Jeg skriver en artikkel om en person og har klart å lage overskriften med liten bokstav på etternavnet. Hvordan endrer jeg?! — Dette usignerte innlegget ble skrevet avBritarojahn (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Den må flyttes til riktig tittel og den gamle må slettes. Kan kun gjøres av etablert bruker eller administrator. Om du oppgir tittel her så kan noen fikse det for deg. --KEN 1. apr 2011 kl. 22:13 (CEST)
Av og til. Av og til er frustrasjonen over all denne anonymiteten så stor at jeg vurderer å logge ut av wp – og bli utenfor. Uten å redigere eller publisere mer. Av og til. Wikipedia-prosjektet er viktig og spennende; alle som bidrar konstruktivt er viktige og spennende. Jeg synes også det er spennende å vite litt mer om de som deltar i wp-samfunnet, derfor har jeg en sterk oppfordring til alle dere som bare er synlige med et ALIAS, hvis dere ikke har noen spesiell grunn til å være anonyme, men bare er det fordi dere har vært det siden dere logget på første gang: Kan dere ikke ta sjansen på å løfte på visiret og oppgi navn på brukersidene deres? (Kanskje også litt mer - i tillegg til “denne brukeren er interessert i…”-boksene i høyre side av skjermen). Jeg vil så gjerne ha 'følelsen av' å kommunisere med et menneske, selv om du kanskje er en hund. Sånn. Der var det nedskrevet. Nå får jeg vel kloke svar, så jeg slutter å mase. Om akkurat dette. hilsen NAPkjersti 31. mar 2011 kl. 11:52 (CEST)
Wikipedia er basert på at man kan bidra anonymt. Så det eneste er at man kan oppfordre til å ikke gjøre det, som du her gjør. Internett har siden sin begynnelse vært basert på at man kan opptre anonymt, og det har vært en gjengs policy både på både nettforum og USENET. Skulle man påtvinge registrering med fullt navn på WP så ville man også måtte ha en verifiseringskontroll, slik at ikke enkelte kunne opptre med andres navn, med de følger som det kunne føre til i forhold til vandalisme og sjikane osv. Anonymitet er en rett på WP, og slik kommer det nok til å fortsette å være, det er nok også en nødvendighet for å få såpass mange bidrag som vi gjør. --KEN 31. mar 2011 kl. 12:13 (CEST)
Men jeg er herlig enig med NAPkjersti. Med så mange tallkombinasjonerr å holde greie på, er det ikke lett å holde styr på snille og ikke så hyggelige IP'er.
Noen ganger er det forståelig at en er litt anonym, for ikke å bli for lett tatt for å bedrive WP i arbeidstiden, f.eks. - men vi som leser korrektur får det litt mere annsamt. Det kan jo bli litt underholdning av det når en velrennomert IP blir korrigert av en tydeligvis ikke helt oppegående IP (tolvåring som har «funnet noe», f.eks). Men slikt kan få noen til å trekke seg. --Bjørn som tegner 31. mar 2011 kl. 12:32 (CEST)
Jeg har forståelse for at det kan virke frustrerende å forholde seg til anonyme, men i tillegg til hva KEN skriver, hva er alternativet? Jeg bruker mitt fulle navn, men hva hjelper det deg - du kan jo ikke vite at jeg faktisk er Ulf Larsen, eller hvem av de mange Ulf Larsen i Norge jeg er. Hvis det skal ha noen hensikt å oppgi sitt virkelige navn så må det jo verifiseres og det blir sannsynligvis både komplisert og dyrt.
Samtidig så har alias eller virkelig navn lite å si for å vurdere hva man bidrar med, det viktigste er jo at du og andre kan spore alle mine og andres bidrag, du kan altså enkelt gjøre en vurdering om jeg forsøker å bidra konstruktivt.
I tillegg har vi det moment at fagpersoner som ellers ikke vil delta kan skrive. Om f.eks Jens Stoltenberg mellom øktene som statsminister vil bidra til å forbedre vår artikkel om sosialøkonomi så kan han enkelt gjøre det, uten at det blir forside i Dagbladet - og det er jo gunstig både for Stoltenberg og Wikipedia og de som har interesse av å lære om sosialøkonomi. mvh - Ulf Larsen 31. mar 2011 kl. 12:37 (CEST)
Det er ikke spesielt vanskelig å få til autentisering av brukere, det finnes flere metoder som fungerer også for Wikipedia. At brukere kan opptre anonymt er et valg som er gjort for å gjøre det enkelt å bidra. Det er viktig ikke minst for å gjøre det enkelt å rette faktafeil. Noen er på et sted og observerer at en opplysning er feil, så de retter der og da uten å ha registrert en konto. Tilsvarende kan de også ha pseudonyme brukerkontoer, og da gjerne for å unngå å involvere seg for mye.
Slike anonyme og pseudonyme kontoer kommer med en kostnad for oss. Fordi brukerne er anonyme så tillater andre brukere seg et språk og en oppførsel som er en helt annen enn over andre mer eller mindre velrespekterte innbyggere av nettsamfunnet. Det som er et gode når det gjelder bidrag blir et onde når det gjelder omgangstone. Samtidig som vi godt kunne ønske oss flere som skriver under fullt navn for å bedre omgangstonen så får vi ikke folk til å bruke fullt navn fordi omgangstonen er så ille.
Så hvordan løse problemet? Jeg vet ikke. — Jeblad 31. mar 2011 kl. 12:51 (CEST)
Der, ja! Det ante meg at det ble masse engasjement, men ikke at det skulle komme så fort! Ettersom dette har frustrert meg fra dag én, kjenner jeg selvsagt alle(?) argumentene for anonymitet. Jeg har t.o.m. fått dem direkte fra Jimbo. Jeg bare OPPFORDRET, i all enkelhet, dem som "ikke har noen spesiell grunn til å være anonyme" til å oppgi navn. Som altså kan være hvilken som helst Ulf, Ulf. Jeg henvender meg til seriøse bidragsytere. Kanskje noen anonyme der ute rett og slett ikke har tenkt på å skrive navnet sitt. Jaja. Det var et hjertesukk. NAPkjersti 31. mar 2011 kl. 12:59 (CEST)
Til NAPkjersti: Jeg holder en del workshops hvor jeg har som sentralt punkt at brukerne registrerer konto og redigerer innlogget så vi får en historikk på de og de får fordelene ved innlogging. Samtidig har jeg konsekvent sagt at de ikke bør bruke sitt vanlige navn, med mindre de har tenkt godt over det og det synes jeg er et fornuftig råd, dels fordi diskusjoner kan bli opphetet og da holder det å ha det her, men like så mye fordi det ikke betyr noe for meg - jeg vurderer jo bidragsytere ut fra hva de kommer med og om en jeg kjenner bruker sitt virkelige navn eller Donald Duck er ett fett, mener jeg.
Til Jeblad: Du skriver at det ikke er spesielt vanskelig å få til autentisering av brukere, noe jeg stusser over. Skal du vite hvem som skjuler seg bak Ulf Larsen og omvendt så må jeg jo dokumentere min identitet overfor noen og det må jo nødvendigvis medføre en del arbeid + fysisk fremmøte, jeg må f.eks legitimere meg - eller? Ulf Larsen 31. mar 2011 kl. 19:16 (CEST)
Prøvde å skrive en enkel forklaring, men det var ikke så helt enkelt. Kortversjonen er omtrent at vi kan autentisere brukere som er villig til å identifisere seg, vi kan ikke fremtvinge en identifisering. Det du snakker om er identifisering av deg som person hvis du ikke vil bli identifisert. Det jeg snakker om er hvorvidt vi kan si om din identifisering av deg selv er korrekt. Slikt kommer med en viss usikkerhet eller styrke og forskjellige systemer har krav til forskjellig nivå på autentiseringen. Vi kan henge oss på autentisering i andre systemer, for eksempel Facebook, VISA, FEIDE, MinID eller andre for å få tilstrekkelig styrke på autentiseringen. Vi kan også bruke kompis-autentisering hvor en bruker sier at han går god for en annen bruker, men hvor han samtidig ikke kan gi denne andre brukeren høyere styrke i autentiseringen enn han selv har. Det er flere slike varianter og noen er formaliserte (aka en:Federated identity og f.eks. en:Security Assertion Markup Language) slik som i FEIDE og MinID. — Jeblad 2. apr 2011 kl. 02:26 (CEST)
Jeg ble glad av å lese NAPkjerstis innlegg. Som deg er jeg frustrert over at det er nokså utbredt å være bidragsyter uten å gi seg til kjenne, og jeg merker tydelig at jeg velger å kommunisere med folk jeg vet hvem er, og der jeg gjerne også får noen ord på brukersiden om motivasjon for å drive med wikipedia, alder, interesser (yrke, spesielle kunnskapsområder, hva de har skrevet og vil skrive om på wiki osv.), og det man ellers synes er relevant å fortelle. For godt voksne, som er viktige som lesere og skrivere, tror jeg det er litt fremmed at en artikkel som vil være inngangsporten til kunnskap om et emne, er skrevet av en person med dekknavn. Det betyr rett og slett noe for troverdigheten til prosjektet, selv om de yngre er mer vant til det fra andre nettsamfunn. Og dessuten, som Jeblad skriver, for omgangstonen, som støter noen vekk. Jeg er heller ikke for å lukke for anonyme brukernavn, men støtter sterkt oppfordringen til alle om å ha ekte brukernavn eller oppgi navn og litt mer på brukersiden. Helge Høifødt 31. mar 2011 kl. 22:36 (CEST)
Hvor for "anonym"? Jeg googlet meg selv, det fant jeg mindre hyggelig. Ikke fordi det var noe uheldig der, men jeg følte at jeg fikk livet mitt vrengt ut og inn. Det finnes én av "meg" i Norge. På WP skriver jeg for "saken", meg som person er av mindre interesse. Forøvrig synes jeg det er fordel at flest mulig velger å registrere seg både fordi vi da blir bedre "kjente" og fordi det gir visse fordeler. KjellG 31. mar 2011 kl. 23:20 (CEST)
Det er flere grunner til å være anonym. Ulf er inne på noe, og man trenger ikke å være statsminister for å føle behov for anonymitet. Jeg synes ordningen med å kunne registrere en brukerkonto er bra begge veier, da kan man forbli mer eller mindre anonym, og man har samtidig en identitet i wikipedia-samfunn, slik at andre brukere over tid likevel vet hvem som gjør og mener hva. Grrahnbahr 1. apr 2011 kl. 09:10 (CEST)
Jeg mener vi både bør kunne la brukere være anonyme og la de identifisere seg selv. Hvis de identifiserer seg selv med fullt navn (det finnes i programvaren) så mener jeg det skal knyttes opp mot noen form for ekstern autentisering. Det sikrer at en ikke bare kan komme med en påstand om hvem en er, det må støttes på noe vis og som minimum med kompis-autentisering. — Jeblad 2. apr 2011 kl. 02:32 (CEST)
Kjersti tar opp ett par nyttige poeng. Selv har jeg kanskje gjort meg selv til wikipedias minst anonyme bruker, ikke bare fordi jeg har mobilnummeret mitt på brukersiden min, men også fordi jeg har møtt ganske mange bidragsytere. Jeg er av den mening at dersom jeg er tydelig på hvem jeg er og tar kontroll over hva slags informasjon som finnes om meg på nettet, hvordan denne presenteres osv, så er jeg bedre sikra mot misbruk av min identitet og folk er tryggere på hvem jeg er. Jeg ser mange positive sider ved å være veldig åpen og tilgjengelig, men dessverre er det mange som er redd for å vise hvem de er. Jeg tror ikke den frykten er helt ubegrunnet, selv om jeg tror den ofte er litt overdrevet.
Det er viktig for wikipedia-prosjektet at vi er åpne for nye bidragsytere. Vi mister faktisk fler enn vi får inn, det er en negativ trend som vi må ta alvorlig. Er det ukjent for deg så les deg litt opp på det hos Wikimedia Foundation sine sider. Jeg tror det å være åpne om sin identitet bedrer det sosiale på wikipedia-prosjektet. Det blir lettere å prate sammen. OG NETTOPP DET ER VIKTIG, særlig for nye brukere! Såklart kan vi vanskelig bekrefte at alle er den de sier at de er, men det at jeg signerer med "Hans-Petter" på diskusjonsinnleggene mine er nok mye bedre enn at jeg signerer med "Atluxity" og ikke skriver noe om meg personlig på brukersiden min. Takk for at du tok opp dette Kjersti, det synes jeg var en god ting å ta opp. -- Hans-Petter 2. apr 2011 kl. 01:31 (CEST)
Om man opptrer med fullt navn eller ikke er egentlig ikke så viktig, og Wikipedia åpner for anonymisering av brukere. Det er mange gode grunner for det siste. Brukernavn skal derimot være akseptable. Ingen skal få en henvendelse på sin brukerside fra et brukernavn som oppfattes som en provokasjon. Men selv om man velger å bruke et anonymisert brukernavn framfor fullt navn er det ålreit at man som bruker på Wikipedia definerer seg selv, forteller om sine interesser og hvilke fagområder man arbeider (helst) med. Det er hendig for de som søker hjelp eller samarbeid. Dessverre er det mange som fyller opp brukersidene sine med tilfeldig og triviell informasjon om nettleser og lignende som egentlig ikke gir større nytte for andre. Det er stort sett fritt hva man fyller brukersiden sin med, og de fleste gjør det av egennytte, men tenk litt på andre brukere og deres oppfatning av deg. --Finn Bjørklid 2. apr 2011 kl. 15:59 (CEST)
Jeg mener at det er viktig å beholde anonymitet. Mennesker glemmer, men Internett glemmer aldri. All informasjon blir lagret og selv om mange ikke bryr seg om dette nå, vil de kanskje bry seg om 10, 20 eller 30 år. Alle har vel forsnakket seg om noe eller noen, om det så skulle være på et julebord, firmafest eller et annet arrangement. Hva om denne informasjonen skulle bli lagret i 20 år? Kjetil2006 2. apr 2011 kl. 16:41 (CEST)
Jeg nekter å gi slipp på min anonymitet på nettet. Anonymitet har vært min grunnholdning til internett siden 90-tallet. Enkelte er fortrolig med å bruke sitt egentlige navn, enkelte andre er det ikke.--Ezzex 2. apr 2011 kl. 17:07 (CEST)
Jamen, både Kjetil2006 og Ezzex er kjente størrelser her, og lettere å holde oversikt på enn de hexafixerte IPene. Anonymitet kommer i flere utgaver - og det er vel lettes å bli blokkert med en IP enn et brukernavn, der en kan oppnå litt kontakt og kanskje litt positivitet. (Unntak for en IP, som var et hyggelig bekjentskap). I tilfelle felles-IP vil en også oppnå bedre kontroll over hva en blir solidarisk ansvarlig for (jfr. blokkering av NRK for en tid tilbake). --Bjørn som tegner 2. apr 2011 kl. 17:50 (CEST)
Artikkel på russisk og engelsk om en:2011 Mazar-i-Sharif attack. Hva bør en norsk artikkel hete? (Fint om vi kan unngå å bruke POV-begrep som «angrep»/«angrepet». Fordi det finnes sikkert noen som mener at dødsfallene er fortsettelsen av en kamp som startet med at Afghanistans suverenitet (angivelig?)ble krenket i 2001. --Spøkelse3 2. apr 2011 kl. 16:04 (CEST)
«Demonstrasjonen i Mazar-i-Sharif 1.april 2011»? Så slipper vi å diskutere hva som er forsvar (mot okkupasjon) og hva som er angrep. Demonstrasjonen hadde dødelig utgang, noe som vil komme fram av en eventuell artikkel. --Spøkelse3 2. apr 2011 kl. 17:47 (CEST)
Norsk wp bruker skrivemåten Mazar-e Sharif, så det kan være en ide å følge dette. Hilsen GAD 2. apr 2011 kl. 18:07 (CEST)
Er det mere presist å si «demonstasjonene», i stedet for «demonstrasjonen»? For øvrig så er nå stavemåten blitt endret, jfr ovenstående.--Spøkelse3 2. apr 2011 kl. 18:16 (CEST)
jeg har i dag merket at enkelte bildet og logoer ikke funker på wikipedia. Er det flere enn meg som har opplevd dette i dag.--Ezzex 3. apr 2011 kl. 19:06 (CEST)
Jepp. Ser ut som om enkelte bilder får timeout ved nedlasting – både i thumb- og bildesidestørrelse (men ikke i miniatyrbildestørrelse, som i loggen på bildesiden). Illustrerende nok gjaldt dette også Commons-logen. ;-) Men så, i neste omgang (eller med en annen størrelse?), er de «plutselig tilbake». Litt ustabilitet på upload.wikimedia.org, kanskje? Eller kanskje bare visse størrelser? Sjekk Fil:Spodoptera exigua.png og Fil:Commons-logo.svg – jeg får dem opp som thumbs nå (i min default-størrelse), men ikke på bildesiden. — the Sidhekin (d) 3. apr 2011 kl. 19:18 (CEST)
Det er visst litt problemer med bildevisningen ja. Samme problemet viste seg et par dager tidligere i uka, så fikk de løst det, men nå er det visst tilbake igjen. Blue Elf 3. apr 2011 kl. 19:30 (CEST)
Vedlikehold på servere kan gi noe problemer med bilder. --Snurre86 3. apr 2011 kl. 22:43 (CEST)
Jeg har enda ikke lært meg å opprette maler. Jeg forsøkte å opprette mal:Ishockeybox oversatt fra en:Template:IceHockeybox, men det gikk ikke bra. Kan noen hjelpe med dette? Kjetil2006 3. apr 2011 kl. 20:37 (CEST)
Hei. Jeg driver og skriver om britiske høyadelsmenn, men har funnet ut at det blir for omfattende (sammenliknet med den marginale interesse for temaet) å skrive om hver person (hovedsakelig om ekteskap, barn, bosted og uviktige ting), og i tillegg er det tungvint å opprette og å vedlikeholde et slikt antall artikler, så jeg ønsker heller å skrive om hver familie og deri trekke frem berømte medlemmer, hvilke grener som finnes/fantes ogsåvidere. Det gjelder da selvsagt ikke for personer som har utmerket seg f.eks. i nasjonal politikk.
Jeg har rukket å skrive disse artiklene: (1), (2) og (3).
Hvilket syn har andre brukere? Går vi inn for artikkel pr. familie, så ønsker jeg hjelp til å slette artiklene ovenfor.
