Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/april

En helt sentral metodikk innen lenka åpne data er krysslenking mellom sider som har likt innhold. Det skjer både mellom sider som har tekstlig innhold slik som oss, og sider som har datasett slik som Wikidata. Vi har nå en situasjon hvor noen nettsteder som kan oppfattes som våre konkurrenter har store mengder sider som vi burde lenke til, gitt at vi ønsker å være en del av det som kalles den semantiske webben. Slike lenker vil hovedsakelig finnes på Wikidata, men opprettelse av dem vil nok bli debattert her inne. Skal vi opprette slike lenker? Jeg mener vi bør gjøre det for å være gode borgere av den semantiske webben. Helt konkret betyr det at vi ber om at det opprettes id-er for nettsteder slik som Lokalhistoriewiki, Rockipedia og Store norske leksikon. Vi har allerede slike for Kulturminnesøk (Askeladden) og jeg kan ikke komme på noen god grunn for at disse leksikonene er annerledes. — Jeblad 23. mar. 2015 kl. 08:40 (CET)

Jeg synes det er en god idé, men tror det kan være lurt å gjøre det litt etter litt, altså starte med én og så gå videre med de andre etterhvert. Vi kan f.eks. begyne med lokalhistoriewiki og se hvordan det fungerer. Jeg mener også at lenking til disse nettstedene bør ligge under eksterne lenker (med en mal som henter lenken fra wikidata) og helst ikke som referanser for enkeltopplysninger. I tillegg bør vi være nøye med å legge inn disse på wikidata kun der det er et 1:1 forhold mellom artiklene, ikke der det bare er delvis overlapping i tema. --Wikijens (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 10:14 (CET)

Forstår ikke hva Jeblad mener her. Vi lenker jo allerede til f.eks Store norske leksikon, om det er artikler hvor det er relevant å lenke til samme hos SNL så gjør jeg det, har sikkert lagt inn dusinvis av slike under eksterne lenker, samme for Lokalhistoriewiki. Ulf Larsen (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 11:22 (CET)

Jeg forstår det som at det er det samme som det du gjør, bare litt mere systematisk ved at koblingen skjer i wikidata og i prinsippet for alle entiteter som har en eksakt parallell på de andre nettstedene, så kan det eventuelt vurderes i hvert tilfelle om man faktisk ønsker å hente frem lenke i de enkelte artiklene på norsk wikipedia eller ikke (men koblingen vil altså uansett eksistere via wikidata). --Wikijens (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 11:38 (CET)

Dette er i hovedsak om vi skal registrere id-er for disse nettstedene på Wikidata. I første omgang om vi skal be folka på Wikidata om å opprette egenskaper (properties) for disse id-ene, dernest at vi starter å fylle de med aktuelle data. Hvis vi (Wikipedia) vil kan vi lenke automatisk til dem (de eksterne nettstedene) fra våre artikler, via datasettene (det som er på Wikidata), men jeg tror ikke det er så aktuelt. Jeg regner med at det er en del som har meninger om dette, da det antakelig vil utløse en boost av de aktuelle nettstedene på Google selv om vi kun setter opp id-ene. [Dvs omtrent som Wikijens sier] — Jeblad 23. mar. 2015 kl. 11:40 (CET)

Kanskje et dumt spørsmål: Snakker vi her om noe a la «Autoritetsdata» for noWP? I så fall er grovjobben primært å lage en mal med oppsøkende bot for ønskede nettsider med parallellinnhold, og legge lenke som viser igjen i malen når den får treff. Tittelforslag: «Nettsider med parallelt innhold».

En prøverunde med ekstra ettersyn synes jeg virker som en god ide. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 11:52 (CET)

Ja det er omtrent noe tilsvarende. — Jeblad 23. mar. 2015 kl. 11:57 (CET)

Så langt jeg begriper dette er Jeblads forslag utmerket - jeg syns Jeblad skal ta de tiltak som er nødvendig vis-a-vis Wikidata (han vet formodentlig hvordan det gjøres...) En liten sak jeg har lurt på vedrørende id-er for SNL: Det leksikonet er jo ikke helt samordnet ennå, biten Norsk Biografisk Leksikon og biten Medisinsk leksikon ligger jo litt for seg selv? Men der er kanskje ikke noe problem i forbindelse med id-er på WD? Kimsaka (diskusjon) 4. apr. 2015 kl. 12:57 (CEST)

Det er de samme underliggende id'er i alle leksikonene til Store Norske. Det er ingen planer om å slå sammen de forskjellige leksikonene såvidt jeg vet, men det bør ikke by på problemer for oss. — Jeblad 4. apr. 2015 kl. 13:21 (CEST)

Ser at det nevnes noen velkjente og delvis parallelle leksikonprosjekt, som f.eks. Store norske leksikon, Lokalhistoriewiki, Internet Movie Database, hvor flere har sine eksterne mal-lenker som {{Store norske leksikon}}, {{Lokalhistorie}} og {{IMDb}}. Så hva med disse andre eksterne nettstedene med profil-sider for leksikonartikler ? PS. Er fortsatt usikker på hva som regnes innenfor som autoritetsdata (Wikipedia:Autoritetsdata). (Hvilke ettersyn og kontroller har slike databaser, og hva gjør noen baser til autoritetsdata og andre ikke ? Har det noe med mulig(e) feilopplysning(er) i disse andre basene å gjøre som gjør at de faller utenfor å være autoritetsdatabase ?) Mvh Migrant (diskusjon) 23. mar. 2015 kl. 12:33 (CET)

Autoritetsdata er gitt litt forskjellig betydning i forskjellige miljøer. Det jeg mener er den beste forklaringen er at autoritetsfiler (samlinger av autoritetsdata, også kalt autoritetsregister) gir en samlet presentasjon av hvem som er hvem innenfor et fagfelt (egentlig hva som er hva), og at de knytter dette opp mot identiteter for disse og legger ved tilstrekkelig informasjon til at de enkelte kan identifiseres. En avvikende tolking som av og til brukes er at de som publiserer autoritetsfiler i seg selv skal representere en autoritet og at ingen andre skal publisere konkurrerende identiteter. Jeg mener at denne siste tolkingen er feil. Innenfor lenka åpne data vil en bruke identiteter fra autoritetsfiler som felles ankre for å si hvem som er de samme, det vil si hvem som er same as som det heter i Web Ontology Language (OWL). Vi sier ikke at et nettsted er en større autoritet enn en annen, vi sier at identifikatorene nettstedene bruker for en ekstern entitet er ekvivalente.

Vi har et relativt skrint utvalg av autorietsfiler i Norge. Mange av de som burde publisere slike data har vært i tenkeboksen i lang tid, og tenker fortsatt. Et historisk personregister er flere år frem i tid, og sist jeg spurte Statens kartverk om hva som var status på et autoritetsregister for geografiske objekter så var svaret «…hæ?». Det som derfor skjer i praksis er at eksterne brukere tar våre URL-er til artikler og bruker de som autorative identifikatorer. Noen bruker også DBpedia og noen bruker Wikidata, men begge disse er i praksis «Wikipedia» i den her sammenhengen.

Problemet vi står ovenfor er at på svært mange områder er vi enerådende på data om det vi omtaler, for vi mangler andre kilder for autoritetsfiler innen vårt fagfelt. Innen lenka data er det ikke bra å ikke kunne peke videre, for da skapes ikke merverdien ved å kunne hente inn ytterligere data. Det finnes noen andre vi kan bruke, men da er vi nokså raskt over i å peke på konkurrentene. De mest opplagte vi bør dele identifikatorer med er slike som Allkunne, Store norske leksikon (de er egentlig flere leksikon), KulturNav (semantiske data hos KulturIT), Lokalhistoriewiki, Fotografregisteret (delvis hos Lokalhistoriewiki og delvis hos Nasjonalbiblioteket), Kunstnerregisteret (delvis hos SNL og delvis hos Nasjonalgalleriet), osv.

Jeg mener ikke at vi skal fysisk lage lenker på Wikipedia, men jeg mener vi skal åpne for å legge inn identifikatorer på Wikidata. Da kan vi sammen skape en meningsfull semantisk web hvor summen er større enn det hver av oss får til alene. — Jeblad 23. mar. 2015 kl. 23:05 (CET)

Forstår jeg deg riktig at på wikidata finnes det properties som er nærmere min wiki-verden som Sports Reference-id (P1447), Cycling Archives syklist ID (P1409) og FIDE-id (P1440), men altså ikke de du nevner som Allkunne, SNL, KulturNav (KulturIT), Lokalhistoriewiki, Fotografregisteret, Kunstnerregisteret ? Så du ønsker å få disse over på wikidata med en adresse tilbake til disse nevnte kildene, men at disse data ennå ikke er åpne-nok data for innlegging på wikidata ?

Hva da med denne språk-doble databasen: www.SpeedSkatingStats.com / www.SchaatsStatistieken.nl (den siste er utvidet om nederlandske løpere og nederlandske mesterskap) som er ifølge denne lisensen (CC BY-NC-SA 3.0) og som jeg fikk Cocu til å lage en ekstern-lenkemal til {{SpeedSkatingStats}}. Er den mulig å lage en property av for wikidata ? Mvh Migrant (diskusjon) 24. mar. 2015 kl. 01:04 (CET)

Id-ene fra Allkunne, SNL, KulturNav (KulturIT), Lokalhistoriewiki, Fotografregisteret, Kunstnerregisteret, osv, er åpne nok til at vi kan bruke de. Problemet er mer om vi vil bruke dem for noen kan oppfatte dem som våre konkurrenter. I tillegg må vi definere properties for å håndtere dem, Wikidata er litt bakvendt på det punktet, men det tror jeg er trivielt hvis vi klarer å bli enige om at det er en god ting å sette opp disse identifikatorene. — Jeblad 24. mar. 2015 kl. 01:31 (CET)

Dersom vi driver og lister opp property-ønsker så burde CRIStin også være med på listen. Jeg mener det bør være uproblematisk å ha id-er til disse (og sikkert flere) på Wikidata. I artiklene mener jeg vi bør begrense oss til å lenke til de mest relevante (hovedsaklig for å ikke lage en skikkelig lenkefarm). Om vi hjelper «konkurrenter» ved å lenke til dem mener jeg spiller mindre rolle; litt av utgangspunktet for Wikipedia er å tilgjengeliggjøre gratis kunnskap. --Chameleon (diskusjon) 24. mar. 2015 kl. 09:59 (CET)

Når det gjelder spørsmålet om «å peke på konkurrentene» så er det selvfølgelig et svært viktig spørsmål for et kommersielt nettsted. For Wikipedia mener jeg derimot at spørsmålet er irrelevant. Vi gjør det vi mener er rett i forhold til å få et best mulig nettsted som gir våre brukere så god fritt tilgjengelig kunnskap som mulig, selv om det medfører at noen eller mange av de forsvinner til «konkurrentene». Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar. 2015 kl. 16:30 (CET)

Foreslår at vi som et forsøk legger inn id-er for personer hvor det eksterne nettstedet har et fornavn og etternavn felles med oss, og minst et av fødselsdato og dødsdato, eller både fødselsår og dødsår. Registrene vi bruker i forsøket er Fotografregisteret (Lokalhistoriewiki og Nasjonalbiblioteket) og Kunstnerregisteret (SNL og Nasjonalgalleriet). Vi vil antakelig bare lenke noen få fra førstnevnte, men jeg tror vi har nokså mange felles oppføringer med sistnevnte. — Jeblad 25. mar. 2015 kl. 08:03 (CET)

Lenking på navn og fødsels- og dødsdato er faktaopplysninger og som sådan ikke beskyttede opplysninger, så det vil ikke oppstå rettighetsproblemer. Det betyr ikke at det ikke er rettigheter knyttet til innhold på de enkelte nettstedene. — Jeblad 4. apr. 2015 kl. 13:36 (CEST)

Om en ser på earl på engelskspråklig Wikipedia har det ingen interwiki til Wikipedia på bokmål/riksmål. Vår artikkel om jarl har derimot interwiki til swedish jarls. Noen med kunnskap om Wikidata som kan sjekke dette? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. apr. 2015 kl. 15:52 (CEST)

Jeg synes det ser ut som om det er den engelske som er lenket litt på skrå. F.eks. lenker vår «Jarl» til «Jarl» på de fleste andre språk (f.eks. dansk, svensk og tysk), mens den engelske artikkelen Earl lenker til «Earl» på andre språk (f.eks. svensk og tysk). Vi mangler en beskrivelse av den engelske tittelen «Earl» (vår Earl er en omdirigering til Jarl). Ser ut som om enWP er alene om en egen artikkel begrenset til svenske jarler. Til gjengjeld mangler de en egen/generell beskrivelse av tittelen «Jarl». --Chameleon (diskusjon) 4. apr. 2015 kl. 16:15 (CEST)

Spørsmål om botjobb for korrigering i en infoboks skip -parameteret MMSI-nummer i selve malen står det

-->{{Infoboks rad|{{{MMSI|}}}|[[Maritime Mobile Service Identity|MMSI-nr.]]|{{{MMSI}}}}}<!--

mens det i maldok under bruk står det | MMSI-nummer = noe som gjør at denne linje ikke blir med ved riktig bruk av dette parameteret, så en samkjøring av disse hadde vært greit. Men det er veldig mange artikler som benytter seg av malen så jeg vet ikke helt hvilken versjon som bør være satt opp som forslag til bruk i maldok for denne infoboks-malen. Noen som kunne kjørt en botjobb på dette for å få samkjørt dette for de artiklene det gjelder og rettet opp i maldok etterpå for riktig bruk ?
PS. Se gjerne også det nærmeste ovenstående parameter-navnet for

-->{{Infoboks rad|{{{IMO-nummer|}}}|[[IMO-nummer|IMO-nr.]]|{{{IMO-nummer}}}}}<!--

mens det i maldok der under bruk står det | IMO-nummer = . Mvh Migrant (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 00:38 (CEST)

@Migrant, jeg har fikset det, kjørte ett søk gjennom de sidene som infoboksen lenker til og det var bare en side som hadde MMSI og ikke MMSI-nummer som parameter, så jeg har standardisert det på MMSI-nummer og IMO-nummer. Profoss (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 13:25 (CEST)

Hmm har ikke sjekket så mange sidene, men blant de sidene Profoss gjorde redigeringer på så ble det noe feil i utteksten på artiklene om «Wyvern», MS «Agdenes» samt MF «Svelviksund» noen som vet hvorfor ? MMSI-nummeret som er tastet inn i infoboksmalen kommer ikke ut som det er tastet inn ? Mvh Migrant (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 15:37 (CEST)

Det kommer av at jeg er en kløne som glemmer å oppdatere malen sikkelig. Profoss (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 15:50 (CEST)

Da ser det bra ut. Takker så mye for jobben... Mvh Migrant (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 16:04 (CEST)

Det er en J. Nathan Matias som har kommet opp med en visualisering av sammenhengen mellom overlevelsesevne på Wikipedia når bidrag blir utsatt for økende mengde tilbakestilling. Figuren er tilgjengelig på Twitter [4] og beskrivelse av hvordan det ble gjort finnes på RESEARCH IN PYTHON: Discrete Time Survival Analysis [5].

Noe av det som er interessant her er at vi er av de mest effektive til å revertere vandalisme, og en kan stille et berettiget spørsmål om vi samtidig er for hardhendte til å revertere andre bidrag. Hvis så er tilfelle så kan det muligens forklare hvorfor vi har et fall blant de som bidrar litt (dvs de med <5 bidrag [6], kolonne «C»). Hvis vi antar at det blant nyankomne er en betydelig andel tilbakevendende tidligere bidragsytere så vil også disse bli påvirket av slik litt hardhendt revertering.

Det er kjent fra andre arbeider at kommunikasjon med nybegynnere reduserer risikoen for at vedkommende forlater Wikipedia, hvis bidrag tilpasses slik at de passer inn istedenfor å reverteres så reduseres også risikoen, og hvis bidragene står noe lengre før noe blir gjort så bedrer også dette risikoen. Jeg mener vi bør se på hvordan vi gjør patruljeringen, og om vi kan gjøre noe for å skape et miljø hvor sjansen for at nybegynnere overlever øker. Problemet er at noen av disse metodene vil påvirke vår evne til å patruljere effektivt, vi risikerer at mer vandalisme overlever. Så hvordan øker vi effektiviteten på vandalismebekjempelse, mens vi bedrer miljøet for nybegynnere med gode intensjoner? — Jeblad 5. apr. 2015 kl. 11:39 (CEST)

Interessante data, Jeblad, takk! Petter Bøckman (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 11:58 (CEST)

Mulighet til en to-trinns patruljering kan være en idé. Dersom et bidrag ikke er ren vandalisme eller helt OK en mulighet for å merke redigeringen som et som bør sjekkes videre. I tillegg til den nåværenede «patruljert»-knappen en ny knapp («ikke ren vandalisme»-knapp) som bytter ut !-merket med f.eks. et ?-merke. --Chameleon (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 12:03 (CEST)

Hva skjedde med prosjektet om at nyendringer skal godkjennes før de «kommer på trykk»? Jeg hadde intrykk av at det var et flertall for det? Det ville jo isåfall løse hele problemet. Asav (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 12:53 (CEST)

Tråden om stabile versjoner/pending changes finnes på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-23#Patruljering og pending changes, og tilhørende issue på FlaggedRevs for Norwegian (bokmål) Wikipedia. Jeg vet ikke hvordan vi skal gå frem for å få noen bevegelse i dette, for om vi ser bort fra alle innlegg om hva vi gjør feil i prosessen så står vi igjen med at «noen vil ikke gjøre dette». Vi kan i teorien gjøre ferdig en patch, men sannsynligheten for at vi får satt denne i prod er nokså liten. Selve patchen er triviell, men vi skal mer eller mindre bevise at den medfører positive endringer i produksjon uten å sette den i produksjon. Mao, bevise at høna kommer fra et egg uten å ha et egg. — Jeblad 5. apr. 2015 kl. 13:31 (CEST)

Jeg har i flere sammenhenger blitt kontaktet av nye brukere som ville vite om maler de hadde fått på artikler betød at de ikke var ønsket som bidragsytere. Det gjelder alt fra ur og opprydning til stubb og ukategorisert. Malklistringen og hjelpsom flikking ledet til gjentatte redigeringskollisjoner der ferskingene opplevde at det var nesten umulig å få gjort ferdig ting, og at de mistet det de hadde gjort. Jeg har prøvd å snakke med patruljører og andre, men har gitt opp den biten. Nå sier jeg bare at det er bedre om de utvikler artikler på brukersidene sine, da er de garantert å få arbeidsro, om de ikke ber eksplisitt om hjelp - men samtidig er det da også få som ser hva de driver med og kommer med kommentarer via brukerdiskusjonene. Catch 22.

Et spørsmål jeg fikk uken før påske var hvorvidt Wikipedia virkelig ønsket kvinnelige bidragsytere og artikler om kvinner. Vedkommende etterlyste også med rette bekreftelse på om de som jobber på Wikipedia har en elementær forståelse av hvor vanskelig og tidkrevende det kan være å finne kilder rundt kvinner. De er ikke menn, så det de har oppnådd er ikke sjelden underbelyst i (nett-)media. Hun er en av fler som har erfart hvor kjapt og gjerne ting enten hurtigslettes eller nomineres til sletting, ofte med påfølgende bedrevitende diskusjonstone. Dessverre. Min sammenfatning av samtalen: «jeg har ikke mye tid og hadde tenkt å bruke noe av den på Wikipedia, men når det ikke er ønsket lar jeg være». Slike ting er vanskelige å svare på, uten å falle andre pedianere i ryggen.

