Skottland

Skottland kan deles i tre hovedområder: høylandet (the Highlands) i nord, åslandet (Southern Uplands) i sør, og det sentrale lavlandsområdet (Lowlands) mellom disse. I nord er høylandet North West Highlands og Grampian Highlands skilt fra hverandre av forsenkningen Glen Mor. Her finnes flere langstrakte innsjøer, blant annet den kjente Loch Ness. Landets høyeste fjell Ben Nevis er 1343 meter høyt og ligger i de vestlige delene av Grampian Highlands. Landets lengste elv, Tay River er 193 kilometer lang og har sitt utspring i de sørlige områdene av Grampians. Lenger sør, mellom Firth of Clyde og Firth of Forth, ligger det sentrale skotske lavlandet; et småkupert, fruktbart og tett befolket landskap. Lengst mot sør strekker Southern Uplands seg til grensetraktene mot England, et åslandskap (600–800 meter over havet) oppsplittet av fruktbare daler.

Vestkysten er dypt innskåret av fjorder og øyer, østkysten derimot er forholdsvis rett, mindre bratt og uten skjærgård. Utenfor nordkysten ligger Orknøyene, skilt fra fastlandet ved det 15 kilometer brede sundet Pentland Firth. 150 kilometer lenger nordøst ligger Shetlandsøyene.

Skottlands berggrunn består hovedsakelig av harde bergarter fra jordens oldtid, lavlandsområdene har betydelige glasiale avsetninger fra siste istid. Det finnes lite skog, men mye einer og lyng. I fjellene vokser mange av de fjellplantene som finnes i Norge. I kyststrøkene i sørvest kan derimot lite frosttålende planter som palmer og magnolia overvintre i hager og parker. Skottland har et maritimt klima, med milde vintrer og relativt kjølige somrer. Edinburgh har middelverdiene 3,5 grader celsius (°C) i januar, 14,5 °C i juli, og 708 millimeter årsnedbør.

• Les mer om Skottlands geologi, Storbritannias geografi, planteliv i Storbritannia, dyreliv i Storbritannia og klima i Storbritannia.

Etter synkende folketall fra 1970-årene og frem til årtusenskiftet har folketallet igjen vist oppgang. Ved siste folketelling i 2022 hadde landet 5 437 000 innbyggere. Glasgow er Skottlands mest folkerike by og Storbritannias fjerde største by.

Befolkningen er hovedsakelig av angelsaksisk, normannisk eller keltisk opprinnelse. På 1800-tallet var det også stor irsk innvandring til Skottland. Landets befolkningstyngdepunkt er det sentrale lavlandsområdet mellom Glasgow og Edinburgh, hvor nesten to tredjedeler av befolkningen er bosatt. De øvrige områdene er tynt befolket, særlig mot nord og vest. De største byene i 2017 er Glasgow med 598 830 innbyggere, Edinburgh med 495 360 innbyggere, Aberdeen med 197 000 innbyggere og Dundee med 150 000 innbyggere.

I Skottland snakkes det keltiske språket skotsk-gælisk og dialekter av engelsk.

Skotsk-gælisk snakkes av om lag 70 000, hovedsakelig på Hebridene og langs vest- og nordkysten av det skotske høylandet. De fleste gæliskspråklige er tospråklige, med engelsk som første- eller andrespråk.

Skottland har ved to anledninger avholdt folkeavstemninger om skotsk devolusjon, altså overføring av politisk makt fra sentralmyndighetene i Westminster til Skottland. I 1979 stemte flertallet ja til opprettelsen av en skotsk forsamling i Edinburgh, men valgdeltakelsen var for lav. I 1997 stemte skottene ja til et eget skotsk parlament, og dette ble opprettet i 1999. I 2014 ble det avholdt en folkeavstemning om fullstendig løsrivelse fra Storbritannia. Flertallet stemte nei til å forlate den britiske unionen, men spørsmålet er stadig under politisk debatt.

Stemmerettsalderen i Skottland er 16 år, som i Wales. Ved det skotske parlamentsvalget i 2021 vant uavhengighetspartiet Scottish National Party (SNP) flertall. Parlamentet har 129 medlemmer som velges for fem år, og det er parlamentsmedlemmene som nominerer Skottlands førsteminister. Førsteministeren leder Skottlands regjering. John Swinney fra SNP er førsteminister siden mai 2024.

