Testosteron produseres i Leydig-cellene i testiklene. Produksjonen stimuleres av luteiniserende hormon (LH) fra hypofysen, som igjen stimuleres av gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH) fra hypothalamus. Testosteron virker hemmende på produksjonen av både LH og GnRH via negativ tilbakekobling. Testosteron kommer via blodsirkulasjonen til målorganene hvor det omdannes til det mer potente dihydrotestosteron hvor den viktigste effekten er dannelsen av sekundære kjønnskarakteristika.
Testosteron er det viktigste mannlige kjønnshormonet. Hos menn dannes det i testiklene, hos kvinner i eggstokkene. Hormonet stimulerer muskelvekst, dannelse av mannlige kjønnsorganer, mannlige kjønnskarakteristika og produksjon av spermier og har flere psykologiske effekter. Testosteron og preparater med testosteronvirkning brukes også som doping — ulovlig prestasjonsfremmende stoffer i idretten.
Hos mannen dannes testosteron i spesialiserte celler i testiklene (leydig-celler). Utgangspunktet for produksjonen av testosteron er kolesterol. Omdanningen av kolesterol til testosteron skjer via fem enzymatiske trinn. Bare 25 mikrogram testosteron lagres i testiklene, slik at beholdningen må skiftes ut 200 ganger i døgnet for å skaffe de seks milligrammene som er nødvendig for en normal voksen mann per døgn. Bare to prosent av testosteronet sirkulerer fritt, mens de resterende 98 prosentene er bundet omtrent likt til kjønnshormonbindende globulin (SHBG) og albumin.
Produksjonen av testosteron begynner allerede når guttefosteret er to måneder gammelt, og konsentrasjonen er så høy som den man normalt finner hos menn, frem til tiden like før fødselen. I denne perioden stimulerer testosteron dannelsen av de mannlige kjønnsorganene. Produksjonen av testosteron reguleres av LH, luteiniserende hormon fra fosterets hypofyse og hCG, humant choriongonadotropin som overføres fra morens sirkulasjon. Ved fødselen er nivået av testosteron sunket og er knapt høyere enn det man finner hos jenter. Deretter øker det igjen og ligger like i underkant av normale mannlige verdier i tre måneder til det faller til et lavt nivå ved ettårsalderen. Denne økningen i testosteron kan være viktig for normal utvikling av kjønnsorganene ved puberteten. Fra ettårsalderen holder testosteronkonsentrasjonen seg lav ved at testosteron hemmer produksjonen av det stimulerende LH fra hypofysen frem til puberteten.
Produksjonen av testosteron i puberteten stimuleres først ved at LH utskilles fra hypofysen om natten. Deretter blir LH høyere også på dagtid og fører til en gradvis økning av testosteronnivået. Ved 17-årsalderen har gutter som regel fått normale mannlige verdier, og disse verdiene holder seg stabile frem til 70-årsalder, da det er en gradvis reduksjon av testosteronkonsentrasjonen. Det er spesielt den normale døgnvariasjonen med høyeste verdier om morgenen og lavere verdier om ettermiddagen som faller bort hos eldre menn.
Nivået av testosteron i serum hos menn reguleres ved hjelp av en negativ tilbakekobling til hypothalamus og hypofysen. Testosteron hemmer produksjonen både av gonadotropinfrigjørende hormon (Gn-RH) fra hypothalamus og LH fra hypofysen, slik at konsentrasjonen i serum innstiller seg på et bestemt nivå som varierer individuelt, og som påvirkes av blant annet sykdom, sult og stress.
Testosteron dannes normalt også i eggstokkene hos kvinner, men nivået i blodet er som regel bare fem til ti prosent av det man finner hos menn. Økt produksjon av testosteron hos kvinner kan føre til hirsutisme hvor det er økt hårvekst i ansiktet, på brystet, magen og på innsiden av lårene. Testosteronproduserende svulster kan føre til virilisering.
Testosteron stimulerer androgenreseptorene som befinner seg inne i cellene, enten direkte eller ved at det omdannes til det mer potente dihydrotestosteron i selve målcellen. Effektene av testosteron kan betegnes som androgene (se androgener) ved at dannelsen av mannlige kjønnsorganer og produksjonen av spermier stimuleres, og som anabole ved at musklene vokser. I tillegg kommer effekter på mannlig hårvekst, dypere stemme og økt lengdevekst i puberteten samt psykologiske effekter med økt libido og seksuell potens.
Ved sviktende produksjon av testosteron hos menn kan testosteronforbindelser tilføres medikamentelt. Dersom testosteron tas som tabletter, brytes det raskt ned i leveren før det når målorganene. Derfor brukes det som regel forbindelser av testosteron som injiseres intramuskulært eller tas opp gjennom huden fra et plaster eller en gelé som smøres på den. De injiserte testosteronforbindelsene frigis langsomt til sirkulasjonen, og injeksjonen må gjentas om lag hver tredje måned.
Ved sykdommer eller tilstander som fører til nedsatt produksjon eller bortfall av all egen produksjon av testosteron, vil den medikamentelle tilførselen doseres slik at man gjenoppretter normalt testosteronnivå i kroppen. Doseringen følges ved å måle konsentrasjonen av testosteron i blodprøver.
Ved slike fysiologiske doser av testosteron vil effekter og bivirkninger være sammenlignbare med dem man finner hos en person som har normalt testosteronnivå i kroppen. Risikoen for bivirkninger avhenger av dosen som brukes, preparatet (tabletter, plaster, injeksjon), alder og individuelle variasjoner i respons på behandlingen. Blant de vanligste effektene og bivirkningene ved oppstart av testosteronbehandling er økt tendens til kviser, vektøkning og økt blodtrykk på grunn av økt innhold av salt og vann i kroppen, vekst av prostata, mannlig hårtap, økt muskelmasse, økt hemoglobinkonsentrasjon i blodet og psykiske forandringer som endret seksuallyst og økt aggressivitet.
Androgenbehandling skal ikke benyttes ved kreft i prostata, og forsiktighet må utvises ved sykdommer i lever og galleveier. Ved hormonfølsom prostatakreft er det indikasjon for å hemme testosteroneffekter ved å gi antiandrogener som bikalutamid eller flutamid.
Testosteron og preparater med testosteronvirkning er også brukt som prestasjonsfremmende midler (doping) innenfor idrett. Dosene som brukes, er gjerne 10 til 50 ganger høyere enn det som benyttes ved medisinsk behandling av testosteronmangel. Dermed stopper testiklenes produksjon av testosteron og spermier opp, siden hypofysens utskillelse av LH og FSH, folikkelstimulerende hormon undertrykkes. I tillegg er slikt misbruk av testosteron og testosteronlignende forbindelser forbundet med toksiske effekter på lever, økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og den kan føre til psykiske forstyrrelser med aggressiv atferd, depresjoner og psykotiske reaksjoner.
Dersom testosteronpreparater må benyttes av idrettsutøvere på grunn av medisinske indikasjoner, skal det søkes om medisinsk fritak fra dopinglisten.
Kommentarer (4)
skrev Ole-Jørgen Bekkevold
skrev Jens Petter Berg
skrev harald.lorentzen@hist.no Lorentzen
svarte Jens Petter Berg
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.