Vestfold og Telemark

Fylket byr på et mangfold av landskap og landformer. Dominerende i de østre og sørlige delene av fylket er et åslandskap, som i Fyresdal og Nissedal går over i småkupert vidde og lengst i nord, omkring Møsvatn, i et mer storkupert heilandskap. Åslandskapet brytes av større og mindre u-formede daldrag med dypt nedskårne dalbekker som fylles av lange og smale fjordsjøer (Norsjø, Tinnsjå, Bandak, Totak, Nisser og Fyresvatnet). Daldragene har i øst en nord-sørgående retning, i vest mer øst-vestlig, bestemt av strukturer i berggrunnen. Telemark mangler de lange, rettlinjede dalene som er karakteristiske for Østlandet ellers. Landskapet er kupert og uoversiktlig. Store deler av Vestfold og nedre del av Skiensvassdraget ligger under marin grense og har leirjord i dalfyllingene. Et markant landskapstrekk er Raet, en stor endemorene fra siste istid, som strekker seg fra Horten til Mølen i Larvik.

Den betydelige nivåforskjellen mellom fjellområdene i nordvest og de lavere områdene i sørøst har sammenheng med den tertiære landhevningen for cirka 50 millioner år siden, da hele den skandinaviske landblokka ble hevet, mest i vest.

Vestfold og Telemark har et folketall på 417 711 (per 1. januar 2019). Folketallsutviklingen har vært noe svakere enn i landet som helhet. I 1990 bodde 8,4 prosent av landets befolkning i Vestfold og Telemark. I dag er andelen 7,8 prosent. I tiårsperioden 2010–2019 økte folketallet med 6,3 prosent, mot 9,7 prosent for landet som helhet.

Kystkommunene har en meget tett bosetting med over 50 innbyggere per kvadratkilometer, med de største befolkningskonsentrasjonene omkring byene Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Skien/Porsgrunn. I de indre delene av fylket finner man den tetteste bosetningen i øst, mens kommunene i Vest-Telemark har store, folketomme utmarksområder og en befolkningstetthet mellom én og fire innbyggere per kvadratkilometer. Gjennomsnitt for fylket er 25 innbyggere per kvadratkilometer, mot landets 15.

I tillegg til den faste bosettingen har Vestfold og Telemark et stort antall fritidsboliger – i alt 44 600 hytter ved sjøen og i fjellet. Særlig tett bebygd med fritidsboliger er kysten sørover fra Færder. I innlandet utmerker Rauland, Lifjell, Tuddal og Vestfjorddalen mellom Rjukan og Møsvatn seg med store sammenhengende hytteområder. De største hyttekommunene er Vinje, Kragerø, Tinn og Færder, alle med over 3000 fritidsboliger (2018).

For vegtransporten er Sørlandske hovedveg – i dag E18 – livsnerven i det tidligere fylket. Den knytter alle de større bysentra sammen med Osloregionen og Agder/Rogaland. E134 Oslo–Haugesund går gjennom det indre av fylket over Kongsberg–Notodden–Hjartdal–Seljord–Brunkeberg–Haukeli. Tverrforbindelser mellom E18 og E136 er riksvei 36 Brevik–Bø–Seljord, riksvei 41 Kristiansand–Nissedal–Brunkeberg og fylkesvei 40, som går Lågendalen mellom Larvik og Kongsberg. Det er bilfergeforbindelse mellom Horten og Moss (Bastøyfergen), mellom Sandefjord og Strømstad og mellom Larvik og Hirtshals. For sjøveis godstransport er Porsgrunn og Tønsberg blant Norges travleste havner. Larvik havn har stor eksport av naturstein.

Med ny tospors jernbane mellom Larvik og Porsgrunn (åpnet i 2018) har området fått en effektiv jernbaneforbindelse mellom de største befolkningssentrene. Vestfoldbanen er under videre utbygging til dobbeltspor på hele strekningen Oslo–Skien. I det indre av fylket går Sørlandsbanen over Kongsberg–Nordagutu–Bø–Drangedal. De tidligere sidebanene Skoppum–Horten på Vestfoldbanen og Neslandsvatn-Kragerø på Sørlandsbanen er i dag erstattet med buss. Mellom de to hovedbanene går Bratsbergbanen Skien-Nordagutu-Hjuksebø-Notodden. Brevikbanen fører i dag bare gods.