Når personene ikke selv har større meritter, og alt som er å fortelle er at de har hatt foreldre, giftet seg og fått barn, så synes jeg godt vi kan samle det som er å si i artikler om slektene. De nevnte artiklene om hertugene av Manchester er i så måte illustrerende eksempler på informasjon som i stedet godt kunne vært integrert i slektsartikkelen (og det har vel ennå ikke gått så galt for den illgjetne nr. 13. i rekken at det forsvarer en egen artikkel). Som du sier, har adelsmennene gjort seg bemerket i politikken, eller på andre måter, så kan vi ha artikler om hver enkelt av dem. Vennlig hilsen, Ordensherre 23. mar 2011 kl. 18:09 (CET)
Om de har utmerket seg på noen måte, skal de ha egen artikkel. Jeg kan ikke se hverken fra dine artikler eller de engelske at disse har utmerket seg personlig – men kanskje er hertugtittelen nok? Hvis ikke, er svaret enkelt: En artikkel om hvert av disse embedene (om det nå er riktig ord), herunder både familiene og de enkelte individer som har båret tittelen. Det høres for meg riktigst ut: Først når vi snakker om posisjoner med tilhørende signifikant reell eller rituell maktutøvelse – så som storhertuger og kurfyrster – er posisjonen i seg selv nok til at innehaveren bør omhandles i egen artikkel. Men jeg tror ikke vi har mye praksis på dette området – og jeg registrerer at engelsk Wikipedia ser ut til å ha lagt seg på en annen linje – så her er god plass til fleres meninger. :) — the Sidhekin (d) 23. mar 2011 kl. 18:17 (CET)
Den største «bekymring» for min del, er at det er omstendelig å opprette en artikkel for hver person (når det egentlig ikke behøves). Man må nemlig gjenta standardprosedyren, med blant annet formatering og kildebeleggelse, til det kjedsommelige. Da blir man lei etter tre-fire artikler, og dessuten stjeler prosedyren tid som burde benyttes på selve stoffet som man ønsker å legge ut. I tillegg må artiklene, som det raskt blir hundrevis av, samordnes og vedlikeholdes. Derfor gjør jeg kuvending mens omfanget fremdeles er begrenset.
Jeg har fint lite peiling på adelsfolk, men synes det du sier høres veldig fornuftig ut. Blue Elf 24. mar 2011 kl. 00:12 (CET)
Den første som har tittelen er som regel alltid notabel da han må ha gjort noe som gjør at han har blitt tildelt en adelstittel. Han bør ha sin egen artikkel. Mange av de andre holder det vel med et avsnitt i artikkelen om tittelen. --Jpfagerback 24. mar 2011 kl. 08:04 (CET)
Jeg er enig. På norsk Wikipedia er det likevel oftest tilstrekkelig å gi en grunnleggende fremstilling av vedkommende i en familieartikkel. Ofte er historien om stamfaren en del av hver families basishistorie. Man bør vel betrakte i hvert tilfelle hvorvidt vedkommendes bragder er så mange at de bør ha plass i en egen artikkel. Kanskje bør man i dette henseendet skille mellom f.eks. vanlige krigshelter og krigshelter som er så legendariske at de blir undervist om i britiske skoler anno 2011. Jeg har ingen klar formening.
Jeg foreslår å beholde alle artiklene om adelige personer til vi har fått gjennom relevanskriterier for disse, kan ikke se hvorfor det skulle haste med å slette disse. Noen ganger kan personer være notable ut fra hvem de er, ikke hva de har gjort. Når det gjelder adelige, er det mange som vil være i grenseland mellom disse dersom grensen settes for hva de har utrettet (er mange som er i nære relasjoner til kongelige, noen er sentrale politiske skikkelser, historiske personer eller notable gjennom kulturarbeid eller medieoppslag), og ikke for hvem de er. Grrahnbahr 26. mar 2011 kl. 19:17 (CET)
Nu har jeg sett på andre personartikler om britiske adelsmenn. Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne er et meget godt eksempel på en person som er notabel fordi han, i tillegg til å ha vært dronning Elisabet IIs morfar, hadde gods og viktige stillinger. Dette gjenspeiler seg også i lengden som artikkelen har.
Jeg merker meg at kriteriediskusjonen som mange brukere taler for og som også jeg ønsker, uteblir. Derfor fremsetter jeg disse forslagene for å sparke igang diskusjonen:
Generelle relevanskriterier for personartikler om utenlandske adelsmenn:
Vedkommende betraktes som en offentlig person.
Vedkommende er fremtredende i styre og stell eller som f.eks. større godseier.
Vedkommende har et nært slektskap til de kongelige.
For å starte øverst, hvor du skriver , så ønsker jeg bare å si at man ikke må opprette artikler, og at man ikke må vedlikeholde, da det er frivillig å delta med artikler. Det er fritt fram å bare opprette artikler for slektene, og ikke opprette artikler på hver enkelt person. Å bruke det som argument for å begynne å slette artikler andre har skrevet, synes for meg å være merkelig. Det er mange kategorier som vil ha mange artikler om mer eller mindre interessante personer, steder og ting, men arbeidsmengde for å skrive artikler må ikke få styre relevanskriterier.
Jeg er av oppfatning at alle høyadelige personer er notable, i stilling av den person de er. Hvor grensen bør gå, får man heller diskutere, men hertug er etter min oppfating klart innenfor et kriterium for å være en notabel person. Dersom man skal ha begrensninger for lavere adel, foreslår jeg at tilleggskriterier må være til stedet for at en person skal være berettiget egen artikkel, men at personene kan nevnes i hovedartikkel. Blant tilleggskriteriene foreslår jeg at personen må oppfylle de generelle relevanskriteriene for å få en biografisk artikkel, at personen har levd før ett eller annet år som gjør at personen kan betegnes som historisk, eller at personen fyller et naturlig rom i en rekke av personer (at derom greve nr 5 og 7 er notable, er det rom for å ha med nr 6 fordi denne er naturlig å ha med bla i navigasjonsmaler under artiklene). Grrahnbahr 28. mar 2011 kl. 22:50 (CEST)
Hei. Du har foretatt en korrekt observasjon når du fastslår at jeg mener at familier generelt bør omhandles i familieartikler, og ikke i personartikler, og videre at notable personer, pr. min definisjon ovenfor, hver bør få en egen artikkel.
Forøvrig, siden du trekker dette forholdet frem, er det jeg som har skapt og skrevet disse artiklene som nu foreslåes slettet (uten at jeg for min del anser dét som relevant). Grunnen er, som sagt i begynnelsen, at jeg anser det som bedre å overføre innholdet fra personartikler og til familieartikler. Etter forslag fra brukeren Ordensherre blir dette å skje pr. familielinje med egen verdighet, det være seg hertuger.
Jeg tilføyer at jeg selv for norsk Wikipedia ikke anser utenlandsk høyadel som notabel kun i egenskap av å være høyadelig. De bør i tillegg oppfylle minst ett av mine foreslåtte relevanskriterier ovenfor (eventuelt Wikipedias relevanskriterier). For engelsk Wikipedia, derimot, mener jeg at ikke bare høyadel, men også lavadel er notabel. Der er altså etter mitt syn forskjell på hva som er notabelt i Norge og i Storbritannia.
Det at en adelsslekt er notabel, utelukker ikke artikler for hvert enkelt medlem. Man går ikke inn og sletter biografier for fotballspillere fordi det finnes mange fotballspillere, at ikke alle er like spennende, og at det er lettere å skrive om laget. Man sletter artikler kun dersom de bryter med notabilitet (i dette tilfellet at det er en profesjonell spiller, uavhengig av nasjonalitet på ligasystemet).
Jeg får presisere at dette ikke er norsk wikipedia, men wikipedia på bokmål/riksmål. De fleste bidragsytere for wikipedia på engelsk bor mest sannsynlig ikke i Storbritannia, og er nok like interessert i engelsk adel som bidragsyterne her på berget. At artiklene finnes på wikipedia på engelsk, er heller et argument for å se på om ikke vi også burde ha dem. Grrahnbahr 29. mar 2011 kl. 02:56 (CEST)
Der bør kanskje påpekes, slik at intet svar forventes, at jeg kun i særlige tilfeller tillater meg å delta i lengre drøftelser. I saker som den nærværende har jeg større tro på at hver bruker fremsetter og redegjør for sin mening, hvorpå fellesskapet finner frem til et forslag som de fleste kan tilslutte seg.
Hvorfor det er å håpe at flere brukere bringer sine meninger tiltorvs, slik at man får et bilde som består av flere enn bare to brukeres meninger. For mitt vedkommende tror jeg at jeg har sagt mitt nu.
En rask gjennomgåelse av innleggene her, viser at de fleste brukere som har uttalt seg, direkte eller indirekte støtter mitt forslag om at familieartikler bør være standard (altså at personer primært omtales i familieartikler), mens personartikler forbeholdes prominente personer som Winston Churchill og Claude Bowes-Lyon. Tør jeg å foreslå en avgjørelse idag?
Ja, det har vært en livlig diskusjon, hvor mange brukere har kommet med gode innspill for hva de mener om saken...
Jeg har insigelser mot sletting av artikler uten klar konsensus, og synes ikke det har kommet opp gode retningslinjer for notabilitet her. Jeg kan heller ikke se at det har vært noe klart flertall for brukere som støtter at artikler om enkeltpersoner skal slettes, og at utelukkende artikler om familiene skal være det som er førende. Grrahnbahr 3. apr 2011 kl. 10:08 (CEST)
Prinsippene til Aaemn784 synes fornuftige nok, men det er kanskje litt overkill å lage egne kriterier. Det er neppe mange brukere som vil opprette et hav av artikler om ubetydelige adelsfolk. Aaemn784 var i gang, men har kommet fram til ei bedre løsning med samleartikler. Kjør på med den, så medfører kanskje dette at det etableres en fast praksis, som ikke nødvendigvis har noe å si for tidligere artikler. (Og om Aaemn784 ønsker å slette noen av test-artiklene fordi stoffet dekkes av samleartikler, gjetter jeg på at ingen har problemer med det.) Hilsen GAD 3. apr 2011 kl. 10:50 (CEST)
Å etablere praksis som favoriserer biografier om nordmenn foran biografier om briter, går mot NPOV. Argumentene har gått på uttalelser, som «har funnet ut at det blir for omfattende (...) å skrive om hver person» ... «og i tillegg er det tungvint å opprette og å vedlikeholde et slikt antall artikler», og «at det er omstendelig å opprette en artikkel for hver person». Argumentene for at artikler er notable på engelsk wikipedia, og ikke på norsk wikipedia, har gått i retning av at engelsk wikipedia er for briter, i stedet for å gå inn på at de f.eks har andre relevanskriterier.
Aaemn784 kan vel be om å få slettet artikler hun selv har skrevet, dersom hun står som eneste bidragsyter og slettingen ikke er omfattende: «8. Forfatter ber om sletting, hvis det ikke er noen andre bidragsytere og artikkelen høyst sannsynlig ville blitt slettet av andre årsaker. Dette skjer oftest etter at en artikkel fra en ny bruker blir foreslått slettet.» (fra retningslinjer om sletting) (er strengt tatt utenfor kriteriet for hurtigslett her, da det ikke er opplagt at artikkelen ville ha blitt slettet, men ser ikke at stor skade skjer om tre egenproduserte artikler slettes), men det kan ikke påberopes etablert praksis på bakgrunn av slettingen, og andre brukere kan lage nye artikler om emnet. Det jeg går mot, er massesletting av artikler, og sperring av nye artikler som omhandler personer som inngår som adelig, uten at det er tilrettelagt konsensus for dette. Engelsk wikipedia ser for meg ut til å ha strengere kriterier for biografier enn norsk wikipedia (mangler imidlertid bevis for å underbygge påstanden). Av det som er kommet fram i engelsk wikipedia (ja samme emne har vært oppe til diskusjon der) er at de beholder denne type artikler bl.a fordi adelige er av begrenset antall (på samme måte som danske ishockeyspillere og amerikanske baseballspillere, som også ofte bare har en stubb av artikkel), men har titler som er arvelige, samt at de som regel er notable av andre årsaker, som at de besitter en politisk stilling eller er at de besitter så stor formue at de er notable. At det er mange adelige (er egentlig ikke så veldig mange i den store sammenhengen), har ingenting å si, fordi man forventer å finne slike i en omfattende encyclopædia, på samme måte som nærmest ethvert sted du finner i et atlas, eller en hvilken som helst politiker fra et visst administrativt nivå. Grrahnbahr 3. apr 2011 kl. 12:32 (CEST)
Hei. La meg komme med en liten bemerkning på dette, som du skrev: «At det er mange adelige [...] har ingenting å si, fordi man forventer å finne slike i en omfattende encyclopædia»:
Du fremstiller det som at enten omtales personene i personartikler eller så blir de fullstendig fraværende på Wikipedia. Det er uriktig. Personene kommer såvisst til å omtales i oppslagsverket, men (etter mitt forslag) primært i familieartikler. Dette bør være grunnregelen. Det er rasjonelt, effektivt og systematisk, både for oss som skriver og for dem som leser.
Eksempel: Den svenske adel teller over 25.000 medlemmer som lever idag, og i tillegg kommer alle adelsmenn gjennom tusen år, men vi kan ikke og bør ikke lage 25.000+ personartikler. Det er ikke bare et omstendelig arbeide, men også svært uoversiktlig for leseren som ønsker å orientere seg. Har en slekt 100 medlemmer, så kan de aller fleste omtales med navn, fødselsår o.l. i en familieartikkel, – og herav får prominente personer i denne slekten personartikler. Se for eksempel artikkelen om slekten Hjort, som er en typisk familieartikkel.
Derfor foreslår jeg: Slett eller unngå ordinære personartikler og overfør det viktigste av innholdet til familieartikler. Personartikler om en kar som har barn og hus, er rettogslett ikke notabelt, uansett om han er greve eller hva det måtte være.
Jeg deler Aaemn784's oppfatning at en adelsslekt godt kan lages som
enten en artikkel om slekten
eller en artikkel om slektens stamfar, evt mest fremtredende person,
- og at artikkelen deretter kan legges opp som om det var en pekerside, med henvisning til andre notable medlemmer - lenket opp slik at de disse får egne artikler, mens de litt mer grå eminenser bare nevnes (rødlenket eller ulenket). Jeg kom opp i akkurat denne «problematikken» da jeg begynte å rette opp i lenkingen rundt den dansk-norske slekten Huitfeldt. TorSch 3. apr 2011 kl. 21:15 (CEST)
Og hvem skal avgjøre hvem som er grå eminenser eller ikke? Forslaget TorSch kommer med, åpner for å beholde artikler for personer som er notable, og det er bra, men sier ikke noe om hvem som er notable eller ikke. Angående svensk adel, er ganske romslig begrep av adel hvis man kommer opp i 25000, da tar man med lavadel. Artiklene som var foreslått slettet, omhandlet hertuger, ikke alle som stammer fra Hjort eller Benkestok. Grrahnbahr 3. apr 2011 kl. 22:49 (CEST)
En bemerkning: Det at en person er notabel, betyr ikke at vedkommende nødvendigvis må ha en personartikkel; han eller hun kan godt omtales i et eget avsnitt i en familieartikkel.
Hertuger er høyadelige og dermed notable. Det er jo grunnen til at jeg skriver om dem. Vi behøver likevel ikke én artikkel pr. person. Vi kan samle i en familieartikkel alle hertuger under en bestemt verdighet, og så kan eventuelle prominente personer vurderes å få egne personartikler.
Forøvrig er det viktig å skille mellom Winston Churchill-notabel og ordinært notabel. Mens Churchill absolutt gjør krav på egen personartikkel, kan personer som er ordinært notable godt skrives om sammen med sine familier.
Kan ikke se noen prinsippiell forskjell på de to eksemplene. En som spiller fotball i eliteserien, er notabel uavhengig av om han har spilt for ett eller ti lag. I eksemplene over mener jeg at begge er notable for personartikler, fordi de innehar stillinger som tilsier notabilitet. Med notabilitet menes det her selvsagt at personen oppfyller relevanskriterier (eller etablert praksis der hvor kriteriene ikke er på plass). Grrahnbahr 4. apr 2011 kl. 12:31 (CEST)
Ettersom både Aaemn784 og Grrahnbahr mener at begge personene er leksikonrelevante, er det vel (i alle fall i første omgang) opp til den som har tenkt å skrive artiklene, å avgjøre opp det er mest hensiktsmessig å plassere dem enkeltvis eller i samleartikler. Jeg kan ikke se at dette trenger å avgjøres prinsipielt. Et parallelt eksempel: Jeg sørga for noen år sia for at samtlige gater i bydel Grünerløkka i Oslo blei beskrevet. De fleste fikk sin egen artikkel, men i noen tilfeller syntes jeg det var greiere å samle to eller flere, f.eks i Keyserløkka og i Slåmotgangen og Vaskegangene (med behørige omdirigeringer). Hilsen GAD 4. apr 2011 kl. 13:53 (CEST)
Ja, da er vel tiden snart ute for denne diskusjonen. Tilbakemeldingene er stort sett entydige: familieartikler er en grei ting, og så oppretter vi personartikler om prominente personer.
Det er kommet mange argumenter her. I denne overveldende mengden er det nok klokt å fokusere på det enkle og fornuftige, slik at man ikke går rett i granbaret. Takk for deltakelsen, alle sammen!
Jeg kom over en artikkel som bruker ordet «dedikert» på en måte jeg synes er snål. Sjekka min 1986-utgave av Bokmålsordboka. Der finnes ikke verbet «dedikere», bare «dedisere». Tok så en kikk i den mer oppdaterte nettutgaven – som har begge verba:
dedike're v2 (sm o s dedisere) tekn: tilpasse for et visst formål datasystemet er spesielt dedikert etatens behov
dedise're v2 (lat. dedicare 'innvie') skriftlig tilegne bok e l som æresbevisning boka er dedisert til barna
Et søk her på no-wp gir 186 treff på «dediser» og 872 treff på «dediker» (som altså gir alle tidsvarianter av verba). Noen av bruksområdene er «et magasin dedikert til musikk», «en organisasjon som er dedikert til etablering av», «det eneste dedikerte operative elementet», «en katedral dedikert til St. Stefanus», «den offisielle musikklista dedikert til singler», «tempelet var dedisert til krokodilleguden», «verket er dedisert til hans velgjører og elev». Av disse er det vel bare det siste som i streng forstand er i samsvar med ordboksdefinisjonen.