Konklusjonen på dette er at jeg skulle ønske at patruljører og admins kunne ha mer tålmodighet med newbies som tydelig ikke er ute på tull, ikke hiv dere over artiklene innen få minutter etter at de er redigert - la folk få mer tid. Om dere vil hjelpe, så prøv på rettledning via brukerdiskusjonene. Snakk med brukere. Å la et rødt utropstegn bli stående en stund når det er en som kløner litt er ingen kvalitetsforringelse i seg selv. Gi folk en sjanse. Noorse 5. apr. 2015 kl. 13:14 (CEST)

Jeg må egentlig si meg enig i dette når det dreier seg om vedlikeholdsmaler. Jeg tror nybegynnere har forståelse når det er snakk om språkfeilrettinger, å se at andre leser og teksten lever er en av de tingene nybegynnere på kurs jeg har holdt har vært mest facinert av. Å frede artikkelen fullstendig i 1 dag synes jeg høres dramatisk ut, men at vi ikke legger inn noen vedlikeholdsmerker før det har minst gått ett døgn tror jeg kan være en god tommelfingerregel. Profoss (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 13:34 (CEST)

Det du sier om maler og tidsfrist er jeg enig i, mht resten så er det mer at en gir litt mer tid enn 2-3-5-10 minutter etter siste lagring før en redigerer med. Den fascinasjonen du beskriver kjenner jeg ellers igjen ;) Noe kursingen og treningene har lært meg er at det å snakke med folk på diskusjonssider ble erfart som praktisk, spesielt siden de da slapp redigeringskollisjoner og tapt arbeid. Det er ikke alle som jobber på notepad eller i en tekstbehandler for så å kopiere inn... Noorse 5. apr. 2015 kl. 13:59 (CEST)

Noen betraktninger: Jo bedro dekning vi har av sentrale emner, desto større toleranse tror jeg vi har for perifere emner, altså hvis vi har brukbare artikler om alle første og andredivisjonsspillere i fotball, oppleves det ikke så sært med en og annen fjerdedivisjonsspiller, som det ville gjøre hvis vi mangler artikkel om viktige landslagsspillere og så får artikkel om en slik perifer spiller. Nå er jo wikipedia bygget opp slik at man ikke styrer hva som skrives, og for å bøte på den mulige uheldige kosekvensen at det sentrale drukner i det perifere, prøver man gjerne å barbere bort det mest perifere. Noen forslag til hvordan vi kan sørge for at wikipedia ikke bare blir som google uten at vi dreper gleden ved å kunne skrive om (nesten) hva som helst:

• Dugnader, konkurranser og andre prosjekter som fokuserer på å dekke viktige emner, slik at forholdet mellom sentralt og perifert ikke sklir ut. Altså positiv i stedet for negativ justering av dette forholdet.
• Barbering av det mest perifere heller fra eldre enn fra nyere sider. Det er masse særheter fra wikipedias tidlige periode som er vel så perifert som de nyskrevne sidene som slettenomineres, og her er forfatterne enten etablerte eller har forlengst forlatt wikipedia.
• Flytte artikler til mere generell tittel: F.eks. hvis det kommer en artikkel om Lilleby IL Håndball, kan man kanskje flytte den til det mere generelle Lilleby IL i stedet for å slettenominere. Kanskje blir avsnittet om håndballavdelingen uforholdsmessig stort, kanskje blir vedkommende bidragsyter inspirert til å skrive om også de andre avdelingene.
• Lett redigering/formatering av nye artikler tror jeg oppleves som positivt (hvis det ikke gir refigeringskollisjoner som Noorse nevner). Jeg tror altså det oppleves som inspirerende når noen skriver en ny artikkel om sin favorittdikter og denne plutselig dagen etter har fått avsnitt, lenker og bilde osv.

Bare noen løse tanker fra min side. God påske og god redigering til alle. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 14:24 (CEST)

Å "ikke bite nykommere" er vel en god rettesnor (som også jeg sikkert har syndet mot). Å la en nyopprettet artikkel (ikke tulle-artikler, selvsagt) være forskånet for mal-klistring det første døgnet, er en god idé. Ved tilbakestillinger/større endringer vil det å kommunisere på brukersiden til (den ferske) bidragsyteren antagelig virke mye mer inkluderende enn å bare fjerne (potensielt vel-mente) bidrag. Nå er jeg ikke patruljør selv, men forslaget til Chameleon høres fornuftig ut. Problemet er vel at Wikimedia-folka trenger to-tre år samt 5-6 diskusjoner/avstemminger her på nowiki før de gidder å se på saken (jfr. stabile versjoner). Eller kunne noe slikt kanskje kodes og iverksettes lokalt? Apropos stabile versjoner: Som Asav sier, så kunne det ha tatt brodden av mye, men det kan også ha som en bi-effekt at det fratar nye bidragsytere den umiddelbare gleden av å se sine bidrag publisert. Hvis vi hadde mange nok patruljører, kunne denne forsinkelsen kanskje minimeres, men så lenge Wikimedia trenerer innføringen av stabile versjoner, er det vel uansett ikke tema - enda ihvertfall. Konkurranser kan være en inspirasjonsfaktor, men for tiden ser det ikke ut til at konkurransene har så veldig stor appell. Det kan kanskje bero på formen og oppsettet og ikke nødvendigvis på temaene, men det er jo en helt annen diskusjon. God påske til alle, forresten. --- Aldebaran (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 14:54 (CEST)

Jeg ser også at det å vente litt kan være en ide. Selv har jeg stort sett vært glad for at noen har forbarmet seg over mine forsøk og gjort dem bedre. Likeså har jeg sett at flere har forsøkt å gi gode råd på brukersiden om hvordan noe kan fikses på en (for dem) enklere måte. Noen av rådene var slik formulert at jeg kunne bruke dem videre.

Jeg har sett litt på malteksting. Malene bør kunne funke som råd om hvordan en kan gjøre artikkelen bedre - men da må det være mulig også for noobies å finne ut hva i alledager en kan gjøre for å ordne. Da er henvisning til en forståelig veiledningstekst med enkle bruksanvisninger en mulighet. Det er bare noen av alle veiledningene som er slik. Resten drukner i detaljer som egner seg for abolutt (men ikke alle der heller) viderekomne. Noen er nok litt utgått på dato.

Hvis det er et mål at bare masterkandidater og over det skal skrive på WP, kan dette sies å være funksjonabelt. De har måttet lære seg en del praktisk redigeringsteknikk i tilknytning til skolegangen. Det ser imidlertid ut som om WMedia jobber for å forenkle redigeringen for alle - uavhengig av skolebakgrunn, så det er kanskje ikke dit vi skal.

Jeg er lite glad i konkurranser. De gir sjelden annet enn volumøkning. (har nok noe med poengsystemet å gjøre). Men en dugnad for å lage alternative brukerveiledningssider med henblikk på noobies, og med omsyn tatt til at vi nå før eller senere får innført VisualEditor enten vi vil eller ikke, bør kunne gi noe resultater. Da vil det kunne gi noen hver en god følelse av å ha henvist til en nyttig side og ikke til en vandring i en stør ødemark i håp om å finne noe brukbart, jfr. stilmanualen. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 15:26 (CEST)

Jeg er enig i at hjelpsidene trenger en betydelig overhaling! De enkelte malene burde også tydeliggjøre hvordan man med ett klikk kan få hjelp om akkurat det problemet som blir påpekt i malen.

Hva angår «malklistring», er nok dette mest et praktisk problem. For det første kan man ta seg bedre tid med saker når patruljeringsefterslepet ikke er å langt, slik det er akkurat nå. Vi har vært nede i noen få dusin upatruljerte bidrag (og bedre!), og da tar ihvertfall jeg meg bedre tid med det enkelte bidraget. Å la redigeringer «ligge» et døgn, ser jeg av foeskjellige grunner som lite hensiktsmessig, blant annet fordi de i praksis vil bli liggende mye lenger pga. tilstrømningen. Om man ser på de eldste upatruljerte bidragene akkurat nå, er de jo adskillig eldre enn et døgn. For det annet er det viktig å fastholde at maler ikke primært er til for skribentene, men for leserne. Malen {{Uten referanser}} skal for eksempel advare brukeren om at stoffet på denne siden ikke er pålitelig og skal tas med minst en klype salt. Og når en bidragsyder har funnet det for godt å oppdatere en side, er årsaken gjerne den samme som vil lede andre brukere til siden.

For å gjøre en kort historie enda kortere, mener jeg vi skal følge tyskernes eksempel og innføre flaggede, dvs. godkjente revisjoner, men jeg skjønner at dette har møtt motstand «lengre opp» i systemet.

(Benytter også anledningen til å ønske god, omenn ateistisk påske med min sjokoloadefrelser med strøssel på marsipankors, den perfekte gave før årets viktigste nattverd. Påskegodt og Jesu legeme i ett og samme jafs! Mmmm!) Asav (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 15:40 (CEST)

@Asav: Beklager! Den påskehilsenen ga meg en flau smak i munnen. Du kunne vel ha spart deg den slags, og fortsatt fremstått som rimelig oppegående. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 17:16 (CEST)

For å være helt ærlig tror jeg ikke den advarselen mot lesere har så veldig mye for seg, vi vet ikke hvorvitt det faktisk hjelper og vi risikerer at uklare maler blir liggene altfor lenge uten at det er definert hvordan man fjerner den. Da har vi risikoen for at malen faktisk forårsaker mer skade gjennom å ta bidragslysten fra folk samtidig som leserene ignoerer den. Jeg har mye mer sansen for at man bruker {{tr}}-malen for å merke enkeltopplysninger der en fotnotereferanse trengs. Opprydningsmalen kunne vi glatt gjort skjult slik at den bare fungerer som en kategorisering. Profoss (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 15:56 (CEST)

Enig med Profoss. Tror dessuten det er bedre med en bottom-up måte å patruljere på, så gammel vandalisering ikke forsvinner ut sammen med nykommere som ikke skjønner Asavs måte å tenke på (mht maler). Det er prisverdig å ville rydde upatruljerte, men det er ikke så tvingende nødvendig som det skisseres her. Den viktigste jobben ligger helt i bunnen av listen, der bidrag som er bortimot 30 dager gamle kan ligge. Erfaring tilsier at det er mye fotball og sport i det, noe som er rimelig tungt å ta i om en ikke er sportsinteressert og vet hvem som har scoret hvor mye for hvem.

Mht tagging for å advare vil det i så fall være bedre å legge inn en generell sitenotice da en generelt sett alltid bør dobbeltsjekke. Fikk en reaksjon på den taggingen for noen måneder siden, «hvor dumme tror dere på wikipedia egentlig at vi som slår opp er? Er det noen vits i å bruke Wikipedia i det hele tatt?» Tja, hva sier man da? Noorse 5. apr. 2015 kl. 15:59 (CEST)

Vel, det er jo gjentatt gang på gang (ikke minst av Jimbo Wales) at man ikke skal stole på Wikipedia som sådan, og at det nettopp derfor er viktig å benytte pålitelige referanser brukerne kan slå opp i. Jeg finner det svært viktig å synliggjøre dette. En referanseløs artikkel som ikke er merket som sådan, er villedende og til skade i så måte. Man taggen burde absolutt inneholde en klar «Hvordan retter jeg opp i dette?»-veiledning. {{Uten referanser}}-taggen var tidligere mer utdypende, men det var noen som mente den tok for stor plass. Jeg har imidlertid en mavefølelse av at taggen gjør nytte, siden jeg ser at den fører til at det ofte blir påført referanser. Asav (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 17:25 (CEST)

Vel, det er jo et generelt akseptert faktum at en skal sjekke alt om en vil være sikker på at det stemmer, det lærte jeg på ungdomsskolen - men det er jo klart, vi har ikke gått samme skole du og jeg. Om du virkelig ønsker å få det synlig, gjør i så fall noe med teksten nederst på alle sidene så det ligger der standard. Slik det er nå er det rent haphazard. Personlig lar jeg slike maler ligge til de som legger dem inn enten spesifiserer slik at det er mulig å ta tak i, eller gjør det selv. Jeg er ikke tankeleser nok til å se hva du mener mangler, og har for ofte sett forsøk på å rette opp slikt resultere i en kamp mot vindmøllene (i.e. stadig tilbakevendende maler uten forklaring på hva som trengs). Noorse 5. apr. 2015 kl. 17:36 (CEST)

@Asav, jeg har derimot inntrykket etter å ha studert denne at det er gjerne {{tr}} malene som blir tatt, snarere enn uten referanse-malen, kildeløs-malen eller referanseløs-malen. Kan vi for en gang skyld pensjonere disse? Jeg kan ta på meg jobben med å fjerne de allerede eksisterene malene fra artikkelene med bot. Profoss (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 18:00 (CEST)

{{ur}}-malen er ganske ung; jeg fant den opp for et års tid siden, ca., siden jeg mente de andre ikke var dekkende. For min del må vi gjerne kvitte oss med «konkurrentene», men et er virkelig ikke opp til meg å avgjøre! Den ene er vel tenkt til bruk på artikler som inneholder ==Eksterne lenker== og lignende, men ingen referanser, såvidt jeg har skjønt. Men den har gjerne vært brukt på artikler som ikke inneholder noen av delene, og da blir den bare dobbelt forvirrende. Menn [[tl|ur}}-referansen er efter min oppfatning uunnværlig. Å «pensjonere» den ville bety å bevisst gå inn for et enda lavere kvalitetsnivå på norske WP. Problemet med {{tr}}-malen, er at den vil gjøre en dårlig artikkel svært tunglest, idet den isåfall må pepres rikelig på teksten. I tillegg har man jo {{refforbedreavsnitt}}, som er en slags mellomting,

Hva angår Noorses bemerkning, får vi bare være enige om å være uenige, slik jeg ser et blir det til syvende og sist et spørsmål om kvalitetssyn. Jeg mener det er viktig å tydeliggjøre spesielt for uerfarne brukere når artikler mangler nødvendige leksikonkvaliteter, det vil i dette konkrete tilfellet si referanser. Er alternativ var selvsagt å slette samtlige referanseløse artikler (eller ihvertfall blp-er) en bloc, men det er det vel neppe konsensus for! Det er forresten også et spørsmål om man setter den vanlige brukeren eller skribenten i høysetet; jeg går inn for det første.

Til sist er det ikke gitt at det er noen kausalitet mellom redaksjonelle forhold og nedgangen i antall skribenter; den gjør seg gjeldende i alle utgaver. Norske WP er allerede kvantitativt svært omfattende; det man burde satse på, er brukere som tilføyer kvalitet. I form av referanser, for eksempel. I så måte synes jeg å spore en positiv tendens. Asav (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 18:22 (CEST)

Det er mulig jeg er alene, men jeg har innimellom funnet kildeløs-malen nyttig i vedlikeholdsarbeid - og da via kategorien artiklene automatisk havner i. Kunne det ha vært en idé at malen (og enkelte beslektede maler) havnet nederst i artikkelen og ble mindre i størrelse (kanskje til og med usynlig), men fortsatt auto-kategoriserte artikler der de lett kan finnes? Istedet for å avskaffe malen, mener jeg. --- Aldebaran (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 19:34 (CEST)

En god del advarselsmaler kan erstattes med genererte meldinger. For eksempel kan en bruke mengde brødtekst til å sjekke hvorvidt antall referanser er tilstrekkelig. Vi kan til og med sjekke om enkeltavsnitt har tilstrekkelig med referanser. Slik sett kan en permittere {{ur}} uten at den vil bli savnet. Det samme gjelder flere andre maler. Den eneste grunnen til at vi kanskje trenger malene er for å kunne filtrere ut artikler via kategorisering, men selv dette kan vi løse uten maler via bruk av tagger. Slike kan vi sette via AbuseFilter (og ja, dette er gitt et helt feil navn, det burde hete EditFilter).

Tidligere hadde jeg endret nokså mange av malene slik at de enten skulle inneholde en klar forklaring av problemet med en artikkel, eller om dette ikke ble gitt så skulle forklaringen stå på diskusjonssiden. Jeg mener at hvis vi beholder malene så bør vi legge inn en slik klar henvisning til en forklaring på problemet. Vi bør muligens gå et skritt videre slik at vi gjør innlegging av forklaring obligatorisk, først da har vi et klart og tydelig grunnlag for å løse problemet med malmerking som har overlevd seg selv.

Det er kommet påstander om at det vil bli umulig følge opp patruljering hvis en venter en dag med å ta nye artikler. Dette er ikke riktig. Mengden bidrag som flyter inn hver dag er uavhengig av når patruljeringen tas, det vil si at mengden artikler som må patruljeres er like stor uansett når vi gjør jobben. Det eneste som endrer seg er at den daglige mengden jevner seg ut for de som patruljerer, og det kan umulig være noen ulempe. Nå får de som patruljerer litt mye pes når antall upatruljerte øker over noen titalls, og det kan da ikke være en fordel?

Tror også vi skal være forsiktige med å kritisere de som patruljerer, for de gjør en kjempejobb. Det jeg savner er at litt mykere landing for nye brukere med gode intensjoner, nå er det litt for lett å klaske på en advarsel uansett om bidraget er velment eller ren trolling. — Jeblad 6. apr. 2015 kl. 10:32 (CEST)

En utfordring med å la innhold stå urørt første døgnet, er at det kanskje opprettes flere artikler av samme bruker, hvor artiklene ikke er relevante, har tvilsom relevans, eller er langt unna pari når det kommer til muligheter for verifisering. Grrahnbahr (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 11:23 (CEST)

Generell kommentar:

Like ovenfor dette, ligger en mulig løsning på flere problemer under ett. Om noen har startet en side, vil en melding (mal) på diskusjonssiden kunne bli vist (til registrerte brukere i hvertfall) med et rødmerket 1-tall, men der vil ikke bli lagringsclash for noen. Meldingen kan inneholde tips om hva som ønskes, enten det er kilder eller punktreferanser, relevanspåvisning eller hva man vil. Så går det vel an å lage en tidsforsinkelse før en mindre mal legger seg på artikkelsiden med beskjed om at «noe er ønsket- Se diskusjonssiden.»

Ved å bruke diskusjonssiden istedetfor artikkelsiden, vil størrelsen av malen bli av mindre betydning, og vi kan satse på vennlig teksting. Tidsaspektet gjør det mindre frustrerende for nyankomne, som får mere tid på seg. Melding om uferdig/fortsatt under arbeide på artikkelsiden kan komme på plass på en tid da sannsynlighet for red.koll. er mindre, selv om en vel ikke helt klarer å unngå alle.

Lenger nede skriver Jeblad om mulighet for å lage nettkurs i WP. Glimrende ide, som vel kan kombineres med dette som omhandles her. Kanskje kurset kan deles i bolker slik at en slipper å starte fra scratch hver gang. I farten: Hjelp-hele kurset, Hjelp-hva er ingress, Hjelp- hva er kilder og hvordan bruker WP dem, Hjelp- referanser og fotnoter - osb. Ved å dele prosjektet i smått bør det være overkommelig å få laget.

Det med overaktive brukere med artikler av tvilsom relevans bør vi kunne bruke brukerdiskusjonssiden til å korrigere eller fortelle noe. Av og til virker det - andre ganger har vi med mestermestere å gjøre, og de får meldes på WP:AO. Jeg tror ikke jeg er alene om å klikke meg inn på artikler med utropstegn uten å gjøre noe annet enn å rygge ut igjen. Greit å følge med.

Jeg savner også en sålenotis som går på at «Alt en finner av tekst på Internett kan være beheftet med feil, bias og subjektive synsinger. Dette gjelder også Wikipedia. Sjekk alltid ved å bruke flere kilder eller referanser for å være sikker på at det du tar med deg og bringer videre er riktig».--Bjørn som tegner (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 13:37 (CEST)

Jeg synes ikke vi skal ha en regel om at nye artikler ikke skal patruljeres eller flikkes på av andre før det er gått et døgn. Det blir helt feil. Men jeg synes vi bør være litt mer forsiktige med hva vi kaster oss inn i og "ordner". Vi skal naturligvis slette tøv og helt håpløse artikkelforsøk, og vi kan naturligvis flikke på ting. Men vi bør også gi nykommere og mindre erfarne folk litt tid og mulighet til å selv finne ut av ting og fikse og ordne. Det er det man lærer av. Det er lett å forstå at folk mister lysten til å bidra når de legger inn en artikkel, og fem minutter etterpå knapt kjenner den igjen fordi en eller annen har vært inne og "ordnet". Eller de ikke slipper til med å forbedre sin egen artikkel fordi noen andre er ivrig i ferd med å omskape den. Det kan vi unngå, med å observere, men holde igjen en liten stund før vi involverer oss. Blue Elf (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 12:42 (CEST)

(Svar til Jeblad) Å slutte å bruke {{Uten referanser}} er helt utenkelig. Den er i bruk i absolutt alle Wikipedia-utgaver, og markerer selve hovedfundamentet for leksikonets eksistens, nemlig at det ikke skal, kan eller vil være en primærkilde, men en tertiærkilde med referanser til pålitelige sekundærkilder. Dette gjelder som sagt samtlige utgaver i bokstavelig talt hele verden, og tanken på å frata den norske utgaven muligheten til å markere dette i den enkelte artikkelen, er simpelthen absurd. For å si det mildt. Å forsøke å usynliggjøre det ved flytting til diskusjonssider, er selvsagt ikke det minste bedre.

