Henrik Mohn

Henrik Mohn
Født		15. mai 1835[1][2][3][4] Bergen[5]
Død		12. sep. 1916[1][4][6][7] (81 år) Christiania[5]
Beskjeftigelse		Astronom, skribent, meteorolog, universitetslærer, geograf
Utdannet ved		Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole
Søsken		Jacob Mohn Emanuel Mohn
Nasjonalitet		Norge[5]
Medlem av		8 oppføringer Det Norske Videnskaps-Akademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Det russiske vitenskapsakademi Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
Utmerkelser		Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1914) Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Æresdoktor ved Uppsala universitet
Henrik Mohn på Commons

Henrik Mohn (1835–1916) regnes som grunnleggeren av meteorologi og fysisk oseanografi i Norge. Han var bror til Jakob Mohn og Emanuel Mohn. Etter ham er Henrik Mohns vei i Bergen og Mohnbukta på Spitsbergen samt Mohnryggen som skiller Norskehavet og Grønlandshavet oppkalt.^[8]

Etter examen artium ved Bergen katedralskole 1852 ble han cand.min. i 1858 ved Det Kongelige Frederiks Universitet og dr.philos., før han i 1861 ble assistent ved Observatoriet under Christopher Hansteen.

Høsten 1864 holdt han en foredragsserie i Den Polytekniske Forening om «Den moderne Meteorologi og Veirspaadomme». Foredragene ble trykt i Morgenbladet, og vakte så stor oppmerksomhet at de førte til at det ble opprettet et meteorologisk institutt ved Universitetet i Christiania. Mohn ble kalt til det første professoratet 1. desember 1866 og til å bli Meteorologisk institutts første direktør, en post han hadde i 47 år.

Han organiserte en systematisk meteorologisk og klimatisk utforskning av landet og fikk i gang stormvarsler og daglige værvarsler.

Boken Om Vind og Veir, utgitt i 1872, ble i løpet av få år trykt på tysk, fransk, italiensk, spansk, russisk, polsk og finsk. Dette var den første fremstilling av moderne meteorologi basert på sammenstilling av observasjoner i synoptiske kart.

I 1873 deltok han som offisiell norsk representant ved stiftelseskongressen for Verdens meteorologiorganisasjon.

Sammen med matematikeren Cato Guldberg publiserte han i 1880 avhandlingen Etudes sur les mouvements de l'atmosphère, det vil si «Om bevegelser i atmosfæren», en matematisk modell for sykloner (stormsentra), der de beskrev den geostrofiske balansen mellom lufttrykk, corioliskraft og friksjon i vindfeltet. For første gang ble det forsøkt å behandle meteorologiske fenomener kvantitativt ut fra mekaniske og fysiske lover.

Sommeren 1875 var han med DS «Hansteen» for oppmåling av den norske kystlinje. Stortinget ga støtte til Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 med DS «Vøringen», med omfattende målinger i Norskehavet. Mohn deltok selv i toktene. En annen viktig bidragsyter var G.O. Sars. Målinger og analyser ble publisert over en årrekke. Mohn sitt hovedverket i publikasjonsrekken forelå i 1887: «Nordhavets Dybder, Temperatur og Strømninger».

En artikkel Mohn skrev i Morgenbladet i 1884 om en transpolar strøm over det arktiske hav, ble inspirasjon for Fridtjof Nansen til å realisere ferden med «Fram» ti år senere. Under Fram-ekspedisjonen fikk han Monaøyene i Karahavet oppkalt etter seg.

Henrik Mohn var en svært allsidig mann. Sammen med sine brødre var han med på å starte de første buekorps i Bergen. Han bidro også til flere teateroppsetninger som forfatter, skuespiller og teatermaler. På Nordhavsekspedisjonen malte han blant annet fra Jan Mayen.

• Peter Waage og Henrik Mohn (1859). Omrids af krystallografien. Med et tillæg, indeholdende de vigtigste Stoffers Krystalformer. Johan Dahls forlag.  [56 sider]
• H. Mohn (1870). Température de la mer entre l'Islande, l'Écosse et la Norvége. B. M. Bentzens Bogtrykkeri. 
• H. Mohn (1876). Bidrag til Kundskaben om gamle Strandlinier i Norge. B. M. Bentzens Bogtrykkeri.  [Særskilt Aftryk af Nyt magazin for naturvidenskaperne]
• Cato Guldberg og Henrik Mohn (1876). Études sur les mouvements de l'atmosphère (del 1). A. W. Brøgger. 
• Cato Guldberg og Henrik Mohn (1880). Études sur les mouvements de l'atmosphère (del 2). A. W. Brøgger. 
• H. Mohn (1882). Astronomiske observationer til tids- og stedsbestemmelse. Grøndahl.  [Rapport fra Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]
• H. Mohn (1883). Meteorologi. Grøndahl.  [Rapport fra Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]
• H. Mohn (1887). Nordhavets Dybder, Temperatur og Strømninger. Grøndahl.  [297 sider. Rapport fra Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]
• H. Mohn (1903). Meteorologi. Aschehoug.  [395 sider]

• H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1860 for avhandlingen Om Kometbanernes innbyrdes Beliggenhed
• Videnskabs-Selskabet i Christiania, innvalgt 1861, formann i nat.vit. 1876–93 og preses/visepreses 1896 til 1914
• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt 1870
• St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse 1890, kommandør av 2. klasse 1895 og 1. klasse 1915
• Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1914