Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/juli

HamKam spiller nå i 2. divisjon. Det betyr etter det jeg forstår at spill for HamKam denne sesongen ikke gir notabilitet i seg selv. Kan noen sjekke om artiklene om Lars Eirik Bredvold, Dyre Ekeberg Schjerve og Pål Alexander Kirkevold tilfredsstiller kravene? Avilena 27. jun 2010 kl. 22:04 (CEST)

Lars Eirik Bredvold har kamper for Nybergsund i Adeccoligaen, men de to andre har kun kamper for HamKam, eller Moldes andrelag. --- Løken 27. jun 2010 kl. 22:09 (CEST)

Spillerne har relevans på grunn av tidligere spill. At de nå spiller i 2. divisjon endrer ikke dette. — Jeblad 27. jun 2010 kl. 23:03 (CEST)

Det ville bli en interessant situasjon for oss om vi måtte slette, opprette og slette i henhold til når spillerne sesongmessig rykker opp og rukker ned i divisjonene... :-) Finn Bjørklid 27. jun 2010 kl. 23:19 (CEST)

Nei, Jeblad. Kirkevold kjenner jeg til personlig, og jeg kan garantere for at han kun har kamper for Moldes andrelag i 2. divisjon. Dyre Scherve har heller ingen kamper, ei heller noen som helst form for innhopp. Eller hva? --- Løken 28. jun 2010 kl. 00:26 (CEST)

Så vidt jeg kan se, har ingen av de to siste (så langt) kamper i høyere divisjoner. (Dyre Ekeberg Schjerve var visst i troppen mens HamKam var i Tippeligaen, men så langt jeg finner, aldri på banen.) — the Sidhekin (d) 27. jun 2010 kl. 23:43 (CEST)

Spillere som i et eller annet lag som har dumpa ned en divisjon. Jeg interesserer meg nok ikke tilstrekkelig i fotball til å detaljsjekke mer enn en av dem…   — Jeblad 28. jun 2010 kl. 00:34 (CEST) (Slett alt fotballstoff! Og Harry Potter!)

Schjerve og Kirkevold er ikke "notable" jfr stilmanualen per dags dato. Kanskje de nå har fått noe ekstra å spille for, slik at de får en egen artikkel til neste sesong ;) Mvh Beagle84 1. jul 2010 kl. 12:38 (CEST)

Tanken slår meg hva med Lyn sine spillere? Igår var de på formiddagen i 1. divisjon og på ettermiddagen i 8. Skal vi da slette de spillerne som bare eventuelt har spilt på Lyn? Jeg tror vi også må se på klubbens historie, om den har vært i de øverste divisjonen og ta hensyn til dette i vår vurdering. Dette gjelder også for HamKam. Det må være rom for en viss fleksibilitet her. Hva om klubben rykker opp? Er det ikke fint om vi da har dekket spillerstallen? --Nina 1. jul 2010 kl. 13:57 (CEST)

Har en person spilt i 1. div så har man spilt i 1. div, og er da notabel. At man ikke spiller der lengre er irrelevant. Det betyr ikke at nye spillere som kommer med på laget etter at laget dumpet (og ikke kvalifiserer til oppføring) er notable. KEN 1. jul 2010 kl. 14:40 (CEST)

Om «reglene» sier at en person på et lag ikke er leksikonverdig, men laget er det så blir det mye røde lenker i spillerlistene. Hva med å flytte opplysningene om disse spillerne når det er skrevet inn i artikkelen om laget under et eget avsnitt. Jeg syns det er veldig dumt å slette slike opplysninger. Vi vet aldri når denne spilleren blir kjøpt av et nytt lag og over natten blir leksikonverdig. Jeg er for å bevare all kunnskap så langt som det er mulig, og det må finnes måter å gjøre dette på i slike tilfeller. Hva som er leksikonverdig om en måned vet vi ikke. --Nina 1. jul 2010 kl. 15:56 (CEST)

Nå er vel Ham-Kam omtrent sist i 2. divisjon, så om man sletter disse to så skal det nok ta en stund før de blir notable igjen. Et annet eksempel er Jørgen Mohus som er en spiller som lett kan bli notabel over natten, bare han får noen minutter for Brann, men som du ser er artikkelen blitt slettet tre ganger. Spillerlister trengs heller ikke i 2. divisjonslag, med mindre det er et lag som har en stor andel blålenker. Eller hva? --- Løken 1. jul 2010 kl. 16:44 (CEST)

Ang. spillelister så burde det kanskje ha kommet på plass en ren stilmanual for lagidretter. Min personlige mening er at klubber og lag under et visst nivå (jfr stilmanualen) ikke burde ha lenker i spillelister med mindre det finnes unntak hos enkelte utøvere. Egne samleartikler eller avsnitt for spillere under en klubb/lag er en god tanke, men jeg frykter det enten blir mye dobbelt opp av både artikler og samleartikler eller svært mangelfulle avsnitt med en slik løsning. «Jeg syns det er veldig dumt å slette slike opplysninger. Vi vet aldri når denne spilleren blir kjøpt av et nytt lag og over natten blir leksikonverdig.» Det er dessverre fotballens natur, at det er bevegelse både for lag og spillere. Stilmanualen kom på plass etter stadig misnøye om manglende relevanskrav og en mengde artikler uten referanser som gjorde enhver slettediskusjon til en vanskelig affære. Jeg er også inklusjonist, men av hensynet til kvalitet og etterrettelighet her inne så ser jeg verdien i å ha minimumskrav. Til Løken: Å nei du, HamKam er få poeng opp til opprykk i sin avdeling per dags dato ;) Mvh Beagle84 1. jul 2010 kl. 16:56 (CEST)

HamKam er få poeng opp til opprykk i sin avdeling per dags dato ;) Det er akkurat her problemet ligger i grenselandet. Derfor bør vi se på historien til klubben før vi rensker ut. En klubb langt nede i divisjonene som ikke har vært i toppen noen gang er i en helt annen situasjon enn HamKam. Rykker Rosenborg ned i 2. divisjon en sesong så er det vanskelig å slette all historien om klubben fordi de ikke er i toppen dette året og ta vekk alle lenker i spillelister. Er Jørgen Mohus i Branns spillestall så vil jeg si at han er leksikonverdig uansett om han har spilt noen minutter eller ikke fordi han har vist at han er god nok for å være der. Vi må ikke bruke millimetermål her å si at noen kan inkluderes fordi de har spilt i 2 minutter på et lag. For meg blir det veldig søkt og kriterier bør være veiledende ikke lover som skal følge. --Nina 1. jul 2010 kl. 17:24 (CEST)

Min feil angående HamKam, de var en gang i bunnen, men hva vet vel jeg :). Men Nina. Relevansekriteriene (eller i hvertfall de som blir praktisert) sier at en spiller må ha kamper i enten øverste eller nest øverste divisjon i Norge. Det vil da si at hvis Rosenborg rykker ned til 2. divisjon så vil de fortsatt ha noen gamle spillere som er notable, og dermed ha relevans og blålenke, men de nye spillerene vil da ikke få relevans fordi de ikke har spilt i Adecco eller Tippeligaen. Slik tolker jeg stilmanualer og relevansekriterier, men kanskje de kan endres? I tillegg kan vi se en spiller som Fredrik Solberg som er en spiller som har ti minutter for Molde FK i Adeccoligaen i 2007, men som nå ikke en gang spiller fast for et middelmådig 2. divisjonslag en gang. Skal han være relevant eller ikke? Hadde vært kjekt med en diskusjon om dette. Uansett: For meg ser i hvertfall ikke Kirkevold eller Dyre Schjerve relevant per dags dato. --- Løken 1. jul 2010 kl. 17:33 (CEST)

Er ikke Hjelp:Fotballspillere forholdsvis klar: «Spillere i nedre divisjoner som har en historikk som tilsvarer spill på et høyere nivå skal bedømmes etter historikk og eventuelle meritter fremfor nåværende klubbspill..». Fotballspillere som har kommet til, feks. HamKam, etter et nedrykk til 2. divisjon - og aldri har spilt på et høyere nivå - er ikke notable for oppføring. En fotballspiller som kan omtales i en egen artikkel på et tidspunkt vil ikke slutte å være notabel om hxn legger opp, går til en mindre klubb, osv senere. Ooo86 1. jul 2010 kl. 17:44 (CEST)

Grensen må gå et sted, og i tilfellet for fotballspillere er den med konsensus satt til nivå to. At fotballklubbene har en historikk som tilsvarer spill på høyere nivå angår ikke dette, hvis ikke får vi en høyst flytende grense for alle fotballspillere, noe som ikke er ønskelig og som i det hele tatt var årsaken til at vi fikk en stilmanual for fotballspillere. «Rykker Rosenborg ned i 2. divisjon en sesong så er det vanskelig å slette all historien om klubben fordi de ikke er i toppen dette året og ta vekk alle lenker i spillelister.» Her misforstår du meg totalt, for historikken vil og skal uansett bestå om klubben rykker ned. I dette eksempelet vil det heller ikke være aktuelt å fjerne lenker fra eventuelle spillerlister da disse Rosenborg-spillerne vil nettopp ha en historikk som tilsvarer spill på et høyere nivå, og det eksisterer (forhåpentligvis) dermed artikler om disse spillerne. I tilfellet trådens opphav er det diskusjon rundt to yngre spillere som ikke har spilt på høyere nivå, og som derfor faller under relevanskravene per dags dato. Hvis du er uenig med relevanskravene for fotballspillere synes jeg du bør ta det opp på stilmanualens diskusjonside. Slik jeg forstår deg ønsker du altså å ha klubbens historikk til grunn for at en fotballspiller skal være "inklusjonsverdig"/notabel?Mvh Beagle84 1. jul 2010 kl. 17:46 (CEST)

Primært ønsker jeg at artikler som er skrevet av noen om disse to spillerne blir tatt vare på f. eks. i artikkelen om klubben fordi det er opplysninger som går tapt om de slettes. Altså ta vare på informasjonen som er der, ikke for en hver pris å skrive om alt og alle. --Nina 1. jul 2010 kl. 17:55 (CEST)

Jeg vil gjerne plassere flagget «Flag of Germany (1867–1919).svg» fra Commons i infoboksen til denne artkkelen. Kunne noen hjelpe meg med det? Takk! Asav 30. jun 2010 kl. 16:35 (CEST)

Ikkenoe problem, riktig syntaks er {{flagg|Tyskland|1918}} det siste parameteret er året flagget gikk ut av bruk. mvh Profoss 30. jun 2010 kl. 16:47 (CEST)

Oversikten på Mal:Flagg er også praktisk. Blue Elf 30. jun 2010 kl. 22:16 (CEST)

Takk igjen! Det var ikke verre, nei... Asav 1. jul 2010 kl. 10:53 (CEST)

Fikk et tips om en artikkel av Cecilie Staude på hennes blogg. Etter å ha lest den så mener jeg at det er nokså mye der som er nyttig å ha i bakhodet når vi kommuniserer her inne. Se Blogg - ditt personlige varemerke. — Jeblad 27. jun 2010 kl. 23:20 (CEST)

Et klokt og interessant og tankevekkende essay, unnskyld blogg. Hvis jeg trekker ut en mening, «...om hvordan måten man kommuniserer på i nettsamfunn får innvirkning på hvordan omgivelsene oppfatter den som uttaler seg. Det handler om aktsomhet og etterrettelighet» og spinner videre på denne, vil jeg nevne hvordan jeg lenker til Forskning.no. Dette nettstedet er et av de viktigste i Norge, og jeg er innom minst en gang om dagen, selv om det er flaut tynt på humanistisk forskning. Forskning.no er dog solid og bra på nesten alle måter, men har dessverre funnet ut at man må komme leserne i møte på folkelig VG-vis og gi dem mulighet til å kommentere artiklene. På den måten kan snart alle de velskrevne artiklene avsluttes med de underligste oppgulp av sjikanøst tøvprat fra selvsagt anonyme mennesker som ikke lærte å skrive på skolen, og det i enkelte tilfeller så ille at jeg velger å ikke lenke til artikkelen på Wikipedia, selv om Forskning.no sin artikkel i seg selv var vel verd å henvise til. Wikipedia har anstendighet nok til å isolere eller samle våre diskusjoner på egne isolerte sider, både de diskusjoner som er sindige og de som er preget av de pinligste utsagn. Tilbake til Cecilie Staudes utsagn, «hvordan måten man kommuniserer på i nettsamfunn får innvirkning», i mitt tilfelle rammer det ikke personen, men nettstedet Forskning.no. Finn Bjørklid 30. jun 2010 kl. 00:10 (CEST)

Men når jeg ser en artikkel der om «Mexico-utblåsningen», så føler jeg at jeg mangler en rediger knapp. Haros 30. jun 2010 kl. 00:20 (CEST)

Jeg mener å huske at Jeblad en gang sa at han savnet redigeringsknappen selv når han leser bøker. Hvis vi har en liste over hva som karakteriserer en hardcore wikifant må vel savnet av redigeringsknappen være ett kriterium. Finn Bjørklid 2. jul 2010 kl. 10:33 (CEST)

Mal: Sitat har jeg på mitt siste prosjekt benyttet meg mye av og er svært godt fornøyd med den, men jeg har støtt på et lite problem. Når jeg skriver inn sitatet settes jo dette i kursiv (bra!), men når vil rettstille noe tekst (f. eks en boktittel). Hva skal jeg gjøre da? Jeg prøvde først å bruke kursivtegnet og tenkte det ville få motsatt virkning når teksten allerede var i kursiv, men det hjalp ikke:

 Boken Markens Grøde er skrevet av Knut Hamsun 

Bruker:Bygdeknøl, Torget 2010

Antakeligvis er det bare jeg som ikke vet hvordan det gjøres, men det hadde vært fint med litt hjelp :) --Bygdeknøl 4. jul 2010 kl. 19:17 (CEST)

Tja, én mulighet er å kjøre litt style-magi, slik:

{{Sitat|1=Boken <span style="font-style:normal;">Markens Grøde</span> er skrevet av Knut Hamsun|2=Bruker:Bygdeknøl, ''Torget'' 2010}}

som blir til dette:

 Boken Markens Grøde er skrevet av Knut Hamsun 

Bruker:Bygdeknøl, Torget 2010

Men det kan kanskje bli litt tungvindt? Stigmj 4. jul 2010 kl. 20:49 (CEST)

Tungvint blir det kanskje, men det er jo bedre enn ingenting og det viser jo det jeg vil ha. Så tusen takk! --Bygdeknøl 4. jul 2010 kl. 21:34 (CEST)

Dette er vel en god kandidat for en formateringsmal? {{normalfont|Markens Grøde}}, kanskje? — the Sidhekin (d) 4. jul 2010 kl. 23:10 (CEST)

Jeg satt og leste litt om fotballturneringen som pågår i Afrika for tiden,og kom til å tenke på noe da jeg kom til avsnittet om dommere. I avsnittet er malen {{Fødselsdato og alder}} brukt for alle dommerne, noe som er fint og gir et nyttig innblikk i alderen på dommerstanden. Problemet er at denne alderen kontinuerlig blir regnet ut når man åper artikkelen. Dette vil si at om noen leser artikkelen i 2035, vil det bli opplyst at dommeren som var 40 år i mesterskapet er 65 år. Bruken av malen, som altså er god og nyttig i dag, gjør at artikkelen gir spinnville opplysninger om noen år. Dette kan selvsagt unngås med å kutte ut malen, men jeg tror det er bedre å lage en mal eller utvide den vi har til å kunne låse datoen den regner ut alder fra, altså noe ala {{Dødsdato og alder}} som gjør akkurat dette. (Man kan kanskje bruke denne malen til formålet, men det synes jeg blir litt for morbid...) Med en slik mal vil artikkelen fremdeles vise hvor gamle dommerne var i mesterskapet om man leser artikkelen åresvis fram i tid. Er det en malsnekrer som føler kallet? (Kanskje finnes en slik mal, men jeg finner den ikke...) Mvh 3s 4. jul 2010 kl. 02:32 (CEST)

Selv er jeg ikke så begeistret for slike innholdsmaler, men om en holder det unna; evaluering av malverk skjer når artikkel eller malverk eller andre inkluderte komponenter endres eller når den mellomlagrede ferdige artikkelen går ut på tid. I det siste tilfellet er den magiske alderen maksimalt 31 dager om jeg husker rett. Feil alder som følge av regnefeil vil dermed være maksimalt en måned. Jeg mener vi skal droppe å bruke maler som beregner alder, de skaper problemer uansett lengde på cachingen med dagens implementasjon.

