Georg Ossian Sars

Det norske havforskningsskipet FF «G.O. Sars» er kalt opp etter denne personen.

Georg Ossian Sars
Født		20. apr. 1837[1][2][3] Florø Kinn kommune
Død		9. apr. 1927[2][3] (89 år) Oslo
Beskjeftigelse		Marinbiolog, freshwater biologist, universitetslærer, zoolog, karcinolog, illustratør
Utdannet ved		Universitetet i Oslo (1874) (akademisk grad: doktorgrad)
Far		Michael Sars
Mor		Maren Sars[2]
Søsken		Ernst Sars Mally Lammers Eva Nansen
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund (1927–) (Oslo)[4]
Medlem av		9 oppføringer Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Royal Society of Edinburgh Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser		Kommandør av St. Olavs Orden Linnean Medal (1910) Æresdoktor ved Uppsala universitet Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1902–)[5]
Georg Ossian Sars på Commons

Georg Ossian Sars (født 20. april 1837 i Florø, død 7. april 1927), ofte omtalt som G.O. Sars, var en norsk marinbiolog, havforsker og professor i zoologi fra 1874. Han er kjent for sin banebrytende forskning på vandrings- og gytemønsteret til skrei, sild og andre fiskearter, og ledet blant annet Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, og regnes som en av grunnleggerne av norsk marinbiologi og fiskeriforskning. Han oppdaget og beskrev en stor mengde krepsdyr - særlig muslingkrepsene ble i stor grad beskrevet av Sars. Av de seks underklassene av muslingkreps beskrev Sars tre for første gang i 1866 - Myodocopa, Platyocopa, og Podocopa.

G.O. Sars' foreldre var Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1802–1889). Han var bror av historikeren Ernst Sars og svoger til Fridtjof Nansen, som var gift med hans søster Eva Sars. Sars vokste opp på Manger i Nordhordland der faren var sogneprest. Han ble sendt på Bergen katedralskole i 1852 og begynte i 1854 på Oslo katedralskole etter at familien flyttet dit. Her tok han examen artium i 1857. Han studerte først medisin, men etter 1. avdeling gikk han over til zoologi og mottok H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1862. Dette ble avgjørende for hans videre karriere. I 1864 fikk Sars og Jonas Axel Boeck ansettelser som de første havforskere for å studere henholdsvis torsk og sild. I 1870 ble han universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo, i 1874 ble han professor, et sete han holdt til 1918, 81 år gammel. Men han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid ved universitetet, som statsstipendiat fra 1918, helt til han døde, nesten 90 år gammel, i 1927.

Sars dro i 1864 til Lofoten for å studere gytetorskens (skreiens) biologi. Han ble rodd omkring i den lunefulle Vestfjorden og allerede den første sesongen oppdaget han at skreiens egg var pelagiske (svevende i sjøen). Dette stred mot den vanlige oppfatning på denne tiden om at alle fiskearter la egg på bunnen, slik som laksen, som opp til Sars startet sin forskning, var den eneste undersøkte arten. Sars' enkle, men fundamentale oppdagelse av det pelagiske fiskeegget la grunnlaget for den perioden som kalles «norsk havforsknings gullalder».

Da Jonas Axel Boeck døde i 1873, overtok Sars også sildeundersøkelsene. Dermed hadde han ansvaret for alle praktisk-vitenskapelige fiskeriundersøkelser langs hele norskekysten. Dette ansvaret hadde han i 20 år, til han i 1893 ble avløst av Johan Hjort. Sars studerte individets utvikling og livshistorie. Han ble tidlig klar over at man for å forstå forholdene langs norskekysten og på de nære fiskebanker må kjenne til forholdene i hele Norskehavet.

Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, som Sars planla og gjennomførte sammen med meteorologen Henrik Mohn, fikk grunnleggende betydning. Her påviste de en arktisk dyphavsdyreverden i Norskehavets dyp under 600 meter. Tidligere var det antatt at dyrelivet opphørte på et par hundre meters dyp og at dyphavet var som livløse ørkenområder.

Sars har på grunnlag av sine egne og sin fars innsamlinger skrevet artikler om nesten alle havets grupper av flercellede dyr fra hvalene ned til hydroidene. De omtales av Hjalmar Broch som eksakte og omhyggelige, systematiske studier av største verdi. Sars' største zoologiske arbeid er likevel granskingen av krepsdyr i Norskehavet. Avhandlingen illustrerte han med egne tegninger, og den er et standardverk i internasjonal zoologi. Ved studier av krepsdyr kan ingen unnvære hans systematiske og bindsterke hovedverk An Account of the Crustacea of Norway. I 1882 oppkalte han Pseudoparatanais batei etter den britiske zoologen Charles Spence Bate.

Sars var tilhenger av teoriene til Charles Darwin, og han var også den første nordmann som ga forelesninger om evolusjonsteorien. Det skjedde ved Universitetet i Oslo.

• 1910 – Linnean Medal

• De tre forskingsskipene FF «G.O. Sars», som tilhører Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, er oppkalt etter han
• Ved 100-årsjubileet til Florø by i 1960 ble det avduket en dobbelbyste av Ernst og broren G.O. Sars. Den står nå i parken ved Flora samfunnshus.
• Sars' gate i Oslo er ikke oppkalt etter G.O. Sars, men etter hans far, Michael Sars.
• En minneplate over G.O. Sars ble avduket i Skrova 29. mars 1966.
• Et frimerke til hans minne ble gitt ut i 1970.

• An Account of the Crustacea of Norway De siste bind i dette verket kom ut etter hans død.

• O. Nordgaard: Michael og Ossian Sars 1918
• Hj. Broch: Zoologiens historie i Norge 1954
• Gran, Gerhard: «Ossian Sars», i Norsk aandsliv i hundrede aar III. Kristiania: Aschehoug, 1919.

• (en) Georg Ossian Sars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Georg Ossian Sars – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Georg Ossian Sars – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

• (no) Publikasjoner av Georg Ossian Sars i BIBSYS
• Forskning.no Artikkel om marinbiologiens gullalder
• Om Nordhavsekspedisjonen
• G.O. Sars i SAMBOK