Vestre Toten er en kommune i Innlandet fylke, sør for Gjøvik omkring Einavatnet og Hunnselva. Kommunen grenser til Østre Toten i øst, Gran og Hurdal i sør, Søndre Land i vest og til Gjøvik i nord.
Vestre Toten
Faktaboks
- Etymologi
-
norrønt *Þótn, kanskje sammenheng med þykkja 'synes om, like'
- Administrasjonssenter
- Raufoss
- Fylke
- Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Oppland)
- Innbyggertall
- 13 691 (2024)
- Landareal
- 232 km²
- Høyeste fjell
- Lauvhøgda (722 moh.)
- Innbyggernavn
- vestretotning
- Målform
- bokmål
- Kommunenummer
- 3443 (fra 01.01.2020, tidligere 0529)
Kommunevåpen
Vestre Toten kommune i Innlandet fylke.
Vestre Toten. Kulturlandskap ved Einavatnet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Natur
Hunnselva renner fra Einavatnet til Gjøvik langs en forkastningslinje i berggrunnen. Den danner vestgrensen for Oslofeltet. På vestsiden er det grunnfjellsåser opp til 700 meter over havet, blant annet Lauvhøgda (722 meter over havet). På østsiden er det kambrosiluriske sedimentbergarter (leirskifer og kalkstein) som har gitt grunnlaget for en tett jordbruksbosetning. 0,3 prosent av kommunens areal er vernet som naturreservat (2023).
Befolkning og bosetning
Kommunen hadde en sterk vekst i folketallet på 1900-tallet, og veksten har – avbrutt av noen svakere perioder – fortsatt inn i vår tid. Ammunisjonsfabrikken på Raufoss og den industriklyngen som har oppstått rundt denne, har vært det viktigste grunnlaget for denne veksten. I tiårsperioden 2015–2024 steg folketallet med 4,1 prosent, mot 2,2 prosent for Innlandet som helhet.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Vestre Toten. Tettstedene er til sammen 9,3 km², og omfatter 4 prosent av arealet i kommunen.
| Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
|---|---|---|---|
| Gjøvik ¹ | 7 700 | 56 % | 6,7 km² |
| Reinsvoll | 1 085 | 8 % | 1,2 km² |
| Bøverbru | 745 | 5 % | 0,7 km² |
| Eina | 705 | 5 % | 0,7 km² |
| Sum | 10 235 | 75 % | 9,3 km² |
* Andelen av innbyggerne i Vestre Toten kommune som bor i tettstedet.
¹ Tettstedet Gjøvik omfatter deler av kommunene Gjøvik og Vestre Toten. Den delen av tettstedet Gjøvik som ligger i Vestre Toten kommune omfatter 27 prosent av innbyggerne og 34 prosent av arealet i tettstedet.
Næringsliv
Ammunisjonsfabrikken på Raufoss og industriklyngen som har oppstått rundt denne, har vært det viktigste grunnlaget for befolkningsveksten i kommunen.
Vestre Toten er en av Norges største industrikommuner. 40 prosent av arbeidsplassene er innenfor industrien.
Vestre Toten er Innlandets største industrikommune med 2700 industriarbeidsplasser (2021). Hele 40 prosent av arbeidsplassene i Vestre Toten er i industrien, mot åtte prosent for landet som helhet. Den dominerende industribedriften er Nammo, en moderne verkstedteknisk bedrift med betydelig produksjon og eksport av bildeler, forsvars- og romfartsprodukter, samt ammunisjon. På Raufoss er det også industri innen andre bransjer.
Kommunen var opprinnelig en typisk landbrukskommune. Fortsatt er kornproduksjonen og storfeholdet viktig, og grunnlag for mye av næringslivet utenom Raufoss. 26 prosent av landarealet er dyrka mark, mer enn for noen annen kommune i Innlandet.
Vestre Toten har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Vestbakken (i drift fra 1983), med en årlig produksjon på 5,62 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).
Samferdsel
Riksveg 4 og Gjøvikbanen går parallelt gjennom kommunen fra Eina og nordover. På Eina tar den tidligere Valdresbanen av vestover; skinnegangen ligger fortsatt til Bjørgo i Valdres. Fra riksveg 4 fører fylkesveg 244 og 246 østover til Lena på Østre Toten. I den østlige delen av kommunen er det ellers et tett lokalvegnett.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Raufoss har videregående skole. På Reinsvoll ligger Presteseter psykiatriske sykehus.
Vestre Toten hører til Innlandet politidistrikt, Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Gjøvikregionen sammen med Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land og Østre Toten.
Vestre Toten kommune tilsvarer de tre sokna Eina, Raufoss og Ås i Toten prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Vestre Toten til Toten fogderi i Kristians amt.
Delområder og grunnkretser i Vestre Toten
Den tidligere amtmannsgården Steinberg er i dag museum.
For statistiske formål er Vestre Toten kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 58 grunnkretser:
- Raufoss øst: Breiskallen, Negard, Gøtthaug, Elton, Vestrumenga, Raufoss sentrum, Korterud, Østvoll, Lerud, Ringvoll, Grimåsfeltet, Skogsrud, Lillo, Dragerskogen, Grimås, Riksvegen Raufoss syd, Drager
- Raufoss vest: Nyset, Raufosskogen, Veltmannåa, Lønnberget, Sagvoll, Nordåsen, Raufoss ammunisjonsfabrikker
- Reinsvoll: Midtåsen, Gotterud, Engeseter, Solvoll, Roksvoll, Reinsvoll bruk, Røstøen, Nordseth, Reinsvoll sentrum, Presteseterfeltet, Kysethfeltet, Presteseter sykehus, Kyseth, Reinsvollsveen, Bruflat, Lauvhøgda, Koltjern
- Bøverbru: Ihle, Valheim, Holthe, Bøverbru sentrum, Rud, Børsvollsveen, Heksum, Smågarda
- Eina: Vesterås, Vadet, Eina sentrum, Blilie, Mjørlund, Teiterud, Einastrand, Amlien, Hågår
Historikk og kultur
Den tidligere amtmannsgarden Steinberg på grensa mot Østre Toten er i dag en del av Mjøsmuseet. På Raufoss ligger Raufoss Fabrikkmuseum (ammunisjonsfabrikken), Raufossparken sport- og fritidssenter samt Lønnberget Hoppanlegg.
Kart
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Totens bygdebok, 1937-, 5 b., Les bøkene
-
Folketall i Vestre Toten 1960-2023. -
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.