Samme typen problem dukker opp for alle maler hvor noe skal skje innenfor et begrenset tidsrom. Hvi kan lage maler hvor vi sier når noe skjedde med malverket, men ikke når det skal skje en endring med det i fremtiden. Det er antakelig mulig å lage en utvidelse som fikser noe slikt i Mediawiki, men per i dag eksisterer ikke nødvendig funksjonalitet. I praksis vil dette være en parserfunksjon som sier hva som er maksimal levetid på siden, eller siste dato før siden må lages på nytt. — Jeblad 4. jul 2010 kl. 03:01 (CEST)

{{alder}} kan vel brukes, men bør kanskje substitueres. {{subst:alder|1975|01|01|2010|07|04}} - gir dagens alder: 35 år. --95.34.20.77 4. jul 2010 kl. 09:58 (CEST)

Er det ikke nettopp slik malbruk og information overkill som gjør Wikipedia for avansert for oss vanlige brukere? Hvorfor er dommerens fødselsdag relevant i en tabell som i eksemplet? Burde ikke overskriften være rett og slett «Alder» - og formatet rett og slett «38» eller «(38)»? Det går lenke til artikkel om de enkelte dommere, der kan du gjerne legge inn fødselsdato og alder siden vi har en biografi. Jo flere parallelle maler som finnes, jo vanskeligere blir Wikipedia å bruke for dem som ikke «eier og bestemmer» alle de tekniske formatene.

Kanskje er jeg reaksjonær, men fler enn meg har sett at Wiki er iferd med å bli litt elitistisk. - 89.8.152.51 4. jul 2010 kl. 12:32 (CEST)

{{subst:fødselsdato og alder}} (eller som foreslått over, {{subst:alder}}) burde vel løse begge problemer – vi både unngår spinnville data om førti år og får innholdsmaler substituert til innhold. :) — the Sidhekin (d) 4. jul 2010 kl. 13:21 (CEST)

Når gir alder på en person interessant informasjon som ikke dekkes av fødselsdato? Og er egentlig fødseldato interessant i en slik sammenheng? Når det er sagt så er det vel alder på tidspunktet da turneringen gikk som er interessant, men det blir litt som en avisoverskrift «Dommer på 80 år fikk hjerteattakk». — Jeblad 4. jul 2010 kl. 13:47 (CEST)

Troppene til VM i fotball 2010 kunne også trengt en slik mal. På engelsk har de Birth date and age2|2010|6|11|1985|5|5 hvis man skal ha en eksakt dato fra 11. juni 2010. Løser {{alder}} det på samme måte? --- Løken 4. jul 2010 kl. 16:42 (CEST).

Altså, istedetfor en gang for alle å hoderegne vedkommendes alder ved aktuelt tidspunkt, og sette resulatet inn i tabellen / artikkelen, skal det brukes like mye tid på å sette inn verdier i et parametersett, slik at samme regnestykket skal gjøres gang på gang, hver gang artikkelen åpnes? Samtidig som brukere uten cand.mal skal gi opp å rette enkle faktafeil hvis de ikke orker å måtte lese eksempler på bruk? OG - kanskje teoretisk, kanskje noen må ta en omfattende bot-jobb den dagen noen finner det for godt å endre malen for unntak/tilleggsfunksjoner? Etter mitt syn er angitt alder på et tidspunkt en statisk opplysning som står seg godt på å bli angitt med et enkelt tall. - 89.8.152.51 4. jul 2010 kl. 16:27 (CEST)

Vet ikke helt hva du mener her, men kan love deg at å sette inn en slik mal som Birth date and age2 700 ganger er lettere enn å hoderegne ut alles alder. Eller tar du jobben? --- Løken 4. jul 2010 kl. 16:42 (CEST)

Nei, kanskje skal jeg være LITT mer ydmyk. Jeg har ikke greie på maler og boter, men uansett ser jeg for meg litt av en jobb ved å gå igjennom alle spillerstallene og utøke f.eks. {{Birth date and age|1987|2|22}} med tilsvarende tillagt en «aktuell» sluttdato for regnestykket (type 2010|7|11). Da hadde det, etter mitt syn, vært like greit å lage en bot som brukte fødselsdatoen til å regne ut aktuell alder, og plassere alderen for seg sjøl. Å illustrere hva jeg mener med ekstraarbeid vises tydelig ved at Birth date and age-makroen nå kanskje skal erstattes av en annen for utøkt funksjonalitet, og som jeg skrev over, ingen vet om nye mal-endringer kommer igjen! Men alder i klartekst pr. dato står idag å lese, utregnet, i artiklene om spillerstallene, hoderegning altså unødvendig, og vi slipper å belaste prosessorene til å regne ut aktuell (og uforanderlig) alder hver ##### gang noen åpner artikkelen. - 89.8.152.51 4. jul 2010 kl. 17:09 (CEST)

Boter og slikt har jeg lite peiling på, men det er ikke en veldig stor jobb å sette inn f.eks {{Birth date and age2|2010|6|11. Dette vil kun kreve klipp og lim og ikke særlig stor jobb på hver spiller eller hva? Poenget med denne utvidelsen av malen er at man om to år ikke skal tro at XXXspiller er 35 og ikke 33 år da turneringen gikk. Eller? --- Løken 4. jul 2010 kl. 18:45 (CEST)

Som Sidhekin sier ovafor, skriv {{subst:fødselsdato og alder}}, så får du automatisk hvor gammel personen er den dagen du legger inn informasjonen, og du slipper hoderegninga. Haakon K 5. jul 2010 kl. 20:37 (CEST)

Kikket på stilmanualen, men ble ikke noe klokere. Skal man bruke komme eller punktum i tall, som f.eks «4,8 meter» eller «4.8 meter» - «4,8 kilo» eller «4.8» kilo? Ser at dette er blitt endret i en artikkel hvor jeg har brukt komma og ikke punktum. Når jeg leser tallet 4,8 så leser jeg «fire komma åtte», ikke «fire punktum åtte», og vil derved tro at komma er riktig. Hva er korrekt? KEN 28. jun 2010 kl. 15:14 (CEST)

Ifølge språkrådet er det komma som benyttes på norsk [1]. «På norsk bruker vi komma i desimaltall, ikke punktum, og vi bruker flertall av substantivet.» Håper det hjelper! StorkenSture (db) 28. jun 2010 kl. 15:30 (CEST)

Et unntak er i parametre til maler som kalkulerer størrelser: Der må desimalpunktum brukes, fordi programvaren forventer det. (Men i slike tilfeller bør malen bruke {{formatnum:}}, {{sorterbar}} eller lignende, slik at fremvisningen av tallene likevel blir med desimalkomma.) — the Sidhekin (d) 28. jun 2010 kl. 20:11 (CEST)

Ja, det fant jeg ut via stilmanualen. KEN 29. jun 2010 kl. 13:11 (CEST)

Det er ikke engang nødvendig å bruke punktum i malparametre, se hvordan dette er håndtert i malen Mal:Infoboks bro ved å angi parameteren R slik:{{formatnum:ettallmedkomma|R}}. Alle kilder jeg kjenner til sier at man bruker komma som desimalskilletegn på norsk. nsaa (disk) 6. jul 2010 kl. 00:31 (CEST)

Grunnen til min depresjon var at Wikipedia gikk nedenom og hjem sent i går kveld. Først fikk jeg databasefeil da jeg lagret, bare for å oppdage at lagringen faktisk ble mottatt, men senere ble det helt umulig. Melding på Twitter viste at det ikke bare var meg eller lokalt, men internasjonalt. Verdens viktigste nettsted trengte tilsyn. --Finn Bjørklid 5. jul 2010 kl. 09:30 (CEST)

Poenget her var egentlig ikke min psykiske tilstand, men om noen har hørt om hvorfor. :-) --Finn Bjørklid 5. jul 2010 kl. 10:21 (CEST)

Wikimedia Projects down due to power problem ;) Laaknor 5. jul 2010 kl. 10:59 (CEST)

Noen trakk ut stikkontakten: «Thanks for being patient, everyone. We've figured out the problem: power outage in our Florida data center. Slowly coming back online!», jf Wikipedia Twitter --Finn Bjørklid 5. jul 2010 kl. 21:50 (CEST)

Om det kan være noen trøst så er et ekstra datasenter under etablering, det er tydeligvis en av flere tiltak som WMF tar for å sikre tilgjengelighet til Wikipedia. Håper bare det er mulig å få inn nok penger til å følge det opp. Ulf Larsen 5. jul 2010 kl. 22:48 (CEST)

Wikipedia var nede uvanlig lenge i går.Ezzex 5. jul 2010 kl. 22:53 (CEST)

Når vi er verdens 5. mest populære nettsted og samtidig har et budsjett og en stab som er kanskje en trettiendedel av hva sammenlignbare nettsteder har så bør en ikke overraskes over at slikt skjer, snarere tvert i mot. I 2004-2005 var det mer av slike avbrudd, så verden går fremover, men det trengs nok fremdeles en god del penger før vår infrastruktur er på et nivå som kan sikre oss mot slike lange avbrudd. Ulf Larsen 5. jul 2010 kl. 23:17 (CEST)

Verden går absolutt framover. For noen år siden kunne Wikipedia lide av å være veldig treg til tider. Det var faktisk snakk om det burde opprettes en avlastingsserver i Europa, kanskje tilogmed Norge, men siden har det ikke vært et problem. Men når Wikipedia går rett ned blir man først bekymret, deretter oppfører man seg som på jobb når serveren er nede; en mengde folk uten nettilgang som vandrer rastløse rundt om i korridorene som zombier uten mål og mening. --Finn Bjørklid 6. jul 2010 kl. 00:08 (CEST)

Sosialistisk Ungdom har hatt landsmøte, og det er valgt ny ledelse. I artikkelen er oversikten over medlemmer av sentralstyret blitt oppdatert. Så langt er alt vel, og Wikipedia fungerer som samtidskilde. Men samtidig forsvant opplysningene om hvem som satt i det forrige sentralstyret. De kan finnes i historikken, men det er det få som veit, og etter hvert blir det komplisert å finne opplysningene der. Et alternativ er å gjøre som i artikkelen om Rødt – å oppgi det nyvalgte styret, men beholde lista over det avgåtte. Rødt er riktignok et parti som bare har eksistert i kort tid. Om ti eller tjue år vil lista bli svært lang. Kanskje kan en på et eller annet tidspunkt skille den ut som «Liste over sentralstyremedlemmer i ...».

Poenget er uansett at oppdateringer av denne typen forekommer i mange varianter (idrettslag, bedriftsledere, utvalgsmedlemmer, ...). Dermed blir Wikipedia svekka som historisk kilde. Og det bør vi vel unngå. Hilsen GAD 6. jul 2010 kl. 20:47 (CEST)

I artikkelen om Birkebeinerrittet lages ny heading for hvert år rittet arrangeres, slik at tidligere års resultater og informasjon beholdes. Tilsvarende kunne med hell gjøres med artikler om partier, organisasjoner og annet. Keanu 6. jul 2010 kl. 20:51 (CEST)

Se f.eks på Norway Rock Festival. Når lista blir for lang er det bare å skille den ut som egen liste. KEN 6. jul 2010 kl. 22:00 (CEST)

Profoss og Eisfbnore gjør en flott jobb med artikler om metroer/undergrunnsbaner. I forbindelse med dette har jeg sett litt på de forskjellige artiklene vi har om emnet. Noen av artikkelnavna bruker ordet «metro», mens andre bruker «undergrunnsbane», og det ser ut som om valget av navn har vært så å si tilfeldig på mange av dem. Det vil være en fordel å bestemme en standard for denne navngivinga før det blir for mye arbeid å endre det.

Etter en titt i Kategori:Undergrunnsbane virker det som om tendensen er at systemer med «metro» i navnet på originalspråket, kalles metro hos oss (f.eks. Paris Metro og Københavns metro), mens systemer med navn som kan oversettes direkte med «undergrunnsbane», kalles dette hos oss (f.eks. Londons undergrunnsbane, New Yorks undergrunnsbane og Münchens undergrunnsbane, for underground, subway og U-Bahn). Andre ord som kan oversettes direkte til norsk, som Stockholms tunnelbane, bruker vi også. Dette virker for meg som et godt system. Både metro og undergrunnsbane er norske ord, og på denne måten reflekterer vi det opprinnelige navnet på best mulig måte.

Det er imidlertid noen artikkelnavn som ikke følger dette mønsteret, sannsynligvis fordi vi ikke har hatt noen retningslinjer på det, og at navna derfor ikke har blitt så grundig gjennomtenkt. La meg ta artikkelen som ligger under navnet Mexico bys undergrunnsbane som eksempel. Dens offisielle navn er metro, og dette er også den eneste betegnelsen den går under når den omtales i Mexico. Metronavnet er svært godt etablert, logoen er en M, og stasjonene brukes ofte som referansepunkter ved stedsangivelser, på formen «Metro Chapultepec», «Metro Tacubaya», etc. I tillegg gjenspeiler metronavnet relasjonen med bussystemet metrobús, som har navnet sitt på grunn av integrasjonen med metrosystemet. Når vi har artikkelnavna Københavns metro (som ble nominert til anbefalt artikkel, noe som bør tilsi at navnet er gjennomtenkt), Paris Metro, Moskvas metro og Praha metro (m.fl.), er det svært inkonsekvent å ikke ha den nevnte artikkelen under navnet Mexico bys metro. Samtidig bør artikler som Frankfurts metro (som i Tyskland kalles U-Bahn) flyttes til Frankfurts undergrunnsbane.

Vi har et kriterium om at artiklene bør ligge under det navnet folk flest forventer å finne dem. Slik det er nå, er det bare rot med navna på disse artiklene. Det er foreløpig ingen artikkelsuiter som er så store at det er noe problem å bytte navn på artiklene, og det er bedre å gjøre det med en gang enn å vente til det blir mer arbeid. Jeg tar gjerne på meg flyttejobben. Hva mener folket? Haakon K 16. jun 2010 kl. 00:43 (CEST)

Frankfurts metro lå under tidligere under navnet Frankfurts undergrunnsbane. Navneforvirringen (og infoboksforvirringen) rundt prosjektet har avskrekket meg fra å gjøre fler forandringer og bidrag. Jeg synes Haakons forslag høres ut som et godt forslag, men det aller beste ville vært om vi gjennomførte samme endringen som de har gjort på svensk wiki, nemlig å overføre alle artikkelene til formen "bys tunnelbane" (eventuelt t-bane). Ordet er et gjennomarbeidet ord på norsk og vil sikre en standardisert fremstilling av artiklene som gjør det lettere å finne frem i jungelen. I samme slengen bør infoboks-t-banestasjon utvides og internasjonaliseres. Dette vil bety at alle underartikkelene vil ligge på formen "Stasjon t-banestasjon". I tvilstilfeller kan man organisere artikkelene under "bys bybane" (for lettere baner slik som foreksempel Brussels premetro). Hvis denne formen er akseptabel for flertallet kan jeg ta på meg å flytte og organisere nåværende artikler. Profoss 16. jun 2010 kl. 09:00 (CEST)

«Frankfurts metro» blir helt feil, det er et blandingssystem som delvis kjøres som trikk. De fleste strekningene kjøres som bybane med egen trase, men med planoverganger, slik som feks Lilleakerbanen i Oslo. Kun én strekning har metrostandard. Mvh BjørnN 16. jun 2010 kl. 13:07 (CEST)

Det viktigste er at blir enige om en standard. Personlig foretrekker jeg «undergrunnsbane» framfor «tunnelbane» eller «t-bane» hvis alle artiklene skal bruke samme begrep; artikkelnavn som «Londons tunnelbane» høres for meg unaturlige ut, mens «undergrunnsbane» går bedre for de fleste banene (det at det som skiller dem fra andre baner ikke er det at de går i tunneler, men at de går under bakken, er kanskje et argument for dette?). «Bybane» virker bra for systema som kalles «light train», «tren ligero», «premetro», o.l. Haakon K 16. jun 2010 kl. 19:45 (CEST)

Det er nok ikke så enkelt. Nå skal alle T-ene i Oslo byttes med M-er. Vi vil altså få ulike navn ettersom det er trikk, bane eller høyere standard som gir Metro-status. Men det er ikke noe system som sier hva som er hva. SOA 16. jun 2010 kl. 20:21 (CEST)

Hva med følgene standard: "bys undergrunnsbane", "Linjenavn (bys undergrunnsbane)" og "Stasjonsnavn (bys undergrunnsbane)"? Synes dere dette bør luftes på tinget, eller skal jeg sette igang en utrulling relativt snart? Profoss 16. jun 2010 kl. 20:29 (CEST)

Jeg støtter det. Stasjonsartiklene kan imidlertid ha formen «<Stasjonsnavn> undergrunnsstasjon» (som Pantitlán undergrunnsstasjon), slik det ser ut som de fleste artiklene våre allerede har, ellers blir det unødvendige parenteser og lange artikkelnavn. Det er svært sjelden stasjoner i forskjellige byer har samme navn, og i de få tilfellene kan de få bynavnet i parentes. Haakon K 16. jun 2010 kl. 21:57 (CEST)

Jeg må nok si meg enig i Haakons første innlegg; Undergrunnsbane bør på norsk erstatte U-Bahn hvs. subway, underground rapid transit, tube etc. mens lettbaner som Københavns metro, Lilles metro bør hete metro, særlig dersom de kaller det på sitt eget språk også. Grunnen til at jeg tenkte at Mexico bys undergrunnsbane passet beste, er fordi to-ords byer som New York, Saõ Paulo, Mexico by etc; rett og slett kler uttrykket "undergrunnsbane" best. Men dersom metro er et innarbeidet ord i Mexico, godtar jeg det. Jeg har hatt en diskusjon om Frankfurts metro med BjørnN, som mener at bybane passer best, pga. nettverkets standard. I etterkant har jeg kommet frem til at hverken metro eller bybane kler Frankfurt U-Bahn særlig godt, og foreslår heller at den bør hete Frankfurts undergrunnsbane (som egentlig ikke sier noe annet om standarden enn at den kjører under jorden - noe den gjør.).