Jeg stemmer fortsatt for å flagge revisjoner. Om jeg ikke husker feil, er det konsensus for den løsningen. Asav (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 17:09 (CEST)

Malen {{ur}} ble opprettet 15. juli 2014, nowiki hadde da eksistert godt i mange år. Jeg tror nok at om mallen forsvinner så vil nowiki fortsette, og sannsynligvis uten at noen merker det. Nå var ikke poenget at vi skulle fjerne malen, poenget er at vi kan fjerne både denne og andre maler som ikke gjør noe annet enn å gi uttrykk for en kvantiserbar verdi. Denne malen gir ikke uttrykk for annet enn at det ikke finnes referanser på siden, men det kan vi påvise uten å sette på en mal. Vi kan også måle om det er for få referanser ifht mengde tekst. Dette er helt uproblematisk. — Jeblad 7. apr. 2015 kl. 03:02 (CEST)

(marger)@ Asav: Jeg må ha uttrykt meg svært uklart i det ovenstående. Hvis det å henvise til en annen side, er å skjule ting, blir jobben med å gi hint om hjelpesider håpløs, - selv om der blir henvisninger i en mal om det. Jeg anviste at vi kunne gjøre om første fase av vår evaluering til et toleddsprosjekt, der den store og forhåpentlig hjelpsomme malen kom først på artikkelens disk.side - og så kunne en litt (en time eller fem) senere gå inn med en mal (mankoseddel) til artikkelen. Denne må være med klar henvisning til disk- sidemalen.

En annen skål som er kommet litt unna for oss, er hva som er rimelig tilfredsstillende mht. referanser og andre henvisninger både generelt og for forskjellige kategorier artikler. Der er rimelig forskjell på velreferensierte artikler og «Reference Overkill».

Men det viktigste prosjektet er fortsatt velegnede forklaringer om hvordan en begynner kan bearbeide artikkelen selv slik at vi slipper maler i tide og utide. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 18:06 (CEST)

Det siste er jeg så absoultt enig i, og her mankerer det på norske Wikipedia. (For eksempel er spørsmål omkring kilde/referanser å finne i «Stilmanualen», hva som i seg selv forvirret meg en smule innledningsvis - hva hadde dette med stil å gjøre? Jeg beklager om jeg misforsto deg; jeg leste det slik at du mente {{Uten referanser}} o.l. skulle flyttes til diskusjonssidene. Men et løft både i selve hjelpetekstene og måten de gjøres tilgjengelig for brukerne på, er nok nødvendig. Men det er et omfattende prosjekt. Asav (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 18:43 (CEST)

På det opprinnelige spørsmålet tror jeg svaret dessverre er at det antagelig bidrar. Problemet er at det forsøkes gjøres for mye med et alt for enkelt verktøy. Ingen artikkel starter ut som fullgod, men kravene kan se ut til å være at den skal (nesten) være det. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde hatt en mulighet til å la artikkelen få vokse frem og bli bedre og bedre. Når jeg tenker på hvordan det burde vært ser jeg for meg noe som er i slekt med den tyske bruken av flaggede revisjoner. Den hjelpen ser dessverre til å være langt borte. Haros (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 22:03 (CEST)

Litt på siden: Jeg har opprettet en dugnad (ikke konkurranse) Wikipedia:Dugnadskontor/Wikidatareferanser, som går ut på å legge referanser på trivielle opplysninger i wikidata. Som et forsøk opprettet jeg underdugnaden Wikipedia:Dugnadskontor/Wikidatareferanser/Biblioteksentralen:Merkedager, og hvis det fungerer, kan vi jo prøve også med andre tilsvarende. Dugnaden har to hensikter som er tildels relevante for diskusjonen i denne tråden:

1. Mange opplysninger i aritkler er ikke referansebelagt, og vi sliter med å holde tritt med artikkelproduksjonen. Denne dugnaden forsøker å bøte på dette ved å bidra til (halvautomatisk) masseinnlegging av (trivielle) referanser. Andre eksempler på referanser som kan masseinnlegges på denne måten er for OL-deltagere (dem har vi jo mange av). Her kan man bruke de offisielle rapportene som f. eks. denne fra 2008, og i en fei få lagt inn wikidatareferanse både på fødselsdatoer, nasjonalitet og personens deltagelse i gjeldende OL. Eller for stortingsrepresentanter, f.eks. denne listen for 2009-2013 kan fungere som referanse på fødselsdatoer og på at de var representanter i gjeldende periode. Jeg tror en slik arbeidsmetode kan være effektiv for denne type opplysninger, selvfølgelig som et tillegg til mer møysommelig søk etter kilder til kontroversielle opplysninger.
2. Som bieffekt kan man opprette rødlister med artikler som vi mangler fra slike oversikter, som f.eks. fra denne boken med merkedager. Det skulle kunne bidra til å finne eventuelle viktige artikler (og kanskjer hele emneområder) som vi bør få dekket bedre.

Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 20:29 (CEST)

Nå har jeg fullført 5 datoer i dette forsøket. Det har gitt 12 nye datoer og 36 nye referanser i wikidata i tillegg til en liten rødliste med 7 artikler. --Wikijens (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 22:59 (CEST)

Kan vi skille dette ut i en egen tråd? Det blir litt langt ute på siden av tråden, og er for viktig til at det skal gjemmes bort. — Jeblad 6. apr. 2015 kl. 10:43 (CEST)

Ja, jeg skiller det ut i egen tråd. --Wikijens (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 10:53 (CEST)

Under patruljering kom jeg over denne artikkelen som tekst på Kategori:Norske krigsseilere under andre verdenskrig, en plass hvor den åpenbart ikke hører hjemme. Jeg har ikke så god oversikt over relevanskriterier etc, så jeg flyttet den til en brukerside under brukeren som la inn teksten. Om noen her kunne tatt en titt på den og sett om den ev. er relevant for Wikipedia og i så fall flyttet den ut i hovedrommet så hadde sikkert JohnNordbo blitt glad. TommyG (d^b) 5. apr. 2015 kl. 21:16 (CEST)

Jeg kjenner ikke disse så godt selv heller, men jeg ser det er tre ordener, så helt uten betydning er mannen åpenbart ikke, og litt har han faktisk opplevd. Men jeg synes du burde legge igjen en beskjed på brukeren som opprettet artikkelen med en forklaring at den ligger der midlertidig og hvorfor. --Finn Bjørklid (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 22:20 (CEST)

Lurer på om vi burde hatt omtale av skip som ble brukt under krigen. Det vil nok bli litt trøblete å sette grenser, men hva med de som enten gikk i konvoi, var mål for eller deltager i skarpe aksjoner, eller som ble angrepet. Da kan deltagere på disse båtene bli omtalt i artikkelen. — Jeblad 6. apr. 2015 kl. 11:19 (CEST)

Som en oppfølging av Wikipedia:Sletting/Kategori:Humorister har jeg i dag opprettet Kategori:Norske komikere og Kategori:Norske humorister. Kanskje flere vil være med på en gjennomgang av Kategori:Norske komikere og humorister for å plassere personer i riktig kategori!?

Underveis oppdaget jeg to ting som gjør arbeidet litt lettere og tydeligere:

• Vi har allerede Kategori:Norske forfattere av humorbøker; den hadde interwiki til en:Category:Norwegian humorists. Jeg vurderte det dithen at forfattere av humorbøker kan flettes med humorister, og har derfor flyttet interwiki og satt {{Kategoriomdirigering}} til den nye kategorien.
• Den gamle kategorien komikere og humorister hadde interwiki til 10 kategorier for norske komikere. Jeg har flyttet interwiki til den nye Kategori:Norske komikere, og satt {{Kategoriomdirigering}} her også. (Det vil si at alle humorister som ikke er flyttet i løpet av en uke vil bli kategorisert som komikere inntil noen oppdager og korrigerer det)

Kategoriomdigigering er en funksjon som ivaretas av Zorrobot, som er inaktiv. Kan den vekkes, eller kan oppgaven overtas av en annen bot, eller må dette gjøres manuelt? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 07:24 (CEST)

Jeg korrigerer meg selv: I maldokumentasjonen til mal:Kategoriomdirigering står det fremdeles at det er Zorrobot som gjør jobben. I taggen som maler setter vises det imidlertid til CocuBot, som gjør jobben og er fullt operativ. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 08:04 (CEST)

En nokså tydelig trend de siste årene har vært å sette opp såkalte MOOC-kurs. Dette er kurs som er lagt opp slik at deltagerne følger et kurs som ikke krever ekstra undervisningsressurser utover det som tilbys på et nettsted. Et norsk nettsted hvor slike kurs er tilgjengelig er mooc.no (katalog), og et av deres tilbud er FlexPhil hvor du kan ta en komplett examen philosophicum på nett. Et annet slikt nettsted er Carnegie Mellon Open Learning Initiative (katalog) og de har valgt en mer tekstlig tilnærming, se for eksempel Syllabus: Logic & Proofs. Vi kan også lage slike kurs, for eksempel for å undervise i hvordan en skriver på Wikipedia. Det er laget egne utvidelser som gjør det mulig for oss å lage videoer og tekster, demonstrere bruk av Wikipedia, lage quiz, og mye annet. Disse løsningene er helt på høyde med det som brukes i mooc.no og OLI.

Slike virtuelle kurs kan være en minst like stor hjelp for nybegynnere som kurs holdt in real life. Spørsmålet er ikke om vi kan lage slike kurs, men om vi vil det. Det er allerede skrevet noen lærebøker om Wikipedia, vi kan bygge på dem eller vi kan lage noe helt nytt. I alle fall en slik lærebok er åpent tilgjengelig, Wikipedia: The Missing Manual som er delvis oversatt Hjelp:Wikipedia – Den manglende manualen. Kanskje kan vi oversette og oppdatere den, og fylle på med demo og quiz? Om ikke annet så kan den være et utgangspunkt. — Jeblad 6. apr. 2015 kl. 12:10 (CEST)

Hva kan det engelske ordet gore oversettes med? // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 18:58 (CEST)

Sammenheng? Kan bety gørr (som i blod og gørr), spiddet, grøsser ("splatter") osv. Grrahnbahr (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 19:10 (CEST)

Brukte gørr da det ble brukt i sammenheng med nettopp blod og gørr. Takk. // Mvh Torfilm (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 19:28 (CEST)

Hei, jeg har lastet opp Commons:Category:Voyage pittoresque de Scandinavie som er ett franskspråkelig plansjeverk med skandinaviske plansjer utgitt i London i 1802. Dessverre så følger ikke beskrivelsene med i bildet, men ligger i en egen bok som må ha fulgt med plansjeverket. Jeg håper noen franskkyndige her får ånden over seg og klarer å få mer mening ut av bildetekstene enn det jeg klarer. Profoss (diskusjon) 24. mar. 2015 kl. 13:00 (CET)

Kan kikke på et par av dem i ny og ne, men er ikke sikker på hvordan jeg skal legge inn den norske teksten samtidig som den franske beholdes som fransk beskrivelse. Skal jeg sende dem til deg i bolker? Vinguru (diskusjon) 29. mar. 2015 kl. 08:08 (CEST)

@vinguru: Ypperlig! det er ingen hastverk i det. Det viktigste er egentlig å få med en kort tekst om hvor og hva det er, ikke nødvendig å oversette hele bildeteksten. Bare å sende det til meg, så tar jeg meg av innleggingen. Profoss (diskusjon) 29. mar. 2015 kl. 10:35 (CEST)

Har tatt en titt på det og kan nok få oversatt noe selv, men det brukes mange arkaiske stavemåter for stedsnavn som ikke alltid gjør det like lett å forstå hvor det er snakk om. Langversjonen av bildetekstene er fascinerende lesing, men det blir nok litt mye å oversette... Er det forresten greit at bildene beskjæres og rettes opp noe? Dumt å ha mye brunt tomrom rundt bildene når de skal brukes i artikler. –Mathias-S 7. apr. 2015 kl. 18:57 (CEST)

Ikke noe problem å beskjære, du kan foreksempel bruke Commons:CropTool. Ja jeg synes de så interresante ut, det lille jeg klarte å forstå. Profoss (diskusjon) 7. apr. 2015 kl. 19:02 (CEST)

Hei, nå er alt klart for Wikipedia-akademiet 2015 i Tromsø (se her) for program og informasjon. Men Tromsø kan være langt unna for noen. Vi lyser ut 5 reisestipend med søknadsfrist den 8. april. Stipend søker du om i registeringsskjemaet for Wikipedia-akademiet. Spørsmål? Ta gjerne kontakt med meg: astrid@wikimedia.no.--WMNOastrid (diskusjon) 30. mar. 2015 kl. 11:58 (CEST)

Minner om søknadsfristen i morgen!--WMNOastrid (diskusjon) 7. apr. 2015 kl. 15:53 (CEST)

Wikipedia:Request an account er lenket fra Spesial:Opprett konto. Bør den omdirigeres til et annet sted eller opprettes med nyttig info? Iceblock (diskusjon) 2. apr. 2015 kl. 23:09 (CEST)

@Iceblock: Den bør opprettes, men under norsk navn, men jeg er ikke helt sikker på hva vi burde ha der. Om du har et forslag må du gjerne opprette den. Jon Harald Søby (diskusjon) 8. apr. 2015 kl. 02:49 (CEST)

De ser ut til at det har oppstått et problem med Spesial:Siteringshjelp. Nettadressen som kommer opp som permanent lenke når man søker opp en side skulle vel begynne med http?--Kristoffer hh (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 23:17 (CEST)

Det du ser er protokoll-relative lenker og de skal normalt fungere som vanlige lenker. Wikimedia-universet begynte med dem for noen år siden, ser ut som det skjedde sommeren 2012. Sjekk siden Hjelp:Magiske ord under #URL data, det står litt der. Sjekk også w:en:Uniform resource locator#Protocol-relative URLs. — Jeblad 7. apr. 2015 kl. 03:11 (CEST)

Det stemmer, men slike lenker bør kun brukes «internt», altså ikke der hvor det faktisk er synlig for folk. Om jeg skriver //no.wikipedia.org i nettleseren kommer jeg ikke fram, så det er misvisende å bruke det på den siden. Jeg endra det derfor på siden, slik at det ser ut som vanlige lenker igjen. Jon Harald Søby (diskusjon) 8. apr. 2015 kl. 02:58 (CEST)

Jeg tror det har vært diskutert før, men husker ikke hva som er blitt konklusjonen. Jeg synes det er sært med artikler som lister opp andre wikipedialister. Dvs. alle(?) artikler som begynner med "Lister over" i flertall (Lister over norske filmer har vært slettenominert men det er flere andre tilsvarende), men også f. eks. Liste over sportsår o.l. Jeg mener disse tingene heller bør organiseres gjennom kategorier (evt. med kategoriheading), navigasjonsmaler, portalsider eller annet, men at det som sagt blir for sært når vi har lister i annen potens i artikkelrommet. Disse tingene er jo ikke direkte i veien, men jeg synes altså det bør være et klarere skille hvor artikkelrommet forbeholdes å beskrive (eventuelt liste opp) fenomener i den "virkelige" verden, mens andre navnerom brukes til å organisere wikipedia selv på et metanivå. --Wikijens (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 13:08 (CEST)

Forslag til konkrete løsninger:

• Lister over norske ministre kan vel slettes ettersom den er dekket av Mal:Norske ministre for artikkelnavigering, og av Kategori:Lister over norske ministre etter departement for alfabetisk liste? --Wikijens (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 13:17 (CEST)
• Lister over stortingsrepresentanter er tildels dekket av Mal:Norske valg og folkeavstemninger (alle årene). I tillegg kunne man vel lage en mal for listene etter fylker (eventuelt også amter eller hvilke enheter man tidligere representerte). Når det gjelder listene over stortingsrepresentanter fra..., ikke for... (Flora og Gloppen) er disse listene kanskje uansett problematiske å doumentere/holde komplette, særlig hvis det er uklart definert hva som ligger i fra. Alle listene er for øvrig tilgjengelige via Kategori:Lister over stortingsrepresentanter. --Wikijens (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 13:34 (CEST)
• Liste over Den norske kirkes sogn kan vel egentlig tilbakestilles til slik den var før den ble oppdelt ([7]) og oppdateres med listene fra resten av bispdømmene? Eventuelt kunne man bruke sorterbar tabell, slik at man kan velge å få listet alle sognene alfabetisk, eller få dem listet etter bispedømme. Her er en rask test av tabellform med de to første bispedømmene. --Wikijens (diskusjon) 9. apr. 2015 kl. 01:15 (CEST)

Dette har vært diskutert før. Jeg meldte meg ut av den diskusjonen etter Wikipedia:Sletting/Liste over kulturminner i Akershus, som også er en liste over liste, og kun har en navigeringsfunksjon. Jeg støtter initiativet fra Bruker:Wikijens for å få fjernet lister over lister. Grrahnbahr (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 13:50 (CEST)

I en artikkel i Newsweek beskrives det hvordan Wikipedia på engelsk i en rekke år har blitt manipulert av en administrator for å gi PR til en useriøs skole. Artikkelen på Wikipedia har blitt brukt til å gi seriøsitet til hva som synes å være en svindel og ifølge Signpost er 15 tusen studenter rammet.

Wikipedia er så synlig at en artikkel hos oss kan ha stor økonomisk verdi. Vi har sett det også her, med artikkelen om SOS Rasisme. Gjengen som via organisasjonen urettmessig fikk tilgang til titalls millioner i offentlig støtte var svært ivrig i å holde kritisk informasjon vekk fra artikkelen, noe diskusjonssidene klart viser.

Om vi kommer over noe som synes tvilsomt så er første tiltak å se om det kan belegges med referanser, om så ikke er tilfelle bør det merkes med {{tr}}. Om det da dukker opp «en-saks-kontoer» som ivrig omskriver er det et tegn på at noe er feil. I saken som beskrives i Newsweek var det dessverre mer finurlig enn som så, det var en administrator som sto bak og via rundt 60 sokkedukker (ulike brukerkontoer han opprettet og kontrollerte) holdt sin beskyttende hånd over virksomhetens artikkel på Wikipedia.