Ting tyder på at ordet med tida har fått et utvida bruksområde. Likevel virker mye av bruken lite god, synes jeg. Bedre alternativer er «via til», «tilegna», «særlig innretta på», «med spesialfelt» osv. Men før jeg får et anfall av virketrang og setter i gang med tusen omskrivinger, vil jeg gjerne høre andres synspunkter. Kanskje jeg er for sart i språkøret. Hilsen GAD 2. apr 2011 kl. 18:04 (CEST)
Enig med deg i at "dedikert" som oftest brukes feil når det brukes på norsk i dag - smitteeffekten fra engelsk "dedicated" er åpenbar. (På samme måte som det engelske "to be comfortable with" har smittet over til norsk og ser ut til å fortrenge den tidligere betydningen av "komfortabel" - jeg krymper meg fortsatt når jeg hører noen påstå at de "er komfortable med noe". Er du en sofa???? får jeg brennende lyst til å spørre da... Men jeg er språklig sett svært konservativ.) Jeg synes at i de fleste eksemplene du nevner, vil artiklene ha alt å vinne på å bli omskrevet (les: befridd fra formuleringene med "dedikert/dedisert"). Formuleringer som "Verket er dedisert til hans velgjører og elev" bør imidlertid få stå: her er "dedisert" brukt helt rett, og det er ingensomhelst grunn til å skrive om i den setningen. Vel - du ba om innspill; dette var mine, i all hast!Annelingua 2. apr 2011 kl. 18:34 (CEST)
Og hva med dedikasjon, det kan vel ikke hete noe annet? Rent bortsett fra at en dedikasjon i en bok kan være så mangt, for eksempel
(type boksignering) Penneskrevet "Til Roger fra (forfatter/signatur)" -
(personlig hilsen) Penneskrevet "Til Roger Normann med takk for uvurderlig faglig bistand fra (forfatter/signatur)" -
(Trykt i forsats eller innledning) "Tilegnet Roger Normann, uten hans hjelp hadde denne boka ikke blitt til (forfatter/trykt)"
I mine øyne er de to sist nevnte eksemplene dedikasjoner, ikke dedisasjoner. Det er da også hvorfor jeg blander dette begrepet inn i ovenforstående diskusjon, i alminnelig oppfatning vil man oppfatte at en dedikasjon dedikeres. TorSch 4. apr 2011 kl. 09:03 (CEST)
Opprinnelsen er latin dedicare (verb) med avledet substantiv dedicatio. På norsk (som på dansk, ref. Politikens NuDansk Ordbog (1992), og svensk, ref. Bonniers Svenska Ordbok (1991)) er verbetdedisere og substantivetdedikasjon. Og norsk (tilsvarende dansk og svensk) synonym er tilegne og tilegnelse. Min danske ordbok gir tilleggsopplysningen at ordet også er beslektet med verbet dicere - jeg formoder at det er dette slektskapet som har ført til at de skandinaviske språkene har verbet "dedisere" og ikke "dedikere", og formodningen styrkes av at Petit Larousse angir at på fransk er både dédier og dédicacer gangbare verb for vårt norske "tilegne/dedisere". Så: selv om det engelske "dedicate" har smittet over på muntlig norsk, er det nok etter alle solemerker i alle fall for tidlig å regne "dedikere" som god rettskriving. Men det går naturligvis an å spørre Språkrådet - i den grad de er villige til å opptre normativt og ikke bare deskriptivt ;-) ? Annelingua 4. apr 2011 kl. 15:24 (CEST)
Første (?) norske universitetskurs hvor artikkelskriving på Wikipedia er en del av de ordinære labøvingene går av stabelen om kort tid. Spennende! Håper de gir en tilbakemelding når de er ferdige. Tidligere har studenter skrevet på Wikipedia utfra eget initiativ. — Jeblad 4. apr 2011 kl. 01:10 (CEST)
Høres interessant ut, hvilket kurs og universitet er det snakk om? Haakon K 4. apr 2011 kl. 09:04 (CEST)
Labøvingene er på DIKULT104 ved UiB under ledelse av professor Jill Walker Rettberg. Det vil bli fra ca 10.00 og utover dagen i 6.april med 2 grupper. De vil etterhvert prøve seg på Wikipedia og muligens vil det bli opprettet eksempelartikler slik at de kan prøve seg litt. Jeg er bedt om å være tilstede og vil passe på at det blir ryddet opp og slettet, om det trengs før dagen er omme. Jill brukte Twitter en del igår og dette ble fanget opp av flere, så sosiale medier begynner å bli viktige. Jeg håper at brukere vil være litt tålmodige og la de få eksperimentere litt selv om det kan skape litt støy. Det er viktig at studentene blir fortrolige med Wikipedia og den beste måten er å prøve selv. --Nina 4. apr 2011 kl. 11:26 (CEST)
Wow, dette hørtes artig ut! Jill, for de som ikke vet det, snakket på Wikipedia Academy i Bergen i 2009. [1] Den gangen sa hun at hun aldri hadde latt elevene fått redigere som en øvelse før, fordi hun var redd for at de skulle ødelegge. -- Hans-Petter 4. apr 2011 kl. 20:26 (CEST)
Listen "Norske politiske aktivister" - skal den virkelig inneholde gammel- og nynazister????
Denne årle morgen kom jeg tilfeldigvis over listen "Norske politiske aktivister" Kategori:Norske_politiske_aktivister, som virkelig ramser opp kreti og pleti. Jeg stusser spesielt over at personer som Arne Pauss Pausett (bl.a. statssekretær i Quislings regjering), Erik Blücher (ledende skikkelse blant norske nynazister på 1980-tallet) og Jack Erik Kjuus står oppført på en liste som også omfatter Anne Margrethe Lund, Ole Kopreitan og Margarete Bonnevie, for bare å nevne noen. For mitt vedkommende tar jeg anstøt av at Pausett, Blücher og Kjuus oppføres som "politiske aktivister" på denne måten - det kan være at også andre av navnene på listen er av samme kaliber, jeg har ikke sjekket alle. Kan noen med lengre fartstid her på Wikipedia forklare meg hva denne listen/kategorien er ment som - og er det flere enn meg som synes det er lite tillitsvekkende for WPs vedkommende å blande ekstremister og Quislings regjeringsapparat inn i en oversikt over politiske aktivister? Annelingua 4. apr 2011 kl. 06:11 (CEST)
Wikipedia er vel først og fremst for nøytral kunnskap, altså hverken for eller mot nazister eller nynazister - om de kan klassifiseres som politiske aktivister så bør de vel stå der. Samtidig er det vel ingen tvil om hvor Wikipedia står i forhold til totalitære systemer, Wikipedia er typisk blokkert i en rekke diktaturland. Et annet spørsmål er selvfølgelig om kategorien politiske aktivister i det hele tatt har noe formål. mvh - Ulf Larsen 4. apr 2011 kl. 06:21 (CEST)
Kategorien er beregnet på personer som bedriver politisk virksomhet utenfor politiske partier. Dersom vedkommende kan knyttes til ett (eller flere) parti, hører hen hjemme i partiets kategorier, ikke i aktivist-kategorien. Men ettersom wp er et objektivt leksikon, er vi nødt til å anerkjenne at både venstreorienterte, høyreorienterte og andre aktivister kan betegnes som «politiske aktivister», ettersom begrepet i seg selv er nøytralt nok. Mvh --M Haugen 4. apr 2011 kl. 11:41 (CEST)
Ronald Spiers finnes på engelsk wikipedia. Notabel?
Er han notabel nok for en artikkel her? --Fetter anton 30. mar 2011 kl. 20:33 (CEST)
Stillingene hans i regjeringsapparatet og i FN virker kvalifiserende. Hilsen GAD 30. mar 2011 kl. 20:37 (CEST)
Brukeren er blokkert med påstand om at han er sokkedukke. Jeg har vanskelig for å se at brukere bør blokkeres fra å komme med legitime spørsmål av denne typen. — Jeblad 2. apr 2011 kl. 02:39 (CEST)
Du motsier deg selv, Jeblad. I første setning sier du at han ble blokkert for å være sokkedukke, mens i den andre sier du at han ble blokkert for å stille spørsmål. You can't have your cake and eat it too. --Eisfbnore 5. apr 2011 kl. 19:54 (CEST)
Selv om Elsfbnore har feiloppfattet/feiltolket, er der en klar logikk i at en blokkert, dvs redigeringssperret sokkedukkefører ikke bør ha fritt fram via andre av sine personae. Dette uten hensyn til om denne sokkens hensikter er gode eller ikke. Jeblads spørsmålsstilling blir derfor ubesvarlig i den form han stiller det. Husker jeg ikke feil, står det at sokkedukker ikke er ulovlige, men at en skal legge åpent hvilke en har, (som bevis på gode hensikter.) En annen sak er at føreren legger åpent at skapet ennå ikke er tomt for sokker, hvis h*n skal legge inn ny artikkel. --Bjørn som tegner 5. apr 2011 kl. 20:33 (CEST)
Det er da kanskje en liten forskjell mellom å bli blokkert for å stille spørsmål, og å bli forhindret å stille nye ved hjelp av sokkedukker? Jeblad skrev «Jeg har vanskelig for å se at brukere bør blokkeres fra å komme med legitime spørsmål av denne typen» (emphasis mine), så da man kan jo lure på hvem som egentlig har feiloppfattet/feiltolket … --Eisfbnore 5. apr 2011 kl. 21:15 (CEST)
Brukeren kommer med legitime spørsmål hvoretter han blokkeres med en påstand om at han er en sokkedukke istedenfor at det svares på de legitime spørsmålene. Disse to forholdene er koplet, en blokkering gjøres for å unngå å svare på et spørsmål. — Jeblad 5. apr 2011 kl. 23:29 (CEST)
Når jeg er sliten og lei av Wikipedia forsøker jeg å finne på noe annet, og nå har jeg havnet på greske øyer i Egeerhavet, og utvidet en del av disse. Vi har ikke direkte en imponerende samling, og nynorsk Wikipedia overgår oss på kvantitativt og kvalitativt. Interessert i greske øyer, da er Wikipedia på nynorsk å anbefale (riktignok har de sær og fremmedartet gresk transkripsjon av navn som de er alene om) Vi har ikke en gang en egen faktaboks for greske øyer, men bruker eller tilpasser inntil videre en for greske byer. Med tanke på alle nordmenn som med lommene og visakortet fulle av penger som drar på ferie til Hellas i mengder, hvorfor ser vi ikke resultater av det på Wikipedia? Bedre artikler, flere artikler, bilder? Har de fått for mye ouzo og solstikk? Tør jeg be om at de som har anledning oppretter minst en artikkel om en gresk øy før ferien begynner? I det minste utvider eller kvalitetssikrer en? --Finn Bjørklid 6. apr 2011 kl. 00:11 (CEST)
Når du er sliten og lei av Wikipedia gjør du noe annet – på Wikipedia? Det kaller jeg avhengighet... Men ok, jeg kjenner meg igjen og har tatt oppfordringen og skrevet om min lille favoritt: Iraklia. Samt flyttet De bakre øyene til De små Kykladene og påført iw. Noen flere i denne improviserte minidugnaden? – Kaitil 6. apr 2011 kl. 08:43 (CEST)
Hvis vi skal få bilder til flere artikler må vi vite hvor bildene mangler. Både hvilke artikler det dreier seg om, og hvor man må dra for å kunne ta bilder. Foreløpig er det startet med en registrering av dette for Østfold, Akershus, Oslo og Sør-Trøndelag. I alle disse fire kategoriene finnes det lenke til kart over hvor artiklene er. Helt presis er det kart over de av artiklene som har koordinater, men det er bare å legge inn koordinater på resten så kommer de automatisk med på kartet. Kategoriene er skjulte, for dette er ment som vedlikeholds-informasjon, ikke bruker-informasjon. For å fortelle at en artikkel skal med i denne kategorien for Akershus, legg inn {{Mangler bilder|Akershus}} nede ved kategoriene. Det er mulig å lage nye kategorier for flere fylker, bare kopier fra en av de fire vi alt har laget.
Så kommer det viktigste, bruk kartet til å planlegge en liten ekspedisjon, ta bilder og legg dem inn. Våre artikler ser straks bedre ut hvis de får bilder, og bildene forteller mye som det kan være svært vanskelig å beskrive med bare ord. Haros 5. apr 2011 kl. 20:53 (CEST)
Flere bilder er kjempefint. Det er flere som jobber med dette. Selv prøvde jeg å dra igang Wikipedia:Underprosjekter/Oslobilder i fjor. Det hjalp litt. På irc-kanalen var det for noen uker siden en som hadde laget et script som gikk gjennom artikler som hadde koordinat-maler, men ikke bilde, og la dette inn på et kart automatisk. Det er en god løsning for å lage et grunnlag å starte med. Er det aktuelt å lage et lite treff, der det er nok mennesker, ta bilder når det er lyst og så ha et "opplastningstreff" etterpå? Det som tar tid er jo ikke alltid å få tatt det bildet, men kanskje er det litt skjevt, litt dårlig kontrast, du tok 10 så du må velge hvem som er best osv osv. Min erfaring er at det er etterarbeidet som tar tid. -- Hans-Petter 6. apr 2011 kl. 11:18 (CEST)
Jeg kjenner til det underprosjektet, men det blir for statisk til at det fungerer med slike spesielle lister. Nå har jeg sett at der i hvert fall er fire som har lagt {{Mangler bilder}} inn i artikler, og det ser ut til at noen har benyttet anledningen til å oppdatere artiklene med koordinater også. Da får vi kartene automatisk laget.
Etterbehandling av bilder, jo takk, det kjenner jeg til at tar tid. Jeg har selv en meget stor mengde bilder jeg ikke har fått lastet opp. Haros 6. apr 2011 kl. 17:24 (CEST)
Ikke nok med det, det er også mye mas med opplastingen, utfylling, kategorier, lenker til og fra artikkler, innlegging av bildene og vis du lager kategorier før du laster opp bildene blir de ofte slettet. Vis noen får laget en ønske-liste (med koordinater lett tilgjengelig) over bilder i Tromsø hadde det vært til stor hjelp. Kan ikke love noe da det kan være en psykisk påkjenning å laste opp bilder til tider. Skulle vært enklere! --Snurre86 7. apr 2011 kl. 18:18 (CEST)
Forsøkte å legge inn den malen på Nordfjord sjukehus, men ble «rød kategori» - noe jeg har gjort feil? Jeg vil gjerne bidra til å merke artikler slik, men trenger tydeligvis litt assistanse for å få det rett. mvh - Ulf Larsen 7. apr 2011 kl. 21:15 (CEST)
Jeg laget kategorien for Sogn og Fjordane. Vi har ikke alle fylker ennå, men med flere som bidrar får vi det nok etterhvert. Haros 7. apr 2011 kl. 21:26 (CEST)
Jeg har allerede hatt et par bilturer med listen over manglende bilder - og krympet listen noe. Jeg håper dere fortsetter med de fylkene som mangler, f.eks. Nord-Trøndelag, - og legger listen et sted man lett finner den igjen. mvpåskehNAPkjersti 24. apr 2011 kl. 00:11 (CEST)
Hei. Jeg skulle ønske en ny bruker velkommen, men fant en feil i Mal:Nye Brukere. Det er jeg som har utviklet den, og pleier å bruke den. Problemet er at etter kommentar-feltet, kommer det hver gang |- . En annen ting, er at min signatur ikke vises riktig. isteden for Bruker:Wiki1643d|b|@, så viser den Bruker:Wiki1643d.
Det utgjør enda en feil. Jeg har informert om feilen på malsiden.
Hei. Det er også mulig å bruke {{subst:reg-velkommen}} ~~~~. --- Thomas Bjørndahl(d | b) 7. apr 2011 kl. 15:22 (CEST)
Jeg vil anbefale å bruke den vanlige malen, nemlig Mal:Reg-velkommen. Problemet med signaturen er at du har så mye rart der. Det enkle er ofte det beste, ei lenke til brukerside og kanskje diskusjonsside holder i massevis, og det ser mye ryddigere ut. Syns nå jeg. Jon Harald Søby 7. apr 2011 kl. 18:41 (CEST)
Jeg kan prøve å fjerne kommentaren, hvis jeg ikke husker feil, så fungerte den bedre da. Bruker:Wiki1643d|b|@ 7. apr 2011 kl. 19:14 (CEST)
Sånn! Den er nå fikset. Bruker:Wiki1643d|b|@ 7. apr 2011 kl. 19:19 (CEST)
Opprettet for noen uker siden en global bruker. Skiftet fra Teodor til Teodor605. Jeg skulle ha med meg de bidragene jeg gjorde på den første brukeren over til den nye. Glemmer lett hva jeg har skrevet noe om for lenge siden... Noen som vet om det er mulig? --Teodor 5. apr 2011 kl. 01:38 (CEST)
Altså under "egne bidrag"...--Teodor 5. apr 2011 kl. 01:39 (CEST)
Det blir vanskelig når du allerede har oppretta en ny bruker med nytt brukernavn. Om du hadde sagt fra først at du ønska dette kunne vi ordna det, men nå er det for seint. (Men det er ikke lett å vite sånt, så det er ikke din skyld!) Vil foreslå at du omdirigerer Bruker:Teodor (og Brukerdiskusjon:Teodor) til Teodor605, og kanskje skriver på brukersida di at du tidligere gikk under brukenavnet Teodor… Jon Harald Søby 5. apr 2011 kl. 14:17 (CEST)
En ting vi kan gjøre er å bytte om på de to kontoene, sånn at bidragshistorikken fra Teodor kommer under Teodor605 og motsatt. Siden du har ganske mange bidrag på Teodor og (relativt) få på Teodor605 er det kanskje beste måte å gjøre det på. Jon Harald Søby 5. apr 2011 kl. 14:19 (CEST)
Da mister jeg vel muligheten til global konto med samme navn overalt? Teodor var opptatt på w:en og det hadde vært kjekt med samme navn over alt... Jeg leste forresten før jeg lagde ny bruker at det ikke gikk å merge to brukere men antok at man kunne flytte over bidragsloggen fra en bruker til en annen. --Teodor 5. apr 2011 kl. 19:20 (CEST)
Nei du mister ikke muligheten til å ha en felles global konto. Så lenge vi vet at kontoen er din, kan vi flytte den gamle kontoen til det navnet som du ønsker som felles navn. Så kan du samle de kontoene. Det finnes en lenke på innstillinger som er for å behandle den globale kontoen. Haros 5. apr 2011 kl. 20:34 (CEST)
Er det mulig å spørre noen eksperter om de kunne bytte de to kontoene, slik Jon Harald Søby foreslo? Jeg tror det er det beste. Så kan jeg gjøre noen edits på de sidene jeg vil skal synes under egene bidrag. Sier tusen takk for hjelpen til den som klarer det. --Teodor 7. apr 2011 kl. 23:29 (CEST)
Det er gjort! Du kan nå logge inn som Teodor605 med samme passord som du brukte på Teodor, og så gå til Spesial:Kontosammenslåing og slå den sammen med kontoene på andre wikier. :-) Jon Harald Søby 7. apr 2011 kl. 23:42 (CEST)
Hei!
Jeg er en student på KHiB som jobber med en masteroppgave hvor hovedfokuset er det visuelle aspektet av Wikipedia. Hvordan kan Wikipedia se ut i fremtiden? Hvordan kan Wikipedia oppføre seg på datamaskiner, tablets eller smart-telefoner? Jeblad tipset meg om behovet, selv om oppgaven min nok lever litt sitt eget liv for øyeblikket.
Jeg håper oppgaven min kan komme med noen nye innspill og tanker rundt hvordan Wikipedia skal se ut og hvordan funksjoner kan løses i fremtiden. Håpet mitt er at noen av aspektene jeg kommer fram til er interessante, og at noe kanskje kan implementeres etterhvert.