Profoss' forslag støtter jeg derimot ikke. Det blir altfor generaliserende å plassere alle t-banesystemer under navnet undergrunnsbane. Jeg slutter å redigere på Wikipedia den dagen Københavns metro blir flyttet til Københavns undergrunnsbane, som blir en helt feilaktig beskrivelse. Det er helt i orden å finne kategorier, men vi behøver ikke bare ha én. Jeg mener at tunnelbane (eller t-bane) kan brukes om de norske, svenske, østerrikske og japanske systemene, som ikke bare ligner hverandre teknisk, men også kler navnet tunnelbane svært godt. Tokyos tunnelbane f.eks, vil jeg si er et glimrende navn. Om større byer som London, New York og Buenos Aires med banesystemer med mange underjordiske seksjoner og tunge, lange tog (og langt mellom stoppene), bør vi bruke betegnelsen undergrunnsbane. Hva gjelder stasjonene bør disse bli oppkalt etter deres bane, slik som Olympia-Einkaufszentrum undergrunnsstasjon (av Münchens undergrunnsbane - avledet av U-Bahn), Christianshavn (metrostasjon) (av Københavns metro), Telefonplan tunnelbanestasjon (av Stockholms tunnelbane) og så videre.

Når det gjelder bybane, har tanken faktisk slått meg å opprette en egen Portal:Sporvogn, for å utvide transportprosjektet. Eisfbnore (d) (b) (@) 17. jun 2010 kl. 11:49 (CEST)

Vi kan ikke bruke en enkelt persons magefølese rundt ordlyder bestemme hvor artikelene skal ligge. Det viktigste av alt er at artikkelene ligger på en form som brukerene er fortrolig med og kan finne frem til. Derfor er det viktig at vi oppnår enighet om hvordan systemet skal se ut før vi setter i gang. Undergrunnsbane-forslaget representerer akkurat det. Tenk mindre på hvordan det høres ut og mer på hvordan vi kan standardisere det, for det er virkelig viktig når vi har å gjøre med noe såpass stort som alle verdens undergrunnsbaner. Det er selvsagt en selvfølge at alle banene får omdirigeringer fra alternative navn. Profoss 17. jun 2010 kl. 12:21 (CEST)

Personlig mener jeg at Mexico bys undergrunnsbane høres bedre ut enn Mexico bys metro, men jeg ser absolutt poenget til Haakon, og derfor flyttet jeg den tilbake. Men det var heller ikke det som var hovedpoenget. Hovedpoenget var at jeg støtter opp under Haakon sitt forslag, mens jeg synes ditt ble for radikalt (no offence). Det er bra at man prøver å rydde opp og kategorisere, men man behøver ikke slå alt under en kam av den grunn. Det ville vært fint med normer for t-baner, slik at Bane A er av Type X, mens Bane B er av Type Y, istedenfor at Bane A,B,C alle er undergrunnsbaner. Det viktigste er, som du sier, ikke ordlyden, men hvordan man skal standarisere det. Og da handler det ikke bare om å standarisere, men også om hvordan vi skal standarisere. Alle verdens banesystemer lar seg heller ikke underordne som undergrunnsbaner, selv ikke på norsk. Så jeg foreslår, som Haakon tidligere skrev, å la baner som slutter på subway, underground, U-Bahn gå under undergrunnsbane, mens metro kan bare forbli metro. Med vennlig hilsen Eisfbnore (d) (b) (@) 17. jun 2010 kl. 13:08 (CEST)

Problemet med den konstante flyttingen er at det er en relativt stor jobb å flytte samtlige underartikkler (linjer, stasjoner, maler etc) til ny definisjon hver gang det er debatt. Du nevnte tidligere at du ville slutte å bidra på wikipedia hvis Københavns metro ble flyttet. Det sagt, jeg er åpen for hvilket som helst system, bare systemet er konsist og ikke baserer seg på maveføleser eller ordlyder og artikler ikke blir flyttet rundt. Å operere med tre forskjellige ord, Undergrunnsbane, Metro og Tunnelbane og bruke disse på den samme måten "bys Xbane" og "Linje X (bys Xbane)" samt "stasjonsnavn metrostasjon/tunnelbanestasjon/undergrunnstasjon" fungerer helt greit, så lenge det er gjort konsist innen den formen.

Selvfølgelig betyr dette at man innfører en felles infoboks som tar høyde for dette istedetfor dagens struktur med i hvertfall tre forskjellige. Profoss 17. jun 2010 kl. 13:51 (CEST)

En banes betegnelse og type er to forskjellige ting som ikke bør blandes med hverandre. En metode som kan gjennomføres forholdsvis konsekvent her på WP er å bruke den betegnelsen banen har der den drives, og så oversette denne. Dermed vil Københavns metro forbli metro, og banen i Frankfurt blir undergrunnsbane. I hvilken kategori de legges er en annen sak. I følge feks tysk wp har kun Berlin, Hamburg, München og Nürnberg metro, alle andre er klassifisert som bybane. Ellers tror jeg det er lite nyttig her å velge betegnelse ut fra navnenes poetiske egenskaper, dette gjøres vel helst av folk som gir bygging av baner i oppdrag. Mvh BjørnN 17. jun 2010 kl. 15:23 (CEST)

Det med ordlyden gidder jeg ikke diskutere lenger, siden jeg allerede har sagt at det er greit at det får hete Mexico bys metro (hvorpå jeg flyttet den). Ellers er jeg enig med Profoss' utsagn: Å operere med tre forskjellige ord, Undergrunnsbane, Metro og Tunnelbane og bruke disse på den samme måten "bys Xbane" og "Linje X (bys Xbane)" samt "stasjonsnavn metrostasjon/tunnelbanestasjon/undergrunnstasjon" fungerer helt greit, så lenge det er gjort konsist innen den formen. Det var også slik jeg tenkte det, å ha flere betegnelser, men også ha normer for hvordan de skal anvendes, og følge opp disse normene konsekvent. Videre er jeg ikke enig at det vil bety at man kun benytter én infoboks. Vi bør gjerne ha én hovedmal, det være seg {{infoboks t-banestasjon}} eller {{infoboks undergrunnsstasjon}}, men det betyr ikke at vi ikke kan anvende smalere infobokser som {{infoboks stasjon Frankfurts undergrunnsbane}}. De kan komme nyttig med, siden man ikke alltid gidder og oppgi land, by eller system. Utover dette synes jeg at vi i Tyskland bør benytte oss av undergrunnsbane for U-Bahn, bybane for Stadtbahn, og forstadsbane for S-Bahn. Så jeg er nok enig med BjørnN. Eisfbnore (d) (b) (@) 17. jun 2010 kl. 17:41 (CEST)

Flott, da har vi kommet til en enighet, jeg liker det. Hadde vært greit om vi kunne fått dette overført til en del av stilmanualen.

Når det kommer til infoboksen bør det være en likhet, ihvertfall i utseende og kodeoppbygging. Hvis vi får i stand en ordentlig god infoboks så vil det ikke være behov for egene infobokser for hver stasjonsstrekning og vi slipper å sprite opp malfloraen mer enn nødvendig. En eventuel løsning er å ha en grunnmal og undermaler for hver by (på samme måte som {{Infoboks Dominica prestegjeld}} som er basert på {{Infoboks geografi grunnmal}}. Profoss 17. jun 2010 kl. 17:54 (CEST)

For å oppsummere, bruker vi altså den norske varianten av det opprinnelige begrepet. Det er fint å ha dette klart, da er det mye lettere å begynne å opprette underartikler. Haakon K 27. jun 2010 kl. 04:24 (CEST)

Det er ingen enighet om navnevalget, og som flere har nevnt så er det forskjeller i banetype internt i flere byer. — Jeblad 27. jun 2010 kl. 04:40 (CEST)

Takk for den utrolige konstruktive meldingen der. Vi har kommet til enighet om at vi skal benytte oss av "Bys Xbane" - "Linje Y (Bys Xbane)" - "stasjonsnavn Xstasjon", et kompromiss jeg er veldig for, siden det både skaper normer og struktur - men uten fascistdiktatur (rimer også). Utover dette gjelder også Haakons forslag om å la baner som slutter på subway, underground, U-Bahn gå under undergrunnsbane, mens metro kan bare forbli metro. Det handler ikke bare om å standarisere, men om hvordan man skal gjøre det. Hvis du ikke ser noen enighet her, vil jeg pent deg om å lese diskusjonen en gang til. Eisfbnore (d) (b) (@) 27. jun 2010 kl. 06:39 (CEST)

Det var meg som opprinnelig opprettet Mexico bys undergrunnsbane. Årsaken til dette navnet var at jeg trodde man hadde en standard på norsk. Selvfølgelig er Metro et mye bedre valg siden det er Metro som er i bruk i Mexico. Jeg er enig med flyttingen. Kjetil2006 7. jul 2010 kl. 19:02 (CEST)

God aften, godtfolk. Jeg lurer på en liten sak angående språkvask, og det gjelder vel forsåvidt også andre vedlikeholdsoppgaver som f.eks. oversettelser, subjektivitet etc. Om man går igjennom artikler og retter på språket, skal man da også selv fjerne malen som sier at artikkelen trenger språkvask (forutsatt at man mener resultatet er tilfredsstillende), eller bør malen stå slik at andre kan vurdere om det nå er godt nok?

På forhånd takk. Det kommer med sikkerhet flere spørsmål jeg ikke finner svar på andre steder. --Minimaud 7. jul 2010 kl. 17:56 (CEST)

Om du er trygg på at det er godt nok og ikke blir sur om andre er uenig, er det best om du fjerner det selv. :) — the Sidhekin (d) 7. jul 2010 kl. 18:41 (CEST)

Enig med Sidhekin i dette. Jeg mener dessuten at det bedre å feile i retningen å fjerne det enn det motsatte. Det er ganske sikkert mulig til enhver tid å finne noen slike vedlikeholdsmaler som man ikke forstår begrunnelsen til fordi de har blitt stående etterat det som var årsaken er borte for lengst. Hvis noen ser at det fortsatt er behov, kan de jo enkelt legge det inn igjen, eller aller helst selv rette det. Lykke til med oppryddingsarbeidet, det vil være velkommen hjelp. Haros 7. jul 2010 kl. 19:32 (CEST)

Er det noen som bruker noe annet en standard (Monobook) på wikipedia ? Har testet ut Moderne og den er ganske annerledes.Ezzex 7. jul 2010 kl. 18:38 (CEST)

Brukte Moderne en stund men fant at den hadde litt for mye feil. Brukte Vector i en periode når den kom, men fant ut at det var lurt å vite når noe krasjet for lesere flest. Har deretter kun brukt Monobook frem til nå i det siste hvor jeg har skiftet til Vector. — Jeblad 7. jul 2010 kl. 18:56 (CEST)

Hei, har norsk wikipedia en guide for hvordan man translittererer navn opprinnelig skrevet i ikke-latinsk alfabet til norsk? --Kissa 7. jul 2010 kl. 03:42 (CEST)

Wikipedia:Transkripsjon fra gresk, Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk, Transkripsjon fra ukrainsk, Transkripsjonsregler for gresk, prinsippdebatt eller sjekk med noen av de som er involvert i Wikipedia:Underprosjekter/Språk. — Jeblad 7. jul 2010 kl. 05:51 (CEST)

Det er avhengig av hvilket språk det er snakk om: Vi har regler for gresk og slaviske språk skrevet med kyrillisk. Begge disse er basert på transkripsjonsregler fra Språkrådet. Dette gjør at vi f.eks. ikke har transkripsjonsregler for mongolsk, som også skrives med kyrillisk skrift, men som Språkrådet ikke har laget transkripsjonsregler for. For kinesisk, er det primært pinyin som brukes. For andre språk, er det, dessverre, ingen klare regler. V85 7. jul 2010 kl. 10:49 (CEST)

Det kan bli veldig problematisk der vi i flere kilder har en klar navnebruk som går på tvers av generiske transkribsjonsregler som nevnt over fra Språkrådet. Ergo så skriver vi f.eks. Georgio Psychoundakis, ikke Jeorgos Psykhoundakis/Jeórjos Psykhoundákis som visstnok er korrekt etter Språkrådets transkribsjonsregler på gresk. Denne transkribsjonsregelen sier også at Georgios Papandreou bør skrives Jeórjos Papandréou ifølge denne diskusjonen Diskusjon:Georgio Psychoundakis#Det får være grenser for pedanteri. nsaa (disk) 8. jul 2010 kl. 01:46 (CEST)

Jeg har laget en monsterliste over alle valgte kvinnelige statsoverhoder. Men er usikker på to ting: 1. Burde den bli en egen side eller passer den inn på en annen side? 2. Tips til formatering? Noen sider som har tilsvarende lister jeg kan se på?

Hele listen ligger på min diskusjonsside.

HanneLK 9. jul 2010 kl. 00:19 (CEST)

Egen side, synes jeg. Du kan kanskje stjele noe formatering fra en av listene på Lister over personer. For eksempel Liste over Finlands statsoverhoder. Mvh Mollerup 9. jul 2010 kl. 00:26 (CEST)

Takk for tipsene! HanneLK 9. jul 2010 kl. 18:57 (CEST)

Hva er poenget med en slik liste? Jeg ser ikke noe poeng over å ha en liste med kvinnelige statsoverhoder eller mannlige statsoverhoder. Liste over Finlands statsoverhoder er derimot relevant. Kjetil2006 10. jul 2010 kl. 18:29 (CEST)

Kvinner er svært underrepresentert som statsoverhoder. Det er derfor interessant med en slik liste. Mvh Mollerup 10. jul 2010 kl. 18:50 (CEST)

Det arbeides med en ny og interessant mobilapp for augmented reality. Denne skal vise historiske simuleringer i moderne mobiler. Se også Digi: Utvid ferieopplevelsen med norsk mobilapp. — Jeblad 10. jul 2010 kl. 11:11 (CEST)

Ikke for å være negativ, men... hve har det med nowiki å gjøre? Det er ihvertfall ingen ting i ditt innlegg som indikerer hva du tenker på i den forbindelse... kanskje noe for din egen private blogg? Stigmj 10. jul 2010 kl. 12:48 (CEST)

Augmented reality er et tema som diskuteres nokså hissig i forbindelse med nettleksikon. Det finnes også egne slike mobilapps hvor et hovedpoeng er å plassere geografiske lenker fra nettopp Wikipedia. Åja, og så er det vist noen katalogselskap som driver med slikt. Se også ReadWriteWeb: Two New Apps Superimpose Wikipedia Over Your iPhone Camera View of the World og Gule Sider -greia. — Jeblad 10. jul 2010 kl. 14:58 (CEST)

Argumented reality er interresant, spesielt fra museumssynspunkt, men det savner relevans for prosjektet akkurat sånn det står nå. Hadde det derimot vært en artikkel om noen som aktivt lenket argumented reality til nb: artikler så hadde relevansspørsmålet vært helt anderledes. Selvom alt går på torget i teorien, så virker det ekskluderene som samarbeidsarena hvis det teppebombes med bloggposter slik som denne. Profoss 10. jul 2010 kl. 15:31 (CEST)

Det er allerede aktører som jobber med augmented reality og Wikipedia, også på bokmål og nynorsk. — Jeblad 10. jul 2010 kl. 15:45 (CEST)

Flott, men som sagt, dette er en bloggpost (se forøverig Hva Wikipedia ikke er, ikke et innlegg på torget for å fremme samarbeid rundt artikelene. Jeg er ikke den første som påpeker dette. Bloggposten omhandler først og fremst eksterne aktører og passer dårlig som eget innlegg på torget. Profoss 10. jul 2010 kl. 15:57 (CEST)

Det er litt vrient å få tak i hva dette dreier seg om. Om det ikke er noe her av interesse for Wikipedia, passer det (som antydet over) bedre i din egen blogg. I den grad dette er noe Wikipedia bør mene noe om, er det heller en sak for Tinget – eller kanskje jeg kunne lufte tanken om Wikipedia:Tinget/Utenrikskomiteen igjen? Om det er noe av interesse for Wikipedia, men ikke noe Wikipedia bør mene noe om, kommer det dårlig frem hva det i så fall skal være. Teskje? — the Sidhekin (d) 10. jul 2010 kl. 16:09 (CEST)

