Libya (mytologi)

Libya (gresk Λιβύη) er navnet som ble gitt til både en region i Nord-Afrika, Oldtidens Libya, dagens moderne Libya, og til en mytologisk figur, en datter av Epaphos, konge av Egypt, i både gresk og romersk mytologi.

Libya er i gresk mytologi som Etiopia eller Skytia en av de mytiske utlendinger som omsirklet den familiære greske verden i hellenistisk tid og deres «utenlandske» naboer.

Personifisert som et enkeltindivid var Libya framstilt som datteren av Epaphos, identifisert med Apis, ansett som sønn av Zeus og konge av Egypt, og Memfis, den mytologiske grunnleggeren av den egyptiske byen Memfis.

Libya ble begjært og røvet av sjøguden Poseidon, og født ham to tvillingsønner, Belos og Agenor. En del kilder har nevnt en tredje sønn, Lelex (senere Lelegia). Slike slektslister som angikk personifisering av et land var megetsigende for et gresk publikum, men krever forklaring for vanlige moderne lesere.

I romersk mytologi var Libya datteren av Egypts konge, Epaphus, og dennes ektefelle Cassiopeia. Hun giftet seg med Neptun, en «fremmed» med mye makt og hvis virkelig navn var ukjent. Libya og Neptun hadde en sønn kalt Busiris som siden ble en brutal tyrann av Øvre Egypt.^[1]

Det området som hun hersket over, Oldtidens Libya, og landet til dagens moderne Libya er navngitt etter henne.^[2]

Klassiske kilder

• Isidor av Sevilla: Etymologiae xiv.4.1, 5.1
• Augustin av Hippo: De civitate dei xviii.12
• Lactantius Placidus: Commentarii in Sattii Thebaida iv.737