Det betyr ganske enkelt at ingen av oss er «hevet over mistanke», om jeg f.eks over tid arbeider mye med noe som kan gi en økonomisk fordel i en eller annen retning så vil det etterhvert forhåpentligvis føre til at noen bjeller ringer hos andre bidragsytere. Dette er ikke enkelt, innenfor et lite språkområde som norsk hvor vi ikke har så mange bidragsytere er det ikke enkelt å unngå å skrive om emner en ikke har en eller annen kobling til. Legg til at Wikipedia på bokmål/riksmål har dårlig dekning av næringsliv gir ekstra utfordringer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. apr. 2015 kl. 13:39 (CEST)

Har sett litt rundt på artikler om handelshøyskoler/universiteter opp igjennom. Det er ingen tvil om at det er en viktig markedsføringskanal; jeg brukte hovedsakelig Wikipedia for å velge hvor jeg skulle dra på utveksling. Det virker som om alle artiklene er redigert av skolens PR-avdeling, for ikke å snakke om ivrige studenter. Selv er jeg ikke noe bedre. Hvor problematisk synes vi at dette er, og hvor går egentlig grensen for hva man skal skrive om? Tror det er mye tvilsomt som gjemmer seg, særlig under overskrifter som «studentliv», «studenttilbud» osv. Stoff om studentforeninger er ganske tydelig skrevet av medlemmer selv. Hvor relevant er det å ha fullt navn på de som startet studentforeningen BI Baseball? Det ville kanskje vært mer objektivt dersom man kunne standarisert artiklene litt? --Marcus 10. apr. 2015 kl. 04:26 (CEST)

Noen tanker i påsken: I forbindelse med utbedring av en del artikler om amerikanske forhold og historie må jeg lenke til eksisterende og ennå ikke eksisterende artikler om urfolk- og indianerstammer. Jeg registrer at det er ikke noe større likhet i hvordan disse artiklene navngis, hvilket ikke er så rart for det råder en ganske mangeartet praksis på engelsk Wikipedia også. Spørsmålet er om det er mulig å finne fram til en noenlunde ensartet, eller i alle fall begrense mangfoldet met mulig. Et eksempel er inuitter (flertall) mens apache er entall (kanskje), andre steder er det uklart om det er folket på Tonga det refereres til eller tongaer ved at stedsnavnet og folkets navn er likt. Noen ganger, i alle fall på engelsk, synes det naturlig at det nevnes som et folk, tongafolket eller tongastammen (tilfeldig eksempel). Et par ganger har jeg kommet over at folket har fått artikkel etter deres språk, hvilket synes noe inkonsekvent. Det er ikke sikkert at alle disse opptredener er feil i seg selv, spørsmålet er om det bør være mindre mangfold. Det er uansett ikke lett å tippe på et artikkelnavn som man lenker til (rød lenke), men ikke har anledning til selv å opprette der og da. Hvorfor bekymre seg, tenker du kanskje, det vil sikkert ordne seg. Det tror jeg også, før eller siden dukker det opp en entusiast og smarting som vil rydde opp, både for urfolk og indianergrupper i Nord- som Sør-Amerika, men jo flere artikler som jevnlig opprettes, jo større arbeid blir det for den stakkars smartingen som til sist må gjøre arbeidet, og da spørs det hvor mye entusiasme som er igjen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 5. apr. 2015 kl. 18:48 (CEST)

Sannelig ikke noen lett nøtt, det der. Angående indianer-stammer i Nord- og Sør-Amerika, så er en mulighet å bruke f.eks. apache-indianere i ubestemt form flertall (istedet for apacher), og apachene i bestemt form flertall? Mange av disse stammenavnene har i tillegg flere betydninger som det kan være greit å skille mellom. På den annen side føles det naturlig å si inkaer (istedet for inka-indianere), men ikke mayaer (maya-indianere klinger bedre hos meg, ihvertfall). Vanskelig å finne en konsekvent regel, siden alle stammene som IKKE er indianere også må "passe inn". Kanskje vi skal kunne akseptere bruk av flere forskjellige varianter og løse knuten ved hjelp av omdirigeringer? --- Aldebaran (diskusjon) 6. apr. 2015 kl. 13:07 (CEST)

Lett er det ikke, en ting er flertallsbøyninger, men faktisk er det en del som har mer enn ett navn. Mon tro om det ikke er på tide å få laget en faktaboks for indianerstammer, eller skjønt, noe som kan passe for alle egne urfolk.--Finn Bjørklid (diskusjon) 10. apr. 2015 kl. 15:56 (CEST)

Hei, jeg rydda nettopp bort en del tull og blei belønna av Sandip med melding om at jeg dreiv med vandalisering. Han hadde da tilbakestilt noe av tullet som inneholdt "mora di" på en datoartikkel. Derfor prøvde jeg å spørre hos han hva jeg hadde gjort galt. Det ble bare sletta rått. https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukerdiskusjon%3ASandip90&diff=13841173&oldid=13822966 Si meg, er det klin umulig å kommunisere med folk her? Er det forbeholdt bare sandiper å fjerne tøv? 85.167.101.57 7. apr. 2015 kl. 18:16 (CEST)

Hei, jeg beklager for den meldingen jeg la ut på din diskusjonsside ved et uhell. Det skjedde i hast ved en feiltagelse, da jeg drev og ryddet opp i vandaliseringen etter Bruker:109.189.181.45. Du har ikke gjort noe galt, det er jeg som klarte å forveksle de to IP-adressene. Ellers vil jeg takke deg for de redigeringene du har gjort fram til nå. Jeg håper dette var oppklarende. – Mvh Sandip90 (diskusjon) 7. apr. 2015 kl. 18:27 (CEST)

Å ta feil er sånt som kan skje, takk for forklaringa og takken. Det jeg ikke skjønner er hvorfor du bare sletta spørsmålet jeg stilte deg, så jeg måtte gå hit for å få svar. Er det en regel at folk uten psevdonym må spørre om sånt på Torget? 85.167.101.57 9. apr. 2015 kl. 17:50 (CEST)

Der er nok noen av våre faste brukere som har valgt å overse, eller fjerne IP-innlegg. Der er stadig tatt til orde for at innlogging bør bli regel for deltakelse på Ting og Torg. Til nå er der ingen avgjørelse om noe slikt. Ikke alle på WP er forresten inne på sidene på en slik måte at de får med seg de øverste linjene og meldingstjenesten der.

Men med de nye IP-adressene som er lange som et vondt år, vil nok slike forviklinger kunne skje oftere. Alle IPer er i seg selv unike - men det er også vi som prøver å holde styr på dem inne i hodene våre. Jeg selv har foreløpig bare bommet en gang på hvem gjorde hva, og rettet baker for smed. (Hurtig rettet opp - men skaden var jo skjedd.)

Ellers er det et faktum at en er mere anonym bak et intetsigende nick enn bak en IP som lar seg finne ut hvor er fra. Men det får være opp til enhver hva en gjør. Bare husk at «Shit happens when least expected» (variant av Murphys lov. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. apr. 2015 kl. 18:29 (CEST)

Beklager, dette forstår jeg ingenting av. Hva har dette med sletting av innlegg på brukerdiskusjoner som slettes som om det er mobbing å gjøre? 85.167.101.57 9. apr. 2015 kl. 22:02 (CEST)

Jeg tipper vedkommende bare anså saken som oppklart og at det ikke hadde noe å gjøre med psevdonym eller ikke. Det hadde kanskje vært greit å legge til "se svar på torget" e.l. i redigeringsforklaringen, så hadde det vært klarere. Det er i alle fall ingen regel om at at folk uten psevdonym må spørre på torget og ikke på brukerdiskusjonssider. Når det er sagt, var det vel også rimelig å regne med at du uansett ville sjekke svar på torget ettersom du stilte spørsmål der, så synes ikke det er noe å henge seg opp i. --Wikijens (diskusjon) 10. apr. 2015 kl. 13:33 (CEST)

Til 85.167.101.57. Jeg ser nå at meldingen på diskusjonssiden ble slettet før du skrev spørsmålet på torget, så da skjønner jeg bedre hva du mener. Da er jeg enig i at det ville være bedre å ikke bare fjerne spørsmålet slik det ble gjort. Det beste er vel i slike tilfeller med misforståelser å bruke redigeringsforklaring, f.eks. "beklager, blandet to ip-adresser, har slettet vandalismemeldingen" e.l., så skulle saken kunne komme raskt ut av verden. --Wikijens (diskusjon) 10. apr. 2015 kl. 13:43 (CEST)

Se Afrikamesterskapet i friidrett 2014. Når jeg leger til Mal:Friidrettskoder i bunnen av tabellene så blir disse veldig brede, de fyller hele skjermbredden. Hvorfor blir det sånn? Kan det fikses? Ssu (diskusjon) 9. apr. 2015 kl. 11:19 (CEST)

Tror det kommer av at bredden til tabellen tilpasses innholdet. Innholdet i siste-cellen (kodene) er lengst og tabellen utvides til tilgjengelig plass på vinduet. Bredden på tabellen kan overstyres eller malen med kodene kan oppdateres til å ikke være så bred (enten vha linjeskift eller ved å sette bredden). Ulempen med slike løsninger er at det fort ser rart ut når lesere har en annen bredde på vinduet. Et annet triks kan være å endre siste cellen til colspan="7" width="500px" |{{Friidrettskoder}}. Siden de øvrige radene stort sett er bredere enn 500px vil de bestemme bredden på tabellen. --Chameleon (diskusjon) 10. apr. 2015 kl. 10:06 (CEST)

Lurer på om vi har feil navn på Kategori:LHBT og at denne burde flyttes til Kategori:LHBTI. Det ser ut som om flere begynner å bruke denne forkortelsen. Det kan også se ut som om en del beveger seg vekk fra å omtale interkjønn som en sykdom. Den siste diskusjonen tror jeg vi kan stå over foreløpig, men artikkelen vår er nok litt sykdomsfiksert. Se også Regjeringen: Menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet og Bufetat: Intersex. — Jeblad 10. apr. 2015 kl. 22:23 (CEST)

For en tid siden objektivitetsmerket jeg artikkelen om Wilhelm Frimann Koren Christie (1885-1956). Se boksen øverst i artikkelen og diskusjonssiden for forklaring. Det ville være fint om flere kunne se på artikkelen og vurdere hva som bør gjøres med den. – Ordensherre (diskusjon) 9. apr. 2015 kl. 18:33 (CEST)

Det er tydelig for meg at brukeren som har skrevet det meste av artikkelen, misforstår Wikipedia som arena. Wikipedia er intet sted for egne meningsytringer, men et leksikon. Dernest er det et leksikon hvor innholdet skal være basert på verifiserbare kilder. Videre igjen er Wikipedia et sted å begynne for leseren, ikke et sted der forfatterskapet begynner. Her skal det ikke forekomme «forskning». Slik jeg oppfatter brukerens motiv har jeg forståelse for det, men hans prosjekt realiseres på feil sted. Hvor hans artikkel hører hjemme slik den er nå, vet jeg ikke, men det er ihvertfall ikke her. Jeg vanskelig for å se at det finnes noe alternativ til å beskjære artikkelen for alt som ikke kan verifiseres, selv om det måtte medføre at det blir lite tilbake. --Trygve N 11. apr. 2015 kl. 08:14 (CEST)

Er det noen motforestillinger mot å endre tankestrek som htmlkode (–) til tankestrek som tegn (–)? Resultatet er vel likt i visningsmodus, men jeg synes det er ryddigere med tegn i redigeringsmodus. Er det eventuelt noe en bot kunne utføre? --Wikijens (diskusjon) 10. apr. 2015 kl. 22:50 (CEST)

Noen nettlesere viser frem tankestrek som en ordinær bindestrek i wikitekstredigering. Dette er en tankestrek «–» og dette er en bindestrek «-». For å se at den er lengre med disse nettleserne må en bruke Visualeditor. I tillegg er jeg ikke sikker på om alle skribentene vet at det faktisk er flere slike «bindestreker» med ulik lengde og funksjon. Både Firefox og Chrome viser de nå riktig, har ikke sjekket IE. [Merk at jeg kun har sjekket hvordan dette ser ut i Ubuntu!] — Jeblad 11. apr. 2015 kl. 17:12 (CEST)

Ja, i min nettleser (Firefox) er det tilnærmet (helt?) umulig å se forskjell i redigeringsmodus, mens det er tydelig i visningsmodus. Jeg håper det er noe som med tiden vil fikses. Men jeg tror feilene uansett oppdages først og fremst når man leser artiklene i visningsmodus. Uansett tror jeg html-kode for de fleste er mer "forvirrende" enn en tankestrek som ligner en bindestrek. --Wikijens (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 20:05 (CEST)

Jeg har så langt stort sett brukt HTML entity (&ndash;) når jeg skriver, rett og slett fordi jeg kan skrive HTML entity-en rett frem kun med tastaturet, mens jeg ikke kjenner til noen tastekombinasjon på tastaturet for slike streker. Når jeg derimot retter tegnsetting fra andres bidrag, så pleier jeg derimot å klikke på tegnet i listen med spesielle tegn under redigeringsvinduet, siden jeg da uansett primært bruker musa. Om en bot endrer HTML entities til de tilsvarende tegnene (bortsett fra &amp; og &lt; sannsynligvis), har jeg ingenting i mot. I likhet med Wikijens tror jeg feil tegnbruk oppdages nærmest utelukkene når man leser artikkelen i vanlig visning. Hvis man vil oppdage egne feil i det man sitter og skriver, så er det ikke noe forslag her, som jeg kan se, på at det skal bli forbudt å skrive &ndash;. (Ellers er det enklere å finne feil i forhåndsvisning enn i wikikoden synes nå jeg, selv om jeg til daglig jobber i en verden av Courier New.) Ters (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 23:04 (CEST)

Man kan se forskjell på tankestrek og bindestrek i IE, også i redigeringsmodus.--Kristoffer hh (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 23:13 (CEST)

Ja, bare for å avklare: Forslaget går ikke ut på å forby html-koden når man skriver hvis det er mest praktisk (på mac er det veldig greit, da gir alt+bindestrek tankestrek). Forslaget går heller ikke ut på at det skal være strengere for dem som skriver å skille mellom bindestrek og tankestrek. Er det enklest å bruke bindestrek, så er det bare å fortsette med det, så blir det sikkert rettet opp etterhvert som så mye annet på wikipedia. Det går bare ut på at en bot i ny og ne omgjør fra html-koden til tankestrektegn, og jeg ville bare avklare om det er noen uforutsette problemer med det og om eventuelt en botfører vil ta det på seg. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 23:35 (CEST)

Hello. I work with the learning and evaluation team at the WMF. I would like to interview someone who has experience planning and running the weekly contests on Norwegan Wikipedia. My goal is to learn more about the strategies that program leaders are using to plan and conduct successful writing and editing contests. We will create a toolkit to share this knowledge with program leaders across the movement. I will be asking questions about topic selection, judging criteria, prizes, tools used to track contest submissions as well as other questions about the logistics involved in planning successful contests. Although I am only able to interview one person from your community, you are welcome to collaborate on answers to the interview questions, which I can share a week before the interview. I would like to conduct interviews during the last two weeks of April. The interview will last about 1 hour and can be done over Skype or Google Hangout. I am happy to answer any questions here, but please send me an email at kharold at wikimedia dot org to schedule an interview. KHarold (WMF) (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 02:30 (CEST)

I think we have the whole span from amazingly effective competitions to nearly completely defunc ones. Competitions with prizes seems to work well, I'm not sure if it is because of the prizes or if it is because they are better prepared. Some users claim that they only join competitions because of the prizes, but they are rather few in numbers. Topic selection is open on the weekly competition, it is up to whoever wants to run the competition, but it should be a topic that is likely to attract several editors. The prelude to the weekly contest was the Wikipedia:Artikkelkonkurransen 2008 Ekspress where about 15k articles were translated from Nynorsk to Bokmål. That competition was without any prizes. Later on the following year the weekly competition was set up, starting fro week 46. One of the more successful competitions was the competition Wikipedia:Ukens konkurranse/Gulen kommune about a municipality. That competition had some prize money from the municipality. In the end the competition gave 250-255 articles at both Nynorsk and Bokmål. It seems to me that there are two important things that must exist for competitions to work, otherwise they never take off. The first is that there must exist some available material that can be used as sources for new articles, and that material should be provided as some form of lists with pointers to any already existing articles. Then there should be some clear and understandable method for calculating the results, preferably so the users can compare their results on the fly during the competition. My impression is that on the fly checks are better than bots running after the competition, but others may have different opinions. How to calculate the points for contributions seems to be in constant changes, but lately they seems to be more focused on easy calculation (countability of chars, links, images) than how much work has gone into the contributions (amount of information in text, new images). A lot of competitions ends in a discussion about the notability of articles, so competitions without relevance criteria should be avoided. — Jeblad 11. apr. 2015 kl. 06:57 (CEST)

Fikk et spørsmål i dag om Google sine interessepunkter. Disse dukker opp på noen søk og arter seg som et bånd av bilder i toppen av resultatsiden. For å se et eksempel så kan denne lenka brukes. På siden vil en da få se bilder fra Island, og rett under og til høyre en tekst som kommer fra Wikipedia. Nå viser det seg at noen tror at vi også lager billedbåndet fordi vi er kreditert teksten, men vi har ikke noe med dette å gjøre. Billedbåndet lages av Google på bakgrunn av hvor populære sider og bilder er på nettet. Hvis noen mener at deres favorittsted er oversett så må de henvende seg til Google via den grå lenka «Tilbakemelding» som står under boksen med tekst og semantiske data til høyre på siden. — Jeblad 11. apr. 2015 kl. 23:07 (CEST)

Jeg skulle gjerne ha plassert alt som er av stubb-maler i Kategori:Ekskluder ved utskrift, det vil si i systemkategorien som brukes av systemet som produserer PDF-bøker. Når det lages bøker (altså fysiske, trykte, på papir) ved å samle Wikipedia-artikler virker utskrift av stubb-tekstene unødvendig, malplassert og skjemmende. Er det noen motforestillinger? I motsatt fall - er det noen som kan fikse dette? (Det så ikke ut som det var så enkelt...) Kimsaka (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 08:55 (CEST)

Dokumentasjonen er i uttakt med koden, den underliggende motoren for å lage utskrifter ble endret sommeren 2013. Bruk av kategorier, enkelte maler og blacklists for å ekskludere maler er droppet, og løsningen er nå å bruke print-styling for å tilpasse maler for utskrift. Det gjelder også for maler som skal fjernes helt. Det skal finnes en klasse noprint for formålet. Temastubb er endret [8] og dette skal slå gjennom på alle (?) stubbmaler. En aktuell diskusjon om problemstillingen finnes på w:en:Wikipedia:Templates for discussion/Log/2014 October 19#Template:Only in print. — Jeblad 12. apr. 2015 kl. 13:19 (CEST)

Takk! Såvidt jeg kan se av Jeblads svar og Jeblads bidragslogg har han både løst mitt problem angående stubb-maler og begynt arbeidet for å rydde i dokumentasjon og få sletta foreldede/ubrukelige kategorier. Men dette innebærer vel at koden i flere maler bør endres, så lenge de ikke er aktuelle i utskrifts/bok-versjonene?

Den nye noprint-framgangsmåten bør vel også inn i dokumentasjonen her på bm-wp, slik at enkle sjeler som meg kan begripe det? Innebærer det rett og slett at jeg kan skriver i maler eller i artikler

<span class="noprint">Teksten jeg ikke vil ha skrevet ut</span> ?

I dag henter for eksempel bok-funksjonen ut alle referanser fra de enkelte artiklene og danderer dem pent, ryddig og samlet bak i boka, - men etterlater meningsløst nok tittelen Referanser etter hver enkeltartikkel i boka... Kan jeg løse dette ved å legge inn

<span class="noprint">==Referanser==</span> ?

PS: Som man ser av innlegget mitt er det viktig at dokumentasjon og hjelpesider er enkle å forstå :-) Kimsaka (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 17:28 (CEST)

Man kan også bruke malen {{Gjem ved utskrift}} (f.eks. {{Gjem ved utskrift|Tekst som ikke skal skrives ut}}. --Chameleon (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 17:47 (CEST)

Mon det? Jeg fikla med {{Gjem ved utskrift}} uten å få den til å virke, og i den engelske debatten Jeblad viser til heter det: «Does {{Hide in print}} work correctly right now? [...] No, {{Hide in print}} doesn't currently hide its content in print (or in normal display). This used to work because it was in Category:Exclude in print, but that category doesn't have the effect of excluding things from PDF output any more». Kimsaka (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 17:58 (CEST)

Den engelske malen er ikke lik den norske. Den norske bruker klassen noprint så den bør fungere tilsvarende som html-koden over. Jeg testet litt og teksten forsvinner ved utskrift. Men jeg har ingen forklaring på hvorfor du ikke fikk den til å virke tidligere idag. --Chameleon (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 18:34 (CEST)

Du har rett! Jeg ser malen ble oppdatert med noprint i oktober i fjor. Jeg har ikke fiklet i dag, jeg testet den «for et par bøker siden». Trolig var det før oppdateringen jeg sleit med denne - og ga opp... Kimsaka (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 18:59 (CEST)

@Kimsaka: Har du noen eksempler på feilplasserte «Referanser», jeg finner ingen med mine eksempelartikler. Det kan være andre ting som gjør at disse forsvinenr for meg, det kan virke som utvidelsen er litt shaky. ;)

Det er nokså mye som er endret i denne utvidelsen, så om flere kan ta en titt og forsøke å finne feil så er det fint. Det ser ut som om det er problemer med alt som involverer tabeller, inkludert infobokser. Det er nok det største problemet. Jeg vet ikke hvordan vi skal løse dette, og vet heller ikke hva som utløser problemet.