Utvidet virkelighet for bruk på mobiler har vært hot i mange år. Les for eksempel artikkelen ReadWriteWeb: Two New Apps Superimpose Wikipedia Over Your iPhone Camera View of the World. Aktuelle applikasjoner er en:Wikitude, en:Augmented GeoTravel og en:Cyclopedia (feil side) i tillegg til et utall forskningsapplikasjoner. Slike applikasjoner bruker geotagging i bilder og i artikler for å vise hva som er aktuelt innhold på eller nær ved det stedet du er. Det blir ofte omtalt som location awareness. Det er flere aktuelle artikler, se blant annet NRKbeta: Augmented Reality – En ny virkelighet! eller Augmented Planet: AR Browsers Head To Head – Test 2 for en sammenligning av tre AR-browsere som alle bruker Wikipedia. — Jeblad 10. jul 2010 kl. 16:29 (CEST)

Og dette er av interesse for Wikipedia? Hvordan? — the Sidhekin (d) 10. jul 2010 kl. 16:53 (CEST)

Ærlig talt, har dere PMS hele gjengen, eller? :-) Er man ikke interessert i utvidet virkelighet, så trenger man ikke kommentere innlegget. Mvh Mollerup 10. jul 2010 kl. 17:33 (CEST)

Jeg er over middels interresert i argumenteted reality (til museumsformål) derimot liker jeg dårlig at torget blir gjort om til blogg. Jeg synes torget bør være forbeholdt ting som faktisk angår prosjektet direkte (hjelp, samarbeid og løst og fast internstoff), snarere enn interresante eksterne artikler som såvitt overlapper med bokmålswikipediaen. (jeg har på følesen at jeg deler denne irritasjonen med de andre som har kommentert rundt dette) Profoss 10. jul 2010 kl. 17:45 (CEST)

Det er utrolig mange flere som ikke har kommentert :-) Ergo er de aller fleste ikke irritert over dette. Er du irritert, så er det mindre forstyrrende for Wikipedia om du tar det opp direkte med Jeblad. Mvh Mollerup 10. jul 2010 kl. 18:53 (CEST)

Og det er utrolig mange flere som ikke har kommentert våre kommentarer. Ergo tar jeg de aller fleste til inntekt for at våre kommentarer var på riktig plass. ;-)

Forresten, forklar meg dette: Våre kommentarer til Jeblads innlegg hadde vært bedre tatt direkte med ham, men dine kommentarer til våre innlegg legger du selv på Torget – og tar dem altså ikke direkte med oss. Hva er forskjellen? Eller mener du at det hadde vært mindre forstyrrende for Wikipedia om også du tok dette direkte opp med oss? — the Sidhekin (d) 10. jul 2010 kl. 19:42 (CEST)

Gratulerer, du fikk siste ordet. Ooops, det gjorde du visst ikke. Beklager :-) Mvh Mollerup 10. jul 2010 kl. 20:00 (CEST)

Jeg melder meg på i denne runden, for jeg har flere ganger sagt at jeg se setter pris på Jeblads innspill om hvordan wikipedia kan brukes. Det gjelder både på Tinget og Torget. Som skribent synes jeg det er spennende å se hva mine bidrag kan brukes til, og jeg mener at Tinget og Torget er relevante steder å skrive om slikt. Artikkelen om Utvidet virkelighet er imidlertid alt for kort og jeg vil oppfordre Jeblad til å legge de lenkene som han har gitt i denne tråden som eksterne lenker i vår artikkel om emnet og gjerne utvide den. Eventuell videre diskusjon kan da fortsette der, og vi som synes den er verdifull, kan ha den på overvåkning. Mvh Harald Haugland 10. jul 2010 kl. 22:16 (CEST)

Torget er jo tross alt den litt mer uhøytidelige møteplassen for diverse prosjektrelatert prat og spørsmål, om jeg ikke har falt for lang utenfor wikiånden. Forøvrig vil jeg påpeke at dette er en av grunnene til at alle artikler med en fast fysisk plassering i den virkelige verden burde ha en koordinat-mal som viste koordinatene til objektet på en maskinlesbar måte. Det er høyst verdifullt for en slik tjeneste. -- Hans-Petter 11. jul 2010 kl. 00:14 (CEST)

Var i et møte med Innovasjon Norge om en slik applikasjon for Wikipedia og en av møtedeltagerne kommenterte at hver mandag morgen så stod det en kø utenfor av folk som skulle selge inn slike mobilapps. Til forskjell fra disse så har Wikipedia innhold som er gitt geografisk posisjon. Javisst er det mye tullete mobilapps som bruker utvidet virkelighet i en eller annen form, men vi har store mengder geografisk tagget innhold. Det er greit at en del skribenter ikke ser at det her finnes koblinger, det ventet jeg, men i prosessen med å diskutere rundt det her så er det faktisk ett moment som er viktig – dette er et verktøy. Vi lager et leksikon, men i tillegg til internlenking og kategorier har vi et verktøy til i navigeringen som er geografisk posisjon. Dette kommer og vil bli veldig stort. Spørsmålet vi bør stille oss er hva fungerer i vår kontekst. Glem mobilappen til UiO, den er ikke spesielt unik (Sorry UiO!), men prøv å se om noe av dette kan få konsekvenser for oss. Min spådom er at mange vil ha en nettleser på mobilen som kan navigere utfra geografisk informasjon innen året er omme og neste sommer vil det bli svært mange. — Jeblad 11. jul 2010 kl. 00:25 (CEST)

Denne kladde-siden har stått siden 7. oktober 2008, og omhandler Triumfbuen, men har etter min mening bedre innhold enn den nåværende gjeldene artikkelen. (Ble tipset om dette via IRC, og har ikke overskudd til å ta det selv så poster det her). For det første så kommenterte jeg bort kategoriseringen slik at den ikke står listet blant alle de ferdige artiklene, men denne kan kanskje ta plassen til den nåværende artikkelen eventuelt flettes inn? Hadde vært kjekt om noen får sett på det, ellers så får jeg ta det selv når jeg får tid. :) Håper alle forøvrig har en like bra sommer som meg. -- Hans-Petter 11. jul 2010 kl. 00:09 (CEST)

Uansett så må denne artikkelen flyttes til nytt navn da det finnes flere enn en triumfbue i verden, til og med i Paris. Jeg forslår det franske navnet Arc de triomphe de l'Étoile. Utkastet ser veldig bra ut og kan sikkert flyttes inn i artikkelen uten store endringer, men jeg syns du skal sende en mail til artikkelforfatteren slik at vedkommende kan få gjøre dette selv om han ønsker det. --Nina 11. jul 2010 kl. 11:09 (CEST)

I seksjonen om Den ukjente soldats grav er det fremdeles en del tekst på engelsk som må oversettes før denne artikkelen kan publiseres. Den har òg det samme bildet to ganger: Det er mange andre å velge blant på Commons. V85 11. jul 2010 kl. 15:28 (CEST)

En velkommen utvidelse, men arbeidet er likevel halvferdig, halvparten er engelsk tekst, Titus-buen bør være uten bindestrek, og «franske» ungdommer er nok egentlige «galliske». Det er vel rimelig at artikkelforfatteren bør gjøre en siste innsats om vedkommende vil det - en vennlig henstilling blir sikkert tatt godt imot. --Finn Bjørklid 11. jul 2010 kl. 15:37 (CEST)

«Triumfbuen» bør vel være pekerside, siden vi har flere + en roman av Remarque med samme navn. Bjørn som tegner 12. jul 2010 kl. 10:17 (CEST)

Jeg leker meg med en form for utvidet historikk som minner om WikiDashboard. Løsningen er halvferdig og beskrevet på Hjelp:Grafikk for historikken. Løsningen slås på som en tilleggsfunksjon, du finner den nederst på siden over tilleggsfunksjoner. Når den er påslått så lages det en ekstra lenke over boksen hvor du velger hva du vil vise i historikken. Klikkes det på denne så kommer det opp en grafikk som minner om den som er vist for Stavkirke. Grafikken følger det som vises frem i tabellen, så hvis du vil ha med alt for en artikkel med flere tusen bidrag må du endre rett i URLen. Dette gjorde jeg når jeg lagde skjermdumpet som er brukt som eksempel, jeg satte den til å inneholde 5000 revisjoner (egentlig 545 revisjoner for Stavkirke).

Enkelte nettlesere får problemer med så store tabeller som 5000 revisjoner (muligens er grensa på 2000…) så det kan være grunnen om maskinen din stopper opp! Grafikken vil i dette tilfellet bestå av omtrent to millioner tabellceller (eller 218 545 og litt ekstra graps for Stavkirke). Litt gøy å gjøre dette med Wikipedia:Tinget (warning). Det ser også ut som enkelte nettlesere feiler helt, men uten at jeg vet hvorfor. Det er blant annet problemer med Google Chrome.

Det mangler en del funksjonalitet, men om noen har forslag til ting som bør inn så kom med forslag. Det er fokusert lite på effektiv kode, det er mest prøving og feiling for å se hva slags presentasjoner som gir mening og formidler den ønskede informasjonen. Noe av det viktigste som bør på plass er noen løsninger for å filtrere ut uinteressante endringer, hvem har skrevet innholdet. En tilsvarende løsning for brukerbidrag vil vise hvor skriver brukeren. Den siste vil bli helt annerledes for en typisk vaktmester (sid, ken, m.fl.) enn for en mer fokusert skribent (ezzex, ctande, m.fl.)

Merk at dette er et verktøy for å få oversikt over bidragsvolum (aka kvantitet) ikke for å få noe mål på kvaliteten til bidragene!

Vær obs på at dette er work in progress! Noen ganger fungerer den og andre ganger gjør den ikke det.   — Jeblad 12. jul 2010 kl. 00:44 (CEST)

Fin tjeneste, men et lite tips til herr jeblad. Jeg vet ikke om du har en personlig overensstemmelse med enkelte brukere her inne om at det er greit for deg å beskrive dem etter hvordan du oppfatter deres bidrag, men om du ikke har dette burde du vurdere å være litt mer forsiktig med slikt. I beste fall fremstår det som en intern melding, i verste fall som et stikk. Keanu 12. jul 2010 kl. 01:10 (CEST)

Jeg tror akkurat de to beskrivelsene er temmelig ufarlige. :) — the Sidhekin (d) 12. jul 2010 kl. 01:19 (CEST)

Ufarlige er de, men om de er korrekte kan diskuteres. Jeg har selv opprettet over 1700 artikler, så jeg er ikke bare «vaktmester»  . I tillegg så er vel kvalitet bedre enn kvantitet, så selv om man ikke har opprettet 3-4000 stubber så kan man være ganske «fokusert skribent» med et færre antall lengre artikler. Dette er ganske off-topic, men siden det ble gitt karakterstikker her.... KEN 12. jul 2010 kl. 01:41 (CEST)

Jeg regnet ikke med at det skulle skape diskusjon og si hvem som er mest aktive med å rydde vs hvem som er mest opptatt av å skrive artikler. Slike verktøy vil gjøre det veldig tydelig hvem som holder på med hva og noen vil helt sikkert argumentere med at noe er «riktigere» eller har mer «status» enn annet. Den diskusjonen har vi hatt flere ganger og den er like effektivt lagt død hver gang. Ja KEN og Sidhekin har opprettet masse artikler, men i en analyse vil det være tydelig at de har gjort enormt mye mer opprydding. Det ene er ikke hverken bedre eller viktigere enn det andre, det er mengden arbeid som nedlegges i å få utført oppgavene som er vesentlig. Brukes verktøyet på en artikkel så ser en hvem som har bidratt mest på denne ene artikkelen. Brukere som rydder kan faktisk bli nesten usynlige (helt usynlige i en planlagt variant), men det betyr ikke at de ikke bidrar og er uhyre viktige. Derfor er en løsning som viser deres reelle bidragsmengde på tvers av artikler veldig viktig. Grunnen til at jeg brukte sid, ken, ezzex og ctande som eksempler er at de på hvert sitt felt er uhyre produktive. — Jeblad 12. jul 2010 kl. 03:06 (CEST) (En bidragsstatistikk sortert på kategori ville brakt KEN helt i toppen på enkelte kategorier, så kan en gjette på hvilken…)

Jeg ser en umiddelbar nytte som kan være stor: å identifisere hovedforfatter for en artikkel med svært mange og ulike redigeringer. Jeg hadde det problemet med ukens forsideartikkel hvor jeg fant en større ting å bemerke, men hvor jeg måtte bla svært mye for å se hvem som egentlig hadde skrevet artikkelen. Hvis man kan hendte opp en grafisk oversikt som sorterer redigeringen for meg og raskt gi oversikt, vil det være svært nyttig for å vite hvem som det kan være hensiktsmessig å kontakte. Bravo, Jeblad. --Finn Bjørklid 12. jul 2010 kl. 08:56 (CEST)

Flott og interresant program, hmm, er det teknisk mulig (jeg har ikke tittet igjenom features-listen, så det kan hende det står der) å få sortert etter total lengde på bidrag lengden eller å ekskludere boter fra listen? Profoss 12. jul 2010 kl. 09:07 (CEST)

De to siste innleggene går på det samme, sortering av hvem som har bidratt mest. Det er mulig å slå på tabellsortering slik at en både kan sortere på navn og eventuelt total bidragsmengde for hver bruker. Tallene er egentlig endringer mellom versjoner. Dette tallet er litt ugget for det sier ikke noe om det er noen større tilbakestilling blant disse. Blir artikkelen slettet og tilbakestilt så har jeg ikke klart å finne noen solid løsning for å påvise dette, plutselig har vi en ny hovedforfatter – og vedkommende har bare gjort en tilbakestilling. Som oftest faller dette sammen i samme «bin» og nuller hverandre ut, men ikke alltid. Jeg har lurt på å sortere ut bidrag som nuller hverandre ut, bidrag som er for små, nybegynnere og boter. Disse vil bli plassert i fellesoppføringer. — Jeblad 12. jul 2010 kl. 10:21 (CEST)

Vi bruker md5-sjekksummer for å påvise tilbakestillinger, ifølge Creating, Destroying, and Restoring Value in Wikipedia var 94% av alle tilbakestillinger (på en.wp) "identity reverts" da de sjekket i 2006, dvs innholdet går tilbake til en identisk versjon av artikkelen. Når det gjelder visualisering av artiklers utvikling, samt detektering av endringer i innhold anbefaler jeg Studying cooperation and conflict between authors with history flow visualizations, rv you're dumb: Identifying Discarded Work in Wiki Article History (som forresten ble kåret til beste artikkel på WikiSym 2009), og A Jury of Your Peers: Quality, Experience and Ownership in Wikipedia. Om jeg kommer på flere gode artikler skal jeg gi lyd fra meg igjen. Nettrom 12. jul 2010 kl. 16:16 (CEST)

Vi er i denne konteksten «GroupLens Research, University of Minnesota». Skal en hente ut innhold av alle revisjoner av en artikkel (MD5 må beregnes for hver av disse) så må det settes opp en nokså hard grense for maksimalt antall versjoner, datamengdene blir svært store. Løsningen jeg har brukt gjør ikke dette, jeg ønsket å vise mye lengre tidsserier. I andre sammenhenger har jeg brukt MD5 for å påvise likhet, men jeg vet ikke om det er gjennomførbart i det her tilfellet. Vi kan få en god filtrering på dette viset, men metoden er ikke praktisk på grunn av de svært store datamengdene. Så kan en lure på om ikke en del nøkkeltall burde finnes i databasen for slike formål, i alle fall både MD5 og nilsimsa i en eller annen variant. MD5 er en digest som er velegnet om en skal finne noe som er identisk, mens Nilsimsa er en digest som kan brukes for å finne noe som er «nesten lik noe annet». — Jeblad 12. jul 2010 kl. 20:31 (CEST)

Jepp, jeg burde nok presisert hvem "vi" er, fortsatt litt uvant å bruke første person flertall for meg, stort sett gjør jeg det bare i klart definerte kontekster, takk for påminnelsen! :) En av kollegene mine foreslo å ha MD5 sjekksummer i databasen og tilgjengelig via APIet (ref Wikimedia BugZilla - Bug 21860), men ble visst nedstemt. Nettrom 12. jul 2010 kl. 21:32 (CEST)

Det har dukket opp en liten, men irriterende, sak mht. Mal:Norsk biografisk leksikon, idet punktet foran (som burde være der) ikke vises, hverken når man legger til et selv (*{{Norsk biografisk leksikon|Navn_Navn}}) eller når man unnlater det. Se Johan Ludwig Mowinckel og Jacob S. Worm-Müller for eksempler. Erik F 12. jul 2010 kl. 13:31 (CEST)

Fiksa. :-) Jon Harald Søby 12. jul 2010 kl. 17:40 (CEST)

Det er en mindre artikkel om planene til Foundation, se Hardware: Wikipedia satser videre. — Jeblad 13. jul 2010 kl. 14:41 (CEST)

Jeg vil gjerne videreformidle en ålreit sak på Commons - Graphic Lab: forbedre bilder og lage særskilt grafikk for Wikipedia Commons. Har du en artikkel med et dårlig bilde? Det burde kanskje ha vært beskåret, frisket opp, tegnet på nytt... det er muligheter for å få gjort noe med det ved å legge inn en henvendelse på Graphic Lab.