Torp Sandefjord lufthavn har internasjonal rute- og chartertrafikk. Notodden lufthavn har noe rutetrafikk. Skien lufthavn, Geiteryggen har ikke rutetrafikk og er i dag bare sertifisert for mindre fly.

Vestfold og Telemark har rike folkelige kulturtradisjoner innenfor musikk, fortellekunst, rosemaling og treskurd og tekstiler. Ved det omfattende innsamlingsarbeidet av tradisjonsstoff som fant sted fra 1840-årene av, viste bygdene i Vest-Telemark seg å være et kjerneområde for slåttemusikk, eventyr og middelalderballader. Store samlinger finnes etter Ludvig Lindeman, Magnus B. Landstad, Olea Crøger, Moltke Moe og Rikard Berge. Særlig innenfor folkemusikk, kveding og folkekunst lever tradisjonene fortsatt med styrke, og er i tillegg brakt opp på et akademisk nivå med studier av folkemusikk, tradisjonskunst og søm ved Universitetet i Sørøst-Norges campus Rauland.

Norsk Hydros etablering av elektrokjemisk industri på Rjukan og Notodden tidlig på 1900-tallet har etterlatt et unikt industrihistorisk miljø i Øvre Telemark. I 2015 ble Rjukan–Notodden industriarv innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. Norsk industriarbeidermuseum holder til i Vemork kraftstasjon på Rjukan. Museet driver Rjukanbanen som museumsjernbane. Andre industrihistoriske samlinger finnes ved Eidsfos Verk og Aluminiummuseet i Holmestrand og ved Larvik museum.

Fylkets sjøfartstradisjoner ivaretas blant annet av Marinemuseet i Horten, Fredriksvern verft i Stavern og Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Telemark museum omfatter i alt fem museer, blant dem Henrik Ibsen Museum på dikterens barndomshjem Venstøp. Telemark museum har hovedbase i Skien, hvor det blant annet har et stort friluftsmuseum. Fylkets viktigste kunstmuseum er Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Vest-Telemark Museum ved Eidsborg stavkyrkje i Tokke har fine samlinger av folkekunst fra Telemark. Preus museum på Karljohansvern i Horten er nasjonalt museum for fotokunst.

De to fylkesmannsembetene i Vestfold og Telemark ble slått sammen 1. januar 2019 til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i Vestfold og Telemark med Tønsberg som administrasjonssted. Per Arne Olsen ble fra samme dato fylkesmann (nå statsforvalter) i Vestfold og Telemark. Vestfold og Telemark fylkeskommune hadde Skien som administrasjonssted.

Ved stortingsvalg var fylket delt i to valgdistrikter: Vestfold og Telemark. Ved stortingsvalget i 2021 hadde Vestfold sju mandater og Telemark seks mandater.

Sykehusene i Vestfold og Telemark er organisert i to helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF har sentralsykehus i Tønsberg, med mindre spesialiserte tjenester ved Larvik sykehus og Kysthospitalet i Stavern. Sykehuset Telemark HF har sentralsykehus i Skien, med mindre spesialiserte tjenester ved sykehusene i Porsgrunn, Notodden, Kragerø og Rjukan.

Fylket tilhørte Sør-Øst politidistrikt med sete i Tønsberg. Sør-Øst politidistrikt omfatter foruten Vestfold og Telemark også Buskerud fylke.

Rettslig tilhører Vestfold og Telemark Agder lagdømme med sete i Skien. Agder lagdømme omfatter også Agder fylke. Universitetet i Sørøst-Norge har i Vestfold og Telemark campuser i Bø, Rauland, Notodden, Porsgrunn og Horten. I kirkelig sammenheng var fylket delt mellom Agder og Telemark bispedømme og Tunsberg bispedømme.

Fylkesvåpenet viste i rødt to opprett gull akantus-slynger over en gull framstevn av knarr. Våpenet kombinerte Vestfolds tre vikingskipsfunn – her representert ved Klåstadskipet – med Telemarks rike tradisjoner for rosemaling og treskurd.

• Vestfold
• Telemark
• kommunereformen

• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
• Visit Telemark – offisiell besøksguide
• Visit Vestfold