Jeg er ferdig med oppgaven våren 2012, så jeg er foreløpig midt i prosjektet. Om noen ønsker å følge prosessen min underveis prøver jeg å oppdatere en prosessblogg relativt jevnlig. Den ligger på Prosessblogg . (jeg prøver å forholde meg til engelsk tekst her, da det er en viss mulighet for å få en utenlandsk veileder etterhvert)
Jeg vil etterhvert prøve å involvere brukerne av Wikipedia i større grad og høre deres innspill, men tenker jeg må komme litt lengre i prosessen først. Om dere allikevel har innspill, tanker eller ideer dere vil komme med er det bare å sende en mail til mHauken
– mHauken 8. apr 2011 kl. 15:05 (CEST)
mHauken var til stede på treffet vi hadde i Bergen i forbindelse med Wikipedias 10-årsjubileum, så de som var der har truffet ham. --Nina 8. apr 2011 kl. 21:22 (CEST)
Har skrevet mer utfyllende på artikkel om forfatter Erik Meling Sele. Forlaget har bilder "for pressen", noe jeg forstår ikke kan lastes direkte opp.
Ser at eksisterende artikkel om en annen forfatter ved forlaget(Jan-Erik Fjell) benytter seg av bilde herfra med lisens i orden.
Lurer derfor på hvordan jeg må gå frem for å få godkjent lisens for bilde hefra av Erik Meling Sele. Blir neste steg å ta direkte kontakt med forlaget på mail med e-postmal for generell samtykkeerklæring?
--Skinkesteik 8. apr 2011 kl. 16:37 (CEST)
Jeg finner ikke noen lisens der. «For pressen»? Vel. Joda, rettighetshaver må frigi dem. Dette er kanskje forlaget. Eller kanskje forlaget bare har noen rettigheter, mens fotografen har beholdt andre? Malene kjenner du vel til, commons:Commons:E-postmaler? Der står også instruksjoner for hvordan de kan brukes.
Egentlig syns jeg det blir feil å be om «samtykke». Det er en lisens som trengs – en tilstrekkelig åpen lisens til at bildene kan gjenbrukes av alle, også kommersielle aktører (men ikke i alle sammenhenger, naturligvis; retten til eget bilde gjelder uavhengig av opphavsrett). Det enkleste ville være om forlagets websider oppgav lisensen på bildene (hvert især eller alle). Noe annet vil involvere e-post frem og tilbake mellom deg, forlaget og om alt går bra, permissions-commons. Pluss at det vil gjenta seg for hvert bruker som måtte komme og ønske et nytt bilde frigitt. Men, de malene er vel skrevet av folk med mer peiling på Commons enn jeg har ... — the Sidhekin (d) 8. apr 2011 kl. 17:29 (CEST)
Det enkleste er nok å ta bilder selv, med NB! personens samtykke til hvor de havner. Det er komplisert nok å legge dem på Commons anyway. --Bjørn som tegner 8. apr 2011 kl. 18:17 (CEST)
Ok, takk for svar. Får tenke litt på hvordan jeg gjør det videre. --Skinkesteik 8. apr 2011 kl. 18:54 (CEST)
Black site: Hvorfor er artikkelen ikke blitt slettenominert?
Wikipediaene på engelsk og tysk har artikler om black site (en:black site). Tilsvarende norske artikkel er blitt slettet grunnet «relevans», uten å bli slettenominert.
Er emnet notabelt? (Jeg er interessert i å skrive en artikkel som har interwiki til den engelske og tyske artikkelen. Derfor spør jeg ikke om råd om liknende artikler som kunne være verdt å skrive om.)
Tidligere artikkeltekst finnes på diskusjonssiden til Jeblad. Artikkelen hadde en referanse i tillegg.
--Fetter anton 30. mar 2011 kl. 19:49 (CEST)
Jeg mener artikkelen er høyst relevant, også for norske forhold. Fangeflyene som ble fotografert på Sola var antatt å være på gjennomflyvning fra black sites som i realiteten var irregulære fengsler. Artikkelen utmerket seg ikke som spesielt god, men jeg kan ikke se at argumentasjonen «relevans» er holdbar selv om slettingen ikke er direkte uvanlig. Den hadde 12 iw-lenker og en referanse, jeg mener det er godt nok. — Jeblad 30. mar 2011 kl. 20:06 (CEST)
Brukeren er blokkert med påstand om at han er sokkedukke. Jeg har vanskelig for å se at brukere bør blokkeres fra å komme med legitime spørsmål av denne typen. — Jeblad 2. apr 2011 kl. 02:39 (CEST)
Det er visst en policy/praksis her at man kan fjerne uønskede personer dersom de ikke forstår systemet godt nok/kommer ut dårlig. Sånn som denne mannen som er interessert i forsvarsrelaterte tematikker. Mange av artiklene han har opprettet er beholdt. Mange innspill er gode. Mange brukere har ingen problemer med bidragene. Likevel er det noen som benytter reglementet (sokkedukke) for å dytte ham vekk/fjerne. Dette istedenfor å veilede og få vedkommende til å holde seg til én profil. Keanu 2. apr 2011 kl. 11:40 (CEST)
Om noen ønsker å veilede brukeren og få vedkommende til å holde seg til én profil, så er de velkomne til det. Selv har jeg forlengst gitt opp – denne brukeren har ikke vist tegn til å være mottakelig for veiledning – men det skal naturligvis ikke være til hinder for andre å prøve. I mellomtiden kommer naturligvis misbruk av sokkedukker til å medføre blokkering – som alltid. — the Sidhekin (d) 2. apr 2011 kl. 15:46 (CEST)
Såvidt jeg har sett er det svært lite som egentlig er problematisk? Problemet er vel snarere selve sokkedukkejakten? — Jeblad 2. apr 2011 kl. 16:13 (CEST)
Jeg kan godt tenke meg å bruke utelukkende ett brukernavn framover. Og samtidig ville det vært fint å vite hva slags forbrytelser skal straffes med bortvisning på ubestemt tid. Spøkelse3 Spøkelse3 2. apr 2011 kl. 15:56 (CEST)
For at dette skal fungere vil du måtte strekke deg langt. I tillegg til å følge og respektere de formelle reglene som er på prosjektet må du nok belage deg på å opptre særdeles saklig og ydmyk. Feks om noen kommenterer noe av ditt bidrag, slettnominerer en av dine artikler, eller irrettesetter deg, vil du måtte ta det som en mann og oppføre deg godt slik det er forventet av alle andre brukere også. Om du sier deg villig til å prøve på dette antar jeg at du vil kunne anses velkommen til å delta normalt på prosjektet. Keanu 2. apr 2011 kl. 21:47 (CEST)
Takk for at du klarte å ødelegge KEN. Det var totalt unødvendig å blokkere spøkelse3 når vi her hadde en god dialog gående og mulighet til å bringe vedkommende inn. Utrolig utaktisk og uklokt gjort! Dette handlet ikke om å gjøre WP til et bedre sted overhodet. Her kommer vi tilbake til det jeg tok opp forleden at admkorpset kan fremstå som en maktsyk og innavlet angivelig "elitegruppe", der man benytter knapper og byråkrati for å herske over andre. Ulf støtter opp om dette med sin schadefreude. Keanu 5. apr 2011 kl. 09:29 (CEST)
Til Keanu og Spøkelse3: Min kommentar var basert på at jeg regnet med at Spøkelse3 ble blokkert av en klar grunn og det regner jeg fremdeles med, går ut fra at KEN kan si hvorfor. Jeg har ellers vært blant de her som har arbeidet mest med å få på plass systemer for å begrense muligheter for vilkårlig maktbruk, senest dette forslaget på Tinget. Ulf Larsen 5. apr 2011 kl. 10:33 (CEST)
Bruker:Sju haver allerede forlengst blokkert, og som fremgår av WP:RfB#Blokkerte brukeres plikter, skal dette respekteres. Han er blokkert på ubestemt tid, og ikke uten grunn. Han har drevet med redigeringskrig og cross-wiki vandalisme og agendapushing. Han driver fortsatt med personhets, senest for mindre enn en måned siden. Og han misbruker fortsatt sokkedukker. Om noen ønsker å gå i dialog med ham, bør de ta det på e-post, eller i det minste på en wiki hvor brukeren ikke er blokkert. Bruker:Sju hav kan (i alle fall teoretisk) avblokkeres, f.eks hvis grunnlaget for blokkering skulle falle bort. Stadig opprettelse av nye sokkedukker medfører ikke at grunnlaget for blokkeringen faller bort. Brukeren må tvert imot gi oss grunn til å tro at han ikke lenger vil misbruke sokkedukker, drive personhets, vandalisere eller pushe en agenda. Det blir neppe enkelt. Men ikke (teoretisk) umulig. F.eks kan han demonstrere at han er stand til og villig til dette ved å etablere seg på et annet prosjekt. (SUL-brukeren er kun blokkert på to prosjekter. Der er plenty andre.) Og igjen: Reglene er ikke admkorpsets. De er prosjektets. Ta det opp på Tinget om dere ikke liker WP:RfB#Blokkerte brukeres plikter &c. — the Sidhekin (d) 5. apr 2011 kl. 12:31 (CEST)
Jeg har tatt en kikk på Wikipedia:Retningslinjer for blokkering, og en del ting er litt uklare for meg. Er «varig utestengning» (som beskrives på nevnte side) og blokkering «på ubestemt tid» (som er det Sju hav er utsatt for) samme reaksjon? Viss ja, finnes det et sted hvor den aktuelle konsensusdebatten (og andre blokkeringsdebatter) er arkivert og kan leses? Viss nei, har administratorkorpset en nedfelt praksis for når blokkering på ubestemt tid brukes? Jeg kan ikke se at det står noe om dette i retningslinjene. Det betyr ikke at virkemiddelet ikke kan brukes, men noen tanker på en vel ha gjort seg for å idømme såpass streng straff. Uten å ha noe grunnlag for å vurdere Sju havs aktiviteter under ymse navn: Det Sidhekin skriver over, virker i strengeste laget: Du har gjort noe galt, og du kan ikke noensinne få prøve å vise at du har forbedra deg, i alle fall ikke på dette prosjektet. Hilsen GAD 5. apr 2011 kl. 13:11 (CEST)
Det er ikke debattert. (Ikke offentlig i alle fall; og dermed ikke av betydning for dette.) Og noen tanker har man gjort seg. (Og delt med andre. Noen av disse til og med offentlig.) På ubestemt tid er ikke permanent. Det er kun frem til at problemet er løst. Som en:WP:BLOCK skriver: «Only in extreme cases would there be no administrator who is willing to lift the block, which would effectively make the uncooperative editor banned by the community.» Vel, jeg tror det skal litt til før du finner en administrator som er villig til å avblokkere Bruker:Sju hav. Men gjør du det, så får også den brukeren prøve å vise at han har forbedret seg, også her på prosjektet: Det eksemplet jeg ga, var kun et eksempel. — the Sidhekin (d) 5. apr 2011 kl. 13:53 (CEST)
Takk for svaret. Jeg leser det sånn at blokkeringa ikke er å regne som permanent (som trenger konsensus eller avsetmming), ettersom det teoretisk (men neppe i praksis) kan finnes en administrator som på et eller annet tidspunkt er villig til å avblokkere. Etter det jeg kan skjønne er dette farlig nært å havne på utsida av regelverket - og langt utafor det som vanligvis gjelder for rettssikkerhet. (Og rettssikkerhet er en slitsom affære, fordi den også gjelder folk som er en pest og en plage.) Hilsen GAD 5. apr 2011 kl. 14:27 (CEST)
Dermed er det også praktisk at vi ikke utgjør noen rett som utviser folk fra riket, men «bare» er vaktmestre som jager kjente vandaler. — the Sidhekin (d) 5. apr 2011 kl. 14:46 (CEST)
Koordinerte aksjoner er i praksis veldig vanskelig å endre. Enkeltstående blokkeringer er endret noen ganger, men svært sjelden om det er flere som er enige om blokkeringen. Grunnen er 3RR-regelen som gjør det svært vanskelig for enkeltpersoner å overstyre grupper. — Jeblad 6. apr 2011 kl. 00:13 (CEST)
Denne diskusjonen handler om black site-artikkelen.
«Jage vandaler»? Så hvorfor ikke jage han som har fjernet black site-artikkelen, uten å gå via slettesiden? (Svar: Fordi han er på mailing-lista til administratorene. Kollegialitet er tydeligvis viktigere enn at administratorer også, skal respektere reglene her.) Aprilsol 8. apr 2011 kl. 09:38 (CEST)
Artikkelen er hurtigslettet to ganger av samme administrator. Kan noen reversere dette, jeg har andre ting å ta meg til enn å måtte KEN om å gjenopprette artikler som sju hav eller hvem det nå er oppretter og en triggerhappy adm hurtigsletter. Første gang var begrunnelsen notabilitet, andre gang var det at artikkelen var uencyclopedisk. Det henger ikke på greip, hva blir tredje begrunnelse? Man kan mistenke at hensikten er en helt annen: straff, hersing med artikkeloppretter eller noe annet. Kan noen med de rette knapper gjenopprette artikkelen og om den er dårlig slettnominere på vanlig vis. Keanu 8. apr 2011 kl. 10:12 (CEST)
Har opprettet Black site, så bare å bidra for de som har tid til noe oversettelsesarbeide. Ulf Larsen 8. apr 2011 kl. 10:44 (CEST)
@Keanu: Hvis du ønsker å skrive om et emne her, skriv i vei (som Ulf demonstrerer; takk). Hvis du ønsker at Bruker:Sju hav skal skrive om et emne her, få ham avblokkert. Inntil han er avblokkert, plikter han å holde seg unna. Og vaktmestrene plikter å håndtere ham. Hvis du ikke liker de pliktene, få retningslinjene endret. En jobb for Tinget, altså. (Og hvis du ikke har tenkt å få retningslinjene endret, prøv å forholde deg til dem.) — the Sidhekin (d) 8. apr 2011 kl. 11:06 (CEST)
Såvidt jeg kan se står det ikke i blokkeringsreglene at det er legitimt å hurtigslette artikler opprettet av en antatt blokkert bruker. Ei heller i reglene for hurtigsletting står det at man kan gjøre slikt. Det nærmeste måtte være at man kan slette en tidligere slettet artikkel, men når man selv hurtigslettet første gang så er dette et tynt argument. Vaktmesteren måtte lete etter argumenter for å kunne slette artikkelen i dette tilfellet. Keanu 8. apr 2011 kl. 13:13 (CEST)
Kan du forklare hvordan disse pliktene oppstår og hvem som blir berørt? Ikke minst om spesifikke plikter kommer av at noen har instruksjonsmyndighet. Eneste jeg vet om er at brukere (og administratorer) har ansvar for egne handlinger, eller mangel på slike, gitt at de hadde tilstrekkelig informasjon slik at de burde handlet på selvstendig grunnlag. — Jeblad 8. apr 2011 kl. 13:02 (CEST)
Det står ikke der at man kan hurtigslette artikler fordi man antar at den er opprettet av en blokkert bruker. Jeg er overrasket over at du og KEN forsøker å bøye på reglene på denne måten. Keanu 8. apr 2011 kl. 13:28 (CEST)
Reglene er ikke uttømmende og har aldri vært det. Eller, skal vi si, «Ignore all rules is policy, always has been» (redigeringskommentar av Jimbo Wales på engelsk Wikipedia). La meg heller spørre deg: Hvordan skal vi håndtere vandaliserende, hetsende &c brukere som ikke etterlever sine plikter? Vil du gi dem fripass? — the Sidhekin (d) 8. apr 2011 kl. 13:44 (CEST)
Ikke ved å hurtigslette relevante artikler gjentatte ganger med varierende argumentasjon, hetse og dermed gjøre det vanskelig for blokkerte brukere å komme tilbake, eller gjemme seg bak byråkrati og rettferdiggjøre slik oppførsel med at man bare følger regler og (selv)pålagte plikter el.l. Historien har vist at regler benyttes for å rettferdiggjøre overgrep. Det er alles ansvar (også ditt) å reagere på slikt. Keanu 8. apr 2011 kl. 14:05 (CEST)
Vi kan ikke pålegge noen plikter for da faller vår mulighet til å unngå søksmål. Brukere (administratorer) har ansvar for egne handlinger utfra hva de har kunnskap om, ikke utfra hva noen mener de kan instruere dem om å gjøre. Vi har retningslinjer som begrenser hva brukere (administratorer) kan gjøre, ikke hva de plikter å gjøre. Fint om noen kommer opp med bedre formuleringer til de aktuelle retningslinjene. — Jeblad 8. apr 2011 kl. 14:02 (CEST)
Jeblad skriver følgende: «Vi kan ikke pålegge noen plikter for da faller vår mulighet til å unngå søksmål.». Hvor har du det fra? Wikipedia er meg bekjent et nettsted stilt til rådighet av Wikimedia Foundation og vi er hver og en av oss ansvarlig for hva vi legger ut her, kun om jeg poster noe f.eks injurierende og ikke tar det ned kan den som blir injuriert eventuelt gå på den som stiller nettstedet til disposisjon. Ulf Larsen 8. apr 2011 kl. 14:17 (CEST)
Kortversjonen er at så lenge vi snakker om at den enkelte bruker har ansvar for egne handlinger så går det greit, men hvis noen har plikter så blir det straks mer ugreit, og når noen har instruksjonsmyndighet blir det direkte ugreit. Plikter impliserer meget lett instruksjonsmyndighet. Instruksjonsmyndighet er i korte trekk «redaksjon». Vi har ikke plikter, vi har brukere som tar ansvar for egne handlinger. Har vi skrevet inn at noen har plikter så bør vi reformulere det. Jeg gjør noe fordi jeg har tid og lyst til å gjøre det, ikke fordi noen har pålagt meg å gjøre det. — Jeblad 8. apr 2011 kl. 14:26 (CEST)
@Sid: en ting jeg ikke forstår med dette at vaktmesterne «plikter» å håndtere denne brukeren. Når én administrator tar valget om å med sine silkehansker «håndtere» vedkommende på denne måten, betyr det ikke da at alle dere andre vaktmestre som ikke har gjort noe med saken har forsømt deres plikter? Nei, jeg faller nok ned på at dette handler om at man har ønsket og vil føle en slags glede av å takle vedkommende på denne aggressive måten, og det er derfor man gjør det. Keanu 8. apr 2011 kl. 14:48 (CEST)
De tankelesende beskyldningene du kommer med, kan du godt spare deg. Selv om vi plikter å håndtere brukeren, fins det ikke noen fasit. Det er neppe bare én måte å gjøre det på. Det er ikke sikkert det finnes noen god måte. Vi har prøvd flere måter og diskutert enda flere. Det er ikke klart hva som er beste måten. Jeg lytter gjerne om du har forslag til hvordan vi kan gjøre dette (og ikke bare til hvordan det ikke skal gjøres; det blir for enkelt). — the Sidhekin (d) 8. apr 2011 kl. 14:55 (CEST)
Jeblad skriver følgende: «Vi kan ikke pålegge noen plikter for da faller vår mulighet til å unngå søksmål.»