Kanskje du selv liker å sysle med grafiske programmer og vil bidra i fellesskapet? Det er muligheter for det også. I lenken over er det en liste over en del grafiske programmer som frie og som kan lastes ned. Et av dem virker spennende for den tålmodige og dristige (en uvanlig kombinasjon!): Blender, et program for å lage 3D-bilder. --Finn Bjørklid 14. jul 2010 kl. 09:44 (CEST)

Idag ble en ørliten merkedag, jeg la inn OTRS-tickets på fem bilder av Morten Krogvold. Det er Bruker:ArnfinnChristensen som har ordnet tillatelse og lastet opp bildene. Morten Krogvold er kjent som en av Norges mest habile fotografer. Bildene ligger i Commons:Category:Morten Krogvold. — Jeblad 14. jul 2010 kl. 12:51 (CEST)

Utmerket tiltak. Med tanke på at aviser, blant annet Dagbladet, stadig bruker Wikipedia Commons for å illustrere sine artikler, kunne det ha vært et godt signal fra avisen om de donerte noen bilder til fellesskapet fra sitt eget historiske arkiv. --Finn Bjørklid 14. jul 2010 kl. 14:00 (CEST)

Der hvor feks. en avis sitter på rettighetene alene kan det jo være muligheter.. Det er lov å spørre. Det er jo også en nærliggende og nyttig oppgave for Wikimedia Norge å fronte slike forespørsler. Ooo86 14. jul 2010 kl. 20:13 (CEST)

Det er jo glimrende, og kan jo være en utfordring til andre profesjonelle fotografer. Burde ikke kategorien heller hete noe sånt som: Photographs by Morten Krogvold, nå indikerer jo kategorien at det er Krogvold som er avbildet. mvh, --Apple farmer 14. jul 2010 kl. 20:20 (CEST)

Kategorien Commons:Category:Photographers from Norway har fotografer under deres vanlige navn. — Jeblad 15. jul 2010 kl. 02:01 (CEST)

Bildene til Krogvold kommer ikke frem i kategorien Commons:Category:Photographers from Norway, så langt jeg kan se --Paalso 15. jul 2010 kl. 09:36 (CEST)

Nei det er en kategori for fotografene. Det er noen få bilder der som ikke er kategorisert på en underliggende kategori, men ser du i lista over navngitte fotografer så er det en oppføring for «Morten Krogvold». — Jeblad 15. jul 2010 kl. 10:03 (CEST)

Det er et prosjekt på gang hvor Google sitt Translate Toolkit brukes for å oversette artikler fra engelsk Wikipedia. Det ble gjort en presentasjon under Wikimania. Se også The official Google Blog: Translating Wikipedia. — Jeblad 15. jul 2010 kl. 04:00 (CEST)

Må si jeg likte grensesnittet, og ser tydelig at det er bygd opp for å hjelpe Google med å trene opp Google Translate. Er rimelig automatisert import og eksport til mediawiki, men den behøver ikke å brukes kun til oversettelser fra engelsk; kan like gjerne brukes for å oversette mellom bokmål og nynorsk eller tysk. Har mulighet til å dele artikler med flere mens man jobber med det, slik at flere har mulighet til å jobbe på samme dokument, noe som kan være veldig positivt og gi et ekstra "spark bak" i motivasjonen for å oversette en artikkel... Laaknor 15. jul 2010 kl. 09:44 (CEST)

Google sitt Translate Toolkit er lagd for å understøtte Google Translate, som er en statistisk motor for oversettelser. Slike kan lære av rettinger som blir gjort i grensesnittet til den aktuelle programvaren. Enkelte skribenter bruker slike løsninger, men det er nokså arbeidskrevende å bygge opp ordbøker og ikke minst translation memory for fraser. Personlig har jeg mer sansen for Apertium (wiki) da dette systemet potensielt kan gi bedre resultat mellom nærliggende språk. Dette er en regelbasert oversettelsesmotor. — Jeblad 15. jul 2010 kl. 10:09 (CEST)

Wikipedianernes Woodstock (Süddeutsche Zeitung) Kaitil 12. jul 2010 kl. 14:22 (CEST)

«Zum Vergleich: Die dänische Wikipedia enthält rund 131.000 Beiträge bei nur 5,6 Millionen Sprachkundigen.»

Besser als uns sind die Dänen aber nicht: Die norwegisch-sprachliche Wikipedia enthält mehr als 260.000 Artikel, die von nur 4,8 Millionen Sprachkundigen geschrieben worden sind!   --Eisfbnore (d · @) 14. jul 2010 kl. 23:48 (CEST)

Jeg la merke til den skrikende urettferdigheten der, og faktisk er vi enda mer suverene: tenk hvor mange artikler vi kunne hatt om alle norske bidragsytere skrev på et sted! Dessverre blir det ikke riktig å summere opp antallet og skryte av ca 325.000 artikler, men kanskje vi ville ha rundet 300.000 artikler nå om alle norske bidragsytere hadde skrevet på no:wp? De gode bidragsyterne på nn:wp bruker verdifull tid til å oversette bokmålsartikler til nynorsk (for min del ville ihvertfall jeg skrevet artikler også på nynorsk om de hadde ligget et sted de ble lest). Nei, det er på tide å gravlegge den destruktive språkstridøksa for godt, akseptere den unike bredden i norsk skriftspråk og virkelig vise danskene dugnadsveien; slik situasjonen er nå ødelegger det verste i den norske folkesjela potensialet som ligger i det beste. – IMHO Kaitil 15. jul 2010 kl. 07:08 (CEST)

Både-og egentlig, jeg husker godt hvordan det var da vi hadde en kombinert versjon. Og jeg tviler på om jeg kunne vært i stand til å bidra med stort på nynorsk. Jeg kviet meg sterkt for å gjøre noe som helst på de få nynorskartikkelene vi hadde, hvis det ikke innebar å snik-bokmålifisere substubber ;). Bare se hvor mye støy det blir av å dele wikipedia med riksmål (debatten rundt Asorene friskt i minnet). Vi har kanskje gått glipp av en del artikler og en del solide bidragsytere (definitivt sistnevnte). Men jeg tror det ekstra bråket som en slik ordning hadde medført ville skremt bort disse også. Profoss 15. jul 2010 kl. 08:03 (CEST)

Nynorskskribentene var forsvunnet før min tid her, men du har sikkert rett, og det bekrefter forsåvidt at det verste i den norske folkesjela hindrer utfoldelsen av det beste i den samme. Men det må da finnes flere enn meg i dette landet som som setter innhold framfor språkform, så en mulighet hadde vært at no:wp var for skribenter uten språkpolitisk agenda og så kunne nr/hn/nn/nb:wp (you name it) være for de med. En annen hadde vært å akseptere flere versjoner om samme emne. Det ser ut til at en slik tanke (hver mann sitt leksikon) har vært forsøkt, men uten imponerende aktivitet: Levitation. Kan det være at den eksisterende wp-modellen gir så mye aktivitet fordi konfliktene som med nødvendighet følger den tross alt gjør deltakelse inspirerende og interessant – ihvertfall for de som stort sett bare følger med på krangelen fra sidelinja? Kaitil 15. jul 2010 kl. 08:50 (CEST)

Ettersom du hadde en lenke til «Levitation» klikket jeg på den, men ble ikke helt klok på hva det var. Er det en slags konkurrent til Wikipedia med wikibasert programvare? --Finn Bjørklid 15. jul 2010 kl. 10:02 (CEST)

«Konkurrent» høres litt farlig ut, det er en ide om å «samle all menneskelig kunnskap», i første omgang ved å ta utgangspunkt i det som ligger på Wikipedia. Versjonskontroll-software (de har valgt Git) gjør at at vi begge kunne skrive hver vår alternative artikkel om samme tema. I stedet for at jeg måtte bryte meg inn i dine disposisjoner, f.eks i dine gode artikler om norrøn mytologi, og forsøke å få inn den vinklingen jeg finner mest interessant for å forstå fenomenet (religion/mytologi som legimerende fortellinger for konger og adel), kunne jeg heller skrive en alternativ artikkel disponert rundt min vinkling. Det kunne dessverre nynazistene også gjøre... Det ville altså ikke bli et leksikon i tradisjonell betydning, det ville bli summen av massenes visdom på en helt annen måte enn wp er nå. Jeg tror vi også ville sluppet alle som søker makt ved å opphøye seg til dommere over hva som er verdig inklusjon, alle meningsløse konsensusdebatter, ja alt som distraherer fra produksjon av artikler. Ideen er veldig god, men foreløpig har det ikke akkurat tatt av for å si det forsiktig. Forklaringen er kanskje, som jeg antyder lengre oppe, at diskusjonene og konfliktene på wp i moderate doser kan være ganske inspirerende. Kaitil 15. jul 2010 kl. 11:00 (CEST)

Okey, så hvis Wikipedia er som et sjakkspill, en to-dimensjonal flate med artikler, er dette som et tre-dimensjonalt sjakkspill, muligheter i alle retninger og potensielt x antall artikler om det samme emnet, kanskje noe av det samme som Google Knol?

Grunnen til at det ikke har tatt av må muligens være at man (iallfall jeg) ikke forstår hva det er når man er der, men din antydning om at det som er Wikipedias svakhet på mange måter også er vår styrke, er en interessant tolkning. Det verste som kan skje et et kollektivt nettverk er kjedsommelighet... --Finn Bjørklid 15. jul 2010 kl. 12:49 (CEST)

Tar vi med tidsdimensjonen får vi et firedimensjonalt kunnskapsunivers! Det hadde vært utrolig, om en slik modell hadde fungert i praksis, men det er det bare tiden selv som kan vise. Foreløpig er det helt i tåka... Kaitil 15. jul 2010 kl. 14:11 (CEST)

Problemet med artikler om det samme emnet er den uungåelige forvirrelsen for leserne, som ikke vet hvilke som er å stole på. Vår ordning med kladdesider som kan flettes sammen fungerer derav mye bedre.

Angående språkstriden synes jeg Tysk Wikipedia har valgt en fin løsning: Ha en standarisert hoved-wiki og små, søte dialektversjoner som Plaatdüütsch.wiki, kölsch.wiki, alemannisch, bayerisch etc. Noe lignende kunne vi også ha her, med no.wiki som hovedversjonen, med varianter på høgnorsk, riksmål, sunnmøring, etc. Så slipper vi dette samnorsktøvet. Eisfbnore (d · @) 15. jul 2010 kl. 16:58 (CEST)

Kaitil foreslo lenger opp å slå sammen nynorsk- og bokmål-wikiene for å få en bedre statistikk i forhold til f.eks. danskene. Noe slikt vil selvsagt ikke målfolket høre snakk om. For å spare arbeid til administrasjon kunne eventuelt nn/no-wikiene slås sammen på kategori-nivå og vi kunne ha flere artikler om samme tema. Jeg er nok forresten enig i at det ville bli litt rot av det. --SOA 15. jul 2010 kl. 18:50 (CEST)

(Tilbake til marg) Noe mer realistisk ville det kanskje være (om teknologien tillater det) å ha en felles søkemotor. Om du søker på ordet X, får du opp tilslag fra begge wikiene. Eller om du kommer rett til en bokmålsartikkel, så kunne det stå øverst: «Nynorsk Wikipedia har en mer omfattende artikkel om dette emnet.» (Og omvendt – alt etter hva som er sant.) Hilsen GAD 15. jul 2010 kl. 19:47 (CEST)

Det er en interessant idé om det er mulig å få til, og det ville gjort det klart mer interessant å skrive på nynorsk. Men favoritten min er likevel et no:wp for brukere som aksepterte norsk skriftspråk i hele sin vidunderlige bredde (og dermed selvsagt også samnorsk), mens de som ville drive språkpolitikk måtte akseptere å holde seg til sine egne versjoner. På «særversjonene» måtte de ta arbeidet med å oversette artikler som ikke passet med deres språkpolitiske profil, mens på no:wp ville interessante artikler kunne kopieres direkte fra en vilkårlig språkversjon uten ekstraarbeid. Gjett hvem som ville hatt det største vekstpotensialet! Kaitil 15. jul 2010 kl. 20:51 (CEST)

Det finnes en løsning som åpner for parallelle søk i begge utgaver. Vi har hatt en diskusjon om dette tidligere, Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-43#Ny søkefunksjon. Personlig vet jeg ikke om jeg er så begeistret for å trekke inn alt mulig av søk som ikke er relatert, vi har allerede svært mye treff i bilder fra Commons som ikke er lenket eller brukt på bokmålsutgaven. Denne utgaven er definert til å bruke bokmål og riksmål og selv har jeg ingen tro på at dette endres med det første. Hvis noen vil lage en dialektutgave så er det fullt mulig å be om å få vurdert noe slikt på Wikimedia Incubator, men jeg tviler på om det vil bli noe flertall for det. — Jeblad 16. jul 2010 kl. 00:16 (CEST)

Fascinerende lesning denne tråden. Såvidt jeg har fått med meg har man i siden en gang på tredvetallet forsøkt å få nordmenn til å skrive ett språk gjennom tilnærming mellom de forskjellige målformene. At vi har et levende riksmål (inkluderer her moderat bokmål som i praksis er likt) som benyttes av de aller fleste (80 - 90 prosent eller deromkring). Forsøkene over på å marginalisere riksmål er lite elegante og vår wiki gjenspeiler det faktum at dette er den dominerende form. At vi skulle få så veldig mange flere artikler ved å slå oss sammen med nn har jeg liten tro på, og bare tenk hvilken heksegryte det hadde medført … Vi hadde vel fått krav om at minst 25–% av artiklene skulle skrives på nynorsk … Nei det er en lykke at wikiene har skilt lag (og nn har jo faktisk fått til et fantastisk produkt ut av sitt nedslagsfelt på rundt en halv million^{[trenger referanse]} skribenter som mestrer/foretrekker denne formen). Dagens løsning er ypperlig. Her står folk fritt til å benytte det norske språk enten på no-wiki (riksmål og bokmål) eller nn-wiki (nynorsk) uten at man trenger å forholde seg til det som har vært en statlig tvangstrøye i forhold til språk (det var først i 2005 at man f.eks. fikk lov til å skrive hverken eller en fjerdedel på offisielt bokmål, mens syvogtyve er forbudt, men ikke tjuesyv. Å dra igang nok en språkstrid her inne håper jeg virkelig ikke skjer med det første. Er det noe som tar krefter er det slikt målstrev. Det fungerer fantastisk nå (selvfølgelig med noen diskusjoner på grensetilfeller), og vår Wikipedia:Språkform oppsummerer sakene veldig greit. nsaa (disk) 16. jul 2010 kl. 00:48 (CEST)

Akkurat, så da skal jeg ikke tolke dette innlegget ditt, med fraser som «forsøkene på å marginalisere riksmål», «statlig tvangstrøye» og «språklig tvangstrøye» som et innlegg i en målstrid? Bra. - Soulkeeper 16. jul 2010 kl. 00:54 (CEST)

Kanskje ikke formuleringene til Nsaa er de mest elegante, men Wikipedia:Ta ting i beste mening… — Jeblad 16. jul 2010 kl. 01:04 (CEST)

He he jeg burde nok selv også bare holdt meg vekke fra denne tråden. Egentlig så er alt såre vel og vi har faktisk gjennom konsensus oppnådd ekstremt mye, selv på språkområdet. Sorry om jeg tråkket noen på tærne med innlegget mitt. Det var nok som jeblad sier ikke verdens mest elegante :-) nsaa (disk) 16. jul 2010 kl. 01:22 (CEST)

Noen statistikker for Wikipedia indikerer et påtrykk i bidragsytere som ligger på omtrent 9,5% av det tilsvarende på bokmål, noe som gir omtrent 460 000 brukere av nynorsk. [2] [3] Antall som leser nynorsk sammenlignet med bokmål er imidlertid kun 2,5%, [4] noe som ved første blikk kan tyde på dårligere synlighet, men husk på at bokmål er 4-5 ganger større og vil derved få mer trafikk på grunn av hyppigere visning på Google og andre søkemotorer. Justert for størrelse skulle dette gi omtrent 11,5% eller 560 000 brukere. Tall på rundt en halv million brukere av nynorsk kan derfor virke sannsynlig. — Jeblad 16. jul 2010 kl. 01:37 (CEST)