En fordel er at vi nå kan endre utlegget via JavaScript, dermed kan vi løse noen problemer som tidligere var uløselige. En annen er at vi har noe større kontroll over det endelige utlegget. — Jeblad 13. apr. 2015 kl. 00:40 (CEST)

For å gjøre dette enda mer komplisert: Utskrift som lages ved å skrive ut en enkelt-artikkel som PDF (fra meny i venstremargen), utskrift som lages ved å skrive ut en hel bok (fra bokskaper, Last ned som PDF) og utskrifter som lages ved å bestille en ordentlig bok (fra PediaPress) takles ikke likt. Mitt spørsmål om Referanser-mellomtittelen gjaldt denne PediaPress-boka. Men siden Referanser-mellomtittelen trengs på hver artikkel i PDF-utskriftene til egen maskin (men altså ikke til PediaPress-versjonen som samler alle referanser bak i boka) går det uansett ikke an å fjerne den fra all utskrift... Sukk! Kimsaka (diskusjon) 13. apr. 2015 kl. 08:37 (CEST)

For å gjøre det ekstra vanskelig så er ikke alle underliggende tjenester like. I tillegg er ikke alle eksportmuligheter slått på hos oss. Det er nok en større jobb gjemt her med opprydding i malverket. — Jeblad 13. apr. 2015 kl. 08:56 (CEST)

Tydelig mange våryre skolejenter, kan noen få låst Isac Elliot? 85.167.101.57 13. apr. 2015 kl. 12:09 (CEST)

Såvidt jeg har forstått så ble det månedlige wikitreffet på Nasjonalbiblioteket som skulle vært 25. mars utsatt, [9] men såvidt jeg kan se er det ikke lagt ut noen ny dato. Det ramlet inn en epost med 14. april som ny dato, så håper det er greit at jeg legger den ut på nytt. Antar det er 1700-2000 som tidligere, korriger meg @WMNOastrid: eller @Profoss: om dette er feil. — Jeblad 13. apr. 2015 kl. 23:17 (CEST)

Da kan jeg ikke, så da kommer ikke jeg, selv om jeg sa jeg var spent på den nye datoen. Mvh Migrant (diskusjon) 14. apr. 2015 kl. 02:21 (CEST)

Wikiverksted om Sibelius 28. april, står det her: http://www.nb.no/Hva-skjer/Arrangementer/Kalender. Hilsen GAD (diskusjon) 14. apr. 2015 kl. 07:34 (CEST)

Hei, her er en oversikt: I dag har vi et Commons-verksted for institusjoner, se her. 28. april er det wikiverksted om Sibelius, alle er hjertelig velkommen, men vi retter oss mot nybegynnere. Wikitreffet om bilder som ble utsatt fra 25. mars, blir 20. mai kl 17-19. Håper mange kan da!--WMNOastrid (diskusjon) 14. apr. 2015 kl. 10:02 (CEST)

Ser nå at det er «Wikimedia Commons-verksted 24.3» som er flyttet og ikke treffet 25. mars. Min feil, kjente ikke til seminaret. Håper dere husker å nevne de kommende endringene på Commons. — Jeblad 14. apr. 2015 kl. 10:57 (CEST)

Beklager at jeg spør her – og ikke på Commons, men WP-torget er raskere: Kan noen drevne Flickr-bilde-opplastere fortelle meg hvorfor Commons mener at denne filen er TOM: NTNU Dragvoll-bilde. Jeg ser ikke hva jeg har gjort annerledes her, enn ved andre Flickr-opplastinger, f.eks. her: T. Lohndal Kjersti L. (diskusjon) 14. apr. 2015 kl. 13:57 (CEST)

Ser ikke sånn umiddelbart noen forskjell utover at den som ikke fungerer er /in/album- mens den som er lastet opp er /in/set-. Hva om du forsøker med denne URL-en til bildet: https://www.flickr.com/photos/ntnu-trondheim/13968332874/ ? TommyG (d^b) 14. apr. 2015 kl. 20:15 (CEST)

Takk, TommyG. Jeg forsøkte det også - uten hell. Mulig jeg ikke hadde den siste "slæsjen". Jeg gjør et forsøk i morgen. Kjersti L. (diskusjon) 14. apr. 2015 kl. 21:56 (CEST)

Wikipedia har en flott funksjon med kart-koordinasjoner øverst oppe på side. Der er det lenke til kart som man kan zoome inn på. Det ser ikke ut som det virker lenger: det kommer en hvit boks og nothing else. Jeg har testet i Opera og i Chrome. Er det bare meg, eller er det en funksjon som henger? --Finn Bjørklid (diskusjon) 10. apr. 2015 kl. 13:33 (CEST)

Funksjonen henger av og til, det har hendt at jeg har måttet vente til neste dag før kartet blir vist igjen. Mvh BjørnN (diskusjon) 10. apr. 2015 kl. 14:30 (CEST)

Mm, tidligere brukte dewp samme løsning som oss, så da regnet jeg med at den ble vedlikeholdt, men nå ser jeg at de har bytta til WikiMiniAtlas (wma), så da er det kanskje på tide at vi også bytter. – Danmichaelo (δ) 11. apr. 2015 kl. 20:07 (CEST)

Ser ut som at dewp faktisk bruker begge funksjonene. Dette kan være løsningen her også. Av det jeg har erfart er løsningen som brukes her og på dawpbedre enn WikiMiniAtlas. Problemet med at kartet ikke kommer opp har jeg ikke vært borte i før. Fant denne tråden her: Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/april#Zoomniv.C3.A5_for_OpenStreetMap--Kristoffer hh (diskusjon) 11. apr. 2015 kl. 23:03 (CEST)

Jeg har opplevd noen få ganger i det siste at kartet ikke har kommet opp i det hele tatt. Ellers har det skjedd ganske ofte at kartlaget kommer veldig treigt. Det har jeg løst med å skifte baselag fra osm til OSM.org, da bruker kartet å vises raskt slik man forventer det. Blue Elf (diskusjon) 15. apr. 2015 kl. 23:02 (CEST)

Kan ikke like gjerne parametret "vekt" fjernes fra infoboks idrettsutøvere? For utøvere i grener med vektklasse, finnes det vel et annet parameter (klasse e.l.)? For de fleste andre er vekt i motsetning til høyde ganske ustabilt, så det blir uansett umulig å holde oppdatert. --Wikijens (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 03:36 (CEST)

Imot, da jeg synes det er en relevant opplysning f.eks. se bare på vekt-utviklingen på OL-bobkjørere i historien, med f.eks. 1950-tallets store og tunge kjørere med nåtidens kjørere som er mere lette og utnytter sprint-fart i startfasen. Jeg er forsåvidt enig i at vekten er mere ustabil enn høyde men vi har jo referanser på slike oppgitte vekt-opplysninger fra tid til annen slik at vi kunne jo kanskje utdypet med fra hvilken profil-vi har den fra og i fra hvilket arrangement med en dato/profil-referanse eventuelt også tilføyd en ca. foran antallet kg ? Vi har jo allerede malen {{vekt}} så hvis vi utvider den med en tilføyelse med ca. og et valgfritt felt for referanse. burde det vel kunne være greit. For det er vel den aktives {{høyde}} og ca.-vekt som aktiv utøver eventuelt som senere notabel person som er interressant, ihvertfall etter mitt hode, og ikke som en annen vanlig person etter at rampelyset er mer eller mindre slått av. Mvh Migrant (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 14:10 (CEST)

Enig med Wikijens, har forundra meg over relevansen for feks fotballspillere mm. 85.167.101.57 12. apr. 2015 kl. 14:16 (CEST)

Kanskje kan vi få til at vektopplysninger legges til hvor det er relevant i forbindelse med de enkelte konkurransene (f.eks. et bestemt OL, hvor man vel også kan finne en offisiell kilde), men mener stadig opplysningen blir upresis å ha i den generelle infoboksen. Også i løpet av aktiv karriere er vel vekten ofte variabel, selvom mange kanskje har en tilnærmet optimal "matchvekt". Hva med {{Infoboks lagspiller}}? Kunne man vurdere å fjerne parametret der i første omgang? --Wikijens (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 14:37 (CEST)

Jeg har mere enn en gang rygget ut av endringer der noen har justert vekt og høyde uten å merke slikt med patruljert. Her bør IMO referansekravet forsterkes - spesielt for personer der det ikke er spesifiserte krav tilknyttet vektklasser innen sportsgren. Innveiing er viktig i noen sammenhenger, så kriteriet er nok relevant- bare ikke like mye i enhver sammenheng. Jeg ser ikke den helt store betydningen i info om at en fotballspiss har gått opp eller ned et kilo eller to så lenge det er innafor middels BMI. Er fristet til å foreslå at slikt der bare kan sløyfes. Det ville forenkle patruljeringen betraktelig. Men så var det å lage retningslinjer for slikt, når en gjerne finner infoen i engelske infobokser (vanligvis uten ref.)

Mener dessuten å ha lest noe om «lettvekts» skiflyging og forsøk på å lage minstekrav. (overlates til idrettsekspertene våre) --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 14:52 (CEST)

Jeg mener at utifra sine fysiske mål som høyde og vekt så utvikler idrettsutøverne sine styrker og svakheter, slik at f.eks, høy/lang fotballspiller har kanskje lettere for å utbedre sin nikke-kompetanse og en som er generelt lavere kanskje utvikler sin hurtighet og blir en rask spiller. Slik at også både høyde og vekt sier noe (men ikke alt) om den type spillere, uten å skjære alle over en kam for det er jo alltid unntak som bekrefter regelen selvfølgelig, men som oftest stemmer mye av dette. Dette gjelder jo også innenfor lagspillsporter som ishockey, basketball, håndball og bandy og muligens noen flere som jeg i farten ikke kommer på. Samlet sett over tid så kan man jo også se hvilke typer spillere som ble/er gode i de forskjellige typer ferdigheter som de forskjellige sporter/idretter utnytter i sitt spill.

Hvor viktig slike småjusteringer på høyde og spesielt vekt er, er jeg usikker på. Disse høyde- og vekt-tallene er jo følsomme for noen og noen vil muligens helst gjerne ikke opplyse om slike tall. Så jeg kan se slike synspunkter for {{blp}}-personer. Veldig mange fotballklubber opplyser jo om slike tall for både høyde og vekt for sine aktive spillere. Så tallene finnes jo helt klart. I den gode liste-artikkelen Troppene til VM i fotball 2014 så er det en ekstern lenke til PDF-dokumentet på FIFA's egne nettsider for offisielle tropper hvor også spillernes høyde er inkludert. Så FIFA bryr seg helt klart om spillernes høyder. PS. I roing så er det vel også en klasse som heter lettvekt, hvor bl.a. Norge har noen internasjonale medaljer i OL og/eller VM. Mvh Migrant (diskusjon) 12. apr. 2015 kl. 16:06 (CEST)

Er enig med Wikijens. Vekt forandrer seg hele tiden, og vil dermed ha et evinnelig oppdateringsbehov som det ikke finnes referanser på. Hvis vekten er viktig for å få med f.eks spillertype o.l kan det skrives i brødteksten at han var kjent for å være lett eller tung. Hva med f. eks Ronaldo som har lagt på seg en del kilo siden hans glansdager? Han var jo ikke 105 kilo når han spilte fotball... Høyde er noe annet, og ingen vokser ekstremt mye etter man er voksen. --- Løken (diskusjon) 15. apr. 2015 kl. 14:04 (CEST)

Kan ikke sånne data generelt sett holdes i artikler som beskriver sporten, og bare legges inn når noen feks har blitt kastet ut fordi de var for lette eller tunge? Da seff med referansekrav, ellers ut? Mht høyde er det en mer fast størrelse enn vekt, så den er kanskje mindre plundrete? Men er dette virkelig noe som trengs i infoboksene? 85.167.101.57 13. apr. 2015 kl. 12:13 (CEST)

Et problem med mange av våre referanser er at de leder til informasjon i digitale kilder som ikke er permanente. Et morsomt og kjedelig eksempel er dette utsnittet av en artikkel som tydeligvis har et program fra NRK som kilde:

Kritikk av rettsoppgjøret i ettertid ......

• Norsk krigsindustri – store deler av norsk næringsliv samarbeidet villig med okkupasjonsmakten, og leverte verdifulle bidrag til den tyske krigsinnsatsen

«[10]».

Det kjedelige er at du får lang nese: Ingen informasjon om hvilket program som er kilde. Lenken til NRK sier ingenting, annet enn at dette var et program fra økonomi-redaksjonen.

Mange referanser som dette finnes, de fleste er bare kjedelige.

Referanser bør fortrinnsvis gå til trykte kilder. Referanser til nettsider bør gi opplysninger om kilden: Avis, dato, forfatter, tittel - ikke bare internettadressen, for den er sjelden permanent. krg 12. apr. 2015 kl. 12:43 (CEST)

Jeg er enig i mye av det du sier. Nettsider har det med å forsvinne, og selv om det finnes tjenester for arkivering av sider (WebCite, Internet Archive), så er de fleste av oss lite flinke til å bruke dem. Men: Lenker til nettsider uten opplysninger om kilden legges vel stort sett inn av uerfarne wikipedianere. De fleste med litt erfaring tar vel med de vanlige opplysningene i lenka, noen bruker også en spesiell mal for å få det med. Vi kan nok ikke forvente at alle uerfarne brukere vil gjøre det. Blue Elf (diskusjon) 13. apr. 2015 kl. 17:05 (CEST)

Så enig, så enig. Dette bør tas som en oppfordring om å se nærmere på «bruksanvisningene» for referanser og hvorfor/hvordan. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. apr. 2015 kl. 17:38 (CEST)

Vi bør bruke det vi har tilgjengelig og som dokumenterer omtalt forhold. Det er ikke alltid trivielt å gå fra en nettlenke til sidenummer i en avis, spesielt ikke hvis en skal lage referansen før artikkelen er tilgjengelig i Atekst og andre store redaksjonsarkiver, og ikke minst om en ikke er der avisen selges. Stort sett alle opplysninger er upålitelige utover en ting, sitater fra artikkelen. Slike er svært nyttige både for å dokumentere hvorfor referansen er viktig og for å finne igjen artikkelen når den flytter rundt på nettet. Vi har lov å sitere artikler vi bruker som referanser, så lenge som vi ikke siterer hele verket. — Jeblad 13. apr. 2015 kl. 18:14 (CEST)

Mener du at vi i større grad bør skrive artikler med lange sitater? krg 15. apr. 2015 kl. 01:06 (CEST)

Gulpe opp, og skrive ordrett av, i større grad enn det allerede gjøres? Unngå å bruke hodet for å formulere en setning, i stedet for å klippe og lime inn litt her og der... ikke noe for meg. --TorbjørnS (ʦ) 15. apr. 2015 kl. 01:14 (CEST)

Kan det være mal-parameteret sitat= i malen for {{Kilde www}} som det tenkes på her. Burde vel være greit å bruke det så kan man heller omskrive teksten i selve artikkelen man holder på med. Mvh Migrant (diskusjon) 15. apr. 2015 kl. 01:37 (CEST)

Ja det er et parameter i kildemalene for sitater. Denne burde brukes langt mer enn nå, for den gjør det mulig med automatisk verifikasjon av kilder. — Jeblad 15. apr. 2015 kl. 02:13 (CEST)

Kan du henvise til et godt eksempel? krg 15. apr. 2015 kl. 18:08 (CEST)

Er det noen som vet hvordan jeg finner en transkripsjonnøkkel fra kasakhisk til norsk? Ser ut fra engelske transkripsjoner at det ikke helt ser ut til å følge alle vanlige regler for kyrillisk, og artikkelen om kyrillisk har ikke noe om dette. mvh --TorbjørnS (ʦ) 14. apr. 2015 kl. 22:18 (CEST)

Jeg tror ikke det fins noen offisielle regler for akkurat kasakhisk. Det nærmeste jeg fant er dette. Det går kanskje an å finne en løsning hvis man sammenlikner det dokumentet med for eksempel denne artikkelen. Hvilke er det som er problembokstavene? Haakon K (diskusjon) 15. apr. 2015 kl. 03:36 (CEST)

De har noen tegn som de bare har i kasakhisk, og når jeg ser hvor mange diakritiske tegn som brukes i den transkripsjonen som er gjort på engelsk wp av den teksten jeg skal transkribere, tenkte jeg at her var det ikke bare å følge vanlig kyrillisk transkripsjon. Jeg har funnet ut at jeg kan gjøre det, og så fikk jeg litt hjelp i denne siden, som forklarer de sær-kasakhstanske bokstavene. TorbjørnS (ʦ) 15. apr. 2015 kl. 05:28 (CEST)

Hei, da har vi endelig en ny dato! Neste wikitreff blir 20. mai på Nasjonalbiblioteket kl 17-19ish, og vi tenker å ta en liten dugnad om bilder. Vi møtes i Slottsbiblioteket først (rett til venstre når du går inn). Jeg fikser litt mat og kaffe, så si gjerne ifra om du kommer her eller på e-post til meg, astrid@wikimedia.no, så vet jeg hvor mange jeg skal bestille til. Men det er bare å komme innom plutselig også!--WMNOastrid (diskusjon) 15. apr. 2015 kl. 12:39 (CEST)

Det er flere som ønsker noe om georeferencing av historiske kart under #hack4no, som i år blir hos Statens kartverk på Hønefoss 5. og 6. juni.[11] Vi kan muligens få til noe hos dem, men hva om vi gjorde dette til en online-happening for oss? Vi kan sette opp en hangout for de som ikke kan være der, dermed får vi en mulighet til å bli kjent med de i dalstroka utafor. Kanskje noe så enkelt som at vi setter opp et webcam som samlingspunkt og så kan de som vil henge seg på?

Hovedaktiviteten blir å få georeferert de historiske kartene til Kartverket, sette på og rydde i metadata, og å sette opp lenker til de beste scannene. Det er tidligere gjort en del arbeid på å få MapWarper til å fungere skikkelig, men den er nok fortsatt ikke feilfri. Dette er webappen hvor vi gjør oppretting av kart. For å få et godt resultat er det viktig at det finnes lokalkjente folk som vet hvilken bygg og objekter som fantes den gang kartet ble tegnet. Vi trenger også en eksport og reimport av de georefererte punktene og billedfilene, det er jo en oppgave i seg selv!

Det er mulig å lage flere morsomme småprosjekter. For eksempel animasjon av å gå fra et stedsfestet bilde og til et kartpunkt via en 3D-animasjon, tidsslider gjennom forskjellige kartblad og med angivelse av bilder, street view med historiske bilder, osv. Eller kanskje kan en få til noe ala MapStory? Hva med en mobilapp som sier ifra om hva du vil passere når du er ute å kjører, før du passerer det artiklene omtaler? Eller om du vil bryne deg på noe riktig vanskelig, hvordan oppdatere tall fra Statistisk sentralbyrå automatisk. Mulighetene er mange, det er kun fantasi og tid som setter grensene.

Det er en tidligere tråd på Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/februar#Hack4no. — Jeblad 15. apr. 2015 kl. 14:43 (CEST)

Jeg skal dit. Har ikke tenkt ut prosjekt som egner seg for hackatonet, håper å finne gode ideer som er gjennomførbar innen tidsrammen. H@r@ld (diskusjon) 15. apr. 2015 kl. 18:09 (CEST)

Jeg får ikke lagt til no:European Cup Winter Throwing 2014 på Wikidata, fordi artikkelen allerede finner på en annen Wikidataside. Kan noen hjelpe? Ssu (diskusjon) 16. apr. 2015 kl. 07:40 (CEST)

Sånn da? Slette fra en, og legge til på den andre TommyG (d^b) 16. apr. 2015 kl. 08:05 (CEST)

Takker! Ssu (diskusjon) 16. apr. 2015 kl. 08:11 (CEST)

I slike tilfeller (der nowiki-artikkelen har wikidata-element, men ingen interwiki-koblinger og skal kobles til et annet wikidata-element), er det enkleste å koble direkte fra lenka i nowiki-artikkelen. Da slipper du sletting/sammenslåing på wikidata - det skjer automatisk. --Avilena (diskusjon) 16. apr. 2015 kl. 16:45 (CEST)

Neste uke er det Wikipedia-akademiet 2015 på UiT. Alle wikipedianere i Tromsø-området er hjertelig velkommen til å delta gratis. Påmelding kan dere sende til meg: astrid@wikimedia.no. Vi kan dekke deltakelse for ca 8 stykker, førstemann til mølla ...--WMNOastrid (diskusjon) 16. apr. 2015 kl. 11:08 (CEST) For reise innen Norge?

Fristen for reisestipend har dessverre gått ut, men deltakeravgiften på Wikipedia-akademiet kan vi dekke. Reiseutgifter må man altså dekke selv. Bare spør om det er uklart!--WMNOastrid (diskusjon) 16. apr. 2015 kl. 12:48 (CEST)

• 
  Nye bidragsytere
• 
  Bidragsytere med mer enn 5 bidrag
• 
  Bidragsytere med mer enn 100 bidrag

Det ser ut som om fallet i nye brukere fortsetter som tidligere, men det kan se ut som om fallet i de litt mindre aktive brukerne er iferd med å bremse opp. En ting som er veldig hyggelig er at fallet i de veldig aktive brukerne (de med >100 bidrag) ser ut til å ha stoppet opp. Selv om det er en svakt negativ trend så er den likevel veldig liten. Trenden angis med den gule linja som ligger rett under null. Den er negativ og skulle helst vært positiv. Nye brukere og litt aktive brukere har en pukkel i den gule trenden gjennom 2013, og denne tror jeg er kursene dette året. Pukkelen er tydelig for nye brukere, men nokså svak for de litt aktive. Ser en på den røde kurven så kan denne fremskrives gjennom pukkelen og blir da en del av lengre fall. Muligens er det en trend som har med mer generelle endringer i sosiale medier. Fallet i de veldig aktive som startet høsten 2012 og fortsatte ut 2013 kan muligens være brukere som flyttet over på Wikidata, men det kan også være migrering til Store Norske Leksikon og andre prosjekter.