Han kommer ikke med noe underlag for dette og jeg tror ikke det forholder seg slik, det er basert på en misforståelse av hva slags ansvar nettsteder som dette har. Om Jeblad mener han har rett så må han vise det. Ulf Larsen 8. apr 2011 kl. 15:09 (CEST)
Den diskusjonen er tatt så mange ganger i forskjellige varianter at jeg tror jeg står over. Plikter er bad, det lager en masse problemer og utløser ansvar som svært få vil ha. — Jeblad 9. apr 2011 kl. 04:35 (CEST)
Mht. å motta bidrag fra kjente sokkedukker fra blokkerte brukere, så blir det vel feil uansett.( At noen inkl. selv finner dem OK uten å sjekke hvor de kommer fra er vel nokså vanlig, så litt slikt finnes nok). De burde nok vært avvist uten hensyn til verdi, siden de er tilkommet via regelbrudd fra givers side. Å gjøre noe annet vil være å hule ut hensikten med blokkeringen. --Bjørn som tegner 8. apr 2011 kl. 16:25 (CEST)
I så fall må det vel finnes en definert hensikt med blokkeringa. Og hva er den? Å straffe? Å hindre mer vandalisme? Å forebygge vandalisme? Hilsen GAD 8. apr 2011 kl. 19:04 (CEST)
Å beskytte Wikipedia. — the Sidhekin (d) 8. apr 2011 kl. 19:09 (CEST)
Vanskelig å si da man ikke helt vet hva vandalisme er og hva (vandalene) egentlig driver med. Jeg har tidligere sagt at kanskje vandalisme er et forsøk på bidrag uten tilstrekkelig evner, men uansett syns jeg det blir mest riktig å ha som mål for blokkering å si "det du gjør er ikke ønsket og siden du ikke kan se det selv må vi blokkere deg på bakgrunn av din manglende selvinnsikt". --Snurre86 8. apr 2011 kl. 19:31 (CEST)
Har lagt tilbake historikken til artikkelen og utvidet den noe. — Jeblad 9. apr 2011 kl. 02:18 (CEST)
Jeg er nybegynner på Inkscape og forsøker å legge inn et bilde av innvandringsbefolkningen som er kommet til Norge. Jeg har til nå forsøkt endringer og lastet opp tre versjoner av denne filen: [2], men der det egentlig står tallbeskrivelser til fargene (i min Inkscape), blir det bare svarte felt når jeg laster det opp til Commons. Hvorfor skjer dette, og hvordan endrer jeg det til det riktige? – Kristian Vangen (d) 1. apr 2011 kl. 21:55 (CEST)
Jeg forsøkte å se på det, det jeg så var at det manglet ett tall på toppen, men det så ut til å være helt rettet opp nå. Kunne du forklart hva du gjorde for å rette feilen? -- Hans-Petter 2. apr 2011 kl. 01:49 (CEST)
Hei. Ja, med en del forsøk klarte jeg det til slutt. Jeg skulle gjerne forklart hva jeg gjorde, men er faktisk litt usikker. Jeg lagde i utgangspunktet teksten (der tallene står) i en fargeboks og ikke bare direkte som skrift. Jeg tror jeg i farten da klarte å lage en bakgrunnsfarge som underliggende var svart. Dette kom ikke opp i Inkscape, men helt klart i Commons. Jeg valgte til slutt å skrive tallene på nytt direkte, og da fikk jeg ingen bakgrunnsfarge i det hele tatt. Jeg har ingen kunnskap om Inkscape (begynte med det idag), så kan dessverre ikke utdype mer enn som så. Har du erfaring med Inkscape og kartfargelegging? – Kristian Vangen (d) 2. apr 2011 kl. 01:55 (CEST)
Nei, jeg har liten erfaring med Inkscape. Jeg vet det er et MEGET nyttig verktøy som med fordel flere burde sette seg inn i. Mitt tips er at du, med svg i motsetning til andre billedfiler, kan åpne svg-filene i en tekst-editor. Kanskje notepad gjør en dugelig jobb, eller så kan du også høyreklikke i nettleseren når du har åpnet en SVG og velge "Vis kildekode". Det kan av og til lønne seg rent diagnostisk. -- Hans-Petter 2. apr 2011 kl. 12:11 (CEST)
Fordelene med filformatet SVG er mange, men problemet med SVG er håndteringen av tekst (fonter). Det plasserer filformatet på stedet hvil. Verktøyet Inkscape er dog i seg selv utmerket. --Finn Bjørklid 2. apr 2011 kl. 15:49 (CEST)
Skjønner. Hans-Petter: Jeg skulle gjerne ha brukt kildekoden som hjelp, men forstår like lite av den som jeg forstår kinesisk (hehe). Finn: Har du noen tips til hvordan tekst enkelt kan skrives inn i SVG-filer? Sliter fortsatt med det. – Kristian Vangen (d) 3. apr 2011 kl. 11:41 (CEST)
Å skrive tekst i InkScape er dog enkelt, problemet er SVG-formatet. Jeg har ikke en løsning på font-problematikken i SVG-filer, hvis det var det du mente. Man kan gjøre tekst om til kurver, for å forhindre at de endrer seg, men det fjerner noe av poenget med SVG, nemlig at teksten er redigerbar. Ved rotert tekst er nok det likevel å anbefale. Jeg tror man trenger bedre programvare og støtte for filformater. Eksempelvis er Microsofts Metafile-format (WMF) gammeldags og burde ha blitt avviklet for lenge siden, og tanken med Enhanced Metafile (EMF) var nettopp å avløse det, men de færreste programmer har forholdt seg korrekt til EMF-spesifikasjonene slik at brukere fortsetter å bruke WMF for da vet de hva de får. Noe av den samme problematikken finnes med det gammeldags GIF-formatet som burde ha blitt forkastet til fordel for PNG. Men nå skriver jeg meg bort. --Finn Bjørklid 9. apr 2011 kl. 15:15 (CEST)
Jeg ville skrive en artikkel om et medlem av Communist Party of Great Britain. Men da jeg trykket på linken til dette navnet i listen over kjente medlemmer hos dette partiet så fant jeg ut at det allerede var skrevet en artikkel om denne personen. Hvorfor var linken til dette navnet rød når det da egentlig skulle vært blå?
En annet ting jeg har oppdaget som jeg mener er litt pussig er at det i f.eks. kategorien Dødsfall i 2011 for kort tid siden inneholdt godt over 400 navn, men da jeg skulle lete etter et navn i denne listen mer nylig, så inneholdt listen 377 navn. Det er en stor forandring i antall artikler på svært kort tid. Hva er grunnen til dette? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av84.49.199.212 (diskusjon · bidrag) 9. apr 2011 kl. 14:37 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
Hvilken person var det snakk om? -- Hans-Petter 9. apr 2011 kl. 14:43 (CEST)
Blant andre Albert Inkpin, men det er også slik på flere andre artikler. 84.49.186.101 9. apr 2011 kl. 20:56 (CEST) Rakfisk
Den artikkelen ble opprettet forleden; kanskje så du på en cachet versjon av Communist Party of Great Britain – generert før 7. apr 2011 kl. 16:52:35 (CEST), men cachet på server, i caching proxy og/eller i klienten? Ett par dager fra eller til ... — the Sidhekin (d) 9. apr 2011 kl. 21:45 (CEST)
For meg er det i og for seg det samme hva kategorien heter, sålenge det er riktig. Hvis partilandsmøtet har vedtatt et navneskifte, så bør vi for all del rette oss etter det. Hvis ikke, bør det tilbakestilles. Mvh --M Haugen 9. apr 2011 kl. 12:54 (CEST)
Jeg har ordna i artikkelflyttinga. Vanligvis ville jeg ha sletta den gamle omdirigeringssida (Arbeiderpartiet), men jeg bytta plass på dem i stedet siden Arbeiderpartiet-siden (nåværende Det norske Arbeiderparti) hadde revisjon nr. 1 fra 2002, noe som kan være kjekt å ta vare på. Jon Harald Søby 9. apr 2011 kl. 13:33 (CEST)
Ble endringen gjort med umiddelbar virkning? Ser NTBartikkelen som blir referert i de fleste medier sier skal heretter hete Arbeiderpartiet, men antar listene ble sendt inn med Det norske Arbeiderparti før fristen gikk ut (31. mars). Så jeg vil tro vi rent teknisk får samme (?) situasjon som RV/Rødt hadde med navneendring. Noen som vet? Mvh Røed (d) 10. apr 2011 kl. 01:21 (CEST)
(Og hvis man endrer den nåværende artikkelen, så bør man inkludere et felt (som kan sorteres), med nasjonalitet. Og da vil jo alle nordmenne være samlet på lista, når man trykker på sorterings-ikonet på nasjonalitet-boksen
)
Og hvordan håndterer man en post, der referansen ikke nevner navnet på den/de døde?
Jeg er også interessert i synspunkt til svenske wikipedianere. (Jeg har noen ganger fått inntrykk av at på det svenske nettstedet, er man i blant litt mere inkluderende til andre nasjonaliteter i artikler. Eller kanskje litt mindre etnosentriske, i hvordan de former artikler?)
Krokodillesko 10. apr 2011 kl. 12:50 (CEST)
Referanser, referanser, referanser. Det finnes artikler på andre språk om andre lands styrkebidrag og hendelser de har vært innblandet i. Jfr. bl.a. engelsk, svensk og tysk. Få inneholder navn, eller de inneholder kun navn på noen få, men felles for alle er at det er referanser på alle hendelser. På engelsk finnes også artikkel med sivile tap, også med tonnevis av referanser. Merk også at det ikke er skrevet artikler om alle norske falne, de som har artikler kan være høyt dekorert, jfr. Bolle, portrettert i TV-program jfr. Sørli Jørgensen, første kvinne jfr. Skare osv. mvh, --Apple farmer 10. apr 2011 kl. 13:45 (CEST)
Nederst på spesialsida «Egne bidrag» er det en boks med lenker til ymse statistikksider. Ei av disse heter «Bidragssammendrag». Klikk på den gir følgende resultat: «The content you are looking for was hosted on the old stable Toolserver, which no longer exists. Sorry.» Slette eller rette? GAD 11. apr 2011 kl. 13:15 (CEST)
Hei! Trenger hjelp med noen fargekoder. Driver på å redigere siden til Salangen IF Fotball, og i infoboksen vil jeg få lagt inn draktene. Hvis man ser på FK Senja sin side, så har de bilde av draktene med de tilhørende fargene. Jeg tenkte å få laget en slik drakt med hvit overdel og rød shorts. Noen som kan hjelpe meg med dette?
--Juing 11. apr 2011 kl. 14:01 (CEST)
Jeg laget nettopp en wikiside til utdanningslinjen jeg går på ved UiT, men ingen klarer å finne den når de søker på den på wikipedia siden, google etc.
Noen som vet hvorfor?
Jeg trenger hjelp til å få opp kvaliteten på artikkelen om Sauda. Den er nå helt i tråd med kommunemalen og uten røde lenker. Den er utfyllende, og har mange underartikler. Fortsatt er det nok masse plukk, lokal reklame og egenforskning som må bort, men jeg ser meg etter hvert blind på det da stoffet er så omfattende. Hovedproblemet med artikkelen er manglende referanser og mange påstander uten kilder. --Neitakk 11. apr 2011 kl. 15:47 (CEST)
Etter å ha skrevet på Diskusjon:Den unge Fleksnes uten å ha fått svar verken der eller på brukerdiskusjonssiden til noen av de viktigste bidragsyterne, spør jeg om noen her kan hjelpe.
Kronny 12. apr 2011 kl. 08:27 (CEST)
Spørsmålet ditt (på diskusjonssiden) krever innsikt i et tilsynelatende marginal emne. Kanskje den beste måten å få et svar på er å bruke Historikken i artikkelen og finne ut hvilken av skribentene som synes å vite mest og kontakte den brukeren direkte. --Finn Bjørklid 12. apr 2011 kl. 09:47 (CEST)
Gjorde det før jeg skrev her, men fikk ikke svar. Det er også skrevet av en uregistrert bruker fra en IP-adresse. Kronny 12. apr 2011 kl. 11:13 (CEST)
Notabilitet til fangevokter ved Guantanamo, deretter aktivist/foreningsleder og politimann i USA
En mann med flere
hatter, enn en «mann med jobb». Gjør dette ham notabel både på
norsk og engelsk wikipedia?
Krokodillesko 11. apr 2011 kl. 21:24 (CEST)
Vitnemålet er gitt, med fare for selvinkriminering. (Ved å innrømme overgrep han har bevitnet og deretter unnlatt å anmelde forholdet. Og ved å innrømme overgrep han selv har utført, kan han tiltales for forbrytelser.)
Artikler på norsk, i Dagbladet og VG, her [7] og her [8] .
(I fjor i Operaen i Oslo, på «Fredag 10. desember vises for første gang «Guantánamo – what now?», en forestilling med drama, dans og musikk. Forestillingen er basert på historier fra begge sider av gjerdet i Guantánamo-leiren.
Regissør Cliff A. Moustache og manusforfatter og komponist David Chocron har nemlig intervjuet flere tidligere innsatte ved Guantánamo-leiren, blant annet Ruhal Ahmed (fra filmen «Road to Guantanamo») og eks-fangevokter Brandon Neely. » Forestillingen ble vist 10 ganger.
Er dette notabelt nok til egen artikkel?Krokodillesko 13. apr 2011 kl. 12:53 (CEST)
Jeg sysler med planer om å lage en større tabell, men strever med å få tabellen til slik jeg gjerne vil ha den. Det gjelder hvordan jeg kan få noen kolonner høyrejustert, andre sentrert og andre igjen venstrejustert. Samme hva jeg gjør ender kladden opp med at alt blir venstrejustert. Noen som har et godt eksempel på en tabell jeg kan kopiere oppsettet i? Vennlig hilsen, Ordensherre 12. apr 2011 kl. 17:50 (CEST)
Hei, er det noe slikt du er ute etter? (Tok meg den frihet å bruke en av kladdesidene dine til demonstrasjonsformål). Hilsen --Kjetil_r 12. apr 2011 kl. 18:18 (CEST)
Takk skal du ha, det er bare fint at du kladdet i kladden min. Forstår jeg det slik at justeringskommando må legges inn for hver enkelt celle i hver rad og at man ikke slipper unna med å gjøre dette en gang for alle bare i toppen av tabellen? Jeg hadde håpet å unngå store menger kildegrøt, men om det ikke går an, så får det heller bare stå til. Vennlig hilsen, Ordensherre 12. apr 2011 kl. 18:24 (CEST)
Dersom det er en større tabell kan det lønne seg å lage en radmal, et eksempel finner du feks i Liste over innsjøer i Oppland. Mvh BjørnN 12. apr 2011 kl. 20:01 (CEST)
Det er i utgagspunktet mulig å bruke taggen <col> for å sette egenskaper til kolonner, men den overlever ikke som gyldig tag. Den er nok av de taggene som vi med fordel kunne bedt om at ble slått på, for den gjør at vi slipper unna med mindre kode i en del store tabeller. Det finnes også en tagg <colgroup> som kunne være hendig. I tillegg finnes <tbody>, <thead> og <tfoot> som kan brukes for å strukturere tabeller, bare ikke hos oss! — Jeblad 13. apr 2011 kl. 00:40 (CEST)
En kjekk utvidelse for de som redigerer mye Javascript (JS) og Stylesheets (CSS) i webgrensesnittet er tilleggsfunksjonen «Code editor». Denne bygger inn ACE Cloud9 editor som er en litt mer funksjonell editor for den her typen redigering. Gå til Special:Innstillinger, videre til «Tilleggsfunksjoner» og under seksjonen «Innhold» finner du «Code editor». Velg denne og forsøk å gå til din egen Special:MyPage/vector.js og åpne den for redigering. Etter litt tid kommer først standardgrensesnittet, så det nye grensesnittet og deretter Cloud9-editoren. Neste gang du går inn på siden vil det gå raskere. — Jeblad 13. apr 2011 kl. 03:39 (CEST)
I morgen, torsdag 14. april klokken 19 er det boklansering og møte på Litteraturhuset i Oslo, boken Halve himmelen handler om undertrykking av kvinner i utviklingsland. Blant de som kommer og som vi ikke har bilder av er Kadra Yusuf, Shabana Rehman Gaarder og det blir sikkert også andre deltakere på møtet som vi ikke har bilder av. mvh - Ulf Larsen 13. apr 2011 kl. 15:09 (CEST)
Jeg har aldri sett noen kriterier mht. hva som eventuelt gjør en fange notabel
altså «artikkelverdighet».
Hvis man ikke har kriterier, så vil mange slike artikler bli nominert til slettesiden. (Kanskje min(e) kommende artikkel/artikler, blant annet om tidligere fange Ruhal Ahmed, blir den/de neste artikkel/artikler som slettenomineres.) Formelle retningslinjer om fangers notabilitet, etterlyses. Blant annet for å unngå retningsløs synsing, i slettedebatter m.m.
Subdiskusjon: Hvilke fange-artikler har tidligere blitt slettet, uten å gå via slettesiden? Hvilke fange-artikler har tidligere blitt slettet, p.g.a. notabilitet ikke har framkommet i artikkelen? Er det noen av disse som bør gjenopprettes, eventuelt samtidig som de nå blir nominert til slettesiden? Krokodillesko 14. apr 2011 kl. 20:45 (CEST)
I hovedsak synes jeg ikke det virker å være gode grunner til å gi fanger artikkelverdighet. Derimot kan fanger få artikkel på grunn av tilknytta forhold, som kriminell handling, politisk handling eller mye omtalt justismord. Hilsen GAD 14. apr 2011 kl. 23:19 (CEST)
Jeg gjennomgikk nettopp kategorien Kategori:Norske deltakere under sommer-OL 2008, da den inneholdt flere artikler enn anntallet norske deltakere som nevnes i Norge under Sommer-OL 2008. Jeg har rettet noen feilkategoriseringer. Nå inneholder kategorien 86 sider, én mer enn det riktige antallet norske deltakere. Grunnen er at Mal:Norske deltakere under sommer-OL 2008 også ligger i denne kategorien. Jeg synes dette er uhensiktsmessig, men vet ikke om vi har noen klare retningslinjer for hvordan maler bør kategoriseres. Jeg foreslår at maler kun kategoriseres i egne malkategorier, som eventuelt kan være underkategorier i kategoriene de tematisk hører inn under. Alternativt kan man kanskje henvise til malene i selve brødteksten i kategoriene. Har vi noen retningslinjer for dette, eller har noen eventuelt noen andre forslag til hvordan vi bør gjøre dette? --Wikijens 10. apr 2011 kl. 18:27 (CEST)
Jeg vet ikke om vi har retningslinjer her, men det er utbredt (om vel ikke gjennomført) og etter min mening fornuftig praksis at en kategori inneholder foruten underkategorier enten kun artikler eller ingen artikler. Det fins dog unntak; særlig vedlikeholdskategorier (som f.eks Kategori:Beskyttede sider) må regnes som unntatt fra dette. Jeg vet heller ikke om vi trenger retningslinjer her. Kanskje kunne hjelp:kategorier oppdateres med info om denne praksisen? Skjønt, første skritt blir vel å rydde opp i ordbruken i den hjelpesiden; artikler er ellers ting i hovednavnerommet som ikke er omdirigeringer eller pekersider ... — the Sidhekin (d) 10. apr 2011 kl. 23:34 (CEST)
Vi bør ha, og har mer eller mindre alltid hatt, et klart skille mellom innholdskategorier og prosjektkategorier, og det er ikke noe vi bør endre på. Maler er prosjektrelaterte, og skal ikke ha innholdskategorier. Jon Harald Søby 15. apr 2011 kl. 17:48 (CEST)
Jeg har redigert en del artikler fra oldtidens Egypt, og har registrert en del utradisjonell navnsetting. Disse er korrekte i henhold til navnekonvensjonene, men framstår som unaturlig for søk. Første eksempel er Ptolemaios I av Egypt. Han er bedre kjent som Ptolemaios I Soter. Dette gjelder hele rekken i dynastiet, og også for andre navn i dynastiet, som for dronningene. Det er mere nøyaktig å angi disse med navnene de er bedre kjent under, da det for enkelte dynasti kan være ulik praksis for numrering av de det gjelder. Jeg mener også at det er unødvendig å nevne at han er egypisk i tittelen i tilfeller hvor det ikke er rom for misforståelser (for f.eks. Margrethe mener jeg vil være riktig med benvnelse av land).
