Malta

Republikken Malta
Repubblika ta' Malta Republic of Malta
Flagg Riksvåpen
Ligger ved		Middelhavet
Innbyggernavn		Malteser, maltesisk
Grunnlagt		21. september 1964
Oppkalt etter		honning
Hovedstad		Valletta
Tidssone		UTC+1
Areal  – Totalt		Rangert som nr. 209 316 kvadratkilometer
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 175 553 214[1] (2023)
Bef.tetthet		1 750,68 innb./kvadratkilometer
HDI		0,918 (2021)
Styreform		Republikk
President		Myriam Spiteri Debono
Statsminister		Robert Abela
Offisielle språk		Maltesisk og engelsk
Uavhengighet fra		Storbritannia 21. september 1964
Valuta		Euro (EUR)
Nasjonaldag		21. september
Nasjonalsang		L-Innu Malti
ISO 3166-kode		MT
Toppnivådomene		.mt
Landskode for telefon		+356
Landskode for mobilnett		278
Malta på Commons

Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicilia. Landet har en befolkning på 553 214 (2023).^[2]

Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene Malta, Gozo og Comino er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den største av øyene, ca. 27 km lang og ca. 14 km på det bredeste. Gozo er tilsvarende 14 km lang og 7 km bred, og Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.

Opprinnelsen til ordet Malta er usikker, og tilsvarende med dagens moderne varianter som er avledet fra maltesisk språk. Den etymologien som oftest nevnes, er at ordet Malta er avledet fra det greske ordet μέλι (meli), «honning».^[3] Antikkens grekere kalte øya for Μελίτη (Melitē) i betydningen «honningsøt» (hvilket også var navnet på nereidene, i gresk mytologi en gruppe havnymfer).^[4] Dette var muligens grunnet Maltas særegne produksjon av honning ved en stedegen art bier på øya, noe som da ga øya tilnavnet «honninglandet».^[5] Romerne fortsatte å kalle øya Melita,^[6] som er en latinisering av det greske ordet Μελίτη.^[7] En annen teori antyder at ordet Malta kommer fra det fønikiske ordet Malet i betydning «tilfluktssted» eller «trygg havn»,^[8] som referanse til Maltas mange bukter og viker.

Malta er en øygruppe i den sentrale delen av Middelhavet, ca. 93 kilometer sør for Sicilia. De tre største øyene Malta, Gozo (stavet Għawdex på maltesisk) og Comino (Kemmuna) er bebodd. Bare en håndfull bor på Comino. Langs den forrevne kysten ligger det en rekke gode havner. Landskapet er preget av lave åser med terrassejordbruk. Det høyeste punktet, Ta' Dmejrek på Malta, er 253 meter høyt. Malta-kanalen i nord skiller Malta fra den italienske øya Sicilia.

Selv om Malta ligger langt sør for det europeiske kontinentet, er ikke sørspissen av Malta Europas sørligste punkt. Punta de Tarifa i Spania, Kypros og den greske øya Gavdos sør for Kreta ligger alle lenger sør enn Malta.

Klimaet er et typisk middelhavsklima med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda.

Den laveste temperaturen noensinne ble registrert i januar 1905 med 1,1 °C. Den høyeste temperaturen noen gang er på 43,8 °C i august 1999.

Befolkningsutvikling

År	Bef.	±%
1901	184 742	—
1911	211 564	+14,5%
1921	212 258	+0,3%
1931	241 621	+13,8%
1948	305 991	+26,6%
1957	319 620	+4,5%
1967	314 216	−1,7%
1985	345 418	+9,9%
1995	378 132	+9,5%
2005	409 962	+8,4%
2011	417 432	+1,8%
Kilde: Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population, 2014[9]

Malta har en befolkning på 553 214 (2023).^[2] De fleste bor på øya Malta. Folketellingen i 2011 viste at 28,9 % av befolkningen bodde i Northern Harbour District.^[10]

Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på 417 432, nesten en dobling fra 1911.^[10] Landet er tett befolket. I 2011 var befolkningstettheten 1 325 personer per km² for hele landet og 1 566 personer per km² for øya Malta. I distriktene Northern Harbour District var befolkningstettheten 5 014 personer per km².^[11]

I 2011 hadde 20 289 personer (4,9 % av befolkningen totalt) ikke maltesisk statsborgerskap. De fleste av disse (60,2 %) kom fra land i EU, særlig Storbritannia.^[10]

Offisielle språk er maltesisk og engelsk. Maltesisk er en vestarabisk dialekt iblandet rikelige mengder italienske ord. Malta er det eneste stedet man skriver arabisk med latinske bokstaver. I tillegg er engelskkunnskapene svært utbredt i befolkningen, og da først og fremst som andrespråk.

Befolkningen er i hovedsak maltesisktalende. 93,2 % kunne i 2011 maltesisk flytende. Nesten to tredeler oppga at de også kunne engelsk flytende. 41,3 % hadde også god eller middels kjennskap til italiensk.^[12]

93,6 % av befolkningen over 10 år kunne i 2011 lese og skrive.^[10]

Malta har vært bebodd siden ca. 5200 f.Kr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene i Egypt ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet. Fønikerne koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr. og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhavet.