Nsaa, hensikten min er å ikke å starte språkstriden på nytt. Tvertimot, hensikten å lage et fristed for personer som i likhet med meg er lei av språkstriden og som ønsker et sted der det er akseptert å samarbeide med mennesker som bruker en annen rettskriving enn seg selv, eller veksle alt etter hva som er naturlig. Tanken begynte å vokse fram mens jeg skrev en artikkel om (den temmelig rabiate) målmannen Ivar Mortensson-Egnund. Artikkelen burde jeg selvsagt skrevet på nynorsk, men jeg foretrekker at det jeg skriver er så synlig som et så smalt tema kan gjøres, og med dagens situasjon er jo valget greit. Tanken er altså at det må være andre der ute som bruker en bestemt rettskriving av rene tilfeldigheter – for eksempel på grunn av et valg skolestyret gjorde for dem, og ikke på grunn av et ideologisk begrunnet valg. De som ikke ønsker et slikt samarbeide har anledning til å arbeide på egne prosjekter sammen med likesinnede. Ideen om en språkøkumenisk no:wp marginaliserer ingen, tvert i mot, alle som ønsker samarbeid er velkomne. At no:wp ikke fungerte før nn:wp regner jeg med skyldes at bidragsytere med en språkpolitisk agenda holdt liv i språkstriden i stedet for å bidra til å bygge opp en innholdsrik kunnskapsbase. Men jeg kan ta feil, for den striden var jeg heldigvis ikke vitne til. Kaitil 16. jul 2010 kl. 08:03 (CEST)

Som en av de som i sin tid stemte for å fortsatt tillate nynorsk på denne wp-en tilbake i 2005, var det nettopp slike artikler som den om forfatteren som satt på egg (som du nevner), jeg hadde i tankene. Jeg var på den tapende siden dengang, og jeg tror en fredelig sameksistens er til det beste for oss alle, og tross noen opphetede debatter tror jeg den løsningen vi har er tilstrekkelig god til at vi skal være svært forsiktige med å endre den hvis vi ikke kan finne en langt bedre løsning. Jeg vil imidlertid ikke ha noe imot å legge inn pekere til gode nynorskartikler hvis vi mangler artikler selv om emnet. Hvis det ga nn-wp flere besøkende, ville det bare være positivt mener jeg. Hvor langt vi skulle gå med slike merkinger er en annen sak jeg ikke har tenkt helt gjennom. En felles søkemotor på wikipedia.no ville forøvrig være en svært nyttig løsning. Haros 16. jul 2010 kl. 09:53 (CEST)

Jeg var en av de sterkest involverte i språkdebatten i 2005. Mitt personlige problem med den daværene løsningen var at jeg ikke behersker nynorsk, jeg er villig til å si at jeg behersker engelsk bedre enn nynorsk. For de som behersker begge målføre var ikke situasjonen noe problem, men det satte seriøse dempere for bidrag fra oss andre. I tilegg ble de få nynorskartikkelene vi hadde ofte snikoversatt, med dertil etterfølgene rabalder. Dette skapte dårlige vekstkår for nynorsk (spesielt med tanke på at bokmål er i tallmessig majoritet). Måten det fungerer på nå med et ypperlig bokmålsleksikon og et ypperlig nynorskleksikon tror jeg er bedre for samarbeidsmiljøet her (og på nn.) dessuten er det styrkene for nynorsken i seg selv. Derimot ville jeg vært svært positiv til mer samarbeid med nn. slik som felles prosjekter (foreksempel med oversetting, maler og andre vedlikeholdsoppgaver). Løsningen som Haros nevner med mer synlige lenker til nn. tror jeg ville vært en god måte å oppnå mer samarbeid. Foreksempel kunne alle artikler som har en nn. lenke få et banner på toppen av typen "denne artikkelen har en tilsvarene artikkel på nynorsk. klikk her" eller noe i den duren (dette banneret kan selvsagt bli skrudd av i innstillinger hvis man vil). Profoss 16. jul 2010 kl. 10:03 (CEST)

Diskusjonen om maler med ekstralenking har vi hatt før og da var motstanden nokså stor, vi har iw-lenking for slikt. Derimot er det mulig å få til felles malverk og det vil kunne gi en del positive effekter for det krever mye tid å lage gode maler. Ulempen er at selv om det er mulig å samarbeide om maler så vil det nokså sikkert skape bråk om noen gjør noe med en mal som får den til å brekke på nynorsk. Det jeg tror er best er å være bevist på å bruke iw-lenking der det er mulig, skrive artikler på nynorsk der det er mulig, og få folk til å roe stridsøksa når språkstriden eksploderer. — Jeblad 16. jul 2010 kl. 10:32 (CEST)

Når vi har en artikkel, og nn har en artikkel, ja da er iw løsningen. Jeg synes ikke vi skal markere alle artikler nn har med noen mal hos oss, men kunne tenke meg at det ville ha verdi for de artiklene som har en klart bedre versjon på nn, samt eventuelt åpnet for å legge inn en substubb med en slik markering for å få treff på de artiklene også hos oss. Det ville ligge en oppfordring i det til å oversette den nynorske, eller selv skrive en bedre. En slags nn-omdirigering med oppfordring til å unødvendiggjøre den. Jeg er slett ikke sikker på om det ville fungere bra, men har tenkt tanken. Ellers er jeg enig med Profoss i at dagens løsning nok tross alt er bedre enn den med å ha noen nynorskartikler innimellom, selv om overnevnte forfatter og kanskje noen få til godt kunne vært æret av oss ved at artikkelen var på deres eget språk. Men det ville selvsagt utelukke ikke-nynorskskribenter som meg fra å bidra på den artikkelen. Jeg er derfor enig med Profoss i at det ikke ville fungert i praksis. Haros 16. jul 2010 kl. 21:07 (CEST)

Interessant. Disse tallene tyder på at nynorsk wikipedia ikke er så satt i skyggen av denne som jeg trodde. Nynorskbrukere leser faktisk nynorsk wikipedia i den grad det finnes artikler om teamet der. Dette forutsetter riktignok at disse tallene ikke i for stor grad er forurenset av besøk fra diverse søkemotorers indekseringsprogrammer. Så fort disse har funnet et nettsted gir de et ganske konstant antall besøkende året gjennom som kan virke ganske ødeleggende for statistikken til et nettsted med lavt antall besøkende mennesker. Jeg er selv ansvarlig for et nettsted som er lite besøkt mesteparten av året, og der får jeg tusener av treff fra disse søkemotorbotene i måneden, noe som kan utgjøre 75 % av alle treff. At statistikken bare teller besøkende fra Norge utelukker jo en del av disse robotene, men det finnes også norske søkemotorer. Wikipedia har i tillegg en jevn strøm av interwikiboter. Ters 16. jul 2010 kl. 07:39 (CEST)

Jeg sjekka ved å opprette noen sære artikler og det ser ut som om tallene er representative. Et eller annet sted fant jeg noe om at identifiserte boter er fjernet fra tallene. De fleste av våre boter bruker i tillegg APIet og ikke websidene. For de som ikke kjenner til det siste så er det et script api.php til forskjell fra index.php som brukes for mer vanlige spørringer. — Jeblad 16. jul 2010 kl. 10:25 (CEST)

Er det mulig mtp lisens og slikt å ta screendump fra Google maps og legge dette på commons, eller er alt fra maps i Googles eie? Tenker feks på bilder av kjente steder. De har jo kjørt biler over det ganske land. Keanu 14. jul 2010 kl. 21:57 (CEST)

Jeg har vært inne på StreetView funksjonen, og det står tydelig på bildene at de er © Google 2010. Så med mindre du får tillatelse fra Google, er nok svaret, dessverre, «nei»: Du kan ikke kopiere bilder fra Streetview og laste opp på Commons. V85 14. jul 2010 kl. 22:16 (CEST)

Ok, det var klart svar. Tnx. Keanu 14. jul 2010 kl. 22:26 (CEST)

Imidlertid viser også Google en del bilder tatt av brukere. Disse kan være lisensiert slik at de er brukbare. Det må imidlertid sjekkes i hvert enkelt tilfelle. Dette er bilder som ligger på picasaweb panoramico. Heller ikke i dette arkivet er det mulig bare å forsyne seg, det må sjekkes om det har en fri lisens. Hvis det er noe man svært gjerne skulle hatt, går det selvsagt også an å spørre fotografen. Det finnes maler på commons for dette. Haros 14. jul 2010 kl. 23:15 (CEST)

Jeg skulle likt å vist hvordan rettighetene til StreetView -bildene blir vurdert for det er flere problemer med disse. Hadde førstegangspublisering vært i Norge tror jeg det ville blitt vanskelig å hevde verkshøyde, samtidig som det ville vært vanskelig å hevde at det fantes noen «fotograf». Dermed ville nok vernetiden ramlet ned på 15 år. Hm, kanskje vi burde ha vår egen løsning for StreetView… — Jeblad 15. jul 2010 kl. 02:10 (CEST)

Et alternativ til Google Map er kanskje Open Street Map. det er ikke like fleksibelt, men til gjengjeld åpent. Jeg brukte i sin tid en skjermdump derfra for å vise en bosetning. --Finn Bjørklid 15. jul 2010 kl. 09:59 (CEST)

Enda et alternativ... er å bruke {{Posisjonskart}} for å anmerke posisjon på allerede eksisterene kart. På nederlandsk wikipedia har de brukt en liknende mal for å vise stasjoner på ymse t-banekart. Profoss 15. jul 2010 kl. 10:01 (CEST)

Finn Gatebilder er tilgjengelig på finn.no sin kart-tjeneste. Det er en egen knapp hvor det står "Gatebilder". Som en kuriositet så vil jeg nevne at bilen til Finn møtte bilen til Google i en rundkjøring. - Hans-Petter 16. jul 2010 kl. 01:46 (CEST)

Forøvrig så er http://www.openstreetmap.org/ mer å anse som hjemmesiden for innholdet, det finnes flere som har laget verktøy rundt OSM, og som utnytter det kritiske innholdet. Se f.eks på http://open.mapquest.co.uk/ den er mye mer brukervennlig, men kartdataene som fremvises er fortsatt CC-BY-SA (se nederste høyre hjørne). Ville bare nevne det i tilfelle folk ikke var klar over mapquest-versjonen. -- Hans-Petter 16. jul 2010 kl. 02:07 (CEST)

Etter den nokså store konkurransen på tampen av 2008 er det blitt litt vanskelig å beregne forventet antall artikler, men det kan se ut som «normalen» er omtrent en tilvekst på 40 000 artikler gjennom ett år. Det vil plassere oss på omtrent 285 000 artikler ved årets utgang. Nynorskutgaven har en normaltilvekst på omtrent 8 000 artikler, som vil plassere dem på omtrent 61 700 artikler ved årets utløp og passere Caplex en gang rundt april neste år. Til sammenligning hadde Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon 155 000 oppslagsord i 2009 [5] og Caplex hadde 64 000 artikler. — Jeblad 16. jul 2010 kl. 00:56 (CEST)

Det har siste par årene vært en diskusjon om hvordan websiden til Wikipedia kan bli mer interaktiv og spennende. Noen av disse effektene baserer seg på bruk av stilmarkører (klasser og identer - <tag class="markør-for-klasse" id="markør-for-ident">) fra css-sidene. Det betyr alt fra elegante mekanismer for å åpne og lukke bokser og til dansende hulahula-piker. Hvis noen bruker stilmarkører fra grensesnittet til urelaterte ting kan vi få en nokså stor opprydding i etterkant når vi bruker markørene til urelaterte ting. Trenger du en klasse så definer en ny, om nødvendig ved å kopiere en eksisterende. — Jeblad 16. jul 2010 kl. 13:57 (CEST) (Ser ut som om vi alt har en solid ryddejobb, men det kan muligens fikses med en bot)

Noe som også gjelder de svært mange gadgets som har dukket opp her. Å feie for egen dør, er et ordtak. --119.42.96.184 16. jul 2010 kl. 18:00 (CEST)

Gadgets er ikke problemet, og stort sett heller ikke maler. Problemet er størst når slikt brukes sammen med substing. Ellers kan jeg anbefale å logge på, det gir et mye bedre inntrykk. — Jeblad 16. jul 2010 kl. 18:08 (CEST)

Gadgets er et problem om de baserer seg på at feks Mediawiki:Sidebar skal være konstant. Jeg endra en bokstav der for noe tid siden og det ble ikke godt mottatt. ZorroIII 16. jul 2010 kl. 19:00 (CEST)

Jeg er ikke noe bevandret innen friidrett, men er det riktige interwikier på 3000 meter hinder.Ezzex 16. jul 2010 kl. 21:21 (CEST)

De var ikke, men er bedre nå. Hentet de riktige fra :de. Takk for varslet! Haros 16. jul 2010 kl. 21:27 (CEST)

Hei, jeg prøver å bruke en standardmal ({{Cite book}}) for oppføringer av bøker i bibliografier, men syns vel resultatet ble svært merkelig. Kunne noen ta en titt på første innføringen under Oriana Fallaci og fortelle meg om det skal se slik ut, eller hva jeg evt. har gjort galt? Asav 11. jul 2010 kl. 15:25 (CEST)

Det er faktisk lettere å skrive inn opplysningene rett i litteraturlisten og ikke bruke malen. Maler er ikke alltid løsningen på alt. --Nina 11. jul 2010 kl. 18:28 (CEST)

Se {{Kilde bok}}. Malen Mal:Cite book burde vært gjort om til en oversettelsesmal (noen som griper fatt i saken?). Det er flere fordeler med å bruke maler. Vi får en enhetlig utseende, om man i fremtiden ønsker å justere utseende kan dette gjøres i malen og ikke må gjennomføres i tusenvis av artikler med litteraturliste og man kan opprette et «anker» slik at man i referanselisten kan refere til litteraturlisten (se eksemplene i Mal:Kilde bok). nsaa (disk) 12. jul 2010 kl. 13:32 (CEST)

Enig med nsaa her. Slik det er idag, er bibliografier ikke bare forskjellige fra artikkel til artikkel, når folk ikke bruker mal, har de også lett for å hoppe over ISBN og lignende. I tillegg vil en mal gjøre det enklere å (halv)automatisere bokdata fra f.eks. Deichmanskes base. Jeg kan for lite om maler, ellers skulle jeg gjort noe med den selv. Jeg får bare slutte meg til håpet om at noen tar fatt i den. Slik den den norske bokmalen er nå, egner den seg dårlig for oversatt litteratur. Mht. det første svaret, er det bare å si at det finnes en grunn til at man har slike maler... Asav 12. jul 2010 kl. 18:58 (CEST)

Jeg har noen motforestillinger til denne mal-bruken og oppsettet:

• I en bibliografi ved et oppslag er det jo gitt hvilken forfatter det er tale om. Da er det helt unødvendig å gjenta forfatterens navn for hver bok, kanskje 10 – 20 – 30 ganger nedover på lista. Det er sikker «korrekt», rent akademisk sett. Men det er lite leservennlig.
• Det er mer arbeidskrevende å legge inn i mal enn i rene lister, med andre ord noe som gjør det tyngre å være bidragsyter.
• Mer eller mindre ferdige, valide lister over boktitler kan ofte hentes fra ulike kilder, og ved klipp-og-lim og litt enkel tekstbehandling gjøres ferdig til wiki’n. I slike tilfeller vil mal-bruk bety mye (unødig) merarbeid.
• Kildekoden vil se langt mer kronglete ut med en rekke maler enn ved rene lister, noe som gjør det mer avskrekkende for ferske brukere å gå inn og rette og komplettere.

Oppsettet i denne malen egner seg kanskje bedre for bruk der bøker fra ulike forfattere listes? Og til slutt litt pirk – med eller uten mal: Jeg mins at jeg (i en av Wikis utallige retningslinjer) leste at forlagsnavn i slik listing skal brukes i kortform, altså Gyldendal, ikke Gyldendal Norsk Forlag? Kimsaka 15. jul 2010 kl. 13:20 (CEST)

(Fjerner innrykk) Jeg er enig i at maler i sin alminnelighet er for vanskelige å håndtere; det gjelder ikke bare her. Egentlig burde det finnes en enkel måte å få opp dialogbokser bygget på en mal. (Skal lage en dummy og vise hva jeg mener). Det er i det hele tatt for avskrekkende og vanskelig å legge inn annet enn ren tekst for vanlige brukere, mener jeg.

Jeg er også enig i at forfatternavnet ikke behøver å gjentas i lister hvor det er underforstått, men det er jo bare å tilpasse selve malen. (Mht. forlagsnavn har du sikkert også rett; det er vel neppe noen som vil tro at Gyldendal refererer til det danske forlaget?)