For tidlige norske konger registrerer jeg at navnsettingen avviker fra den delen av navnekonvensjonen, da «Olav Den Hellige» ikke står oppført som «Olav II av Norge». Alexander den store står heller ikke oppført som Alexander III av Makedonia.
«Navn i vanlig bruk» strider litt mot «Navn på kongelige» i navnekonvensjonen. Jeg har lyst til å sette i gang flytting av artikler, og gjør det dersom det ikke er innvending mot det, men ser at det kan være delte meninger om dette. Navnekonvensjonen bør i så fall endres for å forhindre tilbakestilling av artikler. Jeg foreslår følgende tillegg: «Navn på kongelige er underordnet vanlig navnsetting der det ikke er åpenbare rom for misforståelser.» Grrahnbahr 14. apr 2011 kl. 18:02 (CEST)
Virker fornuftig, men omdirigering på standardnavnet bør finnes… — Jeblad 14. apr 2011 kl. 18:21 (CEST)
Gode argumenter. Vi har vært gjennom noe av den samme problematikken i andre land. Vi burde forøvrig å fått flere artikler om oldtidens Egypt på plass, så alt arbeid her er velkomment. --Finn Bjørklid 14. apr 2011 kl. 18:28 (CEST)
Jeg vet ikke om jeg helt skjønner rekkevidden av forslaget. Gjelder det bare oldtidens Egypt eller alle kongelige uansett tid og sted ? Kan du gi noen eksempler på hva du vil flytte fra og til hva? Vennlig hilsen, Ordensherre 14. apr 2011 kl. 18:30 (CEST)
Vi har en hovedregel om navn som sier «Den formen som flest forventer». I en viss motstrid til dette har vi en del særregler for kongelige og noen andre grupper. Damen som de fleste nålevende nordmenn tenker på som Kronprinsesse Märtha, og som i vårt leksikon står oppført som Märtha av Norge, skulle strengt tatt hett Märtha av Sverige, i henhold til våre regler. Et par av oss hadde en liten ordveksling om dette i fjor vår.
Jeg kan godt støtte et forslag om at vi revurderer disse spesial-navnekonvensjonene; men da bør det utredes bredt på forhånd, slik at både Ordensherre, jeg og flere andre ser hele rekkevidden av en revidering. Mvh --M Haugen 14. apr 2011 kl. 18:52 (CEST)
Georg ridderen???? Ærlig talt! Som gammel speider er jeg enig med Grrahnbahr, her må noe gjøres! Petter Bøckman 14. apr 2011 kl. 19:03 (CEST)
Jeg foreslår at malen (Fornavn) (Regentnummer) av (Rike) bør gjelde for alle monarker, forøvrig slik som på engelsk Wikipedia.
* De som leter etter kong Magnus III og ikke vet at hans kallenavn er Magnus barfot, kan få vansker. Motsatt er han lett å finne for dem som søker på Magnus barfot.
* Kong Magnus IIIs navn i kongerekken er nettopp Magnus III, og ikke kallenavnet Magnus barfot eller liknende. Vi snakker trossalt om Norges konger, og ikke Leifern og Påsan på Lompa. Det norske kongeriket er ett av de eldste i verden. Begynner vi å omtale våre konger som halte-Hans og Krokryggen, så tror jeg at det raskt kan bli uverdig.
* Det at av Egypt eller av Danmark og Norge står på slutten, er viktig nettopp for rask identifisering. I flere tilfeller har man f.eks. Frederik III av Danmark og Norge, Frederik III av Det tysk-romerske rike og Frederik III av ett eller annet tysk kongedømme. Skal vi da i tillegg bytte ut land med kallenavn, så blir det vanskeligere å identifisere aktuell person.
* Det skaper ryddighet og større sammenheng i kongerekken.
* Det gjør det også lettere for oss skribenter å lenke til aktuelle artikler uten å måtte undersøke artikkeltittelen i hvert tilfelle.
Aaemn784: I engelsk wikipedia følges ikke rekkefølgen som nevnt konsekvent i det hele tatt. Det virker som de bruker navnet de er mest kjent under. Se for «Ptolemaios I av Egypt», for «Alexander den store» og for «Eirik Blodøks» (de har imidlertid erstattet Olav den hellige med Olav II of Norway). Når det gjelder de egyptiske monarkene i ptolemeerdynastiet, er måten det er gjort på for no:wiki, nærmest unik.
Til Ordensherre og MHaugen: Hadde tenkt å gjøre det minst mulig omfattende, derfor en enkel endring i regelverket, som gjør at man bruker fornuft og flytter biografiske artikler til det navnet man antar at er kjent under. Eksempler på hvor artikler ikke ønskes flyttet (underforstått min mening), er slik som «Ramses X Amonhirkhepeshef», som tross alt er mest kjent som Ramses X av Egypt. Artikler som ønskes flyttet, er «Ptolemaios IV av Egypt» til «Ptolemaios IV Filopator». Selevkos I Nikator har artikkel på rette plassen slik jeg ser det, men skulle ha vært «Selevkos I av Persia» i følge navnekonvensjonen. For de fleste europeiske monarkene blir det ingen dramatisk endring med flyttinger. Per i dag følges ikke navnekonvensjonen for kongelige konsekvent i det hele tatt. Regelendring gjør at vi kan ha Harald Hårfagre der han er, og det samme med Alexander den store. Dersom man ikke går inn for en tillegget i navnekonvensjonen, bør disse flyttes.
For å hindre store diskusjoner i ettertid, kan man ha som hovedregel at dersom det er rimelig tvil om hvilket navn den kongelige er mest kjent under, følger man «Blabla XVI av Teppeland», med «Hovedregel» og «rimelig» for at trollene skal tie. Grrahnbahr 14. apr 2011 kl. 21:15 (CEST)
Forslaget til Aaemn784 er jeg helt imot. Vi oppretter ikke artikler om konger for at det skal se ryddig ut på Wikipedia, men med de navn som de faktisk blir omtalt med og som gjør det mulig å skille dem fra hverandre. Hvis vi har artikkel om «Harald I av Norge» vil vi sannsynligvis være det eneste stedet som har konstruert dette navnet mens resten av Norge kjenner ham som Harald Hårfagre, og som i seg selv er et genialt navn som går til kjernen av hvem han var og hva han sto for. Vi hadde lenge en artikkel om «JHVH», sikkert gode filologiske begrunnelser for det, men de fleste forventet å finne artikkelen under dagens langt mer praktiske Jahve. --Finn Bjørklid 14. apr 2011 kl. 22:42 (CEST)
I en artikkeltittel er det viktigere å få frem at noen var konge av Norge enn at vedkommende haltet.
Jeg er enig i framstillingen til Finn Bjørklid, og hensikten med tråden var å se på muligheten å åpne opp for å bruke de navnene kongelige er mest kjent under, som artikkeltittel, samt å se på problemstillingen med at to punkter i navnekonvensjonen er tilsynelatende motstridende. Så kan man eventuelt etterpå se på om Inge Krokrygg kanskje burde stå under «Inge I av Norge», dersom det er det han er mest kjent som. Grrahnbahr 15. apr 2011 kl. 01:00 (CEST)
Skal ikke opnavnet («Krokrygg», «Hellige», «Skakke») stå med stor bokstav, slik som i «Kjakan» Sønsterby? Petter Bøckman 15. apr 2011 kl. 08:30 (CEST)
Jo, Språkrådet tilrår i alle fall det: [9]. Hilsen GAD 15. apr 2011 kl. 08:55 (CEST) (Det vil si unntatt på Olav den hellige.)
Vi har nettopp fått en artikkel med det navnet, der jeg undres på om vi har noe bedre. Hva det er, er dels beskrevet i artikkel, men mere omfattende på en:Pedestrian_scramble eller tyskspråklig. --Bjørn som tegner 14. apr 2011 kl. 21:03 (CEST) PS: Mistanken her er at veimyndighetene ikke har tenkt så langt - dette er et fenomen i større byer enn noen av våre. DS
I Trondheim er lyskryssene innstilt slik at man får en «myldrekryss-effekt», men det medfører SVJV ingen særlige endringer i veibygging og anlegg av krysset. (Derimot ser det ofte rart ut når trøndere er på kortvarige besøk i andre byer...) Mvh --M Haugen 14. apr 2011 kl. 21:53 (CEST)
Joda, effekten finnes også i Bergen - men trolig ubevisst i forhold til de japanske, som visstnok er sensasjonelle. Den vanskelige andre varianten er når både jeg og bilen har grønt for samme gateovergang. (har veiuvesenet navn for slikt? Vikeplikten er beskrevet i Vtrloven.) Da er «rød mann» god å ty til - med ingen kryssende biltrafikk. Dårlig pedagogikk, men det funker vanligvis bra, spesielt for nervesystemet som ikke liker skrikende bremser bakfra. --Bjørn som tegner 14. apr 2011 kl. 22:30 (CEST)
Vrimlekryssene i det trondhjemske har i mange år gitt meg dårlig samvittighet, når jeg haster på skrå over - i en eller annen retning. Nå har jeg konsultert en samferdselsforsker her på NTNU og siterer - i utdrag: "Det stemmer at vi har flere slike kryss i Trondheim – med vrimlefase, som det heter i faseplanen for lyskryssene. (Og en faseplan omgjøres til et foriglingsskjema (!) som viser i detalj, sekund for sekund, hvilke trafikkstrømmer som skal ha rødt/gult/grønt, evt. grønn mann/blinkende grønn, etc.... Jeg er ellers enig i at det virker selvmotsigende med vanlige oppmerkede fotgjengeroverganger og vrimlefase, men de gangene disse kryssene står i gulblink, kommer jo fotgjengerfeltene til sin rett, da." Heretter vrimler jeg med god samvittighet - og går NU til litteraturen, på kryss & tvers, for å se etter kryss med "vrimlefase"! NAPkjersti 15. apr 2011 kl. 09:55 (CEST)
Som nybegynner som ønsket å flytte en side leitet jeg lenge før jeg fant "flytteknappen". På hjelpesidene opplyses finn siden du vil flytte og klikk på "Flytt" men at Flytt er en fane godt gjømt og (i min nettleser) skjult til høyre for stjerna måtte gode hjelpere etter hvert forklare meg. Foreslår derfor at noen legger inn en setning eller to om flytteknappens lokalisering på hjelpesidene. --Hildebrox 15. apr 2011 kl. 13:56 (CEST)
Sånn? Det er nok flere steder at beskrivelsen gjelder for den gamle layouten, og som derfor må oppdateres. Man får ta det etter hvert som det dukker opp. Ikke vær redd for å oppdatere hjelpesidene selv, hvis du vet hva du vil skal stå der. Gjør du noe feil, tar det vanligvis ikke lang tid før noen retter på det. - Soulkeeper 15. apr 2011 kl. 14:20 (CEST)
Jeg fant en liste som etter litt omskriving og pussing lister nokså mange av de norske museene. Den inneholder også en del andre institusjoner slik som arkiver, men hovedsakelig er det museer der. Noen stikkprøver tyder på at mange er der, men ikke alle. Hvis flere kan ta en titt så tror jeg lista blir noe mer blå, men det mangler nok fryktelig mye. Se også Wikipedia:Lemmaliste over museer, arkiver og andre. — Jeblad 16. apr 2011 kl. 02:37 (CEST)
Det er ute en bloggpost skrevet av Steven Walling på Wikimedia sin blogg: How much do new editors actually improve Wikipedia? Denne indikerer at det er en relativt moderat endring av kvaliteten på bidrag fra nykommere på engelsk Wikipedia. Det kan kanskje være interessant om noen forsøkte å gjenta forsøket her. Antakelig vil resultatet bli omtrent tilsvarende, selv om en god del avvik kan forventes om utvalget blir vesentlig mindre enn det han har brukt. Spesielt for antallet «excellent»-bidrag er nok utvalget for lite til å si noe sikkert. Litt omtrentlig kan en si at i 2004 var omtrent 3 av 4 bidrag fra midt på treet og opp i kvalitet. Vi har siden falt til et nivå hvor 2 av 4 bidrag er fra midt på treet og opp i kvalitet. Det kan også bety at vi har blitt noe tøffere med tilbakestilling av bidrag, men dette kommer litt an på hvordan kvalitet er målt i analysen. — Jeblad 16. apr 2011 kl. 03:09 (CEST)
Verdien av en slik undersøkelse er begrenset. Utvalget i undersøkelsen er for lite til å gi signifikante resultat (den ene utmerkede bidragsyteren kunne ha vært 1 av 1000 som tilfeldigvis kom med i utvalget), og det vil være enda mer sprikende på norsk wikipedia. Det var trukket gode konklusjoner etter undersøkelsen. I 2004 var det nesten ikke artikler på norsk wikipedia, så nærmest enhver endring ville ha vært en forbeding (med unntak av vandalisme). Artikler som er bra eller bedre enn bra i dag, blir ikke alltid forbedret av endringer av nye brukere, og nye emner av nye brukere er oftere slettekandidater, da relevante emner i større grad er dekket opp. Grrahnbahr 16. apr 2011 kl. 03:37 (CEST)
For excellent er nok antallet sjekkede bidrag alt for lavt til at en kan si noe sikkert, det tror jeg alle er enige om. Det er mer interessant å se på forholdet mellom dårlige bidrag og gode og bedre bidrag. Forholdet mellom bidrag som reverteres og de som beholdes er noe som burde være greit å få ut av en enkel analyse og kunne sagt mye om trender. — Jeblad 16. apr 2011 kl. 04:21 (CEST)
Bare for å tenke litt rundt emnet: Til å begynne med var der øde og tomt, og mange bidrag var forbedringer, nesten uansett kvalitetsnivå. Antallet emner som kunne beskrives ut fra egen bakgrunnskunnskap uten referanser (i.e; allmennkunnskap) var stort. Disse nisjene synes etterhvert å ha blitt færre ettersom de lettest tilgjengelige er blitt fylt, og det blir vanskeligere for begynnere å finne greie startpunkter. Mange kjører også ut med titler som slettes umiddelbart - kanskje av og til på emner som kunne blitt til noe (5 - 11% ?).
Begynnere nå har dermed større behov for kunnskaper om redigering og det å få artikkelen til «å sitte» med referanser og alt som skal til.
Mitt inntrykk er derfor at terskelen for bidrag er blitt hevet en liten smule, selv om vi ennå gjerne hjelper der vi ser at noen gjør seriøse forsøk på å få ting til. For større nye saker blir dermed kvalitet, målt ved WPsyntaks, referanser m.m. raskere hevet enn tidligere. Vi hadde bedre tid til å vente i fjor, trur eg.
Medisin: Ulfs kurser, Jeblads lister (små lokale museer er ikke det dummeste, de kan gi klasseoppgaver) - men svært gjerne lister som er lettere håndterlige enn WP:ønskelisten,
Hva som lar seg belegge v hj a statistikk tror jeg er lite. Selv med snart 300 000 bidrag å selektere fra, vil trender bli usikre, så jeg er frekk og foreslår at vi aksepterer konklusjonen uten å legge mere arbeide i saken. Mvh: --Bjørn som tegner 16. apr 2011 kl. 10:53 (CEST)
Er det noen som kan dokumentere når Skipreide gikk over til å bli Tinglag som ble avløst av Formannskapsdistrikt i 1837.