Den blå kurven er tallene som fremkommer på de offisielle statistikkene, [12] mens den røde kurven er de samme tallene midlet over inneværende pluss foregående 11 måneder (dvs over 12 måneder eller ett år). Kurven blir dermed mye jevnere fordi månedsvariasjoner glattes ut. Blant annet vil ikke helligdager og ferier bli synlige. Den gule linjen er forandringen til den røde kurven over ett år. Hvis den er positiv så vokser antall bidragsytere, er den negativ så får vi færre. Ideelt sett bør den ligge rundt null eller være positiv.

Forrige diskusjon om trender i brukermassen er på Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/mai#Trender på dette prosjektet. — Jeblad 16. apr. 2015 kl. 15:23 (CEST)

Hvordan var det med intensjonen om å motta nye bidragsytere på en måte så de følte seg velkomne - og ønsket å bidra mer? Jan Hoff er ikke akkurat et godt eksempel på dette. Det er ikke en spesielt bra artikkel - ennå, men jeg synes merkingen er i barskeste laget! Bruker Marthe86 fikk alt dette i fjeset før hun (antar jeg) har fått en velkomsthilsen. Kjersti L. (diskusjon) 16. apr. 2015 kl. 17:09 (CEST)

Fjernet reklame-malen, den hører ikke hjemme på siden. Artikkelen trenger opprydding, så lot den malen stå. — Jeblad 16. apr. 2015 kl. 17:32 (CEST)

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å kalle dette en ublid velkomst. Artikkelen var åpenbart spisset for å selge et spesielt produkt. Det er meget som tyder på at den opprinnelige forfatteren er en PR-medarbeider for artikkelsubjektet, jfr. en:WP:Duck, kombinert med litt enkel research.. Asav (diskusjon) 17. apr. 2015 kl. 16:41 (CEST)

Du har kanskje rett, Asav. Jeg syntes bare det var litt voldsomt. Kjersti L. (diskusjon) 17. apr. 2015 kl. 17:41 (CEST)

Tråd fjernet pga personangrep. Profoss (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 20:02 (CEST)

Her er tre bilder fra Oslo som jeg ikke vet hvor motivet er fra. De to oversiktsbildene ser ut til å være fra samme område. Hvis du vet hvor motivene er fra kan du enten skrive det under bildet eller legge det inn på Commons. Alle tre ligger i kategorien Oslo. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 11:32 (CEST)

Tusen takk! Anne-Sophie Ofrim(diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 13:49 (CEST)

• 
  Oslo E.verk (Ankertorvets sekundærstasjon, ved Ankerbroen [1])
• 
  I dag Arkitektur- og designhøgskolen, Oslo (Annen vinkel [2])
• 
  Maridalsveien × Akersbakken (Casparis gate), Oslo

E-verket er trolig fra en plass oppe langs Akerselva. Den steinlagte bredden er ikke fra noe hav, og neppe en dam. Petter Bøckman (diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 15:26 (CEST)

Bildet er tatt fra sykkelveien nedenfor Grünerløkka Sykehjem. Bredden er ikke steinlagt lenger, men kraftverksbygningen står der enda. Lyktestolpen på plena har i dag fått en benk til høyre. Kameraets posisjon er ca. 59°55′08″N 10°45′23″Ø. Mvh BjørnN (diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 16:18 (CEST)

Ruslet forbi DogA idag og hadde med mobilen, så knipset et par bilder av gamle Ankertorvets Sekundærstasjon, nå Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA). — Jeblad 20. apr. 2015 kl. 01:53 (CEST)

• 
• 

Hvor er dette? Vidariv (diskusjon) 20. apr. 2015 kl. 11:23 (CEST)

• 
  Ukjent sted

Wikipedia er et leksikon, og jeg ville gjerne ha litt innspill på hvor grensen går hvor forklaringen blir nokså omfattende? Jeg er blitt oppfordret og har lyst til å lage en detaljert og konkret beskrivelse / fremgangsmåte av hvordan man lager en kasse for humler, flaggermus og for solitære bier, de er i bolignød på grunn av vår ryddevirksomhet og nedbygging. Jeg har en god oppskrift som tillater folk å følge med på bienes sosiale liv men jeg orker ikke å lage kasser til alle som spør, og selge gidder jeg ikke - livet er for kort. Mange vil lett kunne lage effektive kasser for disse dyra med en detaljert og utprøvd bruksanvisning, samtidig som det er en rekke feller man kan gå i om ikke kassene lages slik at dyra ikke trives - da får man ikke leieboere og strevet var forgjeves.

wikiHow er et nettsted for slike bruksanvisninger, men det er ikke på norsk og jeg likte meg heller ikke helt der. Youtube blir brukt av mange, det kunne være en mulighet. Men hvor detaljerte og omfattende og direkte forklaringer av dette slaget passer her i Wikipedia? Jeg vil jo helst ikke bidra til original forskning i et leksikon, selv om det finnes referanser for at de typene jeg beskriver, har fordeler fremfor andre typer. Har noen forslag til hvor slikt stoff passer inn? Jeg ser over her spørsmål om lenker til YouTube, foreløpig uten svar. Magne Flåten (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 19:27 (CEST)

Se Wikipedia er ingen instruksjonsmanual. Asav (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 20:22 (CEST)

Veeel! Jeg ser ingen vesentlig grunn til at WP ikke skal ha en artikkel om humlekasser og bihi. Flaggermusene kan heller nøye seg med et avsnitt inne i artikkelen om dem - alternativt i Flaggermus i Norden/Norge om bevaringstiltak.. En rimelig enkel beskrivelse av hva, hvorfor - men altså ikke hvordan lage. Oppskriften kan heller lenkes til, enten man legger noe på UTUBE eller en blogg. Dermed får nysgjerrige lesere en pekepinn uten å bryte for sterkt med hva WP altså ikke skal være. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 20:41 (CEST)

PS: Jeg mener å ha sett noe om dette på et NRK-program. Slikt bidrar til å gjøre begrepet kjent (i hvertfall for barn). DS

Fint og takk begge to, det passet sånn omtrent med hvor jeg var på vei. Jeg lager en beskrivelse et annet sted, og legger inn en link fra en passende artikkel (om jeg mener forklaringen min er den beste jeg kan finne, så får andre mene annerledes og redigere om det kommer eller finnes noe bedre). Magne Flåten (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 22:45 (CEST)

Dette har vært nevnt før, men det kan være interessant å ta med seg dekningen til NRK på nettet av at organisasjonen bak Wikipedia (Foundation) saksøker sammen med Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner etterretningsorganisasjonen NSA for ulovlig masseovervåking av internett. Dette har ingen umiddelbar innvirkning på vår daglige gjøremål på Wikipedia, men i det større perspektiv har selvsagt saken innvirkning også for oss. Uansett, les artikkelen her. --Finn Bjørklid (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 23:40 (CEST)

Jeg er kommet i en aldri så liten, uskyldig redigeringskonflikt med en annen bruker, og jeg vil bare forsikre meg om at jeg har forstått kategorihierarkiet rett. Helt konkret dreier det seg om følgende: En artikkel faller innunder kategorien «Norske legeforeninger», og denne kategorien hører på sin side hjemme i overkategorien «Fagforeninger». Da tolker jeg det vel rett når jeg fjerner kategorien «Fagforeninger» fra selve artikkelen for at den ikke skal være dobbeltkategorisert? Asav (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 17:31 (CEST)

I dette tilfellet blir det vel feil å fjerne kategorien siden den har med «Norsk». --Avilena (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 17:37 (CEST)

For å presisere: Kategori:Legeforeninger + Kategori:Fagforbund er dobbeltkategorisering da den ene er underkategori av den andre. Kategori:Legeforeninger + Kategori:Norske fagforbund er ikke dobbeltkategorisering. --Avilena (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 18:14 (CEST)

I Asavs tilfelle ovenfor er det omvendt: når «Kategori:Norske legeforeninger» er tilordnet er «Kategori:Fagforeninger» implisitt, og dermed overflødig. Mvh BjørnN (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 18:47 (CEST)

Det er nok enda mer komplisert. Fagforbund er arbeidstakerforeninger som ivaretar medlemmenes interesser vis-a-vis arbeidsgiver. Den norske legeforening er en slik arbeidstakerforening.

Den norske legeforening har på sin side 44 fagmedisinske foreninger, som samler medlemmer som er spesialister på ulike områder, Norsk Flymedisinsk Forening er en slik forening. Disse kan med litt velvilje oppfattes som grener av fagforbund, siden de er en del av Den norske legeforening. Men jeg tviler på at Norsk Flymedisinsk Forening og de 43 andre arbeider med lønns- og tariffspørsmål.

I tillegg finnes det noen organisasjoner for leger i vår Kategori:Legeforeninger som slett ikke arbeider med lønns- og tariffspørsmål. F.eks. Det norske medicinske Selskab. De hører hjemme i Kategori:Legeforeninger, men den overordnede kategorikoblingen til Kategori:Fagforbund blir feil. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 08:53 (CEST)

Hver gang jeg har slengt meg på en konkurranse (relativt sjelden), har jeg blitt forundra over reglene for poengberegning. Jeg antar at årsaken til at tekst i tabeller og punktlister ikke gir ordpoeng, er at de i en del tilfeller er veldig lett å overføre direkte fra andre wp-språk. Men i andre tilfeller er det minst like mye arbeid knytta til slik spesialformattert tekst. Jeg skreiv tidligere i år litt mer om dette på diskusjonssida for konkurransene, men pga lite respons der, nevner jeg saken igjen. Hilsen GAD (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 11:13 (CEST)

Logoen i artikkelen Cunard Line vises ikke, verken i IE11 eller Chrome. Noen som klarer å finne ut hvorfor? - 4ing (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 11:45 (CEST)

Ja, man hadde vært litt for raus med bilde-parameterene (siste bildeparameter var tom). --Chameleon (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 11:49 (CEST)

Hei, til uka er det wikitreff på Nasjonalbiblioteket! Tirsdag kl 17-19 med tema Jean Sibelius, men også en anledning til å lade opp til neste ukens konkurranse om Finland eller noe helt annet...? Som vanlig, gi beskjed i denne tråden eller på e-post til meg: astrid@wikimedia.no, så fikser vi litt mat og kaffe. Vi møtes i Slottsbiblioteket på Nasjonalbiblioteket (rett til venstre når du kommer inn). Vel møtt!--WMNOastrid (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 16:56 (CEST)

Tirsdag 28. april eller torsdag 28. mai eller begge deler? Antagelig 28. april, men kunne være godt med en offisiell rettelse. Haros (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 18:47 (CEST)

Takk, Haros! 28. april.--WMNOastrid (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 19:10 (CEST)

Har forsøkt å fikse en feil i artikkelen Gijón, men må innrømme at jeg ikke forstår disse «koordinatspråkene». Finnes det et artikkelmerke eller en vedlikeholdsmal for merking av artikler med koordinatfeil, slik at jeg kan overlate slike feilrettinger til noen som kan det? Vennlig hilsen Prosit (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 18:30 (CEST)

Det ser ut som du har brukt en løsning for koordinater som jeg aldri har sett før, jeg skiftet det ut med en infoboks som støtter posisjonskart. Profoss (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 18:35 (CEST)

Takk for hjelpen, Profoss! Jeg har ikke gjort noe med artikkelen, siden jeg ikke forsto hva som var galt. Feilen ser ut til å stamme tilbake fra da artikkelen ble opprettet. Ser at du løste problemet ved å bytte kartet over Asturias i infoboksen med lokaliseringskartet over Spania. Det fungerer bra, men er det mulig å få med begge kartene, slik det gjøres i den engelske artikkelen? Vennlig hilsen Prosit (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 19:31 (CEST)

Ikke noe problem, det går ann å få inn det kartet også, men nå blir infoboksen farlig lang. Profoss (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 20:37 (CEST)

Flott! Ja, den trenger ikke bli lengre nå (selv om de opererer med langt lengre bokser på endel andre Wikipedia). Prosit (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 22:38 (CEST)

Hei! Jeg ser ofte at infobokser på engelsk (eller annen) Wikipedia har farger i forskjellige infobokser, gjerne ved da tittelen, eller rett og slett da for å bryte den litt opp. Ser tilnærmet likt aldri at norske infobokser har det så. Hvorfor er det slik? --Simen113 (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 22:50 (CEST)

Siden Antologie (album) ønskes flyttet til Antologie

Begrunnelse: There is no article "Antologie" in the bokmål Wikipedia, so the album should be under this title without any parenthetical disambiguation.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen KnightMove (diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 10:42 (CEST)

Jeg vil anta at det står slik fordi det er andre album som har mer det eller mindre likelydende navnet Anthology, samt at vi har et oppslag på antologi. På meg virker det fornuftig å ha alle album på samme formen. Petter Bøckman (diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 10:59 (CEST)

As far as Babelfish helps me to understand Wikipedia:Flertydige titler, the conventions here are quite the same as in other Wikipedias. Pekersider are to be created when there are several different meanings (as is the case with Anthology), and only then you use parenthetical additions. There is no use and no convention to title entitle all albums like this, see e. g. Music & Me or Hard Candy. --KnightMove (diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 14:03 (CEST)

Flyttet. Det er bare å flytte den tilbake hvis det skulle bli behov for en pekerside.--Kristoffer hh (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 18:01 (CEST)

I sanntid, såvidt jeg forstår. Her. Asav (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 00:32 (CEST)

Fascinerende! Kan anbefales! Hva må gjøres for at vi skal kunne koble Wikipedia på bokmål og nynorsk (gjerne også samisk) til dette «musikkinstrumentet»? Vennlig hilsen Prosit (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 09:13 (CEST)

Jeg har lagt inn en forespørsel om de kan inkludere den norske utgaven. Asav (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 15:21 (CEST)

Stas! OK, jeg innrømmer: Jeg er en WP-nerd. Når jeg kan sitte med smil om munn og se & høre på dette i opptil flere minutter! Kjersti L. (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 10:29 (CEST)

Silvija Seres (president i Polyteknisk Forening og informatikkforsker i Oxford) i Digi.no skriver om banebrytende norsk forskning i kjølvannet av hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser som framheves som stjerneeksempler med sin ferske Nobelpris. Hva med andre? Går de i glemmeboken? Hun framhever da Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard for å ha skapt moderne programmeringsspråk. Wikipedia er selvsagt det motsatte av glemmeboken, vi er huskeboken, men hvordan står det til med disse to artiklene. Dahl er kort, skjønt grei, men Nygaard er knapp og kunne ha vært mer utfyllende. Tankekors? --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 11:13 (CEST)

Jeg har nettopp fått tilsendt et bilde fra en ung idrettsutøver. Jeg ba om et bilde av ham, som kunne lastes opp på Commons under fri lisens osv. På bildet jeg har fått, står han oppstilt og ser rett i kamera, med en t-skjorte full av digre reklamer, slik de vanligvis er på toppidrettsutøvere. Jeg ble usikker på om jeg kunne laste opp dette. Det hadde vært enklere å tåle (for meg) hvis han hadde vært i farta med idretten sin. Har dette vært drøftet før? Skal jeg bare laste det opp og la Joker, Shimano o.a. få gratisreklamen? Kjersti L. (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 20:01 (CEST)

Synes det virker som om det var det idrettsutøveren ville oppnå, så nei... TorbjørnS (ʦ) 23. apr. 2015 kl. 20:15 (CEST)

Dersom det "haster" å få et bilde i artikkelen pga mange besøkende og lignende, så er det bedre med et bilde med reklame enn ingen ting. Hvis man tar kontakt med ham og spør om et reklameløst bilde, og han sier nei, så bør vel prisen for det være at han ikke får bilde, siden det da er tydelig at han ønsker å reklamere. --Tarjeimo (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 20:20 (CEST)

Hvis man hasteinnlegger et bilde fullt av «reklame», fordi artikkelen antagelig har mange besøkende, da blir jo bare «reklamen» enda mer virkningsfull... Er det ikke greit å være litt bastant, og eventuelt be om et annet bilde. Idrettsfolk snakker vel forsåvidt også med hverandre, så hva når neste mann/dame og neste deretter sender lignende bilder... --TorbjørnS (ʦ) 23. apr. 2015 kl. 20:27 (CEST)

Høres ut som utøveren det gjelder er syklist, kanskje på Team Joker. I artikkelen om laget er det allerede lagt inn et titalls bilder som ligner det du beskriver. Disse bildene brukes også i andre artikler, bl.a. om hver enkelt rytter og artikler om sykkelritt hvor de har prestert godt. Jeg er enig i at det ikke er ønskelig å gjøre Wikipedia til en reklamekanal. Samtidig vil vi jo gjerne ha bilder til flest mulig artikler (det var vel derfor du ba om et bilde i utgangspunktet?). Skal vi da fjerne alle slike bilder for å unngå reklame? Vennlig hilsenProsit (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 20:33 (CEST)

Spørsmålet fremstår nesten litt ledende, men jeg vil nok si last opp, så kan andre bedømme bruken av bildet da. Det vil i en del tilfeller være nesten umulig å få bilder av personer eller andre motiver helt uten at reklamer/merkenavn/butikknavn av noe slag er synlig. Man må nok bare tåle å se virkeligheten, selv om Wp selvsagt ikke bør legges opp som noen reklamekanal hverken i tekst eller bilder. Siden bildet er aktuelt for opplasting, antar jeg at det også kan beskjæres på Commons hvis det viser mer enn hva illustrasjonsbehovet tilsier? Mvh --Ooo86 (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 20:34 (CEST)

Nå ble situasjonen beskrevet på en måte som jeg oppfattet som om bildet var sendt av vedkommende, og at vedkommende nærmest hadde kledd seg opp i reklamefylte klær med det formål å ta et bilde å sende til WP. Hvis dette ikke stemmer, har jeg feiltolket litt. Det er selvsagt umulig å hindre bilder av idrettsutdøvere med reklamefylte klær der bildene er tatt i en naturlig situasjon (konkurransesammenheng). Bilder tatt i en konkurransesammenheng, der idrettsutøvere er bekledd i konkurranseklær, blir en annen situasjon og kontekst enn konteksten jeg oppfattet denne situasjonen som. mvh TorbjørnS (ʦ) 23. apr. 2015 kl. 20:45 (CEST)

Les min setning nr. 2, først i denne tråden. Jeg ba om et bilde. Nå ser jeg jo at flere fra "Team Joker" er fotografert på samme vis, lastet opp på Commons og brukt i Team Joker-artikkelen. Kjersti L. (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 20:54 (CEST)

Ser det... og skulle akkurat til å si at jeg har tolket situasjonen riktig. Jeg mener det blir litt galt å benytte bilder der man bevist har kledd seg opp i klær full av reklame, for så å ta et bilde å sende til WP. En annen situasjon er å bli tatt bilde av under eller etter en konkurranse. Samtidig mener jeg kanskje noen av bildene i Team Joker-artikkelen kan være litt på grensen. TorbjørnS (ʦ) 23. apr. 2015 kl. 20:56 (CEST)

Jeg må si meg enig i at bildene i Team Joker-artikkelen er på grensen. Det hadde vært fint om sykkelinteresserte eller fotokyndige (gjerne begge deler) Wikipedia-bidragsytere benytter anledningen under kommende norske sykkelritt som Tour des Fjords og Tour of Norway til å oppgradere fotokatalogen av norske (og internasjonale) ryttere og sykkellag. Jeg har allerede lagt slike planer selv denne våren, men det er klart at sjansen for å få gode bilder øker dersom flere drar ut med kamera rundt halsen. Prosit (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 21:53 (CEST)

P.S. Ser at mange av bildene i Team Joker-artikkelen faktisk er tatt nettopp i konkurransesammenheng (trolig i forbindelse med lagpresentasjon). De bildene hvor rytterne har overtrekksjakker på er faktisk litt mindre skrikende. Når jeg sammenligner med bilder av syklister fra de andre norske sykkellagene, blir det i mine øyne tydelig at Team Jokers sykkeltrøyer er i særklasse når det gjelder intens og «skrikende» reklame. Prosit (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 22:03 (CEST)

Ut fra det lille jeg ikke vet om sponsing, kan det vel tenkes at det å la seg avbilde uten tekstreklamen er kontraktsbrudd, og kan redusere inntekter for enkelte. Eneste måten å komme rundt det er i så fall crop-tool. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 22:16 (CEST)

Tror Bjørn har mye rett i det. Husker ikke hvem det var, men husker det var en eller annen utøver som fikk skjenn etter å ha latt seg intervjue uten å ha på seg utstyr med reklame. Legg også merke til disse intervjuveggene som bugner med reklame. Tror ikke det er lett å få avbildet noen av dem uten reklame. Men det er selvsagt mulig å beskjære bildet ned til selve ansiktet. Haros (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 22:45 (CEST)

En lang rekke av portrettene i Wikipedia er av denne arten, blant annet er det jo vanlig at filmskuespillere, idrettsfolk o.l. stiller til fotografering foran reklamevegger ved premierer og denslags. Dette er et tegn i tiden man bare må leve med (ellers måtte mange tusen bilder på Commons bli slettet). Last opp. Asav (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 23:12 (CEST)

Enig. Og iallefall så er det ingenting på Commons som har regler på dette. Og for å vurdere om dette er greit eller ikke må man jo se hva det er. Nå diskuterer vi jo et bilde vi ikke har sett. Last opp, så kan vi heller vurdere om vi skal bruke det eller ikke. --- Løken (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 03:01 (CEST)

Tilbake til marg: Det er ingen som forventer at en idrettsutøver skal ta på seg islandsgenseren når noen tar et bilde av han. Når man tar bilder av noen i en konkurransesituasjon er det naturlig at det kommer med noe reklame. For å illustrere poenget mitt kan man se på følgende to tenkte situasjoner:

1: Man går inn på hovedbutikken til butikkjeden Matvarebutikken AS, og ber sjefen i kjeden om man kan få ta et bilde av han til bruk på Wikipedia. Sjefen har på seg en skjorte med en en liten logo med navnet til kjeden, som kommer med på bildet. Helt uproblematisk.

