digital form.

Signalet fra satellitter kan også mottas av kabelhoder for videreformidling til seerne i kabelnettet.

I en overgangsperiode var det nødvendig å benytte en dekoder mellom antenne og TV-mottakere for analoge signaler.

Historie

Noen sentrale hendelser fra fjernsynets historie:

År Sentrale hendelser
1878 Sir W. Crookes konstruerte det første katodestrålerør, forløperen til billedrøret
1884 P. Nipkow bygde en mekanisk innretning for linjeavsøking, Nipkows skive
1897 K. Braun presenterte en videreutviklet versjon av katodestrålerøret, noe som muliggjorde elektronisk fjernsyn
1906 B. Rosing demonstrerte et system for overføring av fjernsynsbilder basert på bruk av katodestrålerøret
1923 V. K. Zworykin oppfant det første elektroniske kamerarør, ikonoskopet
1923 J. L. Blaird demonstrerte kringkasting av fjernsynsbilder, hvor Nipkovs skive ble benyttet
1928 Blaird demonstrerte fargefjernsyn med bruk av en Nipkovs skive med tre sett hull, ett sett for hver primærfarge
1936 BBC starter regulære fjernsynssendinger med et helelektronisk system
1953 NTSC-systemet for fargefjernsyn vedtas som standard i USA
1960 Regulære fjernsynssendinger begynner i Norge
1962 Fjernsynssignaler overføres over Atlanterhavet via Telstar-satellitten
1972 NRK innfører fargefjernsyn
1984 NRK starter fjernsynsoverføring til installasjoner i Nordsjøen og til Svalbard over satellitt med bruk av MAC-systemet
1989 Kringkasting av høyoppløsnings fjernsynsbilder (HDTV) introduseres i Japan
1990 BBC introduserer et digitalt stereolydsystem (NICAM). Systemet tas også i bruk i de nordiske land
1995 Eksperimentering med digitale fjernsynssystemer pågår. Forventes å bli tatt i regulær bruk rundt årtusenskiftet
2002 Telenors fjernsynssatellitter gikk over til ren digital fjernsynssending 15. okt.
2004 Stortinget sier ja til utbygging av et digitalt bakkenett 16. feb. Analoge fjernsynssendinger opphører i løpet av 2006–2009.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.