pelomeduseskilpadder

Ryggskjoldet varierer fra 12 centimeter hos den minste til nærmere 50 centimeter hos den største arten. Hos de fleste artene ligger skjoldlengden mellom 20 og 30 centimeter. Ryggskjoldet er avlangt og middels høyt hvelvet. Bukskjoldet er stort. Hodet er bredt og flatt. Bakbeina har fem klør.

Familien er utbredt i Afrika sør for Sahara og på Madagaskar. Videre finnes enkelte arter på Seychellene i Indiahavet og på Kapp Verde og Sao Tomé i Atlanterhavet. En art er innført til Guadeloupe i Det karibiske hav. Flere arter regnes som utrydningstruet på grunn av habitatødeleggelse og innførte arter.

Pelomeduseskilpaddene tilbringer det meste av livet i ferskvann, som innsjøer, sumper og våtmarker. Her rusler de omkring på bunnen for å finne noe spiselig, og de kan grave seg ned i mudderet som beskyttelse.

Artene lever som rovdyr og spiser virvelløse dyr, som insekter og marker, de kan finne på bunnen. De kan også forsyne seg av kadaver av døde dyr.

Hunnen legger (2) 6–18 egg som klekkes etter en utviklingstid på 75–90 dager.

Fossile pelomeduseskilpadder er kjent fra øvre kritt i Nord-Amerika og Europa. Slektskapet innenfor familien er omdiskutert, men det er normalt å inkludere 27 arter. Av disse tilhører 17 slekten Pelusios, mens 10 tilhører slekten Pelomedusa. En av disse er den egentlige pelomedusen Pelomedusa subrufa, som kan forekomme nord til Jemen.

Andre arter er for eksempel dvergdynnskilpadden Pelusios nanus, som blir bare 12 centimeter; den vestafrikanske dynnskilpadden P. castaneus, med vid utbredelse i det vestlige Afrika; samt kjempen i familien den østafrikanske dynnskilpadden P. sinuatus, som i hvert fall kan bli 46 centimeter lang.

• skilpadder