Folkegranskeren Eilert Sundt skrev mye om husarbeid og husflid på midten av 1800-tallet, og også om reparasjon: «Det ansees for en stor skam for en kone at lade mand og børn gå med søndre klæder, og dette ser man derfor meget sjeldent». Godt vedlikehold av klær vitnet om en nøysom, dyktig husmor og kvinne. Uttrykket «hel og ren er største stasen», som han også siterer, henspiller på at det er mulig for en kvinne å gjøre familien velkledd gjennom hardt arbeid.
Sundt var opptatt av reparasjon fordi det bidro til mer klær å skifte mellom, og dermed økt mulighet for renslighet. Han legger vekt på at å reparere kan være vanskeligere enn å lage nytt. Å bevare plaggets form og bruksegenskaper var vesentlig, samtidig som reparasjonen skulle gjøres sterk og pen. For grovere arbeidsklær kunne enklere teknikker tas i bruk. Han forteller her om en gård i Sogn: «Arbeidsstrømperne blive her, som i alle bygder, gjerne bøtede med påsydde lapper af vadmel; at de blive tykke og stive, passer nok så godt til træskoene eller de stive lædersko.» Han omtaler den absolutt vanligste teknikken i dag, men i norske håndarbeidsbøker blir den ikke beskrevet før på 1970-tallet. Dette kan skyldes at kunnskap om lapping ble formidlet i hjemmet, og at det derfor ikke var ansett som nødvendig å ta det inn i læreplanen.
Den vanligste måten å lappe på i Sundts samtid var innfelt lapp. Denne teknikken var også den viktigste i opplæring i lapping og annen reparasjon på husmorskolene. For vevd vare beskriver håndarbeidsbøkene opptil elleve ulike teknikker. Den som nevnes hyppigst, er lakenlapping, også kalt vanlig lapping: En lapp som er større enn hullet, settes på retten og sys til med kastesting. Sårkanten på hullet brettes inn og sys til lappen på vrangen.
På 1970-tallet ble de applikerte lappene svært populære i form av skinnlapper og ferdigkjøpte eller hjemmelagde lapper, ofte i avvikende mønster og farger. Mye av denne lappingen foregikk med symaskin, der lappen stikkes eller sikksakkes på, men broderi kunne også brukes i kombinasjon med lappingen. På 1970-tallet ble det brukt mange og fargerike lapper. Denne trenden forsvant på 1980-tallet, og i flere tiår siden har lapping vært lite utbredt. Unntaket har vært lapping av barneklær, jeans og slitte albuer på enkelte plagg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.