Senere kom øyene under byen Kartagos kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av de puniske kriger overtok romerne i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år 60 led apostelen Paulus skipbrudd i St. Paul's Bay, og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. Da Romerriket ble delt i 395 i Vestromerriket og Østromerriket, fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske, riket. Trolig ble øyene også plyndret av de germanske vandalene en gang på 400-tallet. I 870 ble øyene erobret av araberne. Araberne tolererte den kristne religionen og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot, er språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.

I 1090 erobret de sicilianske normannerne øyene, og så fulgte de franske angevinerne, det tyske Hohenstaufen-huset og fra 1287 kongeriket Aragón. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden. De eldste «baronene av Djar il Bniet og Buqana» fører sin slekt tilbake til 1090. Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere piratangrep av tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt til slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya.

I 1530 ble øyene gitt av Spania (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) til Johanitterordenen som evig leie. Denne kristne, militære ridderordenen hadde blitt kastet ut av Det hellige land på 1200-tallet, og så fra Rhodos i 1522. I 1565 motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, og beleiringen av Malta var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Som følge av erfaringene fra denne beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstaden Valletta bygd.

Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da Napoleon I i 1798 erobret øyene på vei til sitt felttog mot Egypt. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen i Valletta, rettet han kanonene sine mot vertskapet. Stormesteren Ferdinand von Hompesch zu Bolheim kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene.^[13] Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte franskmennene i 1800, og øyene ble et britisk protektorat. I 1814, som en del av freden i Paris, ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og et flåtehovedkvarter. Åpningen av Suezkanalen i 1869 økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. I 1930-årene ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til Alexandria i Egypt, siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.

I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til. Mussolinis Italia gjorde krav på Malta, og aksemaktene sikret seg etter hvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå i Gibraltar og i Egypt, tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for nådeløs bombing, og Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet. I et brev fra Kong George VI datert 15. april 1942 til øyas guvernør generalløytnant William Dobbie ble de tildelt George Cross (Georgskorset) for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.

Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig 21. september 1964. Ifølge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og en generalguvernør var i dennes sted. 13. desember 1974 ble imidlertid Malta republikk med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 ble Malta med i Den europeiske union, og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet til eurosonen. Landet er en del av Schengen-området.

Malta er en parlamentarisk republikk. Regjeringen ledes av den partilederen som har flertall i ettkammerparlamentet, representantenes hus.

Malta er delt inn i fem administrative regioner og 68 kommuner, hvorav 54 er på Malta og 14 på Gozo.^[14] De ulike regionene er:

• Reġjun Ċentrali / Central Region
• Reġjun Għawdex / Gozo Region
• Reġjun Tramuntana / Northern Region
• Reġjun Xlokk / South Eastern Region
• Reġjun Nofsinhar / Southern Region

Malta har de siste årene tilknyttet seg flere nye næringer. En av de største næringene på Malta er pengespill, som er regulert av Malta Gaming Authority^[15]. I tillegg er det flere store selskaper innen blokkjeder og kundeservice.

Utendørsscenene i en rekke spillefilmer har blitt spilt inn på Malta. På grunn av stabilt klima og forholdsvis moderate prisnivå har mange europeiske filmskapere lagt sine opptak dit.^{[trenger referanse]} Blant annet ble scenene som illuderte forberedelsene i, og avreisen fra, Callao i Kon-Tiki2 tatt opp på Malta.

Den offisielle myntenheten på Malta var tidligere maltesisk lire. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fra EU til å ta i bruk den europeiske fellesvalutaen euro, noe som ble iverksatt fra 1. januar 2008.

Malta er et av de mest tradisjonelt katolske landene i Europa, og kirken og de katolske verdiene står sterkt i befolkningen. På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til en festa, med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.

Isle of MTV er en endags musikkfestival produsert og kringkastet av MTV hvert år. Siden 2007 har festivalen blitt holdt på kornlagerplassen Granaries i Floriana, som er en åpen plass like utenfor bymuren til Valletta. Plassen rommer omtrent 50 000 tilskuere.^[16]

The Malta International Fireworks Festival er en årlig festival arrangert i Grand Harbur-området utenfor Valletta siden 2003. Festivalen besøkes av fyrverkeriprodusenter fra Malta, Italia og flere andre land. Festivalen arrangeres normalt siste uke i april hvert år. Festivalen er en av de største turistattraksjonene på øya.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste for kultur- og naturarvsteder.

• Ħal-Saflieni Hypogeum
• Maltas megalitiske templer
• Valletta

Levende kulturarv

Oppføringer på UNESCOs Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Årstallet angir når tradisjonen ble listeført.

• 2020 – Il-Ftira, baking av flatt surdeigsbrød
• 2021 – L-Għana, en maltesisk folkesangtradisjon

• Offisielt nettsted
• (en) Malta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Malta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistikk og andre data om Malta i FN-sambandets nettsted Globalis.no