Svartmeis

Svartmeis
	Nomenklatur
	Periparus ater; (Linnaeus, 1758)
	Synonymi
	Parus ater
	Populærnavn
	svartmeis
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spurvefugler
Familie	Meisefamilien
Slekt	Periparus
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig; BirdLife International (2017)
	Økologi
Habitat:	barskog (spesielt granskog) og blandingsskog
Utbredelse:	Palearktis

Svartmeis (Periparus ater) er en livskraftig^[1] art i meisefamilien (Paridae), der den inngår som én av seks arter i slekten Periparus. Arten er utbredt i Palearktis og hekker blant annet i Norge. Hele 19 underarter aksepteres, fordelt i åtte klader.

Taksonomi

Svartmeisen er den minste av meisene.
Foto: Marton Berntsen, 2015

Ssp. melanolophus (kasjmirmeis) blir av og til betraktet som en selvstendig art, basert på forskjeller i utfargingen av fjærdrakten. De molekylære bevisene, atferden og sangen er imidlertid konspesifikke, så det er nødvendig med ytterligere studier. Rasen pinicolus (Skottland) er synonym med ssp. britannicus. Rasene abietum (Vest- og Sentral-Europa), rossosibiricus (Vest-Sibir), og amurensis (Amurland) er synonyme med nominatformen, men de blir også av og til ansett som gyldige. Rasene gaddi (Sørøst-Aserbajdsjan og Nord-Iran) og chorassanicu (Turkmenistan og Nordøst-Iran) er inkludert i ssp. phaeonotus. Ytterligere forskning er ønskelig for å avklare det vestasiatiske typene.^[2]

Biologi

Svartmeis måler cirka 10–12 cm og veier typisk cirka 7,2–12 g.^[2] Den er med dette minst i meisefamilien. Svartmeisen har en kort stjert. Hodet har svart krone med hvite kinnflekker, og arten har dessuten en karakteristisk hvit flekk i nakken. Fem av underartene har oppreist fjærpryd (fjærtopp) i bakhodet (melanolophus, rufipectus, aemodius, kuatunensis og ptilosus).^[2] På oversiden er den grå med hvite vingebånd og på undersiden har den en lys gråbeige farge. Fargene varierer imidlertid ganske mye med utbredelsen, fra hvit til rustgul og stålgrå i buken, selv om tegningene er ganske like.^[2] Den kan forveksles med granmeis og løvmeis, men disse har ikke en hvit nakkeflekk.

Svartmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg sammen med andre fugler om vinteren. Ofte kan man se den i flokker sammen med granmeis og fuglekonger. Den er mest vanlig i granskog (Picea), men den finnes også i blandingsskog, spesielt om den er dominert av bjørk (Betula), furu (Pinus) og lerk (Larix) som i Sibir. Habitatet varierer imidlertid med utbredelsen. I det vestre Palearktis hekker fuglene fra havnivået og opp i høyder rundt 1 800 moh., sjelden og til 2 050 moh. I Afghanistan i høyder opp mot 3 000 moh; i India i høyder opp mot 4 000 moh.^[2]

Fuglen eter mest insekter om sommeren, men på høsten går den over til frø og bær, som den hamstrer. Den er ganske vanlig ved fuglebrettet vinterstid, spesielt hvis den har gått tom for mat som den har hamstret. Der tar den helst frø og nøtter.^[2]

Svartmeisen bygger rede i trehull, men kan også finne på å bygge reir i hulrom på bakken eller i en fjellsprekk. I Norge finnes den fra Sør-Norge og nordover til Troms, og de hekker fra april til juli. To årlige kull er normalt de fleste steder, også i Norge, sjelden også tre kull noen steder.^[2] Hunnen legger 5–13 egg, og rugetiden er 14–16 dager.^[2] Ungene mates av begge foreldrene og forlater normalt redet etter 18–22 dager (16 dager i Japan).^[2]

BirdLife International (2017) regner med en totalbestand på omkring 90–165 millioner voksne individer, hvorav cirka 31,8–57,5 millioner i Europa.^[1]

Inndeling

Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[3]

Treliste

Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
  - Passerida
    - Paroidea
      - Paridae, meisefamilien
        Periparus
        P. ater, svartmeis
        klade (britannicus/hibernicus)
        P. a. hibernicus, Ireland
        
        P. a. britannicus, Storbritannia og det ekstrem nordøstlige Ireland
        
        klade (ater gr.)
        P. a. ater (nominatformen), Europa, Lilleasia, Nordøst-Syria, Libanon, samt Sibir østover til Kamtsjatkahalvøya (inkludert Sakhalin og Kurilene) og sørover til Altajfjellene, Nord-Mongolia, Liaoning i Kina og Korea
        
        P. a. vieirae, Den iberiske halvøy
        
        P. a. sardus, Korsika og Sardinia
        
        P. a. pekinensis, Kina (fra Sør-Liaoning sørover til Shanxi, Hebei og Shandong)
        
        P. a. insularis, Kurilene og Japan
        
        klade (ledouci/atlas)
        P. a. atlas, Marokko
        
        P. a. ledouci, Nord-Algerie og Nordvest-Tunisia
        
        klade (cypriotes)
        P. a. cypriotes, Kypros
        
        klade (phaeonotus gr.)
        P. a. moltchanovi, den sørlige Krimhalvøya
        
        P. a. derjugini, Sørvest-Kaukasus og Nordøst-Tyrkia
        
        P. a. michalowskii, Kaukasus (unntatt i sørvest) og det sentrale og østlige Transkaukasia
        
        P. a. phaeonotus, Sørøst-Aserbajdsjan, Nord-Iran og det sørvestre Turkmenistan
        
        klade (melanolophus)
        P. a. melanolophus (kasjmirmeis), Øst-Afghanistan, Nordvest-Pakistan og Himalaya østover til det vestsentrale Nepal
        
        klade (aemodius/rufipectus)
        P. a. rufipectus, Tien Shan, fra det ekstremt sørøstre Kasakhstan og Kirgisistan til Vest-Xinjiang i Kina
        
        P. a. aemodius, fra Øst-Himalaya til Nordøst-Myanmar, Tibet og Sørvest-Kina
        
        klade (ptilosus/kuatunensis)
        P. a. kuatunensis, Sørøst-Kina (fra Sør-Anhui til Nordvest-Fujian)
        
        P. a. ptilosus, Taiwan

Referanser

^ ^a ^b ^c BirdLife International. 2017. Periparus ater (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22735965A118835425. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22735965A118835425.en. Downloaded on 01 December 2020.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Gosler, A. and P. Clement (2020). Coal Tit (Periparus ater), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.coatit2.01
^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Tits, Chickadees, and Titmice (Paridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.parida1.01

Eksterne lenker

(en) Svartmeis i Global Biodiversity Information Facility
(no) Svartmeis hos Artsdatabanken
(sv) Svartmeis hos Dyntaxa
(en) Svartmeis hos Fossilworks
(en) Svartmeis hos ITIS
(en) Svartmeis hos NCBI
(en) Kategori:Periparus ater – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Periparus ater – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Periparus ater – detaljert informasjon på Wikispecies

[BirdLife_International_(2017)-1] BirdLife International. 2017. Periparus ater (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22735965A118835425. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22735965A118835425.en. Downloaded on 01 December 2020.

[Gosler_&_Clement_(2020)-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Gosler, A. and P. Clement (2020). Coal Tit (Periparus ater), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.coatit2.01

[Winkler,_Billerman_&_Lovette_(2020)-3] Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Tits, Chickadees, and Titmice (Paridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.parida1.01

[1]