Men den viktigste grunnen for at jeg gjerne så en mal for dette, er at det vil standardisere utseendet, og -- enda viktigere -- bidra til at folk legger inn ISBN og slikt. Asav 17. jul 2010 kl. 02:09 (CEST)

Nynowiki har kopiert over dei engelske malane utan endring i tillegg til dei litt enklare pga. den innebygde støtta i http://www.zotero.org/ for Firefox. Drag and drop er gode greier. --Bep 18. jul 2010 kl. 05:21 (CEST)

Skal en:Body (disambiguation) peke til Body eller til Kropp (andre betydninger). I.e. skal vi peke til en:Body (disambiguation) fra enten Body eller Kropp (andre betydninger)? --nsaa (disk) 18. jul 2010 kl. 22:31 (CEST)

Slitsomt generelt problem. Jeg ville velge Kropp (andre betydninger) i dette tilfellet – fordi de andre iw-lenkene på enwp-artikkelen er mer korpusrelaterte enn body-relaterte. Men det er mye iw-rot her. :-\ — the Sidhekin (d) 18. jul 2010 kl. 22:46 (CEST)

Da har jeg omsider gått til anskaffelse av et kamera som produserer bilder av en kvalitet jeg føler kan benyttes på Wikipedia. Jeg planlegger nå en liten tur rundt om kring for å ta noen bilder for å legge opp på Commons. Jeg kunne trengt noen flere tips på objekter dog, så eventuelle artikkelforfattere som har ønsker om bilder kan gjerne sende meg en mail eller kontakte meg på min brukerside. :) Kenneaal 15. jul 2010 kl. 18:27 (CEST)

Sjekk geografiske kategorier; fjell, tettsteder, elver, vann, fjorder, gåder, kirker, museer, historiske steder, osv. Ta en titt i kategoriene for de enkelte kommunene, du finner de i bunnen av artiklene, der ser du hva som finnes av artikler. For Steinkjer vil du finne at det er en kategori Kategori:Steinkjer og i denne en kategori Kategori:Steinkjers geografi. Bruk tid på det du har lyst til å ta bilde av og hvor det finnes artikler, uten artikler blir ikke bildene brukt. Ofte kan det være lurt å dra på lokale utendørsmuseer, ta bilder av hus og annet med opphav i bygder og grender – dette bygg som har relevans (de er vernet) og egner seg som illustrasjon i slike artikler. Vær imidlertid nøye med å si hvor bygningene nå står slik at det ikke blir misforståelser. — Jeblad 15. jul 2010 kl. 23:59 (CEST)

En ganske lang liste over steder er nå på laptop'en, og jeg tar en tur ut på lørdag. Da har jeg også en avtale med Egge museum om en visitt, og satser på å opprette en artikkel der. Kenneaal 20. jul 2010 kl. 23:01 (CEST)

Hell stasjon er en av de mest omtalte og fotograferte jernbanestasjoenr i Norge. Muligens burde vi gjøre noe mer ut av artikkelen. Ikke minst burde vi prøve å få den på flere språk. Den burde vel også oversettes til nynorsk. Se også Dagbladet: Velkommen til Hell! — Jeblad 18. jul 2010 kl. 10:59 (CEST)

Som stjørdaling kan jeg jo forsøke å bidra så godt jeg kan, men jeg sitter nok, i utgangspunktet, ikke på mer stoff om stasjonen enn noen andre. Jeg kan saumfare de bøkene jeg har, så får vi se hva jeg eventuelt finner. Erik F 20. jul 2010 kl. 17:23 (CEST)

Det er et oppslag i BT om vandalisme på Wikipedia sin artikkel om Erik Tysse. Dessverre er det slikt som skjer, men denne gang er det nynorsk som har fått besøk av trollunger. Det er litt interessant for det betyr at nynorsk begynner å bli mer synlige. Harald Haugland ble intervjuet av BT i anledning saken. Se også Bergens Tidende: Uthengt som juksemaker. — Jeblad 21. jul 2010 kl. 09:37 (CEST)

Jeg fikk et tips som pressetalsmann og tok kontakt med journalisten, som var meget imøtekommende og takket for at vi fulgte opp. For å kunne følge opp, er jeg avhengig av og takknemlig for tips. Harald Haugland 21. jul 2010 kl. 10:35 (CEST)

Hmmm! Det gikk tydeligvis ikke opp for journalisten, at h*n selv kunne redigert? Men det er vel journalistikkens natur å iaktta og rapportere, framfor å gripe inn.

Men her ser vi vel også ett av problemene for små wikier med begrenset antall redigerere: Det tar gjerne lengre tid fra vandalen er der og til noen fjerner d***ten. (Det skjer av og til hos oss også - spesielt utover i de små timer). Ellers ser jeg at no:WP stort sett er velpatruljert det meste av tiden. Bjørn som tegner 21. jul 2010 kl. 11:24 (CEST)

Selv om vandalisme er trist, velger også jeg å se det positive i dette. Nynorsk Wikipedia er i ferd med å bli mer synlig. Men i fellesferien er det ikke nok folk til å følge opp 24 i timer i døgnet, så jeg anbefaler dere som stort sett beholder dere på bokmål om å ta en titt på siste endringer på nynorsk når dere har tid for å avdekke vandalisme. Slike artikler som i BT i går rammer like mye bokmåls Wikipedia som nynorsk Wikipedia. Vennlig hilsen Jarvin 21. jul 2010 kl. 12:57 (CEST)

I «gamle dager» kunne en i tilknytning til søkefeltet velge «søk» eller «gå til». Nå er det bare mulig å gå direkte til ei side som finnes, ser det ut til. En kan altså ikke få opp søkeresultatsida dersom søketeksten er identisk med et artikkelnavn. En kan kanskje gå via den avanserte søkesida, men den er nå godt skjult. Noen som kan hacke en søkeknapp? Hilsen GAD 21. jul 2010 kl. 22:14 (CEST)

Når man taster inn et søkeord kommer det nå opp lister over treff, men aller nederst kommer det opp en boks som heter ”inneholder”. Trykker du på den kommer en gammeldags side med treff opp. Eller er det noe helt annet du tenker på? –Ordensherre 21. jul 2010 kl. 22:44 (CEST)

Ser man det. Den la jeg ikke merke til. Takker og dunker hodet i tastaturet. Hilsen GAD 21. jul 2010 kl. 22:57 (CEST)

Hmmmmm. Jeg legger slett ikke merke til denne boksen. Altså (eksempel), fordi jeg ikke kommer på etternavnet til personen jeg vil lese om, taster jeg inn "Marcus" og klikker for 'søk'. Jeg kommer rett til artikkelen om navnet Marcus, men ikke noe søk i artikler som inneholder "Marcus". Venter nå på utfyllende info før jeg også dunker hue i tastaturet. --89.8.124.38 21. jul 2010 kl. 23:07 (CEST)

... Umphhhh (dunker hodet i tastaturet) - Der ja, FØR jeg klikker for søk!! Etterpå er det verre .. --89.8.124.38 21. jul 2010 kl. 23:10 (CEST)

I dagens utgave av avisen VG (på side 38-39) så er (tilsammen) en hel avisside viet et debattinnlegg fra «Jeger nr. 165 – Veteranforeningen Forsvarets Spesialkommando». Er denne foreningen notabel? Antiloop 23. jul 2010 kl. 13:42 (CEST)

Den har både et nettsted og et organisasjonsnummer. Størrelsen er jeg imidlertid usikker på, men Sønsteby har aksepteret æresmedlemsskap, så da er det kanskje noe å se nærmere på. --Frodese 23. jul 2010 kl. 16:23 (CEST)

Det amerikanske PC bladet PC World rapporterer om undersøkelse om kundetilfredshet i sosiale media og Wikipedia kommer på topp, mens Facebook kommer dårlig ut. Undersøkelsen og Wikipedias gode og Facebooks dårlige plassering kommenteres slik:

 Facebook is a phenomenal success, so we were not expecting to see it score so poorly with consumers... At the same time, our research shows that privacy concerns, frequent changes to the website, and commercialization and advertising adversely affect the consumer experience. Compare that to Wikipedia, which is a non-profit that has had the same user interface for years, and it's clear that while innovation is critical, sometimes consumers prefer evolution to revolution. 

Facebook flops in ACSI E-Business Report

Dette bør vi jo både være fornøyd med og ta til etterretning. Våre nettsider er ikke spesielt spenstige layoutmessig, men de fungerer og brukerne er tydeligvis fornøyd, og ikke minst setter de tydeligvis pris på at de slipper å vasse gjennom reklame. Ulf Larsen 23. jul 2010 kl. 23:02 (CEST)

Hva tenker du på når du ser ordet «angel»? Mvh Mollerup 7. jul 2010 kl. 11:18 (CEST)

Fiskekrok og deretter engel. 91 7. jul 2010 kl. 11:22 (CEST)

Engel --Nina 7. jul 2010 kl. 11:27 (CEST)

Engel KEN 7. jul 2010 kl. 11:28 (CEST)

Engel Ser at vi har blitt anglofiserte og liker det dårlig.... 3s 7. jul 2010 kl. 11:30 (CEST)

Engel (hvis det da ikke står i en bestemt kontekst)Ezzex 7. jul 2010 kl. 11:34 (CEST)

I norsk tekst, med liten a? Fiskekrok – og dernest Petter Dass' ordspillende bryllupsvise til den vordende fru Angel («Gud signe din Angel, at ei den har Mangel paa Torsk eller Skrei»). Med stor A? Familien Angel. Out of context, med liten a? Engel. Med stor A? En viss vampyr. :-P — the Sidhekin (d) 7. jul 2010 kl. 12:54 (CEST)

I norsk tekst: fiskekrok. In english text: en:Angel. KjellG 7. jul 2010 kl. 14:04 (CEST)

Angela Merkel. StorkenSture (db) 7. jul 2010 kl. 14:37 (CEST)

Det første jeg tenkte på var nok "engel" ... Dugnad 7. jul 2010 kl. 15:29 (CEST)

Det blir engel her også, men ikke den religiøse engelen mer englebarn og snille personer, «du er en engel Harry». Den religiøse fantasifiguren "engelen" ser jeg på som det motsatte(helt personlige meninger og oppfatninger). --Harry Wad 7. jul 2010 kl. 16:36 (CEST)

Angelo Dibona, som jeg i anledning undersøkelsen like godt skrev en liten artikkel om. Kaitil 7. jul 2010 kl. 19:03 (CEST)

Det er selvsagt ikke uavhengig av kontekst og jeg tror ikke det er konsekvent heller, men på norsk kommer fiskekrok høyt opp. På engelsk vil det med mindre kontekst tilsier noe spesifikt lett være en:Angle med tanke om at det er stavefeil. Haros 7. jul 2010 kl. 19:24 (CEST)

Jeg tenker på forkortelse av «angelus». Kjetil2006 7. jul 2010 kl. 19:46 (CEST)

Fiskekrok! Utvik 12. jul 2010 kl. 01:33 (CEST)

Engelskmenn! Profoss 12. jul 2010 kl. 08:34 (CEST)

Etternavnet. - Soulkeeper 16. jul 2010 kl. 00:32 (CEST)

Etternavnet. mali 16. jul 2010 kl. 11:08 (CEST)

Madonna - spor på hennes andre studioalbum Like a Virgin.--SOA 16. jul 2010 kl. 11:29 (CEST)

Ikke engel. Konstuksjonsstål (wikipedia på engelsk har omdirigert «Angle iron» til http://en.wikipedia.org/wiki/Angle_iron ) og fangst av fisk med fristelser hektet på en krok. Reisehutu 25. jul 2010 kl. 15:24 (CEST)

Angelsaksere (herunder nordtyskere og briter) og fiskekroker :-) Tbjornstad 25. jul 2010 kl. 16:40 (CEST)

Fiskekrok uten å tenke etter, neste assosiasjon var Thomas Angells gate (i Trondheim der jeg har bodd), altså etternavnet, men det skrives åpenbart med dobbel-l ? BjørnN 25. jul 2010 kl. 16:59 (CEST)

Angelltrøa. (Huff, jeg har vært i Trondheim for lenge.) Jon Harald Søby 25. jul 2010 kl. 18:31 (CEST)

Ny kategori relatert til veteran-organisasjoner, behøves vel? Burde ikke følgende artikler tilhøre samme kategori, Forsvarets Veteranadministrasjon og Veteraners tilbakelevering av medaljer foran Stortinget 5. juli 2010? Jeg har ikke funnet en kategori som er relevant mht tema relatert til individer som har sluttet hos militærvesen/militære styrker.

• Kansje man burde ha/opprette følgende kategori, som begge artiklene kan tilhøre:
• Kategori: Veteranorganisasjoner ( eller Kategori: Organisering av veteraner ) eller lignende?

(En kategori om «Veteran» eller «Norske veteraner», har ikke mye verdi, kanskje. Fordi vi har allerede kategori for soldater. Og alle soldater blir vel veteraner (såfremt de ikke dør i tjeneste/fritid i løpet av tiden de «er i uniform»). Antiloop 23. jul 2010 kl. 09:32 (CEST)

Vi har allerede Kategori:Norske militærorganisasjoner, der det ligger flere veteranorganisasjoner. –Ordensherre 23. jul 2010 kl. 09:59 (CEST)

Men en veteran er jo ikke lenger i militæret? Så blir ikke det en litt feil kategori? Antiloop 23. jul 2010 kl. 10:41 (CEST)

Jeg har hatt inntrykket at en veteran ikke nødvendigvis er sivilist, men heller en soldat som har vært med en stund (og vært ute mang en vinternatt). Profoss 23. jul 2010 kl. 10:54 (CEST)

Begrepet kan bety det også. (Det ble hevdet for noen år siden at Forsvaret skulle slå ned på «veteran-virksomhet» i forbindelse med førsteganstjeneste, såvidt jeg husker. Dette tilsvarer vel det eng. begrepet hazing.) Antiloop 23. jul 2010 kl. 11:12 (CEST)

Wikipedia på engelsk synes ikke å betrakte organisasjoner for veteraner, for å være militære organisasjoner: http://en.wikipedia.org/wiki/Category:American_veterans%27_organizations . Og da vil det kunne tale til fordel for at også vi oppretter en «utenom-militær»-kategori, relatert til veteraners organisasjoner. Antiloop 23. jul 2010 kl. 12:58 (CEST)

Tja. Nevnte kategori er en underunderkategori av kategorien «Military of the United States» (blant annet). Hilsen GAD 23. jul 2010 kl. 19:58 (CEST)

Det bør nok finnes en kategori «Organisasjoner for militære veteraner». (Og følgende tekst går kanskje litt på tvers av GADs «konklusjon». (Fra http://en.wikipedia.org/wiki/Category:Military-related_organizations) : Kategori: Military-related organizations : «This category is distinguished from organization of the military, or within the military; articles relating to units, formations, etc., are in Category:Military organization. Some entities (such as Category:Military academies) may belong to both structures.» Reisehutu 25. jul 2010 kl. 12:33 (CEST)

Veteranorganisasjoner eksisterer for personer som tidligere var i en militær rolle. Dermed er det naturlig å knytte organisasjonen til militær eller krig. Veteranorg er relatert til personers virksomhet, dvs det er mer presist med underkategorien Kategori:Militærpersoner eller helst endre dette til Kategori:Militærpersonell. Tilsvarende har vi en:Category:Military veterans' affairs under en:Category:Military_personnel.