Artikkelen om Skipreider sier ca 1660. Men manntallet 1701 bruker fremdeles benevningene Skipreide og Åtting for Romsdals Amt.--Pmt 16. apr 2011 kl. 19:48 (CEST)
Norsk historisk leksikon (Cappelen 1995) sier at skipreide fantes som administrativ enhet langs kysten fra Oslofjorden til Hålogaland ennå på 1600- og 1700-tallet. Videre at skipreide så seint som i 1816 brukes som oppebørselsdistrikt og i første halvdel av 1800-tallet som valgkommune, hva nå enn dette måtte bety i praksis. Hilsen GAD 16. apr 2011 kl. 19:59 (CEST)
Fikk et par spørsmål om hva som skjer med NAF sin Vegbok. NAF omdirigerer denne hos seg til Ruteplanleggeren og dette er overhodet ikke en sammenlignbar tjeneste. De ble spurt på epost (24. januar 2011) om de hadde planer om å gjøre filene tilgjengelig igjen, men uten at de har gitt noe svar. Jeg spurte derfor Stig om han ville ta jobben med å slette oppføringene. Det er 286 lenker på bokmålsutgaven, derfor blir det en del støy hos de som har disse artiklene på overvåking. Stor takk til Stig som har tatt jobben med oppryddingen! — Jeblad 16. apr 2011 kl. 23:11 (CEST)
Hvordan lager jeg kart som viser inndeling av f.eks prestegjeld skipreder og formannskapsdistrikt i et fylke ?--Pmt 17. apr 2011 kl. 22:45 (CEST)
Dette er vel noe av det mer avanserte en kan finne på å gjøre for å bidra på Wikipedia. Først vil jeg nevne at grunnlagene som brukes i kartet du lager må være fri nok for Wikimedia Commons. Jeg anbefaler enten å bearbeide et kart som allerede ligger på Commons eller å bruke OpenStreetMap. -- Hans-Petter 17. apr 2011 kl. 23:35 (CEST)
Åpne kartet for å se hvor grovt det er.Mest som en morsom greie, Statens kartverk har laget frie kart for nedlasting. Disse bruker CC-by-sa som lisens. Problemet er at de er i målestokk 1:5 000 000 som er nokså grovt. Neida, det er ikke en forsinket aprilspøk, våre håndtegnede kart er mer detaljerte. Se også Statens kartverk: Norgeskart - last ned oversiktskart. — Jeblad 18. apr 2011 kl. 17:05 (CEST)
karta til statskart vil nok være for grove til å tegne på 'kommune' nivå. Det blir nevnt håndtegnede kart er disse tilgjengelige og på et slikt format at det går å bearbeide disse, f.eks dxf fil format --Pmt 18. apr 2011 kl. 22:33 (CEST)
Under kategorien for Danmark har vi både en kategori for danske myndigheter og en for danmarks administrasjon, virker som de to er tildels overlappende, bør en av de fjernes og innholdet flyttes til den andre? Det er fint om noen som har god kjennskap til kategorisystemet kan se på det. mvh - Ulf Larsen 18. apr 2011 kl. 17:19 (CEST)
Ofte står det i nyhetssaker hele avsnitt som man kan se stammer fra Wikipedia, noen ganger lett omskrevet, andre ganger ordrett gjengitt. I forbindelse med opprettelse av artikkelen Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd ser jeg at Wikipedia nå også letter arbeidet for departementsansatte når de trenger en biografi: Ta en titt på vår artikkel om Jonni Solsvik og sammenlign med omtalen av ham i denne pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet. Vennlig hilsen, Ordensherre 9. apr 2011 kl. 11:19 (CEST)
Så var det dette med kreditering da. Etter lisensskiftet skulle ikke det være så vanskelig å få til. Ters 9. apr 2011 kl. 13:20 (CEST)
I departementene er dette med referanser og kildehenvisninger i offisielle dokumenter og presseskriv noe nytt som har kommet de siste aarene etter inspirasjon fra akademisk forskning. Inntil for noen tiaar siden var saa og si alle departementsdokumenter fritt for referanser til andre dokumenter enn de som departementene produserte selv. H@r@ld 18. apr 2011 kl. 08:02 (CEST)
Ser at andre er mye bedre på å oppgi Wikipedia som kilde. Side2 har laget en rekke artikler om kongehusene den siste tiden og mange av dem har referanser til Wikipedia. Etter å ha lest innlegget ovenfor så lurte jeg på hvor mange ganger Wikipedia var nevnt på side2. Jeg fant en søkeboks og det resultere i 612 treff i artikler i tillegg også 1873 treff i andre artikler fra APressen og TV2. --Jpfagerback 20. apr 2011 kl. 12:29 (CEST)
For nesten et år siden flyttet vi underkategoriene til Kategori:Sport etter område fra Kategori:[land]sk sport til Kategori:Sport i [land]. Nå foreslår jeg å gjøre tilsvarende endring med underkategoriene til Kategori:Idrettslag etter område og andre landskategorier under Kategori:Idrettslag. Det vil si at f.eks. Kategori:Norske fotballag vil flyttes til Kategori:Fotballag i Norge. Argumentene for hvorfor jeg mener substantivform generelt sett er bedre enn adjektivform er i all hovedsak de samme som sist gang. For øvrig kan jeg nevne et par nåværende kategorinavn, spesifikt for dette forslaget, som potensielt kan forvirre: Kategori:Australske fotballag kan forveksles med lag i australsk fotball, mens Kategori:Tidligere norske idrettslag kan leses som idrettslag, både nedlagte og eksisterende, som tidligere var norske. Som jeg skrev forrige gang: «Vanligvis pleier det å være forholdsvis fritt fram å forbedre kategorisystemet, men her er det såpass mange kategorier involvert at jeg tror det er best å ta det opp her først.» Einar Myre 19. apr 2011 kl. 22:53 (CEST)
Jeg synes det du sier høres fornuftig ut. Ingen innvendinger herfra. Blue Elf 20. apr 2011 kl. 12:34 (CEST)
Jeg har tenkt i de samme baner også for andre kategorigrupper. Er det noen motforestillinger mot at jeg flytter kategoriene av typen Kategori:Norske OL-deltakere og Kategori:Norske deltakere under sommer-OL 2008 over til formen Kategori:OL-deltakere fra Norge og Kategori:Deltakere fra Norge under sommer-OL 2008, som allerede brukes for bl.a. Kategori:OL-deltakere fra USA og Kategori:Deltakere fra USA under sommer-OL 2008? Dette er en omfattende jobb, men hvis det ikke er noen motforestillinger, vil jeg gjerne gjøre dette gradvis land for land. Blant fordelene er at vi får et gjennomført system, i stedet for slik det er nå med to varianter, og at sortering vil bli enklere (nå må man f.eks. vurdere om Greske... og Ivorianske... skal sorteres under henholdsvis G og I eller under H og E. Dette vil også åpne for bruk av mal for kategoriteksten. Det er som sagt en omfattende jobb, men siden jeg uansett holder på med en opprydning/standardisering av disse kategoriene, kan det være greit å endre dette i samme slengen, hvis det altså er stemning for det. Mvh. --Wikijens 21. apr 2011 kl. 14:39 (CEST)
Hvis du har lyst på ekstra hjelp til flyttingen av disse så kan jeg sikkert hjelpe til med å botflytte kategoriene. Profoss(diskusjon - bidrag) 21. apr 2011 kl. 15:21 (CEST)
Støtter Wikijens. Heter det forresten deltakere under Sommer-OL 2008 eller sommer-OL 2008? Fra før har vi de fleste artikkelnavn med stor bokstav som Norge under Sommer-OL 2008, mens kategorien heter Kategori:Norske deltakere under sommer-OL 2008. Dette burde egentlig standariseres. --- Løken 21. apr 2011 kl. 18:14 (CEST)
Siden det ikke har kommet noen innvendinger, setter jeg i gang. Jeg kommer for øvrig til å gjøre et unntak med Kategori:Landslag etter område for denne gang. For landslag er tilknytningen til nasjonalitet forskjellig fra de andre kategoriene, og jeg er ikke helt sikker på om samme løsning passer best her. Einar Myre 21. apr 2011 kl. 19:42 (CEST)
På flere navbokser er det nå mange av ordene som står i fet og kursiv skrift, uten at det er noe feil i kildekoden. Det kommer også opp flere single «'»-tegn, som vanligvis indikerer at det er feil antall ' i malen, men det er det ikke. Er dette en systemfeil? (for eksempler se: Mal:Emner om Norge, Mal:Portaler) – Kristian Vangen (d) 21. apr 2011 kl. 16:06 (CEST)
Fikset, men vet egentlig ikke hva som er grunnen. I hvertfall er tre ''' etter hverandre åpenbart uspiselig for mal:navboks. BjørnN 21. apr 2011 kl. 16:47 (CEST)
Skjønner. Hva kan dette skyldes? Det har jo fungert hele tiden tidligere. – Kristian Vangen (d) 21. apr 2011 kl. 17:29 (CEST)
Det hadde vært bra å ha ulike former for informasjonsmateriale om Wikipedia som kan deles ut til nybegynnere, og om noen er interessert i å bidra så vil jeg gjerne forsøke å få laget endel slikt.
Ved god hjelp av Finn Bjørklid er nå oversikt over redigeringskoder oversatt og vil etter litt puss være tilgjengelig for almen nedlasting, så alle som ønsker å bruke den for kurs kan ha den tilgjengelig. Stor takk til Finn for meget god og rask innsats! mvh - Ulf Larsen 7. apr 2011 kl. 18:46 (CEST)
Ikke lett å si nei når man blir presset av vennlighet.
Lenken til informasjonmateriell som Ulf nevner over var faktisk fylt med alle former for inspirerende media. Flere av disse hadde det vært morsomt å lage norske varianter av. Jeg vet ikke om for eksempel Hans-Petter har har sett videosnuttene? --Finn Bjørklid 7. apr 2011 kl. 23:51 (CEST)
Jeg har ikke sett på videosnuttene. Jeg skal gjøre det etterpå. Jeg har lastet opp den norske versjonen som Ulf og Finn lagde. Generelt sett når det gjelder videoer er det viktigste for oss kresne nordmenn å klare å skjønne at "done is better than perfect". Når det gjelder sånn ting, som vi så alt for ofte har sett utført profesjonelt, så stiller vi ofte alt for høye krav til oss selv og står i fare for å la vår sans for perfeksjon stå i veien for å produsere nyttig materiale. :) -- Hans-Petter 12. apr 2011 kl. 09:21 (CEST)
Jeg tenkte ikke så mye på kvalitet som jeg tenkte på ide og en inspirasjon. At det kan være morsomt, interessant, eller kun som mulighet, nemlig å sette sammen små snutter av brukere som uttaler seg, hva nå det enn kan brukes til. Generelt vil jeg tro at mange korte videoer har større gjenbrukerverdi enn noe noe få, uansett kvalitet. Men det er uansett bare et inntrykk. --Finn Bjørklid 12. apr 2011 kl. 09:42 (CEST)
Jeg tror korte instruksjonsvideoer er blant det som kan ha effekt for å informere nye bidragsytere og brukere. Jeg har allerede laget tre og kan lage flere dersom det er behov for det, foreslår at vi via sitenotice forsøker å kjøre lenker til de tre videoene først for å se responsen på de, de finnes på Youtube:
Dersom det er respons på dette så fortsetter jeg gjerne med å lage slike videosnutter for samtlige emner på hjelpesidene våre. mvh - Ulf Larsen 12. apr 2011 kl. 14:18 (CEST)
Jeg så selv på din "Enkel redigering av Wikipedia" før jeg torde gjøre en litt mer omfattende redigering enn bare å fjerne en r for mye i Geiranger o.l. Veldig bra! Jeg har også sett på de andre filmene og tror absolutt på flere slike. Jeg har nettopp lært at youtube er den nest største "SØKEMOTOREN"!! på internett, så lag gjerne film-"snutter". Veldig greit å se demonstrert istedenfor bare å lese, selv om jeg - som gamlis - gjør dét også. NAPkjersti
Takk for positiv tilbakemelding, jeg skal gå over de tre videoene over og se om jeg kan forbedre de, så kan vi teste ut å informere om de via sitenotice. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2011 kl. 14:43 (CEST)
Det slo meg at dette kunne vært inkorporert i velkomstmalen, en hjelp:video side? Profoss(diskusjon - bidrag) 20. apr 2011 kl. 15:11 (CEST)
Jeg syns det er verdt på prøve, du må gjerne legge inn de tre i velkomstmalen. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2011 kl. 15:58 (CEST)
Da legger jeg ut sitenotice. 1 lenke per sitenotice, så 3 forskjellige sitenotice, 2 dager per sitenotice.
Alle kan redigere Wikipedia! Vil du lære mer kan du se en kort video.
Syns det er en god start, men tekstene over kan sikkert forbedres så om noen har gode forslag så kom gjerne med det. mvh - Ulf Larsen 21. apr 2011 kl. 18:59 (CEST)
Det har kommet reaksjoner på at videoen ligger på youtube, har flyttet dem til Commons. -- Hans-Petter 23. apr 2011 kl. 12:47 (CEST)
For det første skal ikke sitenotice brukes til reklame for aktiviteter utenfor Wikipedia. Det gjør at å lenke til egne aktiviteter på YouTube er uønsket. Såvidt jeg vet har det ikke blitt noen endring på dette. For det andre så bør det bli en diskusjon om hvordan vi skal bruke sitenotice, for dette tror jeg ikke hører hjemme i sitenotice overhodet. Foundation har en aktivitet rettet mot opplæringsmateriell, og dette er nok adskillig bedre egnet. For det tredje er denne videoen så dårlig at det gir et svært dårlig inntrykk av Wikipedia. Hvis Hans Petter og Ulf føler for å lage slike videoer så er det kanskje lurt å legge bittelitt mer arbeid i det før det brettes ut for allverden. Jeg er kort sagt sterkt imot å bruke sitenotice på dette viset. — Jeblad 23. apr 2011 kl. 13:01 (CEST)
Dette er ikke «reklame for aktiviteter utenfor Wikipedia», det er instruksjonsvideoer laget for å få flere til å bidra på Wikipedia, jeg la de på Youtube fordi jeg ikke fikk til å laste de opp på Commons opprinnelig. Jeg mener det er helt på sin plass å bruke sitenotice på slikt, det er også angitt innenfor Foundations strategiplan at slike videoer bør lages og benyttes. Når det gjelder kvaliteten så har andre som har sett de meldt at de er mer enn bra nok. Ulf Larsen 23. apr 2011 kl. 13:10 (CEST)
Jeg føler for å gjenta meg selv fra tidligere: Generelt sett når det gjelder videoer er det viktigste for oss kresne nordmenn å klare å skjønne at "done is better than perfect". -- Hans-Petter 23. apr 2011 kl. 13:15 (CEST)
@Jeblad: Jeg synes det er leit at det ikke virker som om du setter pris på det arbeidet som Ulf har gjort med disse videoene. Selv om de såklart har forbedringspotensiale så fortjener det ros at noen faktisk har gjort noe og ikke bare pratet om det. Jeg tror Ulf hadde satt pris på om du kunne gi han litt ros for det. Alle liker å høre at de bli verdsatt. Dog forstår jeg ikke hvorfor du trekker meg inn i produksjonen av videoene da jeg har vært ganske tydelig på at dette er Ulf sitt verk? Dersom du mener det bare er bittelitt mer arbeid som skulle til, hva ville det i så fall vært? har du noen konstruktive forslag til forbedring av videoene? For å oppsummere innlegget ditt; For det første så er ikke dette lenger aktivitet utenfor Wikipedia, dette er nå på Wikipedia. For det andre så så du få lov til å ha din mening om bruk av sitenotice. For det tredje så lurer jeg på hvem som skal godkjenne at kvaliteten er god nok på videoen til at den egner seg for sitenotice? På den tredje der tror jeg du blander litt, vil du diskutere sitenotice-bruk eller videoproduksjon? Det virker rart om videokvaliteten skal være et stort kriterie. -- Hans-Petter 23. apr 2011 kl. 13:35 (CEST)
Såvidt jeg husker så var det du som lagde dem og Ulf leste inn teksten. Nei de er ikke bra, og de har aldri vært bra. Fordi de var utenfor Wikipedia så så jeg ingen grunn til å kommentere innholdet. Nå lenkes de fra sitenotice og er «innenfor», men de blir ikke bedre av den grunn. — Jeblad 23. apr 2011 kl. 16:24 (CEST)
Du husker feil. Videoene er det Ulf alene som har laget. Om du skal svare meg hadde det vært hyggelig om du ikke ignorerte spørsmålene jeg kom med. -- Hans-Petter 23. apr 2011 kl. 16:39 (CEST)
Vil bare minne forsamlingen om at det finner mer slikt materiale [10] det er lett å glemme i farten. --85.166.61.76 23. apr 2011 kl. 15:34 (CEST)
Takk for påminnelsen. Her gjorde Frode Inge en strålende jobb med presentasjonen og jeg er glad vi hadde muligheten til å filme det. -- Hans-Petter 23. apr 2011 kl. 16:39 (CEST)
Om vi ønsker å få med flere bidragsytere så er tilbud om enkel og kort instruksjon på video en vei å gå for å gjøre veien inn så lett som mulig. Fordelen er at en kan kjøre en kort video der og da, når en f.eks ønsker å registrere seg, redigere, legge til en kategori, et bilde osv. En trenger ikke sette av en halv time, det holder med noen minutter.
Skal vi ha slike videoer så må noen lage de, jeg har ingen problemer med å godta Jeblads kritikk av at de er for dårlige og jeg overlater gjerne arbeidet med å lage slike til andre, om det er enighet om at vi trenger de. Hva jeg har brukt er beskrevet her og ut fra hva jeg har funnet av programmer så tror jeg Camtasia er det enkleste/beste, alternativet er å lage korte videoklipp av lengre forelesninger. Ulf Larsen 23. apr 2011 kl. 20:10 (CEST)
Angående prioriteringslister. Denne prioriterer etter antall lenker til sidene: Wikipedia:Ønskede_sider. - JanFredrikB 23. apr 2011 kl. 02:11 (CEST)
«Ønskede sider» gir likevel av og til et skjevt bilde av Graden av etterspørsel. Høyt oppe på denne lista ser vi at Psykolingvistikk etterspørres 911 ganger (ooops, 912 nå). Det skyldes hovedsakelig at oppslagsordet finnes i malen {{Underprosjekt språk (språk)|nivå=start|prioritet=lav}} som er spredd ut på en mengde artikler og diskusjonssider.
En annen artikkel Wikipedias Ønskeliste inneholder også mange henvisninger, men ikke strengt tatt de mest etterspurte, heller kreti og pleti av hva som er ønsket. Men det er sannsynlig at godt over halvparten av de tallrike ønskene på denne kunne fortjene en artikkel. TorSch 23. apr 2011 kl. 05:19 (CEST)
En bruker (IP) har idag lagt til Mo i Rana på Liste over norske byer etter innbyggertall. Kanskje ikke så galt det, selv om det er litt uklart hvordan byen defineres; her er tydeligvis hele kommunen på 4 460,65 km innberegnet, med samlet folketall (en smule forvirrende kanskje, som tallrike debattinnlegg flere steder, blant annet på angjeldende listes diskusjonsside, har fastslått for lenge siden. Men enda mer forvirrende er det når rettelsen sier at «Innbyggertallene er fra 1. januar 2011», ikke lenger som det sto «...fra 1. oktober 2007». Da skulle man vente at tall fra de andre byene OGSÅ var oppdaterte - men det er de definitivt ikke!. Jeg var fristet til å tilbakestille hele endringen omgående, men ville ikke gjøre det uten at IP'en skulle få en forklaring på hvorfor. Det er nå gjort her, og så får vi se om jeg har dratt igang en ny debatt on bygrenser, og om tallmateriale ajour pr. gitt dato. TorSch 23. apr 2011 kl. 15:02 (CEST)
Jeg tok en kikk til : Det ser ut til at samme IP'en i våres oppdaterte de andre tallene, uten å skrive en redigeringskommentar; derfor overså jeg muligheten for at tallene faktisk var sjekket og oppdatert. Hvilket vil si at min tilbakestilling muligens var et feilgrep; at tallene likevel kan ha vært riktige pr. 1. januar, og endelig, at REDIGERINGSKOMMENTARER er viktige, i særdeleshet når de kommer fra en IP-adresse. TorSch 23. apr 2011 kl. 15:22 (CEST)
Fantes før et verktøy her som man kunne se hvilke og hvor mange nye artikler en bruker har opprettet. Denne virker ikke lengre, finnes det noe annet tilsvarende ? --KEN 24. apr 2011 kl. 14:53 (CEST)
Prøv denne --Cocu(d) 24. apr 2011 kl. 15:02 (CEST)
Takk hadde denne men den virket ikke hos meg...--KEN 24. apr 2011 kl. 21:09 (CEST)
Er det noen som har anelse på hva dette bygget heter på norsk en:St_Mark's_Campanile? Flott om noen har lyst til å opprette artikkelen :-) nsaa (disk) 24. apr 2011 kl. 18:10 (CEST)
Det er en del interesse rundt lokasjonsbaserte tjenester, og dette vil ganske sikkert komme også i Wikipedia eller som mashup (sammenveving?) med andre tjenester. Slike tjenester vil typisk være av typen «jeg står på broen i Vigelandsparken, hvilken artikler beskriver det som finnes her», eller «jeg står i Ørnesvingen på Ørnevegen i Geiranger, hva ser jeg rundt meg» eller kanskje også «jeg står på Norsk Folkemuseum, hva er de mest spennende tingene». Det er lett å tenke geotaggede artikler, men står du ved en stavkirke så er du kanskje like interessert i artikkelen om stavkirker som den spesifikke og geotaggede artikkelen om for eksempel Urnes stavkirke. Kanskje vil du også følge lenker fra artikkelen, havne på Verdensarven og så komme til Bryggen i Bergen. Da er du ganske langt fra Lustrafjorden i Sogn og Fjordane. Det er ikke bare geografisk avstand som er interessant, men geografisk relevans.