«Holyrood» brukes ofte som metonym for både det skotske parlamentet og den skotske regjeringen, selv om disse har ulike funksjoner.

• Les mer om Skottland – konstitusjonelle forhold, devolusjon i britisk politikk og Skottlands flagg og våpen.

Skottlands historie begynner med den keltiske stammen skotene som slo seg ned langs vestkysten av Skottland på 300–400-tallet evt.

Gjennom middelalderen var Skottland stadig i strid med England. Naboen i sør forsøkte gjentatte ganger å underlegge seg Skottland, og skottene allierte seg med Frankrike. I 1603 ble det sluttet en personalunion mellom England og Skottland, og i 1707 ble unionen til en realunion, kongeriket Storbritannia (The United Kingdom).

I 1707 hadde England to universiteteter, og Skottland fem: Universitetet i St. Andrews, universitetet i Glasgow, universitetet i Edinburgh og King's College og Marischal College i Aberdeen. Universitetskulturen la grunnlag for den skotske opplysningstiden, med tenkere som David Hume og Adam Smith.

Under den industrielle revolusjonen ble Skottland et industrielt senter, og særlig byen Glasgow ved elven Clyde vokste raskt.

• Les mer om Skottlands forhistorie, Skottlands historie og liste over regenter i Skottland.

Skottland var tidligere dominert av tungindustri som verft, gruvevirksomhet og stålverk, men disse virksomhetene er blitt betraktelig redusert. Tjenesteytende sektor er i dag den største grenen i skotsk næringsliv.

Av industriell utvikling satses det mer på høyteknologibasert industri. Olje- og gassfunn i Nordsjøen har gitt økte inntekter og positive ringvirkninger for næringsliv og sysselsetting, og byen Aberdeen er Storbritannias senter for petroleumsvirksomheten i den britiske delen av Nordsjøen.

Øvrig industri er hovedsakelig lokalisert til de sentrale delene av landet, mellom Firth of Forth og Firth of Clyde, med Glasgow og Edinburgh som de viktigste industrisentrene. Skottland har en del tradisjonell, eksportorientert industri, som tekstilindustri (strikketøy, tweed), næringsmiddelindustri (syltetøy, kaker) og produksjon av whisky.

Fiske er en viktig næring for kystområdene i nord, og skotske havner mottar om lag 60 prosent av Storbritannias totale fangstmengde. Det finnes flere store fiskeforedlingsanlegg og anlegg for oppdrett av laks og ørret, og Skottland er en av de største fiskerinasjonene i Europa. I landbruket dyrkes bygg, havre, hvete, poteter og sukkerbeter. I høylandet i nord drives et utstrakt sauehold, i lavlandet i større grad storfeoppdrett med kjøtt- og melkeproduksjon.

Skottland har en velutviklet turistnæring. I 2022 var 229 000 mennesker eller 8,5 prosent av arbeidsstyrken ansatt i turistnæringen. Næringen bidrar til rundt fem prosent av Skottlands bruttonasjonalprodukt (BNP).

Skottland forbruker om lag ni prosent av all energi i Storbritannia, og om lag 20 prosent av all produsert energi blir eksportert. Skottland har ett gjenværende kjernekraftverk (Torness) som forventes å stenge i 2028. Det finnes en rekke større vannkraftverk i og North West Highlands i de sentrale nordområdene samt vindkraftproduksjon. Fornybar energi er et viktig satsingsområde.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Storbritannia.

Ved enkelte idrettsarrangementer stiller Skottland som selvstendig land, for eksempel i Samveldelekene. Under OL har Storbritannia ett samlet lag. Golfsporten har lang tradisjon i Skottland, og byen St Andrews regnes som «golfsportens fødeby».

Skottland har en sterk universitetskultur og lang filosofisk tradisjon. Universitetet i St Andrews, grunnlagt i 1413, er Storbritannias tredje eldste universitet – etter Oxford og Cambridge.

Mediene er delvis atskilt fra resten av Storbritannia, med egne dagsaviser og en egen avdeling av allmennkringkasteren BBC.

• Les mer om teater i Skottland, teater i Storbritannia, skole og utdanning i Storbritannia og medier i Storbritannia.

• VisitScotland – turistinformasjon
• Scotland's Land Information Service – kart