Andre spm:

1. Noen veteranorganisasjoner kan være opprettet med hensikt å kjempe mot et lands forvar, hvorfor da plassere en slik norsk organisasjon under "norges forsvar"?
2. Hva gjør vi med veteranorganisasjonen ODESSA, er dette tilknyttet Tysklands forsvar? Keanu 25. jul 2010 kl. 13:08 (CEST)

Organisasjonen ODESSA har ingen formell tilknytning til Tysklands forsvar. Ulf Larsen 25. jul 2010 kl. 13:42 (CEST)

..og samtidig er det en veteranorganisasjon. Kategori:Veteransorganisasjoner må derfor plasseres slik at det tillater også organisasjoner uten tilknytning til et lands forsvar å kategoriseres slik. Keanu 25. jul 2010 kl. 14:26 (CEST)

Jeg har nå kategorisert ODESSA-artikkelen som Kategori:Organisasjoner for militærveteraner. Og nå er det 5 artikler i den kategorien. Reisehutu 25. jul 2010 kl. 14:56 (CEST)

Jeg kontaktet musikkanmelderen og fotografen «Rockman» www.rockman.no etter å ha sett flere av bildene hans på Facebook siden hans med forespørsel om han kunne tenke seg å bidra for Wikipedia. Svaret ble positivt, og han er i denne stund igang med å laste opp eksklusive musikkbilder på Commons. Håper det blir mange av dem   Et lite eksempel på hva man kan gjøre for å forbedre Wikipedia. Jeg driver å legger ut bildene i div. artikler. Her er noen eksempler:

• Matthew Tuck
• Notodden Blues Festival
• Torkjell Rød.
• Cavalera Conspiracy

Bildene hans finner man her. Takk Rockman ! KEN 19. jul 2010 kl. 22:39 (CEST)

Godt jobbet, meget bra tiltak! Ulf Larsen 20. jul 2010 kl. 00:11 (CEST)

Ja dette var bra KEN! Takk til Rockman for bidrag (håper det blir langt flere)! nsaa (disk) 20. jul 2010 kl. 00:36 (CEST)

Stående applaus til både Rockman og KEN (dog syns jeg ikke han hadde fått den beste velkomsten av Commons-samfunnet :( ) Laaknor 21. jul 2010 kl. 12:25 (CEST)

Det virker som malklistring er gått til hodet på enkelte der inne. Kanskje det er blitt for mye merkelapplim? Jeg tittet litt rundt og det virker som om noe av malklistringen er helt planløs. Jeg la et svar på Commons:User talk:Herbythyme#Meaningless postings on user talk pages, forhåpentligvis er det jeg som har misforstått noe… — Jeblad 21. jul 2010 kl. 15:39 (CEST)

Det påstås å være knyttet til reklame for eget nettsted på en brukerside. Lenker til egne nettsteder på brukersider er ellers ikke noe det er vanlig å legge seg opp i, så jeg vet ikke om jeg ville si at det er en god grunn for sletting i brukerrommet. — Jeblad 21. jul 2010 kl. 15:53 (CEST)

Enig med Laaknor her, ikke mye til velkomst på Commons nei. Heldigvis har jeg vært og assistert så godt jeg kunne, både via epost og ved å hjelpe til på brukersiden hans. Å kunne lenke til en brukers nettside via brukersiden hans burde være det minste man kan tilby når noen er så gavmilde at de donerer bilder. KEN 22. jul 2010 kl. 10:42 (CEST)

Ser nå at grunnen til at Herby ga han den malen, var fordi Rockman opprettet artikkelen "Rockman.no Norways most popular musicwebsite" på Commons, med det eneste innholdet som en lenke til rockman.no, noe som er "forståelig" at får en sånn mal, selv om vi ikke bruker maler for å varsle om hurtigslettede-artikler på nowiki, så hurtigsletter vi ganske mye med Ikke relevant. Laaknor 26. jul 2010 kl. 17:43 (CEST)

Det var vel på brukersiden, og ikke en artikkel ? Poenget er at han er helt ukjent med WP og Commons, men jeg har tatt på meg en mentorrolle, og jeg hjelper han så godt jeg kan. Han har utrolig mye bra bilder siden han er pressekreditert, og står helt foran scenen og tar bilder. KEN 26. jul 2010 kl. 18:36 (CEST)

Nei, det var en artikkel. Vi er ofte vel kjappe med nybegynnere her også, så jeg skjønner Herby godt... Laaknor 26. jul 2010 kl. 18:45 (CEST)

Veldig synd at starten på commons ble som den ble. Ser at han har bidratt med mange bra bilder og håper det blir flere til tross for velkomsten. Godt jobbet KEN! decltype (kontakt) 26. jul 2010 kl. 16:20 (CEST)

Jeg vurderer å oversette den engelske artikkelen som heter «Veteran». Men før jeg begynner vil jeg forsikre meg om hva artikkel bør hete (som jeg eventuelt kan oversette til). Soldatveteran? Militærveteran? (Det kan jo tenkes at oversatt tekst ikke hører hjemme i en artikkel som heter «veteran». Det høres kanskje litt rart ut, men jeg tar ikke det for gitt alle assosierer tidligere soldater med ordet «veteran», først og fremst. Gamle biler?) Dette temaet har jeg tatt opp her på torget, siden det kanskje vil vise seg at en artikkel, har et mangelfullt navn. Antiloop 23. jul 2010 kl. 09:57 (CEST)

Veteran kan gjøres om til pekerside om det er nok stoff til å lage en større artikkel om Veteran (soldat). KEN 23. jul 2010 kl. 10:44 (CEST)

Sistnevnte er nok et bedre navn, ja. Og det har gitt meg noe mere å tenke over. Takk. Antiloop 23. jul 2010 kl. 13:14 (CEST)

Nå finnes militærveteran-artikkelen. Der defineres blant annet krigsveteran-begrepet. Da er man kanskje kommet enda et stykke på vei til den tid hvor veteran-artikkelen, blir en pekerside. Sazsaz 26. jul 2010 kl. 10:16 (CEST)

Etter ulykken i Sjoa etterlyses det bedre informasjon. Selv om det virker som det er mye informasjon tilgjengelig, for den som søker, så kan det sikkert forbedres og vi kan og bidra. I vår artikkel om elven på engelskspråklig Wikipedia var det ikke noe om hvor farlig elven kan være så jeg la inn en setning der. Om en kommer over andre tilsvarende artikler så kan det være greit å sjekke om samme artikkel på enwiki har passende informasjon om eventuell fare, det kan f.eks være artikler om fjell som er populære for basehopping osv. Dersom artiklene på enwiki har slik informasjon så er det og sannsynlig at det spres ut til andre språkversjoner. Ulf Larsen 25. jul 2010 kl. 09:58 (CEST)

Enig. Når det står i Sjoa-artikkelen at elva er populær til rafting, så bør det også nevnes faremomentene. --SOA 25. jul 2010 kl. 10:01 (CEST)

Det er nok mulig å beskrive de norske elvene som brukes for rafting og elvepadling på en bedre måte, men da må vi hente inn hjelp. En elv har forskjellige fareklasser for hvert enkelt stryk, og også forskjellig fareklasse for hvert løp i de enkelte strykene. Slike beskrivelser må være i henhold til de etablerte internasjonale klassifikasjonsreglene.[6] Kanskje vi kan lage noe som ligner jernbanemalene, men med symboler som beskriver elva isteden. Husk også på at det er flere padleelver i Norge enn Sjoa så dette blir raskt et veldig digert prosjekt. Det samme gjelder for fjellklatring og muligens basehopping. En enkelt setning som skal si noe om farlighetsklassene til en elv av denne lengden blir litt som å forklare utsynet til Bergensbanen i en setning. 87.248.2.218 25. jul 2010 kl. 11:15 (CEST)

Neida, vi må ikke hente inn hjelp - som på mye annet når det gjelder Wikipedia så holder det å legge en kort setning og en lenke til en avisartikkel slik det er gjort her på engelskspråklig Wikipedia.

Alle kan bidra til å forbedre artikler og vi bør vokte oss vel for å gjøre det vanskeligere enn det er. Det er viktig å huske på at dette er Wikipedia - ikke Nupedia, det ble forøvrig nedlagt fordi det ble for tungtvint. Så derfor tar vi det heller raskt, og utbedrer etterhvert. Ulf Larsen 25. jul 2010 kl. 12:22 (CEST)

Den aktuelle elvestrekningen er ikke «demanding», den er ikke farbar med flåte eller kajakk da elveløpet er stengt av en kampestein. — Jeblad 25. jul 2010 kl. 18:38 (CEST)

Reklame og artikler fremtoner at Sjoa er ei rafting-elv. Statistikk tyder på at det er ei dødsfelle. --SOA 25. jul 2010 kl. 18:44 (CEST)

(Rykker tilbake til margen.) Dersom jeg skulle begynne med risikosport som rafting, basehopping eller annet som grenser til galskap, tror jeg ikke jeg ville basere avgjørelsen om hvorfra disse aktivitetene skulle utøves på artikler i Wikipedia. Fjellvettregelen som sier noe sånt som; lytt til erfarne fjellfolk, kan nok med fordel brukes ved slike aktiviteter også. Jeg tror ikke vi skal begynne å beskrive hvilke elver som kan raftes eller ikke. Det vil dessuten variere fra dag til dag i forhold til snøsmelting, kraftige regnskyll usw. mvh, --Apple farmer 26. jul 2010 kl. 09:27 (CEST)

Noe av det samme gjelder diverse advarsler vi har på medisinske artikler. Skal alt som potensielt kan være farlig merkes må alt merkes, da vi ikke kan risikere å glemme å merke noe. Og dit bør vi ikke gå. ZorroIII 26. jul 2010 kl. 10:03 (CEST)

Advarsler er for sterkt, men jeg vil tro at det ikke er feil å legge inn en setning eller to om farbarhet, uten å spesifisere nærmere. Detaljer får evt. henvises til ved eksternlenking. Det ville i alle fall ikke ha gjort noen forskjell for den siste ulykken, der reisefølget ikke ante hvor de egentlig befant seg. Bjørn som tegner 26. jul 2010 kl. 10:57 (CEST)

Det kan gå, så lenge det ikke oppstår en forståelse av at det er trygt å rafte i en elv hvor vi ikke har en slik tekst. ZorroIII 26. jul 2010 kl. 11:03 (CEST)

Muligens kan vi sette opp en elve-mal hvor vi lenker til Norges Padleforbunds sider med guider om de forskjellige elvene, og eventuelt via Google Translate for de som kan lite norsk. Kanskje vi også kunne sette opp en lenke til NVE for vannføring så lesere kan vurdere vanskelighetsgrad. Legg imidlertid merke til at en del av guidene er nokså overfladiske på beskrivelse av farlige områder, se for eksempel Sjoa (Grad II-V). — Jeblad 26. jul 2010 kl. 14:58 (CEST)

Veldig enig i at vi ikke skal merke elver etc. med advarsler a.la. {{helsenotis}} el.l. Vi skal beskrive de faktiske forhold slik det nå gjøres (så og så mange har omkommet pga. det og det i den og den perioden. Det er vel sterk nok advarsel i seg selv vil jeg tro). Jeg la inn en mal Mal:Infoboks vann (hvorfor sier malen at vi skal bruke vann og ikke elv?), og forhåpentligvis kan noen med forstand på dette temaet fyle ut restrerende parametre i artikkelen. nsaa (disk) 27. jul 2010 kl. 00:28 (CEST)

Det ser ut som om det er et problem med Google Chrome og muligens også enkelte versjoner av Safari. Problemet er knyttet til parsing av timestamps på formen "2010-07-06T23:21:13Z" i Mediawiki sitt API, som er et helt standard format i ISO8601. Problemet er nok ikke synlig særlig mange steder. Det skal være på vei en fiks for i alle fall Google Chrome v8. Feilen er ikke i Firefox og heller ikke i Safari 4. — Jeblad 27. jul 2010 kl. 19:34 (CEST)

Og dette rammer oss hvordan? Er vel kun om man har slått på en eller annen utvidelse at dette problemet blir synlig? ZorroIII 27. jul 2010 kl. 20:41 (CEST)

Alt som bruker timestamps i en eller annen form og som kjører i nettleseren. Det er sikkert mulig å gjøre et søk etter "timestamp" på alt av sider som ender i .js for å finne det som kan feile, men igrunnen er det enklere å bare se om noe feiler i Google Chrome og eventuelt bytte til noe annet inntil feilen er fikset. Husk også på at dette vil berøre systemer utenfor nettstedet Wikipedia, hvor ett eller annet aksesserer vårt API. — Jeblad 27. jul 2010 kl. 21:09 (CEST)

Tidligere fikk jeg opp en (patrol) lenke vedsiden av artikkelene på siste endringer. Denne funksjonen forsvant da jeg forandret skin til vector. Jeg får opp den når jeg bruker firefox, men ikke i safari. Profoss   ^{(diskusjon - bidrag)} 24. jul 2010 kl. 04:10 (CEST)

Hvis det er navigasjonsboksen med lenker du tenker på så kolliderer den med noen funksjoner i den nye editoren. Jeg vet ikke hva som konkret skaper problemet. — Jeblad 29. jul 2010 kl. 01:39 (CEST)

Nei. Som jeg skrev først, det er en automatisk patruljeringsfunksjon for siste endringer. funksjonen gjør at patruljeringslenken dukker opp ved siden av artikkelen og man kan på en enkel måte patruljere flere endringer uten å laste opp igjen siste endringer. Profoss   ^{(diskusjon - bidrag)} 29. jul 2010 kl. 04:10 (CEST)

1. Er det riktig å skrive «innvalgt på Stortinget fra Akershus» eller «innvalgt på Stortinget for Akershus»?
2. Bør man skrive «stortingsrepresentant fra Senterpartiet» eller «stortingsrepresentant for Senterpartiet»?

Takker for alle svar. Hilsen Kjetil_r 29. jul 2010 kl. 14:25 (CEST)

For Kristelig Folkeparti fra Rogaland. Harald Haugland 29. jul 2010 kl. 14:43 (CEST)

I såfall er kategorisystemet konsekvent feil, her heter det Kategori:Stortingsrepresentanter fra KrF og Kategori:Stortingsrepresentanter for Rogaland. Samtidig har diverse lister i såfall feil navn (Liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag). Skal vi bruke «for Kristelig Folkeparti fra Rogaland» har vi en massiv (bot-)flyttejobb foran oss – det hadde vært greit å høre flere sin mening før man går i gang. Mvh. Kjetil_r 29. jul 2010 kl. 15:29 (CEST)

Man er innvalgt på Stortinget fra Rogaland for Kristelig Folkeparti, men man er stortingsrepresentant for Rogaland og stortingsrepresentant fra (eller for) KrF. For vs. fra mht. fylke er en språklig stor forskjell, idet man kan være fra ett fylke og være stortingsrepresentant for et annet. I mine øyne er kategorisystemet korrekt. Erik F 29. jul 2010 kl. 16:04 (CEST)

(redigeringskollisjon; i og seg enig med Erik) Jeg er i og for seg enig med Harald i hans eksempel - gitt at det er brukt i en kontekst av en løpende setning, slik vi innleder biografiene våre; men saken litt spesiell fordi vi har med oss noen faste formuleringer fra valglov og stortingets kansellistil: Man representerer etter gammel (før-parlamentarismen-gammel) skikk fylket sitt; ergo er man i formell språkbruk representant for Rogaland. Men jeg er ikke helt sikker på dette; så det er fint om andre kan supplere.

Uansett er jeg litt avventende til Kjetils avledede konklusjon. Fordi: I norsk bruker vi ikke én universialpreposisjon til hvert substantiv. F.eks. er Tord Lien en stortingsrepresentant fra Øksnes, i Oslo, for Frp, fra og for Sør-Trøndelag og på Stortinget. I tillegg kan det etter mitt språkøre være forskjeller mellom entall og flertall.

På den annen side; dersom Kjetils egentlig ønske var å avklare termbruk i kategorinavnene våre, så er jeg med på tanken, et lite stykke på vei. Da er det sannsynligvis både ryddigst og mest konsekvent hvis vi bruker for i begge de to kategoritypene du nevner. Det er godt vi har boter til den slags jobber. :-)

Problemet er bare at det systemet ikke kan gjennomføres konsekvent. Nytt eksempel: Ragnhild Queseth Haarstad var f.eks. i perioden 1981-85 representant fra Sp, men for ei fellesliste av Sp/Krf/V. Eller omvendt. Og det ville bli uriktig med enkelte andre politikerkategorier hvor for er uegnet, som f.eks. [[Kategori:Statssekretærer for KrF]], som om det var partiene som oppnevnte regjeringen; det riktige, både språklig og statsrettslig, er Kategori:Statssekretærer fra KrF.

Det er, kanskje, mulig at fra kan brukes som universalpreposisjon i alle politikerkategoriene. Jeg ser umiddelbart ingen innvendinger, men har ikke tenkt det helt igjennom. Noen andre som ser noe? Mvh MHaugen 29. jul 2010 kl. 16:32 (CEST)

Supplerer: Vi bør, for ordens skyld, være enige om det språklige? Som at «for» betyr på vegne av eller med mandat fra; mens «fra» betyr med utspring i eller tilhørende. Da ser vi at begge deler kan være riktig noen ganger, men ikke alltid. MHaugen 29. jul 2010 kl. 16:35 (CEST)

Hvis noen på Senterpartiets Akershus-liste havner på Stortinget, møter denne i så fall for Senterpartiet og ditto for Akershus, men er vel ikke nødvendigvis (i alle sammenhenger) fra hverken Senterpartiet eller Akershus? Høres ut for meg som om for er det tryggeste, både i forhold til fylker og partier. — the Sidhekin (d) 29. jul 2010 kl. 16:44 (CEST)

@MHaugen: Spørsmålet var opprinnelig ment som en avklaring av hvordan jeg bør skrive innledningene i biografiartikler, dette med kategorier var noe jeg først kom på etterpå. Så vi kan gjerne diskutere begge problemstillingene. Hilsen Kjetil_r 29. jul 2010 kl. 17:54 (CEST)

stortinget.no bruker gjennomført for partinavn, men bruker for fylke og fra fylke om hverandre. For fylke ser likevel ut til å være mest brukt. Personlig foretrekker jeg for parti kombinert med fra fylke. 91 30. jul 2010 kl. 16:22 (CEST)

Siden Wikipedia:Årets hvem 1987– har 2449 lenker til biografier. Av disse er ingen rødlenket. Det er ikke noe mindre enn imponerende! Gratulerer alle dere som har skrevet artikler!! Riktignok har jeg en liten mistanke om at ikke alle årene har helt komplette lister, men dette er et enormt stykke arbeid uansett. — Jeblad 30. jul 2010 kl. 17:29 (CEST)

Den amerikanske avisen The Wall Street Journal har undersøkt hvor mye informasjon ulike nettsteder samler inn om brukerne, her er Wikipedias «karakterkort» og vi kommer usedvanlig godt ut, dvs «Our survey results showed no electronic tracking devices associated with Wikipedia.org.»

Det fleste andre nettsteder følger derimot sine brukere tett, tildels svært tett - da det er mye penger å tjene på å vite mest mulig om de. Siden Wikipedia har et ideelt formål og får sine inntekter ved innsamlinger så trenger vi ikke følge brukerne på denne måten og det er vel nok en positiv side ved vår virksomhet. mvh - Ulf Larsen 31. jul 2010 kl. 09:10 (CEST)