Storbritannia har en lang og rik teatertradisjon. Om engelsk og skotsk teater, se artiklene om teater i England og teater i Skottland.
Teater i Storbritannia
William Shakespeare regnes ofte som verdenslitteraturens fremste dramatiker. Bildet viser en scene fra Titus Andronicus, med Vivien Leigh og Laurence Olivier i en oppsetning ved Shakespeare Memorial Theatre, 1955.
Nord-Irland
Ulster Literary Theatre ble stiftet i 1904, inspirert av Irish Literary Theatre i Dublin. I 1939 ble det omorganisert som Ulster Group Theatre. Forfatterne ved dette teateret, særlig Rutherford Mayne, fant snart frem til en ofte humoristisk tolkning av nordirsk lynne, en selvransakelse som i neste generasjon ble mer nærgående, for eksempel i Stewart Parkers skuespill. Men i dag er det Lyric Players Theatre som er den sentrale scene i Belfast.
Mary O'Malley begynte beskjedent i 1951 med å oppføre William Butler Yeats og annet poetisk drama i sin egen stue. I 1968 fikk teateret ny bygning (304 plasser) og det spiller programmer som rangerer fra Sheridan og Ibsen, Tsjekhov og Lorca, Shaw og Brecht, til moderne engelsk, irsk og nordirsk drama.
Vold, terror og usikkerhet i den krisetiden som begynte i 1969, har gitt grobunn for sterke skuespill med nye forsøk på å definere nordirsk identitet. Det har ikke vært noen mangel på dramatisk stoff i konfliktene på gaten, i hjemmet, og av og til på en politistasjon, som i The Interrogation of Ambrose Fogarty (1982) av Martin Lynch og Rat in the Skull (1984) av Ron Hutchinson. Disse konfliktene presenteres gjerne på scenen med saftig språk i en besk galgenhumoristisk blanding av komedie og tragedie. Andre som har brukt Belfast som bakgrunn og tema i sine skuespill er Anne Devlin, Graham Reid, Bill Morrisson og Christina Reid.
Mye av dette vitale nye dramaet er kommet fra Londonderry, hvor Field Day Theatre Company, som ble startet 1980, ble ledet av Brian Friel og skuespilleren Stephen Rea. Friel ga subtile analyser av irsk liv og miljø i skuespill som er blitt oppført med suksess også i England og Skottland. Takket være gjestespill, særlig i London, har Rea og Friel hjulpet til å styrke en sentral irsk dimensjon i britisk teater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.