2: Man ber sjefen for Matvarebutikken sende et bilde av han til bruk på WP. Sjefen tar av seg skjorten, og tar på seg en genser med en mye større logo der det står «Matvarebutikken - der man handler billigst». Han stiller seg lagelig opp foran et stort skilt, slik at hele butikkens logo synes på bildet, og på veggen ved siden henger en plakat, som «tilfeldigvis» i sin helhet kommer med der det skrytes av butikkjeden. Problematisk?

Nå er vel Joker-sjefen såpass rik, at han neppe bryr seg stort om en WP:artikkel, men det kan jo tenkes at han har en grunn til å gni seg en ekstra gang i hendene når han går inn på en WP-artikkel der faktisk hvert eneste av et titalls bilder i artikkelen helt klart og tydelig viser kjedens logo (og helt ukritisk også?!). Selv om logoene i eksemplet som ble tatt frem ovenfor sitter ganske langt ned (brysthøyde) er ikke et eneste bilde tatt der logoen, eller deler av logoen er utelatt. Samtidig så er WP knallhard mot en campingplasseier, som nesten ikke får det til å gå rundt, som i god mening omtaler campingplassen sin i litt for gode ordelag på WP. Selvfølgelig vil bilder av idrettsmenn som deltar i en konkurranse være full av sponsormerker. Når det virker som sponsormerkene er viktigere i bildet enn objektet man ville ha bilde av, eller når man nærmest må sette inn en P for «produktplassering» i WP-artikler, da er det etter min mening noe som skurrer. Mvh TorbjørnS (ʦ) 24. apr. 2015 kl. 00:06 (CEST)

Vi har hatt denne diskusjonen før, og såvidt jeg husker kom det noen konklusjoner. 1, vi kan ikke bestemme hva Commons tillater. 2, vi kan velge utfra de bildene Commons har. 3, Commons har ingen mening om hva annet som måtte finnes på bildene såsant avbilding er lovlig.

Last opp og bruk bildet. Hvis det finnes et bilde uten reklame, bruk det om du ønsker. — Jeblad 24. apr. 2015 kl. 08:01 (CEST)

La meg slå et slag for beskjæring av bilder. På siden Team Joker beskar jeg et av portrettene, for å vise hva jeg mener (Kristoffer Skjerping). 1) Det blir bedre leksikalt, siden det er mannen og ikke jakka som er notabel. 2) Problemet med reklame forsvinner eller gjøres mindre, når mer klær, bakgrunn osv kuttes. 3) Tettere bilder fungerer ofte mye bedre på små skjermer - og WP leses stadig oftere på mobber, padder og andre smådingser... Kimsaka (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 10:30 (CEST)

Bra, Kimsaka. Fint hvis du tar resten også, så er det enklere for meg å gjøre det med "mitt" bilde, når den tid kommer. Har dessverre ikke tid til å beskjære resten av gjengen nå. Kjersti L. (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 10:38 (CEST)

Bravo, Kimsaka! Jeg avfeide faktisk mange disse bildene som lite aktuelle for beskjæring, men eksempelet med Skjerping viser at litt bearbeiding kan ha mye for seg. Håper noen føler seg kallet til å ta resten av Jokerlaget. Beste hilsen Prosit (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 10:43 (CEST)

Takk, jeg er svak for ros, så jeg tok resten. Kimsaka (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 11:20 (CEST)

 Liker Kjersti L. (diskusjon) 25. apr. 2015 kl. 16:16 (CEST)

Skal norske militære avdelinger ha (Norge) etter betegnelsen. Eksempel Ingeniørvåpenet (Norge) og Ingeniørvåpenet (Danmark) eller Ingeniørvåpenet, og Ingeniørvåpenet (Danmark). Dermed underforstått at Ingeniørvåpenet uten parentes da gjelder det norske ingeniørvåpenet. mvh --Pmt (diskusjon) 25. apr. 2015 kl. 12:35 (CEST)

Var en tur hos Statistisk sentralbyrå og fikk noen veldig spennende innspill på kommuner, byer og tettsteder. Kommuner består av en administrasjon og en tilhørende geografisk område, men vi har slått disse sammen. Det gjør at vi pådrar oss noen problemer når vi skal modellere endringer i det geografiske området på Wikidata. Den administrative enheten opphører ikke om det geografiske området endres, og en by fantes ofte før kommuneloven!

Kan vi skille tettstedet og det geografiske området fra den administrative delen av kommunen, slik at vi får klare og tydelige datasett på Wikidata? Problemet er nok likevel ikke over for vår manglende separasjon av disse tingene har forplantet seg ut på andre språk. — Jeblad 18. apr. 2015 kl. 22:05 (CEST)

Dette er jo noe vi har diskutert i alle fall to ganger før. Det jeg fortsatt ser på som det største problemet med å skille disse er å finne ut hvilken historie tilhører hva. Enten blir det veldig mye som må dupliseres mellom de to artiklene, med tilhørende dobbeltvedlikehold, eller så kan tettstedsartikkelen blir veldig knapp (en setning pluss en infoboks). Wikidata bør derimot skille mellom disse to. Hvis en artikkel ikke kan hente data fra to Wikidata-datasett, så mener jeg det er en stor svakhet i Wikidata-designet. Ters (diskusjon) 18. apr. 2015 kl. 23:02 (CEST)

I forbindelse med en svært sannsynlig gjennomføring av en omfattende kommunereform, med omfattende sammenslåinger, er det en tvungen nødvendighet å få skilt artikler om by/tettsted fra kommuneartikler. Det vil bli direkte dumt å la artikler om svært store geografiske områder bli dominert av omtale rundt kommunesenteret. Ved omfattende sammenslåinger må også kanskje alle kommuneartikler nyskrives, og de eksisterende bli omformulert til tidligere kommuner. Lapping og liming fra de ulike artiklene for å få et halvgodt resultat til en ny storkommune tror jeg ikke vil være tilstrekkelig. Dette vil bli en omfattende jobb, og eksisterende kommuneartikler må ryddes kraftig, med mye borttag av stoff (som eventuelt hører hjemme i byartikkel). Det har kommet forslag om konkurranser med tema å skille artikler. Det burde kjøres flere konkurranser/dugnader med fokus på skille artikler og nødvendig lenkefiks som må gjøres i tusenvis av artikler i forbindelse med dette. Kanskje burde dette premieres, for å få fortgang i prosessen. Jeg tror det kan være smart å være litt føre var også, ellers kan det hende det plutselig dumper et svært stort arbeid ned i fanget på oss når alle landets kommuner har slått seg sammen i større enheter. Mvh TorbjørnS (ʦ) 18. apr. 2015 kl. 23:43 (CEST)

Her får jeg inntrykk av at det er to diskusjoner som blandes: Den ene diskusjonen gjelder forholdet mellom by/tettsted på den ene side og kommune på den annen. Dette har vært diskutert flere ganger.

Men hvis jeg forstår Jeblad rett, så tar h*n opp en annen diskusjon, nemlig forholdet mellom kommunens administrasjon på den ene side og det tilhørende geografiske område på den annen. Og denne siste diskusjonen mener jeg er nokså grei, fordi det ene eksisterer ikke uten det andre. Det blir da etter mitt syn meningsløst å ha separate artikler om disse.

Derimot kan vi godt ha separate artikler om hhv og Ringsaker kommune og Moelv by (som ikke per se er Ringsakers «administrasjon»), eller for den del Gjøvik kommune og Gjøvik by (sistnevnte er en mindre del av kommunen). Hebue (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 00:16 (CEST)

Ja... det blir to forskjellige diskusjoner. Ser nå at jeg er off-topic. --TorbjørnS (ʦ) 19. apr. 2015 kl. 00:30 (CEST)

Det er tre forhold som henger sammen, og to andre som følger av bybegrepet.

1. Omtale av de enkelte kommunenes administrasjon (kommuner har lang levetid og opphører ikke når områder endres – vi har aggregert statistikk på bakgrunn av tillagte områder, ikke forveksle med kommunenes KOSTRA-statistikk)
2. Omtale av områdene som er tillagt kommunene (disse er definert utfra naturgitte forutsetninger og boligmønster og tillagt kommunene – og har egen statistikk)
3. Omtale av byer som er forutsetningen for mange kommuners eksistens (byer vokser over tid og kommunenes tillagte områder endres som følge av dette)
4. Etterslengeren tettsted har litt samme forhold til byene som områdene har til kommunene (de definerer områder hvor vi har tilgang til statistikk, men med et potensielt problem ved at tettsted kan sprekke opp selv om de er innenfor hva vi definerer som byen)
5. …og en etterslenger på etterslengeren er det som kalles bymessig bebyggelse, men det tror jeg vi putter inn i omtale av byene.

3 og 4 henger nokså godt sammen, jeg tror ikke vi bør skille dem. Begge disse (og forsåvidt 5) vil være uforandret etter kommunesammenslåinger. 1 og 2 er forskjellige, og det er verd å merke seg at områdene (dvs 2) bare flyttes på og legges til nye storkommuner. Det som må nyskrives er igrunnen bare biten om kommuneadministrasjonen. — Jeblad 19. apr. 2015 kl. 00:59 (CEST)

Angående 1 og 2, så opphører formelt kommuner dersom de endres nok. Hva nok er vet jeg ikke, men kommunesammenslåinger er i alle fall det, selv om den ene kommunen navn og våpen beholdes. Dette reflekteres ikke hos oss, som slik det er nå, ikke skiller mellom 1729 Inderøy og 1756 Inderøy, og dermed ikke har noen artikkel om den tidligere kommunen 1729 Inderøy slik vi har om 1723 Mosvik.

Hva angår byer, så har vi også hatt en diskusjon på hva en by er. Kommuneloven holder fortsatt fast på at byer er noe en kommune kan være, mens den folkelige definisjonen dekker et mindre, og langt mer diffust, område. I Kartverkets datasett er by og tettsted noe geografiske elementer kan være, men jeg vet ikke hvor veldefinert eller formell deres avgrensning er. Jeg vet at deres definisjon av tettsted er helt uavhenging av SSBs tettsteder. I hvilken grad deres bydefinisjon følger andres vet jeg ikke, men de ser nok på byer som store tettsteder, ikke kommuner. Med en så uklart bydefinisjon er det vanskelig å knytte fakta til den, utover dens eksistens. Sentrale opplysninger som areal og folketall finnes kun for tettsteder og kommuner, hvorav ingen nødvendigvis sammenfaller med oppfatningen av byen. Ters (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 10:13 (CEST)

Jeg tror ikke vi skal begrense oss til det som publiseres nå, vi skal ta utgangspunkt i hva vi ønsker og så ta en diskusjon med SSB og Kartverket om våre ønsker kan gjennomføres. En god del data finnes ned til grunnkrets, noen går enda lengre ned. Se for eksempel «Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets (G)», «Tabell: 06198: Areal av land og ferskvatn (km²) (G)» og «Tabell: 04362: Folkemengde, etter kjønn og alder (G)». Aktuelle datasett (tabeller) kan enklest finnes ved et søk på grunnkrets og statistikk eller ved et søk på grunnkrets og statistikkbanken. En hard grense på hva vi kan få av data er nivået hvor vi kan identifisere enkeltpersoner. SSB kommer med en ny «Statistikkbank» på slutten av året, og jeg tror vi skal forsøke å bruke denne slik at vi slipper manuelt vedlikehold. — Jeblad 19. apr. 2015 kl. 11:47 (CEST)

Jeg tror ikke vi får noe enhetlig, konkret og formell definisjon av by fra Kartverket uten at det skjer noen politisk vedtak på det i departement eller Storting. (Spør du nå, så vil svaret avhenge av hvem du spør.) SSB har jeg inntrykk av at står litt friere i å finne på ting. Alternativene slik jeg ser det er å drive litt original forskning og lage våre egne definisjoner, eller å leve med at enkelte ting ganske enkelt er rotete og uoversiktlig, med uklare avgrensninger. Det er forsåvidt lett å skille tettsted og kommune, men by overlapper begge. Ters (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 12:29 (CEST)

Her ser det ut som om Jeblad og jeg har tenkt på noe av det samme samtidig.

1. Det ene er spørsmålet om kommunen og tettstedet/administrasjonssenteret. Vi har tidligere hatt en tendens til å behandle det i samme artikkel, hvis det har samme navn. (f.eks. Steinkjer, Kongsvinger, Kongsberg, Bodø). Det bør skilles, og jeg la nylig inn et forslag på Ukens konkurranse/Fremtidige om en dugnad om akkurat det. Ingen ville finne på å slå sammen artiklene om Frogn kommune og Drøbak, eller Bærum kommune og Sandvika; vi bør være like konsekvente i de tilfellene hvor det er navnesammenfall. Enig med Jeblad!
2. Det andre er spørsmålet som Ters berører: Bør vi ha en artikkel om 1729 Inderøy - den kommune-enheten som fantes 1837-1907 og igjen fra 1962 til 2012!? Vi har tradisjonelt slike artikler om de innfusjonerte kommunene, men ikke om den som beholdt navnet. Kan vi kalle det «The winner takes it all»-praksis? (Vi har artikler Røra, Sandvollan og Mosvik, men ikke om Inderøy 1907-1962; og det samme gjelder neste alle kommuner)
   Men dette avslører imidlertid også en annen variant av problemstillingen: artikkelen om Røra handler ikke bare om den tidligere kommunen, men også om den nåværende grenda/skolekretsen og om tettstedet. Ønsker/trenger vi å dele dette i tre artikler?
3. Spørsmålet om by kontra tettsted bør vi la ligge; det har vi vært innom mange ganger, og svjv konkludert med at «by» er et løst begrep som ikke lar seg beskrive.
4. Vi har tidligere sett noen forsøk på å skrive egne artikler om de enkelte – nåværende – forvaltningeenhetene som opererer innenfor fylker og kommuner, som en annen artikkel enn den om fylket/kommunen. (se f.eks. Wikipedia:Sletting/Akershus fylkeskommune og Wikipedia:Sletting/Fylkesmannen i Østfold). Disse forsøkene har vist oss hvorfor det ikke er naturlig med slike artikler: artiklene blir en blanding av generelle opplysninger om hva en kommune/fylkeskommune/fylkesmann gjør, opplysninger om vedkommende område, og hjemmesidestoff om organisasjonsstruktur og «satsingsområder». Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 14:50 (CEST)

Jeg mener heller ikke at Frogn og Drøbak skal slås sammen, for når noe oppgis å ha skjedd i Drøbak, så skjedde det Drøbak. Når noe derimot skjedde i Kongsvinger, så er det tvil om hvilken definisjon av Kongsvinger det er snakk om. Dette er min største bekymring ved et sånt skille, både i den forstand at det kan skape tvil når man selv vil bidra hvis kildene ikke er nøyaktige nok, og arbeid med å rydde opp etter andre som legger inn opplysninger i feil artikkel (samt krangling om hvilken artikkel som er den rette).

Det er dessverre vanskelig å la bybegrepet ligge, for hvis man skal splitte bykommuneartiklene, hvor skal da opplysningen «er en by» ligge? Selv om jeg fra tid til annen kunne vært fristet til å fjerne bruk av ordet by i omtale om norsk samtid, så er en slik opplysning noe som vil bli lagt inn av besøkende ganske fort, for det er opplysninger som betyr noe for selvfølelsen til slike steder. Ters (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 15:30 (CEST)

Det finnes sikkert andre Wikipedia-utgaver som står eller har stått overfor samme problem? Vet noen om det isåfall har vært diskutert tilsvarende problemstillinger/mulige løsninger der? Asav (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 16:08 (CEST)

Det er flere utgaver som har samme problem, og som har ryddet i dette. Du trenger ikke gå lengre enn til nn-naboen vår, Kongsberg og Kongsberg kommune eller Kristiansand og Kristiansand kommune. Ellers har nlwiki skilt på tettsted, kommune og øy såvidt jeg har forstått. Kanskje Noorse kan si noe om det.

Ang. punkt 2: Hva som overlever en kommunesammenslåing er et godt poeng, men jeg tror vi kan ta utgangspunkt i at den enheten som overtar kommunenummeret overlever. Hvis den nye enheten gis et nytt nummer så tror jeg begge/alle de tidligere kommunene avvikles. Det ser forøvrig ut som om Wikidata mangler angivelse av tidspunkt for endring. Som et eksempel på problemer en står ovenfor så ble Aurdal prestgjeld den 29. november 1805 ved reskript delt i to gjeld. Disse ble så endret til to kommuner; Nord-Aurdal og Sør-Aurdal. Deretter ble Etnedal oppretta ved kgl. res. 21. desember 1893 (gjennomført litt senere) som eget prestegjeld og kommune, da sognene «Bruflat» i Sør-Aurdal og «Nord-Etnedal» i Nord-Aurdal ble skilt ut og slått sammen til en felles administrativ enhet. I dag brukes fortsatt begrepene «Bruflat» og «Nord-Etnedal» om soknene, men de er ikke oppgitt som delområder.