Slike tjenester ser ut til å bli veldig stort, men samtidig har det oppstått veldig mye diskusjon om mobiler som har logget brukernes posisjon. En av de største synderne er Apple med deres iPhone. [11][12] Dermed er det kanskje ikke så greit med slike lokasjonstjenester, eller er det greit? Visit Norway har en mobilapp som gjør det mulig å få opp noe turistinformasjon [13], men Wikipedia er så mye større enn det de har. Tjenester utenfor Wikipedia kan vi nok ikke gjøre noe med, men kanskje er det bedre å få mest mulig av slike tjenester internt for da kan vi bedre personvernet. Hvor går grensene for slikt, hva er akseptabelt og hva er uakseptabelt? Vi har kanskje en oppfatning om dette nå, men hvordan endrer vi oppfatning om personvern på nett? Noen som har noen tanker? — Jeblad 25. apr 2011 kl. 15:10 (CEST)
Om noen spør Wikipedia om artikler relevant for gitte koordinater, så er det vel greit nok å gi et svar. Det blir vanskelig å gjette om en slik forespørsel er en bevisst handling fra brukerens side eller et påfunn fra en mobil enhet bak brukerens rygg. Jeg kan ikke se at Wikipedia har noen interesse av å eksplisitt logge hvem som har sendt inn hvilke koordinater, så det eneste potensielle problemet jeg kan se er at en slik kobling kan finnes i den allerede eksisterende loggløsningen. Om en slik artikkelforslagsløsning lanseres som en egen tjeneste, altså ikke noe som automatisk slår inn når man besøker Wikipedia, så har man i utgangspunktet selv bestemt å sende inn koordinater til Wikimedia og jeg har ingen betenkligheter. Det er ikke engang sikkert at koordinatene er for der brukeren er. Men det virker på meg som om Wikipedia mangler en del for å få på plass en slik løsning. Blir koordinat-merkene i det hele tatt brukt til noe av programvaren? Ters 25. apr 2011 kl. 16:23 (CEST)
Det er ikke helt uten interesse for oss, det vil være spesielt interessant i forbindelse med portaler som adapterer til trafikken. I dag kan vi få til portaler som sorterer statisk på for eksempel geografisk avstand. For eksempel er avstanden fra der jeg sitter og til Fagernes mindre enn til Beitostølen og en lenke til Fagernes har på sett og vis mer relevans utfra avstand. Hvis en ikke bruker avstand alene så kan en derimot si at artikkelen Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres er mer relevant fordi jeg sitter i området der kampene pågikk. For å beregne denne formen for relevans trengs litt mer logging og det ser ut til at presisjonen kan bli ubehagelig høy. Posisjonen fremkommer ikke direkte, men via lenkene som systemet sier er aktuelle. Spesielt GLAM-institusjoner vil ha nytte av høy presisjon, det gjør det mulig å lage automatiske digitale guider, og det kan se ut som om presisjonen lokalt kan bli ned i noen få meter. — Jeblad 25. apr 2011 kl. 19:57 (CEST)
Her mener jeg det er viktig at Wikipedia holder fokuset sitt på å bli et best mulig leksikon og så tilgjengelig som mulig, noe som i vår tid også inkluderer å tilpasse for gjenbruk. Utvidede funksjoner, søk og visning tror jeg det er best å overlate til andre å arbeide med. Det er en god tanke å forsøke å bedre oppfatning om personver på nett. Jeg vet ikke helt hvordan vi kan gjøre det gjennom wikipedia. -- Hans-Petter 25. apr 2011 kl. 17:45 (CEST)
Synes vi bør komme igang med Ukens dugnad igjen! Ser ut som at det fungerte bra når det ble brukt i 2006-2007. - JanFredrikB 24. apr 2011 kl. 22:19 (CEST).
Vi har dugnad fremdeles, hver uke. Se i venstre side der det står Dugnadskontoret. Mvh.Aso 24. apr 2011 kl. 22:35 (CEST)
Nja, men det er jo noe litt annet… Jeg støtter å reintrodusere ukens dugnad-konseptet med å løfte frem en artikkel til AA/UA hver uke. --Eisfbnore 24. apr 2011 kl. 22:38 (CEST)
Støtter forslaget men ser at mulige populære artikler kan oppleve (til dels store) redigeringskonflikter. Mvh --Migrant 26. apr 2011 kl. 00:35 (CEST)
Tja, vi har jo Ukens konkurranse, som oftest kombinerer kvalitet og kvantitet, men det er kanskje ikke det man søker i dette tilfellet? Kan forøvrig anbefale samarbeid om artikkelskriving i form av at man tar kontakt med brukere med sammenfallende interesser. Eksempelvis har mye av stoffet på Wp relatert Færøyene (og endog selve Portal:Færøyene) oppstått i et langvarig og fruktbart samarbeid mellom Bruker:Ooo86 og undertegnede. Erik F 26. apr 2011 kl. 11:40 (CEST)
@Migrant: Med «redigeringskonflikter», tenker du på de mer tekniske konfliktene (Hjelp:Redigeringskonflikt), eller redigeringskriger (reversering og re-reversering)? En ting jeg kan anbefale er Wikipedia:Artikkelsamarbeid, hvor man får konstruktiv kritikk av andre brukere. Men slike samarbeid er dog ikke tidsbestemte, som ukens konkurranse. --Eisfbnore 26. apr 2011 kl. 11:51 (CEST)
Jeg ser i disse dager at Wikipedia har laget en banner med info om hvordan man redigerer på Wikipedia. Her kan man også se en video. I likhet med mange andre forklaringer på Wikipedia, er innholdet i videoen gått ut på dato. Her viser de hvordan man redigerer på Wikipedia med eksempel fra den gamle versjonen av Wikipedia. Jeg kan gjerne bruke av min tid til å ta noen nye bilder, men videoen må noen andre ta hånd om.
Noen ville sikkert ha skrevet kommentar til dette: "Wikipedia er et leksikon, man skal heller bruke mer av tiden til å redigere artikler" eller noe i den duren. Da sier jeg: Hvis dere oppdaterer informasjonen, så vil det bli flere som kommer til å redigere på Wikipedia og da blir Wikipedia et enda bedre leksikon.
Ønsker å si til alle patruljerene som har vært flinke i påsken og fått bukt med etterslepet, Godt jobbet! Nå står vi godt rustet til skolevandalismen begynner igjen. Profoss(diskusjon - bidrag) 26. apr 2011 kl. 16:00 (CEST)
I alle bokhandler på nett har det etter hvert dukket opp bøker som kun består av utskrift fra Wikipedia. Det er jo helt lovlig, men i mange tilfeller er det ikke umiddelbart tydelig hvor innholdet kommer fra. Jeg mener å ha lest at nettbokhandlene (fra Amazon til mye mindre bokhandler) diskuterer hva de skal gjøre med disse publikasjonene, men så langt ligger de ute sammen med helt vanlige bøker. Jeg tror ikke det er heldig for Wikipedias omdiskuterte rykte, men det er lite vi kan gjøre med det. Det er nå engang en følge av at innholdet her har fri lisens.
Men jeg tror vi bør være våkne overfor dette, og det kan gi oss noen ekstra utfordringer. Vi må iallfall unngå å gå i den fella at vi bruker kilder på Wikipedia som faktisk viser seg å være Wikipedia selv. Det gjelder selvsagt like mye når vi bruker nettaviser og andre nettsteder som kilde, men selv vi som skriver på Wikipedia har vel lett for å stole mer på det trykte ord enn på mer eller mindre tilfeldige nettsider. Kan noen tenke seg å oversette artiklene en:Books LLC og en:VDM Publishing? Blue Elf 25. apr 2011 kl. 16:16 (CEST)
Det er en del utfordringer her ja. Uten å ha studert de nevnte bøkene, bør det komme klart fram hva kjøperen faktisk kjøper, og hvis brukeren er misfornøyd eller føler seg feilinformert om bøkenes innhold, er det faktisk ikke Wikipedias feil, men forlaget som har satt dem sammen. Det vil være trist hvis irritasjonen blir rettet i feil retning. En annen side av samme sak er at kjøperne kan faktisk selv sette sammen innholdet og få det produsert som bok, eller velge fra ulike eksisterende sammenstillinger, kanskje også langt billigere, en tjeneste som mange potensielle kjøpere sikkert ikke er klar over. Kanskje vi bør ha en informasjonsmal nederst på siden for disse forlagstjenestene? --Finn Bjørklid 27. apr 2011 kl. 10:08 (CEST)
Denne artikkelen står nå på forsiden. Den mangler enhver form for referanse eller henvisning til kilder eller litteratur. Selv er jeg ukjent med konflikten, området og forhistorien så det er vanskelig å gripe tak i forholdet. Er det grunn for en dugnad? Bør artikkelen føres på liste over referanseløse artikler? --Paalso 27. apr 2011 kl. 14:19 (CEST)
Det viktigste, slik jeg ser det, er vel å holde artikkelen oppdatert med pålitelig informasjon og gi en tilstrekkelig oversikt over bakgrunnen til den nåværende konflikten. Yonaka 27. apr 2011 kl. 15:33 (CEST)
Artikkelen er en samling ubekreftede påstander når de mangler referanser og kan derfor ikke brukes til noe annet enn nettopp det. Sett på referanser, eller sagt litt slemt – gjør som administratorene sier og ikke som de gjør. Bruk referanser. Alltid. — Jeblad 27. apr 2011 kl. 15:38 (CEST)
Det er selvfølgelig viktig å sørge for å ha riktig informasjon, men artikkel blir aldri mer eller mindre riktig om den har referanser eller ei. Yonaka 27. apr 2011 kl. 15:43 (CEST)
Artikkelen blir uencyklopedisk uten referanser. Se diskusjonen på Tinget om Uencyklopediske artikler. --Paalso 27. apr 2011 kl. 17:51 (CEST)
Jeg er ikke fundamentalist når det gjelder referanser - en del referanser og kildehenvisninger kan komme på plass over tid. Det er sånn Wikipedia fungerer. Men en hel artikkel eller et stort segment med påstander og fakta som ikke er opplagte, uten noen kilder i det hele tatt, gir et ganske svakt inntrykk. Det kan godt hende at det som står der er riktig, men leserne har lite grunnlag å vurdere det på når det ikke finnes kildehenvisninger. Blue Elf 28. apr 2011 kl. 21:57 (CEST)
Dette har vært det største problemet med Wikipedia siden starten. Skoler godkjenner ikke Wikipedia som kilde, og da må det ligge referanser i artiklene på Wikipedia for at elevene skal kunne bruke Wikipedia. - JanFredrikB 28. apr 2011 kl. 22:07 (CEST)
Artikkel i Klassekampen om Norsk nettleksikon og Wikipedia
Avisen Klassekampen har en artikkel om Norsk nettleksikon hvor vår svært aktive bidragsyter Erlend Bjørtvedt er intervjuet, interessant lesning og god innsats av Erlend. mvh - Ulf Larsen 28. apr 2011 kl. 22:29 (CEST)
Er dette et egnet navn på malen? Hva er en "mellomnasjonal by". Hva med Mal:Utenlands by? KjellG 29. apr 2011 kl. 00:39 (CEST)
Jeg er litt skeptisk til bruken i det hele tatt egentlig. Når man snakker om internasjonalitet er det gjerne prat om organer, organisasjoner, råd eller lignende som har en overnasjonal myndighet. Det vil si at det er fragitt suverenitet fra den opprinnelige myndighet til en ny som ledes overnasjonalt. En mellomnasjonal organisasjon er derimot der medlemmene ikke fragir selvstyremyndighet, men heller er i et forum der ting blir avtalt eller vurdert sammen. Hvilke byer skal denne infoboksen brukes til? Kanskje jeg misforstår bruksområdet? – Kristian Vangen (d) 29. apr 2011 kl. 00:46 (CEST)
Liste finner du her. Kort sagt: brukt på "alle" byer utenfor Norge. En får inntrykk av at en her oppfatter "internasjonal by" som "by utenfor Norge". KjellG 29. apr 2011 kl. 10:10 (CEST)
I henhold til Zachtes statistikker så er følgende brukere «superskribenter» for april. Tallene ble generert tirsdag 26. april 2011 og er for foregående 30 dager. Knuteinar2309 og Ordensherre er patruljører, så dette kan kanskje ha gitt de litt ekstra fart, derfor er det ekstra morsomt med JohnSka som er hakk i hæl på Knuteinar2309. — Jeblad 27. apr 2011 kl. 09:53 (CEST)
Her er «min» oversikt fra de siste 30 dagene... (fra Wikipedia:Avstemninger/Stemmeberettigede/Status som henter rett fra recent changes). Legg merke til at Zachtes data er fra 31/3 og bakover.
«Det nye navnet vårt, Norsk nettleksikon, er derimot på 250. plass. Vi har et merkevare problem, med andre ord.» Ikke bare det, de har et orddelings problem, og et oppbygging av setnings problem. De har dessuten brukt to uker på å flytte pulter og kjøpe inn kulepenner. De har bra råvarer, men hvis det skal bli noe mere, må de bruke ressursene bedre. Grrahnbahr 28. apr 2011 kl. 21:41 (CEST)
Takk for innspill på språket i det første blogginnlegget, Grrahnbahr Neste gang du har noe du reagerer på, er du hjertelig velkommen til å si det i kommentarfeltet vårt, også. Det er åpent for alle, og jeg retter gjerne særskrivningsfeil jeg ikke har lagt merke til selv. Ellers må jeg si at det er gledelig å bli lest så bokstavlig når det kom til ressursbruk og kulepenn-shopping. Jeg ser frem til å få flere forslag fra deg videre (c: IdaJackson 29. apr 2011 kl. 11:18 (CEST)
Takk for det. Kommer nok til å prioritere bidrag på wikipedia, men er spent på fortsettelsen. Grrahnbahr 30. apr 2011 kl. 12:42 (CEST)
De har mer enn et merkevareproblem, hvis du sjekker hvor norsk-nettleksikon.no ender... Hilsen fra tidligere domenehai Lars Åge 28. apr 2011 kl. 22:12 (CEST)
Hahaha, genialt! Kjipt du ikke tok norsknettleksikon.no og nettleksikon.no som de bruker… - JanFredrikB 28. apr 2011 kl. 22:23 (CEST)
Jeg hadde nettleksikon.no og norsk-nettleksikon.no. Kjøpte dem i begynnelsen av november, fikk telefon fra advokaten dems etter en uke eller to og solgte begge domenene for rundt 10-12 ganger så mye som jeg hadde betalt i utgangspunktet.. norsknettleksikon.no kjøpte de dagen før de tok kontakt med meg for å få de andre domenene. Lars Åge 28. apr 2011 kl. 22:29 (CEST)
Enda mer genialt. Det der kan du virkelig bli rik av. - JanFredrikB 28. apr 2011 kl. 22:55 (CEST)
Jeg tror vi skal være forsiktig med å dømme en ny redaksjon etter to uker ved roret. Men jeg tror de har gjort lurt i å få med seg Ida Jackson. Jeg kjenner lite til henne som blogger, men jeg synes det virker som at hun har en positiv innstilling og ønsker innspill fra flere kanter, også fra vår, hvis det passer. Får hun flere av de andre i redaksjonen med seg på en slik holdning, så vil det være et kjempeskritt i riktig retning for dem, og jeg innbiller meg at det kan være positivt for Wikipedia også. Blue Elf 28. apr 2011 kl. 22:21 (CEST)
Må jeg si, men i følge Norid så er det jo Det Norske Videnskaps-Akademi som eier domenet, hvordan kan det ha seg at de omdirigerer til oss? Forøvrig er jeg helt enig med Blue Elf og jeg håper de klarer seg, jeg mener det bare er positivt for oss. mvh - Ulf Larsen 28. apr 2011 kl. 22:25 (CEST)
De har ikke vært inne i kontrollpanelet hos Domeneshop og endret på adressen etter at jeg overførte eierskapet. Lars Åge 28. apr 2011 kl. 22:30 (CEST)
Hovedgrunnene til det er at 1. DNVA er ikke særlig teknisk sterke, og fikk ikke gitt oss tilgang på Domeneshop-kontoen før et par dager siden og 2. vi har ikke bestemt oss for om vi skal hete Norsk nettleksikon likevel. Så foreløbig er det helt greit at domenet peker til dere. Vi bytter over når vi eventuelt bytter navn og design i løpet av juni. IdaJackson 29. apr 2011 kl. 11:35 (CEST)
Norsk nettleksikon vil fremstå som et nytt leksikon både i forhold til sitt opphav og andre leksika. Første skritt i gjenfødelsen var å opprette blogger, facebook-sider og andre info/diskusjon-kanaler for bidragsytere og alle andre interesserte. Lille norske har en cool, selvironisk, humoristisk og likandes stil som ikke kan forarge noen.--SOA 29. apr 2011 kl. 09:22 (CEST)
Takk for omtale her, vi har fått mer trafikk fra Torget enn fra Facebook og Twitter til sammen. Jeg tenkte jeg bare skulle si at alle kommentarer er velkomne på bloggen også, og at vi kommer til å svare så godt vi kan, både på Torget og på egen blogg. IdaJackson 29. apr 2011 kl. 11:18 (CEST)
Hyggelig å se deg her, Ida. Det virker som om du gjør en god jobb og vi er nok mange i wikipedia-samfunnet som er følger spent med på hva som skjer. Mitt syn er at ingen tjener på et leksikon-monopol, enten det er WP eller SNL (slik det var før). Jeg tror det er sunt å ha noen å sammenligne seg med, kanskje strekke seg etter. Det er ikke uten videre gitt at wiki-måten er den beste måten å gjøre dette på. Lykke til videre! -- Hans-Petter 29. apr 2011 kl. 11:53 (CEST)
![[2]](https://calendarfreemonthly2023.netlify.app/host-https-commons.wikimedia.org/wiki/File:Pers_med_innvandringsbakgrunn_i_Norge.svg){kind=link}