Ang. punkt 3: Vi bør etter min mening omtale byen, men angi at denne i dag utgjør tettstedet for statistiske formål. Byen er ikke tettstedet, men den defineres av tettstedet for bestemte formål. Det er ikke engang gitt at dagens tettsted ligger på samme sted som det historiske sentrum lå. — Jeblad 19. apr. 2015 kl. 16:20 (CEST)

Ut fra hva jeg har hørt fra folk sentralt i kommunesammenslåingsprosesser, så vil kommunesammenslåinger alltid medføre nytt kommunenummer nå for tiden. Det vil altså ikke være snakk om at noen administrativ enhet på kommunenivå eller lavere overlever en kommunesammenslåing, formelt sett. Ters (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 17:18 (CEST)

For alle svenske kommuner har vi, så langt jeg kan se, egne artikler om administrasjonssenteret/tettstedet/byen med samme navn. Hvordan innholdet er fordelt mellom kommune- og by-artikkelen har jeg ikke undersøkt nærmere. --Avilena (diskusjon) 19. apr. 2015 kl. 17:29 (CEST)

Jeg har et visuelt og faktuelt problem med at Ludvig Holberg er en person fra Bergen kommune, altså at han er født i et begrep som ikke en gang var på tankestadiet i hans samtid. Mon ikke det ville kunne være plass til en kategori for personer født i den historiske byen, samt en annen for personer født i kommunen med samme navn? Mvh. Orphée (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 08:34 (CEST)

Enig med deg, Orphée. Dessverre er den/de som sysler mest med personer fra kategorien uenig med oss, se f.eks her for flere eksempler, og legg merke til den pussige argumentasjonen om at kommuner gir «en stabil kategori for føde- eller oppvekststed». At en historisk person er fra f.eks. Bergen by eller Vingulmark småkongedømme er hva jeg kaller en stabil kategori, mens å bruke kommuner er å be om vedlikeholdsarbeid. I tillegg til at det er direkte feil å si at f.eks Håkon Håkonsson kom fra Eidsberg kommune. Men i kategorisystemet er visst feil opplysninger godtatt. Kaitil (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 09:29 (CEST)

Men hvordan skal vi da kategorisere folk som hverken er fra byer og småkongedømmer? Sogn er ikke stabile heller, og bygder er diffuse, det samme er ofte landskap, og gårder (som er ganske stabile) er det uhorvelig mange av. Byer er heller ikke stabile, og veldefinerte grenser kan være vanskelig å finne. Jeg har også forundret meg over hvordan kategorisere folk når kommunegrenser flytter seg eller oppstår i etterkant, men hva er egentlig alternativene? Å kategorisere folk etter hvordan ting var organisert på deres tid vil jo også fragmentere kategoriseringe enda mer, ved at forelder og barn kan havne i hver sin kategori, selv om de vokste opp i samme huset, med mindre man da kategoriserer forelderen i flere kategorier. Ters (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 19:51 (CEST)

Den kategoriseringen etter geografiske grenser som foregår på WP forstår jeg meg ikke på. I en tidsperiode på 50 år, kan man si at det med stor sannsynlighet har skjedd forandringer i grenser på kommune- eller fylkesnivå. Hvis man ser på dette med et internasjonalt perspektiv, skjer det endringer i grenser på ulike administrative nivå hvert eneste år i ett eller annet land. Slike kategorier er fullstendig umulig å få riktig. Man burde kategorisere folk etter hvilken by (eller nærmeste by) de er født i, og kutte ut all kategorisering etter kommune/fylke/län/läani/oblast/bundesland etc... Slikt er ikke stabilt i det hele tatt. TorbjørnS (ʦ) 22. apr. 2015 kl. 20:07 (CEST)

Holberg er et glimrende eksempel. Kommuner kommer og går. Steder består. Historien til en kommune startes tidligst i diskusjonene omkring sammenslåing eller lignende. Historien slutter når den er innlemmet i en ny. Dette bør reflekteres i våre artikler. Stedet Bergen derimot har en rik historie, helt uavhengig av bygrenser, kommunegrenser ol. En slik historie er dessuten ikke avhengig av nøyaktige grenser. Det bør også avspeiles i våre artikler. Følgelig mener jeg vi bør splitte de store kommuneartiklene i flere deler. I hvert fall om by/sted og kommune(r), men kanskje også i områdets historie. Det gjør det kanskje ikke noe lettere å kategorisere personer etter sted, men mye annet vil bli bedre. Det vil dessuten forberede oss på de kommuneomlegginger som kan komme rimelig snart. Artikler av typen xxx kommune (yy-2016) vil vi kunne få flere av. Det er en god ide å forberede dette. Haros (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 20:43 (CEST)

Jeg kan ikke se at det er riktig å kategorisere Hans Børli eller Åsta Holth i noen by-basert (i betydningen noe annet enn kommune med bystatus) kategori. Å skulle knytte Slaget ved Vinger til byen Kongsvinger blir også merkelig, da dette skjedde flere hundre år før den ble grunnlagt, og har så vidt jeg kan se ingenting med byen å gjøre annet enn at det skjedde geografisk nært når vi ser bort fra tid. En annen ting som ikke skal glemmes er at drivkreftene bak ønsket om kommunesammenslåinger er at byene vokser, gjerne sammen. Hvis kommunene Asker og Bærum slås sammen, som NHO ønsker, hvor lenge vil man se på dem (eller Asker og Sandvika) som separate byer? Det er jo allerede ganske vanlig å nevne dem i samme åndedrag. (Så langt har jeg forøvrig bare hørt om én kommunesammenslåing og én pseudokommunesammenslåing de neste to årene, hvis de holder seg til planen, så vi blir ikke nedrent med gjørejobber relatert til slikt med det aller første.) Ters (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 22:10 (CEST)

Deler av dette problemet oppstår fordi kommuner opptrer som proxy for stedet der noen er ifra. For eksempel er Sigurd Lybeck fra Bruflat sokn, som er del av Valdres prosti, men Bruflat er også tettsted og administrasjonssenter i Etnedal kommune. Soknet ble avgitt fra Sør-Aurdal kommune til den nyoppretta Etnedal kommune i 1893. Soknet eksisterte før endringen, og det eksisterte etter endringen, men alle født før endringen ble født i Sør-Aurdal kommune. De som ble født etter endringen ble født inn i Etnedal kommune. Noen har således blitt født i Sør-Aurdal og dødd i Etnedal, selv om begge deler skjedde i Bruflat sokn. (Lybeck ble født etter endringen, mente han var født før, det gjør eksempelet litt mindre spennende.) I ytterste konsekvens fødes og dør personer på en punktreferanse. Når grenser endres så vil også deres fødsels- og dødssted endre tilhørighet. Slike tolkinger av grenser kommer vi ikke unna, men i noen tilfeller blir de mer problematiske enn i andre tilfeller.

Vi har tidligere sagt at vi løfter en kategorisering til det nivå hvor den gir mening, og tilsvarende skyver den ned for å unngå tvetydigheter. Jeg tror at vi kanskje burde legge oss høyere enn det som ofte er tilfelle nå, personkategorier kan plasseres på fylkesnivå. Kategorier skal ha litt omfang for å gi mening, små kategorier på noen titalls personer fra en kommune er ikke meningsfulle. Hvis en vil oppgi en nøyaktig referanse for hvor en person er født eller død så er ikke kategorien stedet å gjøre dette, det gjøres ved å angi fødsels- og dødssted i malboksen eller på Wikidata.

Det er også verd å merke seg at det ikke er de administrative enhetene som gir kategoriseringen, eller var ikke det opprinnelig. Nå står det for Lybeck at han er i Kategori:Personer fra Etnedal kommune, men egentlig er han fra det geografiske området Etnedal. Det er dette geografiske området som Etnedal «har» idag, men området bestående av soknene Nord-Etnedal og Bruflat har bestått mye lengre enn kommunen. (For de som lurer, det finnes ikke noe Sør-Etnedal sokn.) Kanskje det ville vært bedre å si Kategori:Personer fra Etnedal område, selv om det føles litt krøkkete. Hvis vi skal si hvor historiske personer er fra så er det kanskje riktigere å bruke landskaps-begrepet. En vet hvor en eller annen småkonge opererte, og disse områdene er stort sett de samme nå som for hundrevis av år siden. Fylkesbegrepet er derimot litt upålitelig, ref for eksempel Opplandene som litt løselig er alt nord for «Viken» selv om det finnes gamle kart som tar med deler av Buskerud og mer til. — Jeblad 22. apr. 2015 kl. 22:58 (CEST)

Dette er en håpløs jakt etter stabile geografiske enheter! Vi må leve med at grensene på kartet endrer seg med historiens gang - og debatten dreier seg om Norge, et av verdens mest stabile land. Behovet kan bare tilfredsstilles ved et rutenett og kartkoordinater - en ide som ingen vil ønske å realisere. Jeblad skriver at Aurdal prestgjeld (ble) den 29. november 1805 ved reskript delt i to gjeld. Disse ble så endret til to kommuner; Nord-Aurdal og Sør-Aurdal. Norge har stadig en geistlig inndeling, jeg antar at prestegjeldene Nord-Aurdal og Sør-Aurdal stadig eksisterer. [[Riksantikvaren] har lenge - kanskje enda - i sine registre over kulturminner - holdt seg til den geistlige inndeling av landet, med den argumentasjon at denne inndelingen er mer stabil enn kommuneinndelingen. Gjeldene ble altså ikke endret til to kommuner. Det riktige er at det ble etablert to kommuner basert på de samme geografiske grenser som de tidligere prestegjeldene hadde. Bergen og Valdres er likevel forholdsvis stabile enheter. Men se på kyst-norge og fjord-norge. F.eks. sn kommune som Stangvik på Nordmøre. Hvordan holder dere Stangvik stabil over tid? ~~

~~

Bare for å skyte inn, Riksantikvaren bruker fremdeles sognenummerene basert på 1911 organiseringen, blant annet kan man se det i bildene som er lastet opp på commons (commons:File:Hopperstad stavkirke, Hoprekstad stavkirke, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T291 01 0159.jpg, Txxx nummeret er, hvis jeg ikke husker feil, sognenummeret. Profoss (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 23:32 (CEST)

Hei Kaitil, jeg hadde glemt den om kategoriseringen av Jürgen Ovens, men når jeg kikker på den igjen, synes jeg det er pussig, at det kun er norsk wiki som plasserer en tysk (-dansk) barokkmaler i Kreis Nordfriesland – et begrep fra 1960-tallet. Man kunne si at han var fra Tønning by, fra Nordfriesland eller Schleswig-Holstein, men Kreis Nordfriesland, hvilken trykt biografi ville skrive det? Nesten svimlende blir det når norsk wiki, motsatt alle andre språk, hevder at den danske 1500-tallsastronomen Tycho Brahe er en person fra ""Svalövs kommun"" – en svensk kommune fra det 20. århundre! Min løsning på disse anakronismene løser ikke alle problemer, men historiske byer burde være greie nok. F.eks. at en person fra 1600-tallet enkelt og greit er født i Bergen, ikke i Bergen kommune. Mvh. Orphée (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 00:18 (CEST)

Nå vil det ikke overraske meg om Svalövs kommun gjør krav på Tycho Brahe som sin. Dette med «hvilken trykt biografi ville skrive det?» er interessant, for Wikipedia kan da ikke være den første som treffer på denne problemstillingen. Riktignok kan det være at få, eller ingen, andre har hatt behov for et globalt enhetlig system over tid. De kan ha kunnet leve med løsninger som bare fungerer innenfor et lite område, i rom og/eller tid. Ellers er det ikke enkelt og greit at en person fra 1600-tallet er født i Bergen, når vedkommende er født og oppvokst på andre siden av Ulriken, annet enn hvis man med Bergen mener den nåværende kommunen. Ters (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 07:05 (CEST)

Jeg har lagt merke til at på oversiktskart fra omlag 100 år tilbake er elvene ofte fremhevet. Vann var viktig - for å orientere seg i verden - en ledelinje i folks mentale kart. Denne funksjonen har veiene overtatt i vår tid. Overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon endrer folks bilde av verden. Fra å være et sentralt sted midt i en fjord på Nordmøre, (Storstangvikgjelling er et begrep Henning Sommerro bruker i en sangtekst) ble Stangvik en utkant i nabokommunen. Stangvik kommune ble splittet opp og fordelt mellom naboene. De stabile enhetene dere etterlyser er uansett ikke stabile. Den andre siden av Ulriken kom veldig mye nærmere Fisketorget da Ulrikstunnelen ble åpnet. Igjen eksempel på hvordan virkeligheten er i endring. Chr. Michelsen, han var visst født i Bergen, men hvor bodde han siden? Når og hvordan ble fanastrilene til bergensere? Mitt poeng er ganske enkelt at byene er dynamiske geografiske enheter. De påvirker sitt omland, og de omformer det bit for bit, til by, i alle fall om ikke det er politisk styring til stede. krg 23. apr. 2015 kl. 17:50 (CEST)

Jeg vil tro det blir vanskelig å komme fram til en løsning som fungerer bedre mindre dårlig enn dagens. Når det er sagt: Hvorfor har vi Kategori:Personer fra Oslo og ikke Kategori:Personer fra Oslo kommune? Kunne det hjulpet å fjernet «kommune» fra noen kategorier slik at det ikke ser feil ut når historiske personer skal plasseres i dagens geografi? --Avilena (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 18:02 (CEST)

Ja, det kunne hjulpet! Mvh. Orphée (diskusjon) 27. apr. 2015 kl. 08:44 (CEST)

Jeg skal legge inn lenke til en YouTube-film under «Eksterne lenker» i en artikkel (ja, den er helt seriøs og publisert av en forskningsinstitusjon). Har noen funnet en bra måte å gjøre det på? Min ble veldig hjemmesnekret, men jeg fikk med det meste. Tror jeg. Kjersti L. (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 09:48 (CEST)

Jeg har vært litt usikker på bruken av youtube-lenker som eksterne lenker. Har hatt en forståelse av at det faller inn under samme kategori som facebook- og twitter-lenker etc (altså noe man gjerne tar vekk i steden for å legge til). Har selv lagt inn youtubelenker, og må ofte benytte youtube-videoer som referanser (rett og slett fordi jeg ikke finner andre, mer troverdige), men som sagt er jeg usikker på om youtube-lenker i utgangspunktet er ønsket. TorbjørnS (ʦ) 21. apr. 2015 kl. 17:41 (CEST)

Jeg hadde tidligere den oppfatningen at YouTube var det samme som Facebook og Twitter, men med den tyngde som YouTube etterhvert har fått har jeg endret syn. Flere større organisasjoner legger bevisst ut videoer der, historisk materiale kan ligge der, men samtidig er ikke alltid som postes på YouTube av verdi og mye forsvinner også like fort. Jeg tror at selektiv valg av kilder på YouTube ikke skal fjernes, men kan ha verdi som enten tillegg eller referanse. --Finn Bjørklid (diskusjon) 21. apr. 2015 kl. 23:44 (CEST)

Det er derfor jeg har benyttet youtube. Når et helt program legges ut på youtube, uendret, så er jo videodokumentasjonen den beste referansen man kan få. Når man i tillegg skriver artikler om emner som er så sære at man nesten ikke finner skriftlige kilder, blir youtube-materialet flott å ha. Men, som du sier, man må være selektive, og jeg tror ikke man skal åpne for å legge ut hva som helst fra youtube. Man må kanskje også være ekstra kritiske når det gjelder youtube-materiale, i og med at man vel kan finne dekning for hva som helst man «ønsker å påstå» der. TorbjørnS (ʦ) 22. apr. 2015 kl. 00:01 (CEST)

Enig med dere. YouTube bør kunne brukes der det passer, men ikke ukritisk. Blue Elf (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 11:03 (CEST)

Sikkert greit å få luftet YouTube-verdien - igjen - men nå har jeg det ikke med å bruke kilder ukritisk, enten de er herfra eller andrestederfra. Jeg var mer ute etter en god måte å oppgi dem på. Noen som har sett maler eller gode måter på andre versjoner? Ideer eller erfaringer, noen? Kjersti L. (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 20:52 (CEST)

Tja, om det er et godt eksempel vet jeg ikke, men jeg har nå brukt en youtube-filmsnutt som referanse på artikkelen om den japanske OL-skøyteløperen Yoshiyuki Shimizu om hans ikke helt vanlige 10 000-løp i Vinter-OL 1988. PS. Jeg har også lenket til den samme filmsnutten samt 2 andre filmsnutter på youtube som et eget underavsnitt under eksterne lenker. Mvh Migrant (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 02:46 (CEST)

Takk, Migrant! Kjersti L. (diskusjon) 23. apr. 2015 kl. 09:15 (CEST)

Hvordan det best skal formateres som referanse er jeg usikker på, men vi bør absolutt ikke utelukke lenker til Youtube, det er store mengder med bra materiale der. Jeg tror en rekke av våre artikler med fordel kan ha en ekstern lenke til en passende video på Youtube, har nettopp lagt inn en slik i artikkel om peltonturbin. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. apr. 2015 kl. 19:41 (CEST)

Siden Astrid Smeplass ønskes flyttet til Astrid S

Begrunnelse: Astrid Smeplass bytter nå artistnavn til Astrid S, og det ønskes derfor fra management og plateselskap at navnet byttes til Astrid S, da det er dette hun vil identifiseres med på internett fremover.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Trihar (diskusjon) 27. apr. 2015 kl. 10:15 (CEST)

Våre retningslinjer sier «Artikkelens navn skal som hovedregel være navnet personen er best kjent under». Her kan det se ut som om navnet hun er best kjent under er «Astrid», men siden det er et vanlig kvinnenavn, må artikkelen ligge på noe annet. «Astrid Smeplass» er dermed et naturlig navn. For pseudonymer som «Astrid S» sier retningslinjene våre at «Pseudonym kan godt være artikkelens navn», men da er sedvanen at personen må være best kjent under dette navnet. Å flytte ern artikkel til et navn en person ikke er kjent under som en del at et markedsføringsarbeid, er derfor utenfor våre retningslijer, og i tillegg utenfor det Wikipedia skal være. Wikipedia skal ikke bli brukt til markedsføring, men fortelle om noe som allerede har skjedd. Om navneskiftet lykkes, og artisten om en stund er best kjent som «Astrid S», stiller saken seg annerledes. Wikipedia er ikke en krystallkule som sier hva en artist kommer til å bli best kjent for. Jeg mener derfor at denne artikkelen ikke bør flyttes nå, men at den eventuelt kan flyttes om det nye navnet blir innarbeidet. Mvh 3s (diskusjon) 27. apr. 2015 kl. 10:25 (CEST)

For øvrig noe spesielt, Da hun ble kjent gjennom Idol 2013, da den andre Astrid hadde etternavnet Sugaren, og like gjerne kan være Astrid S. Kronny (diskusjon) 27. apr. 2015 kl. 10:31 (CEST)

Husker ikke hva ormen som lå rundt jorden het, var det MIDTGARDS ORMEN? Er det noen som kan hjelpe meg??? Skulle også be om en plass hvor jeg kan kopiere en tegning av denne ormen, skal bruke det til et diplom til en 70 åring. Er det mulig å få et svar til min E-mail, amundrood@hotmail.com 2001:4643:6B0B:0:44F9:654C:7D4E:AFB8 28. apr. 2015 kl. 19:27 (CEST)

Hei! Stemmer at det var Midgardsormen. Les wiki-siden her. Finnes en god del bilder i den artikkelen, men også på Wikimedia Commons. Disse bildene kan du bruke omtrent som du vil, se detaljer på hvert enkelt bilde. --Tarjeimo (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 19:44 (CEST)

Goddag! Jeg ser at Krim-halvøya har tre artikler, Krim, Den autonome republikken Krim og Republikken Krim. Jeg kjenner ikke disse begrepene og situasjonen på Krim godt nok, men jeg skulle tro at sistnevne kunne flettes inn i Den autonome republikken Krim? Virker på meg som om Republikken Krim er en artikkel som er opprettet litt ved siden av Den autonome republikken Krim. Føler meg ikke stødig nok på situasjonen til å gjøre det. --Tarjeimo (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 12:09 (CEST)

Har heller ikke satt meg inn i situasjonen, men jeg mener å tro at den ene artikkelen omhandler halvøya Krim (det geografiske området), den andre artikkelen omhandler det administrative området (republikken) Krim under Ukraina mens den tredje omhandler det administrative området (republikken) Krim under Russland (samme område som det under Ukraina). I og med at det dreier seg om to ulike ting (en halvøy/en republikk) der republikken er/har vært under herredømme til to ulike stater, mener jeg det er på sin plass med tre ulike artikler (hvis Finnmark fylke ble okkupert av Finland, vil jeg tro at Finnmark etter okkupasjonen fortjener/behøver en egen artikkel). I og med at her også dreier seg om ulike benevnelser, og ulik grad av selvstendighet (autonom republikk versus republikk), mener jeg argumentet er sterkere for ulike artikler. mvhTorbjørnS (ʦ) 29. apr. 2015 kl. 14:50 (CEST)

Hei, på wikitreffet i går på Nasjonalbiblioteket kom det opp et forslag om å få til en omvisning i august på Norsk Folkemuseum i utstillingen Wilse - bildet av Norge. Noen som har lyst til å bli med? I så fall så kan jeg høre med Norsk Folkemuseum om vi kan komme en tur. Svar her eller til astrid@wikimedia.no. --WMNOastrid (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 13:49 (CEST)

Kunne være interessant hvis datoen passer. Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 14:35 (CEST)

Jeg vet det var en lenke til et nettsted, hvor en kunne finne en oversikt over alle filmer som var sensurert av Statens filmkontroll? Takk! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 1. april 2015 kl. 19:50 (CEST)